Gå til innhold
Hundesonen.no

Stolt bulle-eier


Zatii

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen!

Jeg er en stor dyreelsker som lever i hus med to snille guttekaniner, en haug med taranteller,knelere og what not, min lille bullejente, og min kjære samboer. Livet har blitt noe hektisk etter at bullevalpen Hita kom i hus for en måned siden. Hun vokser raskt, og finner på mye rart.

Jeg har helt siden jeg var ganske liten vært fasinert av bull terriere, og blir veldig engasjert når jeg interesserer meg for noe. Så jeg leste og undersøkte alt jeg kunne finne om dem, vel vitende om at jeg ikke kunne få en på grunn av at jeg ikke var ferdig på skolen. Jeg leste jevnt og trutt i over tre år, så begynte jeg å lete etter oppdrettere. Jeg leste innpå mange hjemmesider, og sjekket ut alt mulig.

Så i høst tok jeg kontakt med en del oppdrettere og fant den perfekte. Siden jeg nå blir ferdig med videregående, og ikke har noen videre planer, så passer det perfekt med valp.

I mars ble valpene født, og når de var tre uker gamle fikk vi komme å se på dem og foreldrene. Oppdretter gjorde oss obs på alle sider hos en bull terrier, både negative og positive, og lurte på hva jeg skulle gjøre om jeg bestemte meg for å studere en plass jeg ikke kunne ta med hunden. Heldigvis har jeg noen snille foreldre som gjerne tok på seg den oppgaven. Oppdretter var også veldig påpasselig på at jeg kunne takle en bulle, og siden jeg er vokst opp med hunder rundt meg, og både mor og far har hatt hunder hele livet, pluss at jeg spurte og gravde om alt mulig og leste bok etter bok, så bestemte han seg for at jeg fikk kjøpe en valp fra han. :ahappy:

Så nå har valpen kommet hjem, og skaper liv rundt seg.

Ut i fra det jeg hadde lest, så hadde jeg forventet meg et lite monster som spiste oppalt mulig og bet hele tiden og var steike umulig, men det har blitt alt annet enn det.

Jeg kunne ikke ha forestilt meg noen bedre valp! Hun er allerede stueren, biter nesten ikke lenger (bet en del i begynnelsen), er flink å gå i bånd (til en viss grad), elsker å leke med alt mulig, er glad i alle mennesker og dyr, ikke redd for noe, ligger rolig i bur, har ingen problemer med å være alene hjemme, spiser bra, er ikke mat aggressiv og er kjempesmart!

Hadde aldri trodd at det skulle være sålett å trene henne. :wub:

Hun kan allerede sitt (ikke helt på komando enda da), og vi holder på å lære "kom". Trener hele tiden på navnet hennes og kontakt.Hun er blitt veldig flink å stirre.. Hehe :whistle:

Hun sover til og med hele natten. :lol:

Når hun er med meg på jobb ligger hun helt stille og sover i buret sitt (jobber på dyrebutikk).

Kan ikke si noe annet enn at jeg er fryktelig stolt og positivt overrasket. :D

Hilsen stolt bulle-eier. <3

Skrevet

Tullemeg. Hadde jo tenkt å legg ved en hel haug bilder, men glemte det helt i farten. Hehe..

Knelerne jeg har er av arten Hierodula unimaculata. De er bare nymfer enda, så er ikke så mye åta bilde a enda. Men her er et alikevel :whistle:

DSC_0637.jpg

Bilder av Hita, i kronologisk rekkefølge. Det første er fra dagen vi hentet henne. :ahappy:

DSC_0673.jpg

DSC_0714.jpg

DSC_0792.jpg

DSC_0753.jpg

DSC_0749.jpg

DSC_0768.jpg

IneogHita14.jpg

Hita39.jpg

Hita125.jpg

Hita101.jpg

DSC_0323.jpg

DSC_0623.jpg

DSC_0619.jpg

DSC_0558.jpg

DSC_0536-1.jpg

Skrevet

Ja, tenkte ikke på navnet i praktisk bruk før etter hun hadde fått det. "kom hit da, Hita!" Her er det rom for forvirring. Hehe..

Jeg valgte det fordi det er et indisk navn som betyr elskbar, og det er hun jo absolutt. ^^

  • 6 months later...
Skrevet

Elsker Buller...Oh man!Deilige søte,superspesi hunder *ønskt seg alltid*

Masse bilder vil vi jo ha her,heluuu!hehe

God jul til deg og ditt lillegull

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...