Gå til innhold
Hundesonen.no

Stueren


tm100001

Recommended Posts

Stuerenhet varier VELDIG fra individ til individ.

Vi måte ut hele tiden, for at valpen skulle få tisse. Og ikke la det gå for mange timer imellom at du er ute. Pipier/styter den måtte vi sjappe oss ut slik den får gjøre ifra seg.

Zorba tror jeg ble det rundt 3,5 - 4mnd alderen.

En rottis jeg kjenner er fortsatt ikke stueren, hun er 7mnd. Det er veldig skjelden nå, en gang om dagen kanskje. (Men det synes jeg er litt sent)

Har en krisehjem hund er nå, og hun kom når hun var 5mnd, og hun var husren når hun kom.

Vanligvis er det vell i alderen 2-12mnd'er (korrekt meg om det er feil)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luna blir 9 mnd den 16, og hun er fortsatt ikke 100% stueren. Det er ikke så ofte det ligger dammer på gulvet nå, men det er nesten alltid minst en hver morgen. :) En annen hund jeg kjenner, en japansk spisshund, ble stueren veldig fort.

EDIT: Vi er også veldig oppmerksom på Luna. Blir hun litt urolig tar vi henne ut. Vi pleier å binde hende på terrassen så går hun bare ut på gresset hvis hun må på do.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg har jeg ikke lagt mye energi i å "trene" hunden til å bli husren. Jeg bare gjør det til en vane at tissing skal skje utendørs og jeg går automatisk ut med valpen etter lek, mat og søvn. Det fungerer greit. Cita ble stureren fort, mens Tia tisset inne til hun var rundt året. Hun hadde en del urinveisinfeksjoner i oppveksten og det førte til at hun tisset hele tiden. Mallevalpen jeg har hjemme nå tisser sjeldent inne, og de få gangene hun gjør det så kunne det ha vært unngått hadde jeg bare vært litt flinkere. Når Tia var på hennes alder tisset hun hele tiden, mens Drama tisset fire ganger daglig liksom. Memphis brukte også lang tid på å bli stueren, også han hadde mye urinveisinfeksjoner i valpeperioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var vel ... 4 mnd? Var vel "heldig" med den, men hun er veeeldig prippen på sånnt. Sa et strengt NEI - og bar henne ut hver gang jeg tok henne på fersken. Plutselig satt hun ved trappa og peip om det var bråttom. Merkelig hvordan sånnt bare "ordner" seg. Trengte ikke å lære henne at man ikke skal tisse på verandaen, det gikk helt av seg selv.

Dreit aldri inne - absolutt never ever har vi hatt uhell med det.

Tror bikkja mi er et av de individene som har et sterkt "jeg-legger-ikke-igjen-avføring-eller-urin-på-plassene-mine" instinkt. Nå pisser hun ikke i hagen engang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tok valpen ut omkring 2. hver time i begynnelsen. Ikke etter mat fordi vi alltid ga mat rett etter hun hadde kommet inn igjen. Vi tok henne alltid ut etter soving selv om det ikke hadde gått fullt to timer, for ellers gikk det som regel galt. Hun hadde en del uhell, men ikke særlig mye synes jeg. De fleste var vår skyld, enten at vi burde sett signaler eller sett på klokken, eller det at dagene ikke hadde fulgt vanlige rutiner osv og det dermed endte med uhell inne. Vi sa aldri nei til henne. Vi løftet henne opp en gang mens hun tisset for å lære henne å tisse ute, men som regel var vi for seint ute og dessuten tror jeg de fleste hunder liker best å gjøre fra seg ute uansett. Jeg tror ikke det er så mange som trenger at vi lærer dem det ved å si nei og løfte dem ut når de har begynt å tisse. Men det er min mening, vet det er mange som ikke er enige i det :) Tror hun ble stueren omkring 3,5 mnds alder kanskje, har hatt et par-tre uhell etter det også, selv om jeg regner henne for å være stueren :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lufter valpen like før jeg legger meg og våkner ikke før i 8-9 tiden neste dag med mindre valpen vil ut midt på natten. Da slipper jeg den selvfølgelig ut. Her måtte valpen ut i 5-tiden om morran de første dagene, men nå sover hun til 8 før hun må ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Renslighetstrening går vel egentlig av seg selv. Legger inn rutine på at valpen skal ofte ut så lenge han er våken, og rett etter at han våkner. Er også ute med de om natta, dersom det trengs.

