Gå til innhold
Hundesonen.no

Leela og Ramos


jma

Recommended Posts

Dette er våre hunder. :whistle:

Leela er en dogo canario tispe på 3 år, med masse fart i. Hun liker å jobbe, og vi trener litt lydighet, trekk og litt agility.

Har planer om å ta grunnkurs i RIK med henne, men har nylig funnet ut at hun har forkalkninger i ryggen. så vi får se hva det blir til. :lol:

wp-trening

180370-5-1241986697112-n500.jpg

180370-3-1247058980066-n500.jpg

180370-5-1248126690317-n400.jpg

Ramos er en Presa Canario på snart 10 mnd. han er en rolig og trygg type. Liker å ta livet med ro.

Han er feilpelsa da, skal jo egentlig være helt korthåra :P

som liten valp

180370-4-1236596927233-n1000.jpg

180370-1-1247921431622-n500.jpg

180370-5-1248126520110-n400.jpg

Ramos liker å bade

180370-4-1246353491906-n600.jpg

Begge to, for et par mnd siden :P

180370-1-1239439571349-n500.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ulike de er til å være basicly samme rase. Tispa er veldig "amstaff" i hodet mens han har et mildere uttrykk. Men kan være det hvite i ansiktet hennes som gir henne det uttrykket hun har, litt "strammere" enn han.

Får håpe forkalkningen ikke hindrer dere i å trene da.

Flotte hunder. Likte badebildet av gutten. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vel, leela har ca 50% av de samme linjene som ramos har faktisk.

Det er mye surr med disse to rasene pga presa canario har blitt solgt som dogo canario til norge.

så leela er etter rene presalinjer selv om hun er registrert som dogo.

Rasen gikk i to rettninger da den skulle rekonstrueres ( er jo en utdødd rase som ble rekosntruert på midten av 1900 tallet ca.), så idag har vi presa godkjent i ukc og dogo godkjent i fci.

mange tror det er akkurat de samme hundene, men det ligger litt forkjellige raser bak, som har blitt brukt i rekonstruksjonen.

Ramos er jo en "throwback" etter majoeroen (spansk gjeter/vakthund) eller spansk mastiff, som har blitt mye brukt i rekonstruksjonen av presaen (det ser man på hans lange pels og smale snute/hode).

og det hvite hos leela kommer fra engelsk bulldog, så det er nok mye bulldog i henne ja, og hun er litt som en forvokst amstaff :whistle:

men ser man en typisk dogo og en typisk presa så er forskjellen der, men de er ganske små ja.

dogoen har litt mer heng og er litt tyngre. presaen er litt mer "spentsig" i kroppen og har ofte hvite tegninger.

typisk dogo

http://www.riocha.org/krom8.jpg-for-web-NORMAL.jpg

typisk presa

http://www.k9madness.com/images/stories/firo1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du har postet bilder her før ja. Men de er jo ikke mindre flotte fordi! :whistle:

Titter litt på forskjellige raser, og har skummet forbi disse et par ganger. Jeg liker de godt, men er litt skeptisk, litt på grunn av fordommer. :lol:

De er hovedsaklig vakt/kveghunder, er de ikke?

Evt, for å si det på denne måten:

Vi skal ha en litt større hund (har nå en dsg) som blir "avansert familiehund", som jeg kaller det. Kos, lek, trekk og kløv. Lydighetstrening en til to ganger i uken. Rallylydighet og kanskje litt agility kun på hobbybasis. Lang tur (2t +) minst en gang i uken, kortere turer på rundt en time ellers. En til to fridager i uken (den må ihvertfall tåle det).

Selv har jeg sansen for vakthunder, og litt varsling gjør ingenting. Jaktinstinkt vil vi helst ikke ha noe særlig av. Heller ikke pelsstell.

Ridgeback står på lista, men utgår antagelig pga. jaktinstinktet.

Pinscheren er med, men er litt for liten, og litt for lite værbestandig ift. pelsen.

Appenzeller sennenhund har vi sett på (grosseren er muligens litt for stor), men da må vi importere fra Sveits eller Tyskland...

Tror du en kanarifugl, uh, hund, kunne passe oss? Krever de mye aktivisering fysisk? Mentalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

før ble dem brukt som vakthund og kvegdriver på gårdene på canariøyene.

nå blir dem brukt mest som vakt og forsvarshunder.

hvis dere er god forberedt på en dominant, stor og sterk hund så tror jeg absolutt det kan være noe for dere ja :whistle:

det er en del jobb med sosialisering og miljøtrening, samt at man må være konsekvent med dem.

men de er utrolig gode familiehunder, og veldig gode vakthunder.

hvor mye vakt det er i dem, og hvor aktive de er kommer nok litt ann på linjene, og hva oppdretter fokuserer på.

presaen er nok skarpere og litt mer aktive enn dogoen. Men når man motivert begge raser, så kan de brukes til nesten hva som helst.

jeg bruker jo som sagt tispa mi i lydighet, trekk og agility. vi har også trent litt freestyle. jeg vet også om flere dogoer som har gjort det veldig bra i spor.

og i utlandet blir dem brukt i forsvartrening.

det som er deilig med dem er at de har en god av og på knapp. de er rolige inne og aktive ute. så de krever ikke kjempemye aktivisering, men noen av dem krever nok litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis dere er god forberedt på en dominant, stor og sterk hund så tror jeg absolutt det kan være noe for dere ja :)

Sosialiseringsbiten er nok ikke noe stort problem, men jeg er ikke sikker på om en dominant og sterk hund er det rette for oss. Og så er den fysisk større enn jeg trodde. Men kommer nok til å titte på den igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det skal jo i utgangspunktet være en middels stor molosse.

men det blir jo fort litt størrelse på dem forde. tispa mi er ca 62 cm høy, og veier ca 53 kg. hun er en cm for høy.

Men tispene ligger vel på ca 45-50+ kg, og hannhundene på ca 50-60 kg. :)

på dogoen har dem jo tatt vekk maks vekta av en eller annen grunn.. :)

så der er det minimum 40 kg på tisper og minimum 50 på hannbikkjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synest de er fine jeg :)

Men for de som er intr i dogo, er det bare å stikke innom hurumsletta 02.08.09, da er det rasespesial der. Mange fine hunder og kjekke folk å snakke med. Får et annet inntrykk når man ser de "live". :) kommer nok noen presaer der og forhåpentligvis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:)

ja jeg gleder meg til helga. jeg skal iallefall prøve å få med meg både dogoen og presaen :)

kan legge ut en rasebeskrivelse av presaen under rasetråden jeg, men litt bilder. ser det ligger en dogo tråd der fra før :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 2 months later...
  • 1 month later...

Jeg må legge inn noen treningsvideoer av vovvene våre. er jo ikke denne type rase som blir forbundet med lydighetstrening feks, men de er faktisk ganske flinke :lol: Ramos lærer fortsatt de basic tinga, og Leela kan ganske mye, men trenger litt korrigeringer innimellom. Hun har veldig godt fokus iallefall.

http://www.youtube.com/user/jaymaa85#p/a/u/0/d0cOvHkOqDg

http://www.youtube.com/user/jaymaa85#p/a/u/1/WS2i40Ibt1E

http://www.youtube.com/user/jaymaa85#p/a/u/2/pXELnbU9UgM

http://www.youtube.com/user/jaymaa85#p/u/3/iLO31HP-HbE

åsså litt freestyle/surr med leela. haha

http://www.youtube.com/user/jaymaa85#p/u/5/cX_UJBEFno0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...