Gå til innhold
Hundesonen.no

Akutt allergi til sommeren


Emilie

Recommended Posts

Skrevet

...eventuelt akutt familieforøkelse, akutt samlivsbrudd eller akutt tidsmangel gjør at nå er tiden kommet for å drukne i omplasseringshunder. Nå hagler fjorårets julepresanger inn til omplasseringsinstitusjonene, og bare fordi det står "til omplassering" stemplet i pannen på samtlige er det faktisk ikke synonymt med at det finnes ubegrenset med gode hjem å ta av, for oss som jobber med å plassere slike hunder. Hvis folk først skal ha seg en hund nå til sommeren, som så mange bestemmer seg for, så skal de ha valp - IKKE en viril, uoppdragen, stor og viljesterk hannhund - forståelig nok.

Det er greit at av og til må man innse at anskaffelse av en søt, liten valp for ni måneder siden var å ta seg vann over hodet, og omplassering i seg selv ser jeg i utgangspunktet ikke noe galt i. Uforutsette ting skjer, folks livssituasjon endrer seg, ting går ikke alltid på skinner - MEN da jeg på jobb fikk henvendelse nummer fem i går, angående å levere hund til omplassering, merket jeg at det knøt seg litt. Nå står det 14 hunder her, og om 20 minutter kommer nummer 15. Jeg er så lei av at folk ukritisk skaffer seg hunder, og kanskje er jeg enda mer lei av at svært, svært mange disse folka ikke er i stand til å få LITT orden på dyrene de har skaffet seg - noe som gjør dem enda vanskeligere å omplassere.

Det er ingen hemmelighet at hunder som ikke blir omplassert, ja, de ender i pølsen, og det er jo nettopp derfor noen gjør sitt aller, aller ytterste for at man finne et nytt hjem til disse. Men gode hjem vokser ikke på trær, og det er helt tydelig at man i vårt "bruk og kast"-samfunn ikke helt har fått med seg det. Ja ja, bortsett fra de helt samvittighetsløse av oss naturligvis.

Skrevet

Uff, det var litt trist og lese om alle hundene..

Men bruker dere ikke krise/foster- hjem?

Snakket med charlottes omplassering, og de hadde rundt 60stk krisehjem og ta og plukke av, så de har alltid et god hjem og sette hunden i inntilvidre..

Skrevet

Jeg kan tenke meg at det er en vanskelig og lei jobb å ha i disse tider. All respekt for den jobben du gjør med omplassering. Jeg ville hatt såpass store problemer med å se at folk leverer ifra seg friske og glade dyr med en unnskyldning om at de ikke har tid til hunden eller at barna ikke syntes det er gøy lenger.

Folk må faenmeg lære seg å tenke litt fremover. De aller fleste vet hvilken situasjon man er i om 6mnd. Folk tenker igjennom og gjørt klart for barneønsker flere år i forveien. Men en hund kjøper de gjerne i presang til sin 5 år gamle datter. Vi mennesker er ihvertfall ikke de smarteste på kloden.

Skrevet
Men bruker dere ikke krise/foster- hjem?

Å frakte hunder frem og tilbake, og det i det hele tatt organisere hunder rundt i fosterhjem og -familier er en heltidsjobb i seg selv det, og kan fort bli en enorm utgift. Jeg jobber på hundepensjonat og vi tar inn hunder fordi vi har masse plass utenom sesong, sånn i utgangspunktet. Vi vet det er behov for en slik tjeneste, for det ER svært mange friske, trivelige hunder som blir avlivet, men det er altså hundepensjonat som drives.

En annen ulempe ved å benytte seg av fosterhjem er at vi som skal plassere ut disse hundene får liten mulighet til å evaluere hundenen selv - noe som er vesentlig når interessenter ringer og ønsker info om den enkelte hunden. Dessuten regner jeg ikke med at det også finnes ubegrenset med gode fosterhjem nå om sommeren, folk uten hund reiser også på ferie.