Forrige bikkja ble ren på 2-3 dager, da regner eg ikkje med periodene med UVI. Han eg har nå begynte å gi beskjed i kveld, og har hatt han i hus i seks dager. Regner hunder som husrene når de gir beskjed om at de må ut :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm min gikk til døra etter 2-3 dager, men skal jeg kalle henne reinslig da?? :lol: for hvis jeg ikke var kjapp til å ta ho ut da, blei det noen dammer. vil si 4mnd da kunne jeg går fra henne en stund inne aleine, uten at det skjedde noen uhell...

vekker de ikke for å gå ut med de om natta, men hvis ho våkner, så tar jeg henne ut:) nå sover ho til jeg står opp, deilig :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund ble også rimelig kjapt stueren. Gikk ut med han hver gang etter at han hadde spist, og også hvis det hadde gått en stund uten å ha vært ue eller jeg begynte å mistenke at det var noe "på gang".

På natten hadde jeg først han i buret ved siden av senga min, med burdøra åpen. Det endte med at jeg hver natt våknet med tiss og/eller bæsj på romgulvet. Jeg var nødt til å ha han i buret med burdøra igjen. Da pep han på natten hvis han måtte ut (og det måtte han som oftest hver natt). Etter hvert begynte han å gå til døra selv. Det hele tok ikke så lang tid, men dette kan jo variere mye :whistle:

Jeg hadde villet gjort det på denne måten igjen, hvis jeg skulle hatt valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Embla kalte jeg stueren når hun var 4 mnd, det var noen uhell etter det, men det siste var på nyttårsaften når hun var 6 mnd og det var min feil. Gikk ut med henne etter soving, spising og leking. Gikk ikke inn før hun hadde tisset så hadde godt med kler med ut :whistle:

Hun har aldri vert ute på natten, gjorde fra seg inne om natten de to første nettene.

Brukte bur om natten de første månedene og kommer til å gjøre det på neste valp og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor i 4 etage med trapper og i begynnelsen var det ut hele tiden etter lek og mat osv, ellers ble det uhell. Hun var tidlig veldig flink og det hadde ikke skjedd noe uhell om vi hadde vært flinke til å gå ut ofte nok, men av og til glemte vi oss eller drøyde den litt for lenge. Men hun skjønte ikke opplegget før vi begynte å ta i bruk verandaen.

(Det var minst to meter snø, og vi plukket opp med pose, og skyflet resten av snøen ut - for de som syntes dette hørtes ekkelt ut.)

Da skjønte hun det kjempefort og gikk til verandadøren. Etterhvert bar vi henne ned når hun gikk til verandadøren, og hun går fremdeles dit om hun vil ut på tur, selv om hun har sluttet å gjøre fra seg der nå heldigvis. (Nå som det er sommer og døren står mye åpen og vi griller der osv.)

Syntes egentlig hun var for stueren å regne allerede ved 3 mndr.

Om natten var vi ute, i starten gikk vi ned alle trappene, så kun ut på verandaen og etterhvert bare strøk vi på henne og sa at hun måtte sove litt til.. Varte ikke lenge før hun klarte å holde seg om natta..

Men det har og med størrelsen på blæra å gjøre, små valper klarer ikke å holde seg så lenge uansett om de vil, men etterhvert som de vokser går det bedre :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er forskjellige, noen blir stueren med en gang, andre trenger tid. Som Marie sier, så handler det jo også om blæras størrelse, og hvor mye det fysisk er plass til å holde på for valpen av urin.

