Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase er akkurat passe?


ida

Recommended Posts

  ida skrev:
Har møtt en fyr (Marius? ;) ) som trener AG med sine whippeter i Frognerparken. De trener, da...

Det er mye som går an, og jeg tviler ikke på at en whippet kan ha det gøy med agility :P Men hvis du har en interesse for å leke deg med diverse hundesporter, vil en gjennomsnittlig whippet dele den samme interessen? Når jeg leser om rasen (f.eks her) er det ikke det inntrykket jeg sitter igjen med. Hadde vært interessant å høre hva whippetfolket tenker om saken?

  Sitat
Skal jeg ha puddel, skal det være to kilo sjokoladedame. Ikke noe annet. :lol:

Sjokoladepuddel :P (Jeg er sjokoholiker og vil ha flere kilo :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella
  Sitat
Skal jeg ha puddel, skal det være to kilo sjokoladedame. Ikke noe annet.

Nå har vi akkurat kommet hjem fra en lengre tur, hvor vi bl.a hadde første presentasjon av ag-hindrene på Stella. Vet ikke hva de heter, men mønet?, ringen? og langgang/bro? er nå forsert med største selvfølge og Stella synes det var supermoro! Har aldri sett henne bli så gira på noe før, hun spratt rundt og klarte nesten ikke vente på mitt signal før hun pilte over et hinder. Så nå har hun hvertfall overbevist meg om at ag må vi trene etterhvert :P

Jeg skulle jo egentlig ha mellom, da jeg synes størrelsen er bedre, men angrer ikke et sekund, Stella er absolutt stor nok til det meste, og samtidig er hun så utrolig god å ha på magen når vi koser på sofan :wub:

Nå er hun klissvåt og skitten, veldig lite puddel, men bare sååå god :P

Det var dagens puddelskryt, skal gi meg nå ;)

Mvh Cec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  monica_n skrev:
kooiker? Har ikke lest gjennom alt så nøye, men kooiker ser nesten ut til å passe deg hvis ikke jeg tar feil? :P

Tanken har slått meg...

  Anette skrev:
Jeg kan jo nevne engelsk springer ;)

Veldig fine, men har de ikke endel øreproblemer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knis, jeg synes berneren er akkurat passe, og særdeles hendig på buss og tog - så stor at få klarer å tråkke på den, men likevel søt nok til at de fleste ikke blir redde og løper av bussen.

Også kan de være veldig små inni seg, om du tror størrelsen blir et problem, altså!

For å være litt seriøs - det er mange raser som kan passe for deg, høres det ut som. Vanskelig å komme med konkrete forslag, men berneren kalles jo gjerne for en potet - kan brukes til det meste. Blir neppe noen Norgesmester, men har veldig moro med aktivisering og å jobbe for/med eieren sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  ida skrev:
Jeg vil ha en omgjengelig hund.

Da ville jeg styrt unna kooikeren. Der er det mye agressivitet ute og går. Også tenker jeg at hvis du vil ha en hund som du kan gå lange tur med på tross av 2 meter snø så bør du kanskje velge noe med pels?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes selvfølgelig at en liten dverg/mellom puddelprinsesse/prins hadde passet deg bra og med egen maskin minimeres pelsstellet veldig. Blir vonde hender et problem (tro meg - kjenner til det) er det ikke verre enn at maskinkyndige venner kan snaue pelsen av, og for et bedre resultat finnes det hundefrisører heldigvis. ;) Det samme gjelder vel i grunn for Bedlisen?

Sølve er forresten blitt kompis med en liten Bedlisjente. Hun er alldeles nydelig og holdes i rufsehund frisyre slik at pelsstellet er praktisk og fort gjort. I følge eierene er det vrient å få tak i tispe på denne rasen, de måte langt inni Sverige for å få tak i den frøkna, hannhunder er visstnok lettere å få tak i Norge - ikke vet jeg.

Har du vurdert Løvchen? MollyC kan sikkert fortelle deg mer enn jeg kan, men jeg har falt veldig for rasen - kvikke, morsomme hunder som passer din beskrivelse veldig bra. :P

En annen liten, men likevel stor hund er Corgi Cardigan/Pembroke - herlige hunder med lite pelsstell, godt gemytt og lite sykdommer. Kanskje litt lange for agility, men på hobbybasis burde det ikke være noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  tuppetroll skrev:
Da ville jeg styrt unna kooikeren. Der er det mye agressivitet ute og går. Også tenker jeg at hvis du vil ha en hund som du kan gå lange tur med på tross av 2 meter snø så bør du kanskje velge noe med pels?