Snakket med charlottes omplassering, og de hadde rundt 60stk krisehjem og ta og plukke av, så de har alltid et god hjem og sette hunden i inntilvidre..

Charlottes driver på en litt annen måte enn oss, der er vel omplassering en heltidsjobb.

Skrevet
Å frakte hunder frem og tilbake, og det i det hele tatt organisere hunder rundt i fosterhjem og -familier er en heltidsjobb i seg selv det, og kan fort bli en enorm utgift. Jeg jobber på hundepensjonat og vi tar inn hunder fordi vi har masse plass utenom sesong, sånn i utgangspunktet. Vi vet det er behov for en slik tjeneste, for det ER svært mange friske, trivelige hunder som blir avlivet, men det er altså hundepensjonat som drives.

En annen ulempe ved å benytte seg av fosterhjem er at vi som skal plassere ut disse hundene får liten mulighet til å evaluere hundenen selv - noe som er vesentlig når interessenter ringer og ønsker info om den enkelte hunden. Dessuten regner jeg ikke med at det også finnes ubegrenset med gode fosterhjem nå om sommeren, folk uten hund reiser også på ferie.

Charlottes driver på en litt annen måte enn oss, der er vel omplassering en heltidsjobb.

Slik ja, visste ikke at det var et hundepensjonat :rolleyes2:

Skrevet

Håper det ordner seg!

Men vet du hva, ofte tenker jeg... har ikke mange av omplasseringshundene det like godt av å bli avlivet? Jeg har omplassert selv og tatt i mot omplasseringshund, så jeg vet at ting ikke bestandig går som man hadde tenkt og noen ganger bare må man omplassere og det respekterer jeg og forstår jeg fult ut (naturlig nok siden jeg har gjort det selv). Likevel... det er så mange, har jeg inntrykk av, av hundene som omplasseres som rett og slett er noen små pøbelfrø og kanskje heller ikke helt stabile i hodet. Da ser jeg ikke helt vitsen med at de skal "plage" en annen familie. Huff, det høres nok fælt ut dette, jeg får ikke helt formulert meg riktig, håper dere skjønner hva jeg mener.

Skrevet

Tragisk når folk ikke gidder/klarer å ta ansvar for sine egne handlinger. Det er faktisk et enormt ansvar å anskaffe seg en hund, og et ansvar du har i 10-12 år! Mange som ser ut til å "glemme" dette. Og som i tillegg "glemmer" at du får den hunden du skaper. Bruker du null tid på å dressere den får du også en hund som reflekterer dette. Blir helt fra meg når jeg ser alle hannhunder i alderen 9 mnd til 2 år som folk plutselig har fått for dårlig tid til eller blitt allergiske mot på Finn.no etc. Greit nok at uforutsette ting faktisk KAN skje, men sannsynligheten er MEGET liten for at det gjelder ALLE de skjønne vofsene som søker nye hjem der :baby:

Jeg sender ofte mange gode tanker og lykkeønskninger til de som jobber med å skaffe nye hjem til disse, som deg Emilie, og skjønner så alt for godt den frustrasjonen dere opplever i møte med uansvarlige hundeeiere :whistle:

Jeg har en liten drøm om at Arion kan få være med og velge ut en fremtidig bror eller søster som trenger et nytt og godt hjem en gang om noen år :ahappy:

(Som sagt; er selvfølgelig klar over at ting KAN skje som gjør at en må omplassere, men nå handler jo ikke denne tråden om disse, men alle de som ikke lenger gidder å ta ansvar for det livet de selv VALGTE å ta ansvar for da de skaffet seg en hund)

Edit: Og det er ikke så aaaalt for dumt å på forhånd tenke igjennom hvilke alternativer en har hvis en f.eks. ønsker å dra på ferier der vofsen ikke kan være med, som ofte skjer nå i sommermånedene. Som hos oss; vi visste at vi har har masse familie som MER ENN GJERNE vil passe nuddligen vår, når vi nå skal på ferie til litt varmere strøk. Dette hadde vi pratet med dem om lenge FØR Arion entret vårt liv. Det er ikke mer en litt planlegging og gjennomtenkning som skal til. Og spør du meg er det det minste disse herlige firbente skapningene fortjener! De er VÅRT SELVVALGTE ANSVAR!

