Gå til innhold
Hundesonen.no

Er leiligheten for liten?


Ella8pv

Recommended Posts

Ok, jeg tenker fortsatt på å få hund, spørsmålet nå er hvorvidt jeg har plass nok til en valp. Jeg og samboer bor i en rimelig trang leilighet, men vi har ok stue og stort soverom, og vi kan lukke mellom dem. Vi har to katter som er ganske avhengige av å få gå fritt mellom rommene, spesielt om natten (sånn for nattesøvnens skyld :icon_cry: ) så det er lite lukket dør-politikk hos oss. Vi har jo tenkt på å få hund lenge, men jeg kjenner at jeg lurer på om jeg rett og slett har for lite plass. Leiligheten er 44 m2. Vi klarer liksom ikke helt å komme frem til noe godt svar, kanskje noen av dere har noen smarte spørsmål jeg kan stille meg selv for å komme videre i dette spørsmålet?

Vi hadde en valp i krisehjem en periode for en tid tilbake, og det var egentlig ikke noe problem altså... Vi måtte jo selvsagt være mye ute og gi hunden mye stimuli, og det er det jeg ser for meg at vi må nå også. Vi tenker liksom at dersom vi gir hunden nok av aktivitet og stimuli for kropp og hode, burde den klare seg med litie plass. Eller hva? Men jeg ser liksom for meg at det kanskje blir styr mellom valp og katter og i trang leilighet osv., og kanskje gjør kattenes tilstedeværelse det vanskelig for valpen å finne ro til f.eks. nattesøvn og når de er alene hjemme. Ser for meg at lyden av kattene utenfor døra -dersom vi lukker mellom dem - kan gjøre hunden oppkava osv. Uff, dette ble kanskje ikke noe direkte spørsmål eller noe man lett kan svare på, jeg får prøve å summere opp;

- har dere noen lure spørsmål vi kan stille oss selv for å komme nærmere ett svar?

- har dere opplevd selv å ha for lite plass, hvordan forgikk dette og hva gikk problemet ut på?

- hvilke utfordringer ser dere for dere at lite plass kan gi, og hvordan løse dem?

- tror dere katter i huset vil være et uromoment for valpen, eller vil den venne seg raskt til dem og glemme at de er der?

Må legge til at vi skal flytte i løpet av 2010 og får da større leilighet.

Setter pris på litt input.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leilighetens størrelse har ingenting å si, inne skal den jo bare sove og spise! Vi bodde de 2 første årene i en leilighet på samme størrelse som dere med vårt digre hund, og det gikk helt fint :icon_cry: hadde også en katt. Vi hadde også en liten hageflekk, og det var jo praktisk når vi trengte det selvfølgelig.

Valpen vil mest sannsynlig venne seg til kattene, men det beste er hvis kattene kan komme seg unna hvis valpen blir for vill (vinduskarm, bord osv).

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leilighetens størrelse har ingenting å si, inne skal den jo bare sove og spise! Vi bodde de 2 første årene i en leilighet på samme størrelse som dere med vårt digre hund, og det gikk helt fint :icon_cry: hadde også en katt. Vi hadde også en liten hageflekk, og det var jo praktisk når vi trengte det selvfølgelig.

Valpen vil mest sannsynlig venne seg til kattene, men det beste er hvis kattene kan komme seg unna hvis valpen blir for vill (vinduskarm, bord osv).

Lykke til!

Åh, flott å høre! Joa, kattene har godt med mulighet til å komme seg unna, både i vinduskarmer og i klorestativ, i tillegg til at vi tenker på å innstallere noe slags sperre kattene kommer gjennom/over mellom soverom og stue, slik at kattene selv kan velge om de vil være i samme rom som hunden eller ikke. Kattene er dessuten hundevante, og veldig veldig nyskjerrige, så jeg tror ikke det skal være noe problem fra deres side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å si noe generelt om, synes jeg. Det kommer så an på dere, hunden og kattene, men plassen i seg selv tror jeg ikke skulle være noe stort problem. Husk bare på at enkelte småraser (kanskje spesielt terriere?) har mye liv i seg, spesielt som valper, så en liten hund er ikke nødvendigvis det beste valget for en liten og tettbodd leilighet med katt. Jeg ville nok valgt en rase som med stor sannsynlighet raskt vil falle til ro sammen med kattene, slik at de ikke må holdes atskilt så lenge dere er tilstede, ellers blir det fryktelig mye pes, tror jeg. Sørg uansett for at kattene har et sted de kan trekke seg tilbake, gjerne i høyden.

Edit: Her raste det inn med svar før jeg fikk skrevet meg ferdig... Det siste ble litt overflødig, ser jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med andre her ja.. Vi bor i en leilighet på 45 m2 og det går helt fint.. Det er jo som mange sier at inne skal ikke hunden gjøre så mye.. Og det er jo sant.. Og det er stor nok plass til en valp og vokse opp på..

Så det går nok bra så lenge den får nok morsjon ellers.. ;P Og jeg ser for meg at det går bra med kattene også.. Du kan jo prøve å venne til kattene at soveromsdøren er lukket om natten og se hvordan det går.. Det tar nok litt tid.. Blir det helt umulig må de bare venne seg til hverandre. :icon_cry: Og håpe på at valpen klarer å holde seg i ro selv om kattene tusler rundt på nattestider.. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre folkens.