Standard tips er jo å ta valpen ut etter søvn, etter mat, etter lek og ellers hvis det har gått lang tid siden sist. Noen mener en skal bruke en avis inne som fast tisseplass, jeg mener at det er feil for målet er ikke å få valpen til å tisse inne i det hele tatt. Jeg har heller ingen tro på å kjefte på valpen når skaden er skjedd, men om valpen er i ferd med å tisse er det kjapt opp i armene og ut - men likevel uten stress og mas, det er naturlig for en valp å tisse og det verste som kan skje er jo at du får en valp som blir såpass skremt eller utrygg at den gjemmer seg for å tisse inne.

Lager en seg rutiner, oppfatter valpen det ganske kjapt og responderer ved å gi sine tegn. Vi fant en rekke tissedammer rett foran utgangsdøra, for X'en gikk dit - det var jo ut der som var å tisse! At ikke vi så henne når vi satt i et annet rom var jo ikke hennes skyld.

Jeg vekker ikke valpen på natta for at den skal tisse (de tisser ikke på seg i søvne), men om jeg hører at den våkner får den selvfølgelig komme ut. Hører en det ikke, tørker en opp neste morgen, de blir stuerene etter hvert uansett.

Vi fikk et realt tilbakeslag med stuerenheten på grunn av urinveisinfeksjon, men det er slikt en må regne med. Vi hadde også høstvalp (hentet 13. oktober), så det var noen morgener en ikke fikk kledd på seg kjapt nok før valpen gjorde fra seg - det er lettere å sprette ut tynnkledd på sommeren...

Jeg husker faktisk ikke når vi anså X'en som stueren, det er jo sånt en fortrenger og ikke husker på. (Dog husker jeg vagt to-tre uker med real sprutdiaré og opptil tre-fire runder per natt...) Hun tisser ute nå, fint det. Annen hver måned har vi et uhell inne, i en gitt situasjon, og da er det min skyld og min skyld alene. Etter at hun er dusjet blir hun så tissatrengt, hvilket er en naturlig konsekvens av innsåping og skylling (=massasje), da både frigir kroppen visse stoffer og den blir så avslappet at en må veldig på do (rekk opp hånda alle de som har gått på do, lagt seg i det varme badekaret, og etter ti minutter kjent at en må visst på do en gang til). Er jeg for treig ut, klarer hun ikke å holde seg, stakkar. Men hun er snill, hun tisser på ei fillerye i gangen, så det er bare å ta den rett i vaskemaskina, og nesten ikke noe igjen på gulvet! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa vår var helt stueren sånn ca 7 måneder gammel. Det tok litt tid, men de siste par-tre månedene gikk det lang tid (2-3 uker) mellom hvert uhell. Hun var jo vintervalp, og var veldig lite glad i å gå på do ute i snøen i begynnelsen.

Vi brukte metoden som de fleste andre; ut etter mat, lek og søvn. Etter de første par ukene begynte vi å bruke bur om natta. Hun har vært ute på do kanskje to ganger om natta, men om morgenen skrapte hun på burveggen slik at vi våknet og tok henne ut. Nå sover hun der hun lyster i stua, og skraper på soveromsdøra når hun må ut om morgenen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Boris 30 desember. Det var kaldt og snø, noe vesleguten ikke var videre superfornøyd med. Jeg ville ikke stresse valpen med å få han stueren. Jeg tok han ut rutinemessig, og de gangene han hadde uhell inne var det bare å tørke/vaske. Når han gikk på do ute var det ros klapp og klem.. Etterhvert skjønte han godt at når han tisset/bæsjet ute, det var ros og lek pågang.

Han var vel 6-7 mnd når jeg anså han som 100% stueren. Boris går ikke til døren, viser heller ingen tegn på at han vil ut.

Senest i forrige uke greide han å ha uhell inne, dette var min feil. Da jeg hadde misforstått ang lufting. (min mor lufter han for meg av og til)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...