Gå til innhold
Hundesonen.no

Kremering av hund


Artemis

Kremering av hund  

91 stemmer

  1. 1.

    • Felles kremering
      29
    • Separat kremering(få urne med hjem)
      40
    • Ville begravet den hjemme
      14
    • Vet ikke
      6
    • Det kommer an på hvilken hund som dør
      1
    • Annen løsning
      1


Recommended Posts

Skrevet

Etter å vært et par dager på sommerjobb på en dyreklinikk, har jeg fått inntrykk av at det er overraskende mange som velger separat kremering for kjæledyret sitt(få asken tilbake i egen urne), fremfor å sende det til felleskremering. Selv kunne jeg aldri tenke meg å ha hunden på peishyllen, men hvordan er det med resten her?

Hvilken løsning ville dere valgt, og hvorfor?

Skrevet

Du trenger da ikke ha den på peishyllen...

Jeg valgte det på min forje hund, kunne ikke tenkt meg noe annet...

Urnen skal graves ned på hytta som var hennes favoritt sted...

Skrevet

Jeg har også fått hunden tilbake i urne, ikke for å ha på peishylla, men for å grave ned. Jeg ville ikke gravd ned hunden uten at den er kremert, tenker med skrekk på om ett eller annet dyr skulle finne på å grave opp igjen...

Skrevet

Felles kremering. Jeg har ingen ønske om å ha ett gravsted å gå til, ha den rituelle begravelsen.

Skrevet
Jeg har også fått hunden tilbake i urne, ikke for å ha på peishylla, men for å grave ned. Jeg ville ikke gravd ned hunden uten at den er kremert, tenker med skrekk på om ett eller annet dyr skulle finne på å grave opp igjen...

Samme her.

Både gamlehunden og katten ligger på hytta

Og dit skal vesla når den tid kommer også. ( men det er leeeeenge til )

For et år siden avlivet jeg katten. Synes regninga ble så dyr og fant grunnen når jeg hentet urna. Jeg hadde krysset av for marmor urne og ikke sånn bio/nedbrytbar urne. Ja ja

Sånn går det når man fyller ut papirene når katten har dratt til evige jaktmarker og øynene er fulle av tårer.

Skrevet

Vi har begravet våre hunder på hytta. Et alternativ i fremtiden er separat kremering og nedgraving, for det er ikke så mye ledig jord å bruke der nå (mye grunnfjell). Vil ikke grave dem ned her, i tilfelle vi skulle finne på å flytte (hytta er bygd av familien og skal ikke selges i vår livstid i alle fall).

Skrevet

Jeg har Rikke i en veldig pen urne i en hylle i stua. Med en fredsdue på. Det høres kanskje litt ekstremt ut, men jeg vil ha henne her hos meg. Rikke var spesiell. Hun hadde ingen spesielle steder hun elsket å være, eller noe hun elsket å gjøre. Hennes liv var komplett så lenge hun var sammen med meg, så der skal hun få bli å! Mulig jeg gjør det annerledes neste gang. Det veit jeg ikke enda, men separat kremering blir det uansett!

Skrevet

Alle våre tre hunder ligger begravet på hytta i hver sin urne.

For meg hadde felleskremering blitt feil, men respekterer dem som føler det annerledes.

Skrevet

Jeg har valgt felleskremering til mine tidligere hunder. Jeg ville definitivt ikke hatt dem på peishylla. Jeg syns også det er greit at de ikke er begravet på et spesielt sted, da jeg heller vil ha dem "overalt og ingensteder". For å minnes dem har jeg bilder og ting som hundene var knyttet til.

Skrevet

Separat kremering.. Urna til bichonen min står i hylla i seksjonen med halsbåndet hengende over urna.. Morbid eller ikke morbid. .det er det som er rett før MEG.. Jeg synes det er godt å ha han i nærheten av meg så lenge jeg ikke eier mitt eget hus og har et fast sted å grave han ned på..

