Gå til innhold
Hundesonen.no

Stolt bulle-eier


Zatii

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen!

Jeg er en stor dyreelsker som lever i hus med to snille guttekaniner, en haug med taranteller,knelere og what not, min lille bullejente, og min kjære samboer. Livet har blitt noe hektisk etter at bullevalpen Hita kom i hus for en måned siden. Hun vokser raskt, og finner på mye rart.

Jeg har helt siden jeg var ganske liten vært fasinert av bull terriere, og blir veldig engasjert når jeg interesserer meg for noe. Så jeg leste og undersøkte alt jeg kunne finne om dem, vel vitende om at jeg ikke kunne få en på grunn av at jeg ikke var ferdig på skolen. Jeg leste jevnt og trutt i over tre år, så begynte jeg å lete etter oppdrettere. Jeg leste innpå mange hjemmesider, og sjekket ut alt mulig.

Så i høst tok jeg kontakt med en del oppdrettere og fant den perfekte. Siden jeg nå blir ferdig med videregående, og ikke har noen videre planer, så passer det perfekt med valp.

I mars ble valpene født, og når de var tre uker gamle fikk vi komme å se på dem og foreldrene. Oppdretter gjorde oss obs på alle sider hos en bull terrier, både negative og positive, og lurte på hva jeg skulle gjøre om jeg bestemte meg for å studere en plass jeg ikke kunne ta med hunden. Heldigvis har jeg noen snille foreldre som gjerne tok på seg den oppgaven. Oppdretter var også veldig påpasselig på at jeg kunne takle en bulle, og siden jeg er vokst opp med hunder rundt meg, og både mor og far har hatt hunder hele livet, pluss at jeg spurte og gravde om alt mulig og leste bok etter bok, så bestemte han seg for at jeg fikk kjøpe en valp fra han. :ahappy:

Så nå har valpen kommet hjem, og skaper liv rundt seg.

Ut i fra det jeg hadde lest, så hadde jeg forventet meg et lite monster som spiste oppalt mulig og bet hele tiden og var steike umulig, men det har blitt alt annet enn det.

Jeg kunne ikke ha forestilt meg noen bedre valp! Hun er allerede stueren, biter nesten ikke lenger (bet en del i begynnelsen), er flink å gå i bånd (til en viss grad), elsker å leke med alt mulig, er glad i alle mennesker og dyr, ikke redd for noe, ligger rolig i bur, har ingen problemer med å være alene hjemme, spiser bra, er ikke mat aggressiv og er kjempesmart!

Hadde aldri trodd at det skulle være sålett å trene henne. :wub:

Hun kan allerede sitt (ikke helt på komando enda da), og vi holder på å lære "kom". Trener hele tiden på navnet hennes og kontakt.Hun er blitt veldig flink å stirre.. Hehe :whistle:

Hun sover til og med hele natten. :lol:

Når hun er med meg på jobb ligger hun helt stille og sover i buret sitt (jobber på dyrebutikk).

Kan ikke si noe annet enn at jeg er fryktelig stolt og positivt overrasket. :D

Hilsen stolt bulle-eier. <3

Skrevet

Tullemeg. Hadde jo tenkt å legg ved en hel haug bilder, men glemte det helt i farten. Hehe..

Knelerne jeg har er av arten Hierodula unimaculata. De er bare nymfer enda, så er ikke så mye åta bilde a enda. Men her er et alikevel :whistle:

DSC_0637.jpg

Bilder av Hita, i kronologisk rekkefølge. Det første er fra dagen vi hentet henne. :ahappy:

DSC_0673.jpg

DSC_0714.jpg

DSC_0792.jpg

DSC_0753.jpg

DSC_0749.jpg

DSC_0768.jpg

IneogHita14.jpg

Hita39.jpg

Hita125.jpg

Hita101.jpg

DSC_0323.jpg

DSC_0623.jpg

DSC_0619.jpg

DSC_0558.jpg

DSC_0536-1.jpg

Skrevet

Ja, tenkte ikke på navnet i praktisk bruk før etter hun hadde fått det. "kom hit da, Hita!" Her er det rom for forvirring. Hehe..

Jeg valgte det fordi det er et indisk navn som betyr elskbar, og det er hun jo absolutt. ^^

  • 6 months later...
Skrevet

Elsker Buller...Oh man!Deilige søte,superspesi hunder *ønskt seg alltid*

Masse bilder vil vi jo ha her,heluuu!hehe

God jul til deg og ditt lillegull

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...