Skrevet

Poter og BDD Girl: Hvilke signaler sender man da egentlig ut, hvis men så enkelt rettferdiggjør å pølse ens firbente familiemedlemmer?

Skrevet
Poter og BDD Girl: Hvilke signaler sender man da egentlig ut, hvis men så enkelt rettferdiggjør å pølse ens firbente familiemedlemmer?

At man er ansvarsfull og ikke sender et problem videre. Dete er nok hunder i landet til at man skal ta vare på og omplassere hunder som ikke er helt rett skrudd sammen.

Skrevet

ja, jeg mener nok også at det er flere hunder som kanskje burde "blitt pølse" enn det er da valget mellom å omplassere og avlive står der. For jammen er det mange som bare dytter et problem videre, og ikke engang nevner at hunden kanskje i første omgang ikke har det bra blandt folk. Der bare halve sannheten kommer frem ved omplassering. Eller kanskje ikke noe av sannheten i det hele tatt, og en ny familie overtar en hund de tror er bra, men som da heller ender opp med å måtte avlive det de trodde var en potensiell ny livslang kamerat?

selv har jeg både omplassert hund for andre, reddet hund fra avliving for å omplassere videre, omplassert egen hund i ung ung alder, og overtatt både omplasseringshund som funker perfekt og en som ikke helt taklet livet. Så føler jeg har vært innom mange sider ved omplassering. Og på den måten også har opplevd hunder i forskjellige ender av denne skalaen.

Ero fikk en siste sjanse hos oss. Vi fikk vite fra tidligere eier det meste om hunden, men alt er jo umulig å få videreformidlet. Vi trodde det sku gå bra med han, men han viste seg å desverre ikke ha det bra i det livet vi lever. Jeg sier ikke her at tidligere eier ikke skulle omplassert han. For jeg er på en måte kjempeglad for å ha fått muligheten til å bli kjent med Ero. Men samtidig var det jo utrolig trist å ende opp med det valget vi følte var rett.

Mens i andre tilfeller (som man har hørt om), så burde eier heller tatt den vonde avgjørelsen selv, istedet for å la intetanende nye eiere ende opp med et problem uten like. Det er faktisk en avgjørelse man må kunne ta.

Valpen jeg reddet fra avliving, var ja.. Nettopp en valp. 3 mnd gammel, og aggressiv fikk vi beskjed om. Han lever fortsatt, nå 8 år gammel, i beste velgående hos en familie med både unger og mange andre dyr. Han var en valp.

Valpen jeg selv omplasserte, var min egen feil av å "gape over for mye" og jeg innså feilen allerede etter 3 uker. Men da tok jeg også ansvaret mitt og ga henne et hjem der jeg følte hun kunne få det bedre.

Men ja, i bunn og grunn føler jeg vel at det er fler hunder som kanskje burde endt opp "som pølse", enn det det er... For det er "altformange" hunder man hører om som er omplassert der eier trodde de fikk en perfekt hund, som endte opp med å bite eller annet, og sannheten om det hele kommer frem senere... Der har tidligere eier latt sitt eget ansvar flyte, og lukke øynene for det hele og lempe det over på intetanende ofre...

(men, selvfølgelig, størstedelen av omplasseringshunder får vel et bra liv dit de kommer vil jeg vel tro... Eller, er det naivt av meg? )

Skrevet
At man er ansvarsfull og ikke sender et problem videre. Dete er nok hunder i landet til at man skal ta vare på og omplassere hunder som ikke er helt rett skrudd sammen.

Og jeg synes det er moralsk forkastelig å rettferdiggjøre at man avliver hunder i hytt og vær fordi man skal være så "ansvarlig" og ikke gi problemet videre. Å sette punktum for hunder som ikke er "rett skrudd sammen" er en helt annen problemstilling, og noe jeg slett ikke har tatt stilling til i mitt startinnlegg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...