Gå til innhold
Hundesonen.no

Det er mer enn borrelia man skal vokte seg for


Argyr

Recommended Posts

Jeg visste bare om TBE og borrelia jeg, og så leser jeg på veterinærinstituttets sider at så mange som mellom 16 og 23 % av hundene i Agder har antistoffer mot (har vært i kontakt med) flavivirus, som øverføres via flåtten og kan gi hjernebetennelse (feber, sløvhet, kramper/lammelser).

I tillegg hadde 10% av hundene i en studie fra Aust-Agder antistoffer mot bakterien anaplasma - anaplasmose kan gi nedsatt apetitt, vansker med å bevege seg, nedsatt allmentilstand.

:yawn:

Link

Veterinærinstituttet ber forøvrig om hjelp til å finne særlig flåttrike områder i Aust- og Vest-Agder og Vestfold. De skal ut på flåttjakt 15-19 juni og trenger lokal kunnskap for å finne "flått-høl".

Ber om hjelp til flåttjakt

Oppslag i Agderposten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

finnes det noen "flåttsikre" byer i Norge? eller noen steder som er bedre enn andre?

Det tror jeg nok, er ikke mye flått i nord-norge f.eks. Har aldri hatt en flått på mine hunder, men har hørt at folk har fått flått på hundene sine utenfor byen her - men det er visst veldig sjeldent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

finnes det noen "flåttsikre" byer i Norge? eller noen steder som er bedre enn andre?

Det finnes i alle fall steder som er MYE verre enn andre, så dermed må det vel også finnes steder som er bedre enn de førstnevnte? :icon_cry:

Her hvor vi bor er det fint lite flått. Jeg kan gå i skogen og ikke bry meg om å tenke på flåtten. Jeg har faktisk ikke fått en eneste flått på de på våre vanlige tursteder, og Aynï har aldri hatt flått noensinne. Tulla fikk en flått i fjor, men da på "andre siden av elven". Drar man lenger ut mot kysten, gjerne der hvor de har sau (Hitra og Frøya), så kryr det av flått. Skal faktisk dit i helgen og gå i skogen, så da spørs det om ikke bikkjene blir sjekket etterpå ja. :ahappy:

Edit: det er ikke lenge siden flåtten ikke fantes lengre nord enn så og så (husker ikke hvor det var), men den grensen kryper lenger og lenger nord for hvert år som går (global oppvarming har skylden, flåtten overlever vintrene fordi de blir mildere). Den trekker også lenger opp i fjellene. Jeg hadde om dette på skolen i fjor eller når det var, og da fikk vi se hvordan grensen hadde flyttet seg bare på noen få år. Skummelt. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at svarte hunder er mye mindre utsatt enn lyse. Vet ikke om det stemmer, men jeg har nå aldri funnet flått på Nemi til tross for at vi er ganske mye i skogen...

Min svarte katt får veldig mye mindre flått på seg enn de to lyse (plukket 14 av den ene lyse og 2 av den sorte i går) - men hun har også mye tettere pels enn dem, og er nok mindre i kratt og buskas også, umulig å si hva som er årsaken.

Det er snølaget om vinteren som gjør at flåtten overlever, de ligger isolert under snøen. En dårlig vinter for flåtten er kuldegrader og ingen snø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min svarte katt får veldig mye mindre flått på seg enn de to lyse (plukket 14 av den ene lyse og 2 av den sorte i går) - men hun har også mye tettere pels enn dem, og er nok mindre i kratt og buskas også, umulig å si hva som er årsaken.

Det er snølaget om vinteren som gjør at flåtten overlever, de ligger isolert under snøen. En dårlig vinter for flåtten er kuldegrader og ingen snø.

Det kan virke som det er noe i det. Min blå beardis hadde alltid mange flått når jeg hadde vært i skogen, mens de sorte var så og si fri. Nå er alle mine sorte og har ialt plukket en flått. Gir dem hvitløkstabletter og her i området er det en del flått, vet ikke om jeg bare har vært heldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

æsj,æsj,æsj og ÆSJ! Jeg har noia for flått, og det er MYE av det her nede hvor jeg bor..

Lenge leve korthåret hund, jeg børster de av med en gang de kryper rundt.. Jeg har så noua et jeg ofte stopper tre-fire ganger+ i løper av en yur for å sjekke, og eventuelt børste vekk de som er..

Men det funker tydeligvis da, for hun har bare (bank i boret) har en flått som har satt seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå er jeg usikker på hva som er vanlig flåttmengde i Hordaland. Men jeg plukket sjeldent mer en 3-4 flått i året på Sofus de årene jeg hadde ham. Tror jeg behandlet ham mot flått de to siste. Og han var ganske så lys, men ble bittelitt mer mørkere i den rødlige pelsen sin. Men ja, LYS var han :rolleyes2:

Edit: Husker at Flipsen fikk kun 3 i fjor og hun er jo mørk (husker det fordi hun fikk alle i pannen *flire*)

Men Soffen fikk seg en loppe også ifjor da, teller det eller? (sorry, overtrøtt her)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...