Skrevet

Vi valgte å begrave Atheo på hjemplassen til x'n. Men hadde nok valgt seperat kremering dersom det var et valg her jeg bor...

Skrevet

Felleskremering. Jeg har hatt hundene liggende i fanget begge gangene jeg har avlivet noen, og for meg ble det så fryktelig tydelig at HUNDEN min, den var borte idet hjertet sluttet å slå. Det var likt for begge to, akkurat i det øyeblikket var de borte, og det som lå igjen i fanget mitt var bare en tom kropp. Den hadde jeg på ingen måte noe behov for å ta vare på, så det har aldri vært noe ønske om å begrave den. Min hund var et annet sted, og hadde ikke noe tilknytning til det skallet som lå igjen.

Skrevet

Urna til Buffy står fortsatt fremme på stua her. PÅ egen plass, med et lys, bilde av Buffy og valpehalsbåndet.

Planen var å enten grave henne ned, eller strø asken i Trevatna. Men nei, jeg har ikke klart det... Og her står hun altså enda.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg er for felles kremering. Det som er dødt, det er jeg ferdig med. Men jeg så ett program på TV for en tid tilbake der amerikanere (hvem ellers) hadde funnet ut at man kunne lage syntetiske diamanter ved å bruke asken til kremerte kropper. Så da fant jeg ut at min neste hund som dør skal bli en diamant, jeg må bare vinne litt i lotto først for jeg tror prisen var rundt 300.000kr, men da kunne jeg hatt gråtassen rundt halsen resten av livet. Kanskje billigere å få den flådd og ha schäferstola rundt halsen i steden? :icon_redface:

Skrevet

Jeg vil at hunden min og fremtidige hunder skal kremeres separat, uansett hva jeg gjør med dem etterpå. Å kremere flere dyr samtidig er for meg mye mer morbid enn å ha dyret på peishylla. Folk er forskjellige. :icon_redface:

Skrevet

Nå har jo vi nettopp avlivet vår hund og for oss var det felles kremering som føltes rettest. Følte liksom at han da fikk være sammen med 'sine'. Sjelen hans er fortsatt etter mitt syn på dette med døden, så hva man gjør med legemet er etter mitt syn ikke så viktig - da sjelen uansett ikke holder til der etter at kroppen er død.

Skrevet

Hadde valgt separat kremering, om jeg skulle kremert. Men krysset av for hage, da jeg ikke tror dette huset blir solgt med det første, om det i det hele tatt blir det. Men hadde vi ikke hatt en hage, hadde jeg valgt separat kremering, og tatt med meg urnen rundt til jeg fant et sted å begrave, eller så ville jeg kanskje spredt asken.

Men huff, orker ikke tenke på det...

Skrevet

En av hundene jeg har mistet betydde enormt mye for meg. Jeg skulle ønske jeg hadde fått noe å begrave som minne, men slikt var ikke opp til meg på den tiden.

Men, jeg har jo minnene.

Skrevet

Jeg valgte separat kremasjon til både Ella og Mikey. Asken etter dem begge skal spres på fjellet nå i sommer. Vet ikke hvorfor, men jeg syns det er ålreit at de "kommer hjem igjen" på den måten. Men urnene vil aldri bli plassert på peishylla e.l.

Skrevet
Jeg valgte separat kremasjon til både Ella og Mikey. Asken etter dem begge skal spres på fjellet nå i sommer. Vet ikke hvorfor, men jeg syns det er ålreit at de "kommer hjem igjen" på den måten. Men urnene vil aldri bli plassert på peishylla e.l.

Akkurat det samme jeg føler også :-)

Asken skal dit hunden koste seg mest, og det er absolutt i skog/på fjellet. Urnen derimot har jeg ikke store behovet for.

Men dette skal det være mange år til.

Skrevet

Jeg har foreløpig ikke vært i den situasjonen og jeg vil heller ikke tenke noe særlig på det, men per i dag tror jeg at jeg vil gå for separat kremering.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...