Vi har bare truffet kule kooikere, vi, men jeg har også hørt at de kan være litt sure eller sære.

  fly skrev:
Hva med en Norsk buhund. De klarer lange turer, de har pels som er enkel å holde, burde være enkle å trene i både lydighet, spor og agillity.

Det er jo skikkelig politisk korrekt med en norsk rase. Vakre er de også, men av en eller annen grunn vil jeg ikke ha buhund. Ingen grunn, egentlig.

  LivB skrev:
Jeg synes selvfølgelig at en liten dverg/mellom puddelprinsesse/prins hadde passet deg bra og med egen maskin minimeres pelsstellet veldig. Blir vonde hender et problem (tro meg - kjenner til det) er det ikke verre enn at maskinkyndige venner kan snaue pelsen av, og for et bedre resultat finnes det hundefrisører heldigvis. ;) Det samme gjelder vel i grunn for Bedlisen?

Sølve er forresten blitt kompis med en liten Bedlisjente. Hun er alldeles nydelig og holdes i rufsehund frisyre slik at pelsstellet er praktisk og fort gjort. I følge eierene er det vrient å få tak i tispe på denne rasen, de måte langt inni Sverige for å få tak i den frøkna, hannhunder er visstnok lettere å få tak i Norge - ikke vet jeg.

Har du vurdert Løvchen? MollyC kan sikkert fortelle deg mer enn jeg kan, men jeg har falt veldig for rasen - kvikke, morsomme hunder som passer din beskrivelse veldig bra. :P

En annen liten, men likevel stor hund er Corgi Cardigan/Pembroke - herlige hunder med lite pelsstell, godt gemytt og lite sykdommer. Kanskje litt lange for agility, men på hobbybasis burde det ikke være noe problem.

Det er vel vanskelig å få tak i tisper fordi det er en liten rase og som med andre raser, er det ofte tispene som går først. Etter nesten fjorten år med bedlington er det klart jeg kan klippe. Jeg klippet med saks, bortsett fra på de partiene som skulle være barbert. Helt enig i at utstillingsklipp er unødvendig til hverdags, men et visst bedlingtonpreg er nå finest, da.

De utheva rasene vet jeg ikke hva er. Men hvis det er corgi som i corgi, tror jeg heller jeg vil ha vestgøtaspets. De er herlige og omgjengelige hunder. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  tuppetroll skrev:
Da ville jeg styrt unna kooikeren. Der er det mye agressivitet ute og går. Også tenker jeg at hvis du vil ha en hund som du kan gå lange tur med på tross av 2 meter snø så bør du kanskje velge noe med pels?

Enig i denne, egentlig. Var jo en som kom ut av lydighetsringen for å glefse Baghera litt i ansiktet (dødsønske, heh) en gang. Heldigvis for den, så er ikke Baghera den som tar igjen SÅ fort, han bare kjefta det lille dyret tilbake i ringen igjen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten kan fort syns mange og lange repetisjoner bli kjedelige ja, så sånn sett er det mye riktig i den rasebeskrivelsen. MEN så lenge man tilpasser treningen dette, så er det ikke noe problem. Jeg trener LP med min whippet, og vi syns det er gøy begge to. Tror ikke man skal ha ambisjoner om å komme høyere enn kl 2, men for en som kun trener for moro skyld er jo ikke dette noe hinder. Sjekk forøvrig www.whippet.no for en rasebeskrivelse som hvertfall jeg syns er riktigere;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  mara skrev:
Whippeten kan fort syns mange og lange repetisjoner bli kjedelige ja, så sånn sett er det mye riktig i den rasebeskrivelsen. MEN så lenge man tilpasser treningen dette, så er det ikke noe problem. Jeg trener LP med min whippet, og vi syns det er gøy begge to. Tror ikke man skal ha ambisjoner om å komme høyere enn kl 2, men for en som kun trener for moro skyld er jo ikke dette noe hinder. Sjekk forøvrig www.whippet.no for en rasebeskrivelse som hvertfall jeg syns er riktigere;-)

