Gå til innhold
Hundesonen.no

Stolt bulle-eier


Zatii

Recommended Posts

Hei alle sammen!

Jeg er en stor dyreelsker som lever i hus med to snille guttekaniner, en haug med taranteller,knelere og what not, min lille bullejente, og min kjære samboer. Livet har blitt noe hektisk etter at bullevalpen Hita kom i hus for en måned siden. Hun vokser raskt, og finner på mye rart.

Jeg har helt siden jeg var ganske liten vært fasinert av bull terriere, og blir veldig engasjert når jeg interesserer meg for noe. Så jeg leste og undersøkte alt jeg kunne finne om dem, vel vitende om at jeg ikke kunne få en på grunn av at jeg ikke var ferdig på skolen. Jeg leste jevnt og trutt i over tre år, så begynte jeg å lete etter oppdrettere. Jeg leste innpå mange hjemmesider, og sjekket ut alt mulig.

Så i høst tok jeg kontakt med en del oppdrettere og fant den perfekte. Siden jeg nå blir ferdig med videregående, og ikke har noen videre planer, så passer det perfekt med valp.

I mars ble valpene født, og når de var tre uker gamle fikk vi komme å se på dem og foreldrene. Oppdretter gjorde oss obs på alle sider hos en bull terrier, både negative og positive, og lurte på hva jeg skulle gjøre om jeg bestemte meg for å studere en plass jeg ikke kunne ta med hunden. Heldigvis har jeg noen snille foreldre som gjerne tok på seg den oppgaven. Oppdretter var også veldig påpasselig på at jeg kunne takle en bulle, og siden jeg er vokst opp med hunder rundt meg, og både mor og far har hatt hunder hele livet, pluss at jeg spurte og gravde om alt mulig og leste bok etter bok, så bestemte han seg for at jeg fikk kjøpe en valp fra han. :ahappy:

Så nå har valpen kommet hjem, og skaper liv rundt seg.

Ut i fra det jeg hadde lest, så hadde jeg forventet meg et lite monster som spiste oppalt mulig og bet hele tiden og var steike umulig, men det har blitt alt annet enn det.

Jeg kunne ikke ha forestilt meg noen bedre valp! Hun er allerede stueren, biter nesten ikke lenger (bet en del i begynnelsen), er flink å gå i bånd (til en viss grad), elsker å leke med alt mulig, er glad i alle mennesker og dyr, ikke redd for noe, ligger rolig i bur, har ingen problemer med å være alene hjemme, spiser bra, er ikke mat aggressiv og er kjempesmart!

Hadde aldri trodd at det skulle være sålett å trene henne. :wub:

Hun kan allerede sitt (ikke helt på komando enda da), og vi holder på å lære "kom". Trener hele tiden på navnet hennes og kontakt.Hun er blitt veldig flink å stirre.. Hehe :whistle:

Hun sover til og med hele natten. :lol:

Når hun er med meg på jobb ligger hun helt stille og sover i buret sitt (jobber på dyrebutikk).

Kan ikke si noe annet enn at jeg er fryktelig stolt og positivt overrasket. :D

Hilsen stolt bulle-eier. <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tullemeg. Hadde jo tenkt å legg ved en hel haug bilder, men glemte det helt i farten. Hehe..

Knelerne jeg har er av arten Hierodula unimaculata. De er bare nymfer enda, så er ikke så mye åta bilde a enda. Men her er et alikevel :whistle:

DSC_0637.jpg

Bilder av Hita, i kronologisk rekkefølge. Det første er fra dagen vi hentet henne. :ahappy:

DSC_0673.jpg

DSC_0714.jpg

DSC_0792.jpg

DSC_0753.jpg

DSC_0749.jpg

DSC_0768.jpg

IneogHita14.jpg

Hita39.jpg

Hita125.jpg

Hita101.jpg

DSC_0323.jpg

DSC_0623.jpg

DSC_0619.jpg

DSC_0558.jpg

DSC_0536-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tenkte ikke på navnet i praktisk bruk før etter hun hadde fått det. "kom hit da, Hita!" Her er det rom for forvirring. Hehe..

Jeg valgte det fordi det er et indisk navn som betyr elskbar, og det er hun jo absolutt. ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...