Gå til innhold
Hundesonen.no

Stolt bulle-eier


Zatii

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen!

Jeg er en stor dyreelsker som lever i hus med to snille guttekaniner, en haug med taranteller,knelere og what not, min lille bullejente, og min kjære samboer. Livet har blitt noe hektisk etter at bullevalpen Hita kom i hus for en måned siden. Hun vokser raskt, og finner på mye rart.

Jeg har helt siden jeg var ganske liten vært fasinert av bull terriere, og blir veldig engasjert når jeg interesserer meg for noe. Så jeg leste og undersøkte alt jeg kunne finne om dem, vel vitende om at jeg ikke kunne få en på grunn av at jeg ikke var ferdig på skolen. Jeg leste jevnt og trutt i over tre år, så begynte jeg å lete etter oppdrettere. Jeg leste innpå mange hjemmesider, og sjekket ut alt mulig.

Så i høst tok jeg kontakt med en del oppdrettere og fant den perfekte. Siden jeg nå blir ferdig med videregående, og ikke har noen videre planer, så passer det perfekt med valp.

I mars ble valpene født, og når de var tre uker gamle fikk vi komme å se på dem og foreldrene. Oppdretter gjorde oss obs på alle sider hos en bull terrier, både negative og positive, og lurte på hva jeg skulle gjøre om jeg bestemte meg for å studere en plass jeg ikke kunne ta med hunden. Heldigvis har jeg noen snille foreldre som gjerne tok på seg den oppgaven. Oppdretter var også veldig påpasselig på at jeg kunne takle en bulle, og siden jeg er vokst opp med hunder rundt meg, og både mor og far har hatt hunder hele livet, pluss at jeg spurte og gravde om alt mulig og leste bok etter bok, så bestemte han seg for at jeg fikk kjøpe en valp fra han. :ahappy:

Så nå har valpen kommet hjem, og skaper liv rundt seg.

Ut i fra det jeg hadde lest, så hadde jeg forventet meg et lite monster som spiste oppalt mulig og bet hele tiden og var steike umulig, men det har blitt alt annet enn det.

Jeg kunne ikke ha forestilt meg noen bedre valp! Hun er allerede stueren, biter nesten ikke lenger (bet en del i begynnelsen), er flink å gå i bånd (til en viss grad), elsker å leke med alt mulig, er glad i alle mennesker og dyr, ikke redd for noe, ligger rolig i bur, har ingen problemer med å være alene hjemme, spiser bra, er ikke mat aggressiv og er kjempesmart!

Hadde aldri trodd at det skulle være sålett å trene henne. :wub:

Hun kan allerede sitt (ikke helt på komando enda da), og vi holder på å lære "kom". Trener hele tiden på navnet hennes og kontakt.Hun er blitt veldig flink å stirre.. Hehe :whistle:

Hun sover til og med hele natten. :lol:

Når hun er med meg på jobb ligger hun helt stille og sover i buret sitt (jobber på dyrebutikk).

Kan ikke si noe annet enn at jeg er fryktelig stolt og positivt overrasket. :D

Hilsen stolt bulle-eier. <3

Skrevet

Tullemeg. Hadde jo tenkt å legg ved en hel haug bilder, men glemte det helt i farten. Hehe..

Knelerne jeg har er av arten Hierodula unimaculata. De er bare nymfer enda, så er ikke så mye åta bilde a enda. Men her er et alikevel :whistle:

DSC_0637.jpg

Bilder av Hita, i kronologisk rekkefølge. Det første er fra dagen vi hentet henne. :ahappy:

DSC_0673.jpg

DSC_0714.jpg

DSC_0792.jpg

DSC_0753.jpg

DSC_0749.jpg

DSC_0768.jpg

IneogHita14.jpg

Hita39.jpg

Hita125.jpg

Hita101.jpg

DSC_0323.jpg

DSC_0623.jpg

DSC_0619.jpg

DSC_0558.jpg

DSC_0536-1.jpg

Skrevet

Ja, tenkte ikke på navnet i praktisk bruk før etter hun hadde fått det. "kom hit da, Hita!" Her er det rom for forvirring. Hehe..

Jeg valgte det fordi det er et indisk navn som betyr elskbar, og det er hun jo absolutt. ^^

  • 6 months later...
Skrevet

Elsker Buller...Oh man!Deilige søte,superspesi hunder *ønskt seg alltid*

Masse bilder vil vi jo ha her,heluuu!hehe

God jul til deg og ditt lillegull

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...