Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør jeg nå?


Chira&Shandy

Recommended Posts

Jeg fikk kastet på meg sykdom i helga, og det ser ut til at det kan bli langvarig. Sist tok det vel 1,5 til 2 år før jeg endelig fikk operasjon. Etter det tok det ca 6 mnd til jeg klarte å gå alene.

Sånn det er nå kan jeg kanskje gå runden rundt garasjen.

Så, hva pokker gjør jeg med bikkja mi, Chira? Hun MÅ ha en del stimuli både fysisk og psykisk, ellers mistrives hun fort.

Omplasserer jeg henne? Søker etter noen som kan låne henne? Finnes det folk som gidder å trene med en hund som ikke er deres? Hvor søker man eventuelt etter noen som kan låne hund på ubestemt tid?

Shandy klarer seg, hun er fornøyd med de turene sambo kan gi henne, ligge ute og være med på det lille som skjer. Får hun godbiter for å ligge stille er hun like fornøyd som om hun må gjøre noe for dem, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du alene om hundene? Antar et siden du spør hva du skal gjøre. Jeg tror kanskje jeg ville omplassert hunden jeg, for å ha noen som skal gå med henne til støtt og stadighet, det tror jeg ikke er lett å få tak i. Men verd et forsøk da. Men synes ikke du skal omplassere henne bare for en stund og hente henne tilbake når du blir frisk for det kan være forvirrende for hunden synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke alene, men om hundene så er jeg ganske alene. Det samboern min kan "gi" dem holder ikke for Chira. Hun er en terrier og må få brukt seg, og det har jeg liksom ingen som kan gjøre.

Kjedelig situasjon. Tror jeg hadde forsøkt omplassere jeg da, selv om det er tøft-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I første omgang kan jeg jo prøve meg på å trene litt da :rolleyes2: kanskje lære litt ag? :icon_cry: Om gubben din klarer å droppe hu av til HP eller her så kan jeg ta a med 1 gang i uka på ag trening ihvertfall :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er snakk om minimum to år (hvis man tar utgangspunkt i forrige gang), så er jo det ganske lenge å få sikker mosjon osv til hunden sin. Kan ikke samboer steppe opp litt ekstra også? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd å finne noen som ønsker seg hund, men kanskje ikke har mulighet enda. Enten om noen har mulighet til å ta henne med på langtur/trening et par ganger i uken, om det holder, eller å sette henne bort på fôr så lenge det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bambi har en plan A :lol:

Jeg kan nok ringe oppdretter om nødvendig. De har hele tiden sagt at de tar henne gjerne tilbake om det skulle være noe. Men jeg digger bikkja mi, skal jo bli gammel sammen med henne :whistle:

post-5441-1244718612_thumb.jpg post-5441-1244719015_thumb.jpg

(Bildene er tatt av Bambi)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Som foreldre er det ikke alltid lett å se forskjellen mellom vanlig utmattelse og alvorlig stress hos barn. Symptomer som søvnvansker, irritabilitet, eller plutselig skolevegring kan være tegn. Hos barnesakkyndig.no tilbyr vi spesialiserte utredninger for å kartlegge stress hos barn, samt terapi tilpasset deres behov. Våre psykologer hjelper både barn og foreldre med strategier for å redusere angst og gjenopprette trivsel. Har du opplevd dette? Del dine erfaringer eller spørsmål nedenfor!
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...