Whippeten er vakker. Det er vel lov å ønske seg noe bare fordi det er så nydelig. ;):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedlisser burde da ikke være vanskelig å få tak i.. Kennel Borasalino holder til i Skiptvet en times tid fra Oslo, Blue Light på Magnor og Symretoppen i Ski ;) (ja jeg er litt intr i rasen selv da jeg har jobbet som kenneelhjelp for Borasalino i min ungdom :P ) Kunne tenke meg en bedliss selv jeg.. Sammen med Kooiker, Khromforländer, whippet, australsk terrier og norfolk terrier :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  ida skrev:
De utheva rasene vet jeg ikke hva er. Men hvis det er corgi som i corgi, tror jeg heller jeg vil ha vestgøtaspets. De er herlige og omgjengelige hunder. :P

Løvchen er "meget hengiven og lojal, oppmerksom og mottagelig, alltid bekvem, kan være rolig og diskret når ønsket. Et direkte og mykt blikk uttrykker ønsket om å gjøre det som ventes". Den er også "intelligent, munter med et livlig våkent uttrykk. Robust med god benstamme, kor velproporsjert kropp. Høyt båret hode og tydelig opptrukket buk. Stolte og bestemte bevegelser, understreket av bølgende man pga løveklippen. De uklippete områder skal være helt naturlige og under ingen omstendighet formet. Løveklippingen obligatorisk på utstilling." Størrelse og vekt: Mankehøyde: 26 - 32 cm +/- 1 cm, Vekt: ca 6 kg (Alt i kursiv har jeg "lånt" fra Canis.)

85004917.JPG

Bildet er lånt fra dkimages.com.

Du kan lese mer om Løvchen her: http://animal.discovery.com/breedselector/...file.do?id=1540

Jeg mente Corgi som i Corgi ja, det skiller litt mellom Welsh Corgi Cardigan og Welsh Corgi Pembroke, den ene varianten (husker ikke hvilken..) er mer knyttet til Vestgötaspests enn den andre og var en viktig del i å forme rasen. Cardigan og Pembroke skiller også litt på utseende, kort eller lang hale, farge og tyngre eller lettere bygning om jeg husker rett. Men liker du Vestgötapsets er det jo likegreit å gå for originalen i grunn. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også, som LivB, at løwchen måtte kunne passe. Jeg har to tisper og de er helt herlige. Veldig forskjellige egentlig, men rasetypiske i alt de foretar seg. De er lettlærte og elsker å være med på alt. Hendig størrelse, muntre og livlige, ingen skepsis eller agressjon til andre hunder eller dyr for øvrig, elsker mennesker, små eller store, lar seg greit passe av andre. Har ikke opplevd noen separasjonsangst eller andre problemer, som vi leser mye om her på forumet. (Kan jo være at det ikke skjer, for jeg forventer alltid med valper at ting går greit, tenker ikke på hva som kan skje og leter ikke etter ting som kan gå galt.) Kan være med på lange turer uten problem.

Som i alle andre raser kan man jo få hunder som skeptiske og ”redde”, men det er et fåtall. Jeg angrer i alle fall ikke på at jeg valgte løwchen som rase nr. 2 her.

En annen ting som jeg synes er viktig er at i rasemiljøet finner man bare hyggelige og hjelpsomme folk, hvor man kan spørre om hva som helst.

Når det gjelder det å få tak i tispe, kan du ha rett. Det er født få tisper og "mange" hannhunder det siste året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Dansk-svensk gårdshund. Hendig størrelse, burde ikke være noe problem med andre hunder og dyr ettersom den opprinnelig er en gårdshund, utholdende på turer, passer til både agility, LP og stort sett hva du måtte ønske...

Her finner du litt om rasen pluss mange fine bilder:

http://rdsg.no/Rasen.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  MolllyC skrev:
Jeg tror også, som LivB, at løwchen måtte kunne passe. Jeg har to tisper og de er helt herlige. Veldig forskjellige egentlig, men rasetypiske i alt de foretar seg. De er lettlærte og elsker å være med på alt. Hendig størrelse, muntre og livlige, ingen skepsis eller agressjon til andre hunder eller dyr for øvrig, elsker mennesker, små eller store, lar seg greit passe av andre. Har ikke opplevd noen separasjonsangst eller andre problemer, som vi leser mye om her på forumet. (Kan jo være at det ikke skjer, for jeg forventer alltid med valper at ting går greit, tenker ikke på hva som kan skje og leter ikke etter ting som kan gå galt.) Kan være med på lange turer uten problem.

Som i alle andre raser kan man jo få hunder som skeptiske og ”redde”, men det er et fåtall. Jeg angrer i alle fall ikke på at jeg valgte løwchen som rase nr. 2 her.

En annen ting som jeg synes er viktig er at i rasemiljøet finner man bare hyggelige og hjelpsomme folk, hvor man kan spørre om hva som helst.