Men hvordan tror dere det er å oppdra en valp i slike omgivelser? Joa, valpen blir jo vant, men tror dere det kan bli mye...uromomenter, liksom? Distraksjoner som gjør det vanskelig å oppdra den eller få og holde dens oppmerksomhet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!Helt enig med resten jeg også.Hunder trenger ikke nå stor plass inne :getlost: Med engelsk Setteren jeg hadde bodde jeg på et lite rom i bofelesskap også.Her jeg har bodd nå de siste 7 åra er det 39 kvadrat og ingen problem med ha hund.Har ofte vært 3 mellomstore hunder her over lang periode,går så fint at,de sover jo bare :icon_cry:

Går sikkert fint med trening også valpen blir nok vant til kattene osv etter en stund.masse lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor selv i liten kjellerleilighet med rottweiler og kjenner mange som bor i små leiligheter med både store og små hunder, og det går helt fint.

Og hunden tror jeg bryr seg filla om den har en villa eller en liten leilighet, det er hva dere gjør med den når det kommer til trening og mosjon som påvirker den.

Min hund tusler litt rundt inne, legger seg sover, tusler litt, og legger seg igjen. fordi hun har lært at inne er det ingenting som skjer utenom litt lydighetsøvelser nå og da.

Hund og liten leilighet går som regel veldig greit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg studerte hadde jeg mine 2 basenji jenter boende i min daværende leilighet på 46 m2. Jeg opplevde aldri dette som problematisk. Jeg måtte selvsagt gå flere turer med dem om dagen, men det må man jo uavhengig av hvor stort huset er med mindre man har stor inngjerdet hage å slippe dem i :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bodde på 8 kvm hybel med en irsk ulvehund, så alt er mulig med den rette innstillingen.

oj jøss, det er beundringsverdig!

Jeg bor forøvrig på 60kvadrat og har stor hage- Og føler ejg har mer en god nok plass til en til. om ikke to =) så... go for it!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjekt å lese denne tråden! Jeg skal ha en hund til om ett års tid, og har egentlig tenkt at det kan bli litt trangt med to hunder i leiligheten her, som er 60 kvm. Selv om det er små hunder jeg har.. Men kanskje det går fin-fint da :icon_cry:

Forøvrig så er min hund og katt sammen om natta innimellom og det er helt uproblematisk. Katten går jo litt rundt omkring på natten, og hun snuser på hunden og "forstyrrer" han, men han ser bare opp på henne også legger han seg ned og sover igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre folkens.

Men hvordan tror dere det er å oppdra en valp i slike omgivelser? Joa, valpen blir jo vant, men tror dere det kan bli mye...uromomenter, liksom? Distraksjoner som gjør det vanskelig å oppdra den eller få og holde dens oppmerksomhet?

Vil egentlig tro det blir mindre distraksjoner - den har mindre å holde oversikten over, helt enkelt - den trenger ikke flytte så mye på seg for å vite hvor alle er (om den er av typen som synes det er viktig å vite, og en del valper er vel det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har et hus på ca 60 kvm og har bor sønn og en bordercollie og en vorsteh og meg og det fungerer fint. De gangene det er en hund til her så syntes jeg det blir litt trangt. Så det høres da bra ut det du skriver. Vorsteh er kjent for å hate katter og de som jeg vet har katt og får vorsteh eller motsatt får gjerne en stor jobb de første 14 dagene også går det vist bra. Men nabokatten er like utrygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd på 12 kvm med dalmatinervalp i sin beste alder (6 mnd) og det gikk veldig fint. Er jo glad for at jeg fant noe annet ganske kjapt, men det var mest fordi det var et høl, ikke plassen. Når han er inne ligger han jo bare i sofaen eller på gulvet uansett så, er ute ting skjer :lol: Han foretrekker jo også å være innenfor 3 m av meg... Og ved å bo så lite, uten hage, blir man vel kanskje også litt mer bevisst på å gi hunden det den trenger (merker iallefall litt nå som jeg bor hjemme hos foreldrene mine at det er en luksus med stor hage, blir litt mindre turer ja *rødme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har bodd i ett år på 15 kvadrats hybel med en tervueren-valp. Ikke noe problem, og det er egentlig ikke noen forskjell iforhold til hundeholdet at jeg nå har flytta til 56 kvadrat (men veeeldig deilig med mere plass for meg). Hos meg er det ikke lov å herje inne uansett, og bikkja bryr seg fint lite om hvor stor hyblen/leiligheta er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bodd to voksne, tre aussier og en katt på førti kvadrat og det gikk fint. Det ble hårete, men det tror jeg det ville blitt i et stort hus også :whistle: Så lenge hundene er rolig innendørs, tror jeg det går helt fint å bo smått. Er de mer av typen som tusler rundt, kan det bli mer stressende for de tobeinte. Har ei lita tøtte som er glad i å tasse rundt og selv om vi bor på 70 kvadrat nå, føles det "trangt" når hun setter i gang med tassingen sin. Så jeg tror det kommer mer an på hundetypen og oppdragelsen enn størrelsen på leiligheten.

En annen ting som virker å gå igjen, er at folk som bor på hybel eller i små leiligheter med sin valp, har lettere for å få dem husren og generelt mer huslig veloppdragen, enn folk som bor i et stort hus og dermed ikke har oversikt over valpen sin hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kloke svar du får :P Hybel og hund er kjempekos. Vi har også hatt hunder og katter sammen i små leiligheter og fri tilgang på alle rom for alle. Jo mindre man styrer, jo bedre går det ofte. Men som en oppi her sa, det er jammen meg deilig med hage innimellom. Hadde jeg bodd hos mora mi, hadde jeg sikkert ikke gått tur i det hele tatt. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...