Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere rare kallenavn på hundene når dere snakker om dem til stede?


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

I dag skjedde det noe litt morsomt når vi satt og spiste middag. Vi bestemte oss for å ikke nevne navn på hundene mens vi spiste siden det kunne forvirre dem og tro at de skulle få noe,og dermed bli ivrig. Derfor kalte vi Blondie for Leverpostei og Gipsy for Røykelaks.

Det ble utrolig morsomt da pappa sa "Se på Røykelaksen som sitter der og tigger." Vi lo så tårer sprutet hele gjengen! ;)

Har du noen lignende historier eller bare morsomme kalle navn på hundene dine når de ikke skal vite at du snakker om dem?

Skrevet

Har ikke noen sånne morsomme nei ;) Bruker bare å kalle han for "dyret" (som oftest) hvis jeg ikke vil at han skal vite at jeg snakker om han. F.eks. hvis han sover eller snakker om å gå tur.

Skrevet

Hehe, vedder på at alle hunder liker en hund som blir kalt leverpostei *fnis*

Vi sier gjerne "den lille" og "den store" om hundene hvis vi ikke vil de skal reagere på navnene sine, men det blir av og til litt forvirring siden den lille er eldst og valpen ofte blir kalt "lille" (uten "den" foran). Forvirra? Vi og. Så da gikk vi over til å kalle valpen (den store, yngste, osv) for "valpen"...men det skjønte han fort. Det neste blir vel å kalle dem "stripete" og "ikke-stripete", men siden jeg er overbevist om at den lille (altså den eldste og minste) skjønner norsk tror jeg dette er et håpløst prosjekt. ;)

Skrevet
Har ikke noen sånne morsomme nei ;) Bruker bare å kalle han for "dyret" (som oftest) hvis jeg ikke vil at han skal vite at jeg snakker om han. F.eks. hvis han sover eller snakker om å gå tur.

Vi har ikke egne kallenavn for at hun ikke skal skjønne at vi snakker om henne. Da bruker vi bare et av hennes ørtogførti kallenavn og snakker oss i mellom, hun reagerer ikke på det. Men om vi snakker om å gå tur, må vi si "t - u - r", ikke "tur", da har vi nemlig ei som går i spinn på gulvet her :P

Skrevet

Kaller henne vel stor sett for pelsen eller pelsdotten når vi snakker "over hodet" hennes, og hun ikke skal skjønner at vi snakker om henne ;)

Skrevet

Vi tøyser mye med navn. Det er nok stemmen de går på, like mye som navnet. Scilos het gjerne Stella i Frognerparken i går, han for mora hennes hadde godbiter og trente innkalling. ;)

Guest Stella
Skrevet

Scilos kledde Stella veldig godt, flink til å komme var han også :lol:

Stella kalles så mye, som Tutla, Lillemor, kjøtrine og lillepus. Min forrige hund, Sam, het gjerne ballegutt, rompegutt og kjekken...kjøtern også mye brukt. Alle har liksom sin grunn, det bare blir sånn. Og alle sagt med stor kjærlighet :wub:

Kallenavnet med beste historien var nok Ballegutt. Sam fikk det fordi han stadig gikk foran oss på tur (løs) og travet med halen høyt hevet. Det ga godt innsyn, for å si det sånn... Kortklippet puddel har ikke mye som skjuler de edlere delene ;) Så det slang sånn pent fra side til side der han gynget frem i trav, elegant som pudler flest :P Vi hadde mye moro med dette...

Stella har ikke utmerket seg så mye med slikt enda, er jo bare babyen, men det kommer nok :P

Cec

Skrevet

Appropos kallenavn... Når jeg skal rope på ALLE mine, sier jeg "bikkjene mine - kom hit!" (eller hva jeg nå vil at de skal gjøre) Har imponert et par på treff, ja - plustelig kommer jo alle mine (sånn nogenlunde)

Gidder ikke å forklare noe særlig at det er "kom hit"'en de skjønner -ikke "bikkjene mine", men, men - det SER kult ut!

Susanne

(Og ja - snakker stadig vekk om dem uten navn - men har eg. ikke noen sånne morsomme kallenavn da, nei... )

Skrevet

Nettopp av den grunn ville jeg ha ètt navn som alle andre kunne bruke, som ikke betydde noe for hunden (Priscilla) og ètt navn som kun ble brukt til inkalling ect. (Silly/ Sille)

Jeg syns jeg hadde en glimrende plan for å unngå å "vanne ut" navnet med alle tilfellene av "hva heter valpen?" og så gjentar de navnet 10 ganger, og alle som konsekvent bruker navn når de snakker om hunden og ikke til den.

Men... jeg hadde ikke tatt hensyn til "bestemor-effekten"... Altså, hver gang vi var hos (min) mor, og "bestemor" skulle legge noe godt i skåla (og det skjer til stadighet...), brukte hun navnet Priscilla - som resulterte i at pelsen reagerte som et lyn på navnet uten at jeg hadde løfta en lillefinger for å lære hun det :P Så mye for min geniale plan :P

Til topic, har jeg flere tilnavn som brukes når det snakkes om hunden - eks. Dyret, Hunden eller Grisen, og som kosenavn brukes eks. Tøsa, eller Tulletøs ;)

Skrevet

Før vår lille Amiga enda er i hus så har hun fått kallenavnene "Krølle Bølle" og "Dan Børge" .

Kjært barn har mange navn ;)

Skrevet

Theo ja, han blir kalt for mye rart stakars. Og ikke særrlig maskuline navn heller.

feks:

Koseklump

Baby

Koseklut

sussebas

gutten min

Smeo

godis

osv

det verste er at han lyder de fleste av navnene også

Skrevet

Hmmm, det går vel bare i dotten, tufsa, lufsetufs, snufs, bebis, snuppa, dyret, bikkjedyret, luremus, tassmus, beistet osv. Men de fleste av disse navnene kan hun jo egentlig.... Kanskje dyret eller bikkjedyret hu ikke "kan" så godt, som evnt blir brukt når hu ikke skal skjønne vi snakker om henne :blink:

Skrevet

Her går det ofte i søta, hofteguri, og faktisk kjerring. når eg sier kjerring, så vet ho at ho har gjort noe galt..

Men hofteguri er vel det mest brukte når vi og familien snakker om ho.

Skrevet

Thelma blir kallet for : Themma,prippo,Tashmaha, Blondie, Vaskefillo..

Nuka blir somregel kallet for : Blubb ,Blubbo,Blubbis,Blubbegutt, Bebis, Lillegutt...han reagere vell på alle navna så og si :blink:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Chica blir kalt det som faller meg inn der og da, egentlig.. Når jeg snakker til henne uten at det er for at hun må høre eller adlyde en kommando, går det gjerne i snuppa, berta, frøken, kosejenta, bolla, gullet..:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...