Når det gjelder det å få tak i tispe, kan du ha rett. Det er født få tisper og "mange" hannhunder det siste året.

Ja, løwchen er en interessant rase. Mener ikke å kuppe tråden, men det er kanskje ikke helt OT heller: Har du noen (personlig) formening om forskjellene i gemyttet på løwchen og havanais? Det er jo to raser som ser ut til å ha veldig mye til felles. Skulle jeg hatt en annen bichonrase enn havanais, hadde det vel blitt løwchen :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at havanaisen og løwchen er veldig like i gemyttet. En del jeg kjenner kunne tenkt seg en løwchen, men synes ikke noe om klippen. (De vil gjerne stille ut hunden.) Da pleier jeg å si at da kan de jo se på havanaisen, da de er ganske like. Er på trening med noen havanaisere og det jeg kanskje kan se er at de hopper ikke så mye, de holder seg mer på bakkenivå enn løwchen. Det største "problemet" med løwchen i utstillingssammenheng er å få de til å gå på fire, men det går med trening. De hopper ikke mer enn andre på folk, men de hopper rett opp og ned. Datteren min sier at det ser ut som de hopper på trampoline.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  ida skrev:
Veldig fine, men har de ikke endel øreproblemer?

Nja, de er jo gjerne mer disponert for det enn mange andre raser, men det betyr ikke at alle har det. Man kan unngå mye ved å rense ørene av og til, samt passe på at det er kortklipt rundt øregangen for å gjøre det mindre tett.

Orry har ikke hatt øreproblemer på flere år, etter at jeg begynte med helt enkel forebygging. Norma får infeksjoner nedi der nå og da, men nå er hun unormalt trang i øra og (:blink:).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
    • Ikke ta ting personlig. Opplysning om gjeldende lovverk er ikke et angrep på deg. Det er mange gæmliser her som har hatt hund før det var lover mot å la hundene løpe løse. Jeg (vi) kan relatere og forstår deg. Tror ikke du er et dårlig menneske. De lovene er forholdsvis nye, de er i konflikt med tradisjonelt hundehold på bygda og de står ikke på forsiden av avisene hver dag, en må søke etter dem eller få informasjon fra andre. Det er langt mellom lovverket og gjengs oppfatning av hva som er ok blant folk flest, utenfor typiske hundemiljøer. Folk flest bare har hund og gjør som alle andre rundt som også bare har hund. Slipper dem løse overalt fordi de synes de trenger å få løpe fra seg, helt uvitende om at det ikke er lov. ..men det er altså forbudt ved lov og kan medføre bøter ved overtredelse, selv om hunden ikke lager problemer for noen. Får dere til å sette opp en god løpestreng med retractable line som reduserer faren for at hunden vikler seg inn? Om det er folk hjemme som kan høre om hunden bjeffer, i tilfelle noe skjer, så kunne en sånn kanskje vært en løsning på morgenen, om ingen har tid til å lufte hunden godt nok. (Tror jeg. Den er ikke under FULL kontroll for den KAN vikle seg ut av selen eller noe kan løsne, men.. 🤷🏼‍♀️ Bedre enn å bare slippe den løs da) Så lenge opplegget holder hunden er den under kontroll.   
    • Nå har han hundegård da, men det er litt for lite for ham, så han får gå løs når vi har oversikt. Dit vi flytter om et år er det 4 mål tomt som vi planlegger å gjerde inn, det blir noe annet. Men dette synes jeg begynner blir tåpelig. Skal jeg fortelle hele livshistorien min mens vi holder på eller skrive en roman om livet og hunden min? Høres ut som mange her ville kjøpt den boken.
    • "Det gjelder ikke min hund" er dessverre en alt for vanlig unnskyldning. Helt til den dagen det gjør det. Gjerde inn tomta, problemet løst. Selv kunne jeg aldri tenkt meg å bo uten trygg inngjerding for hund rundt boligen.
    • Dette vet jeg og hadde det vært tilfelle så hadde det vært noe helt annet, men for å repetere: det som er greia her er at et familiemedlem som ikke altid er helt enkelt å forholde seg til slipper ut bikkja om morgenen - uten tilsyn - mens jeg og et annet familiemedlem har sagt ifra om akuratt dette her flere ganger, men det går inn ene øret og ut det andre.  Og bikkja jager ikke vilt, han går og snuser i veikanten fordi andre hunder har gått der, dette begynte han med seint i vinter, det var ikke noe problem før da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...