Gå til innhold
Hundesonen.no

Ørekuppering, dyremisshandlig eller ikke?


Silje

Recommended Posts

Vedr "kroppsnære gjetere" og fare for halen (hvilket jeg synes høres ut som en syltynn grunn for å forsvare haleløshet/kupering), hvorfor ikke avle frem aussier med krøllhale da?

Stumphale må vel regnes som en genetisk defekt som vi mennesker har syntes var litt "kul" og så avlet videre på under mer eller mindre tvilsomme begrunnelser..

Litt OT, men - krøllhale er vel også opprinnelig en genetisk defekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar
Litt OT, men - krøllhale er vel også opprinnelig en genetisk defekt?

(litt ot her også) Jo, det er vel det på samme linje som stumphale men det er forskjell på krøllhaler og krøllhaler såvidt jeg har forstått. Mops har krøllhale men der kan det følge med defekter i ryggraden på kjøpet. Den krøllhalen er jo menneskeskapt i den forstand at krøll er avlet frem med vitende og vilje, hvilket tydeligvis ikke har vært til det gode. Så har vi spisshund-krøllhalene. De følger det ikke ryggrad-problemer med, og krøllhalen utgjør ingen forringelse av funksjon. Det ser man hos basenjien som er mange tusen år gammel urhund rase - den er ikke menneskeavlet men har krøllhale med dobbel og trippel krøll t.o.m. Hadde krøllhalen utgjort et problem for overlevelse, ville ikke basenjien hatt krøllhale - den defekten ville vært plukket ut for lengst. Men selv på bildene de gamle egypterne malte av basenjier, er de med krøllhale så den krøllhalen har de nok hatt ganske lenge (og for ordens skyld - dna-prøver viser at basenjien er en urgammel urhund, man kan gå ut fra at bildene av de små krøllhalede myndeaktige hundene vist i pyramider etc faktisk er basenji. De må ikke forveksles med noen større krøllhale mynder som de også har bilder av. Men faraohunden er ingen urhund og er ikke den hunden faraoene hadde, selv om de med rasen liker å hevde det. Samme dna-undersøkelsen viste at faraohunden er langt yngre og antagelig litt "konstruert" for å gjenskape de større myndene de gamle egypterne hadde - men basenji - den er ekte vare altså! Den var visstnok forbeholdt faraoenes hoff, og var ellers ikke utbredt i det gamle egypt så man antar at faroene fikk basenjier i gave fra folk som hadde vært nede i sentralafrika og herjet). Og dette ble veldig OT!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri: Kuperes ikke "normalt" ørene på Briard? Eller husker jeg feil? Hvorfor evnt?

Jeg skal ikke uttale meg noe spesielt om grunn til kupering av hale på aussie, der får Anniken svare siden hun har lest en del om dette :) Men jeg kan liksom ikke helt se for meg at bøndene som avlet frem aussien, begynte å kupere hale (avle på haleløse) for moroskyld og for syns skyld :D Det var nok garantert en grunn. Samme som de andre hundene som er blitt kupert enten her eller der. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri: Kuperes ikke "normalt" ørene på Briard? Eller husker jeg feil? Hvorfor evnt?

Jeg skal ikke uttale meg noe spesielt om grunn til kupering av hale på aussie, der får Anniken svare siden hun har lest en del om dette :) Men jeg kan liksom ikke helt se for meg at bøndene som avlet frem aussien, begynte å kupere hale (avle på haleløse) for moroskyld og for syns skyld :D Det var nok garantert en grunn. Samme som de andre hundene som er blitt kupert enten her eller der. :)

Jepp, inntil nå nylig (tror forbudet kom for et par år siden), var det normalt å ørekupere briarden nede på kontinentet. Det er aldri gitt noen god grunn til hvorfor ørene ble kupert - det bare ble gjort av en eller annen ubegrunnet årsak... Kuperingen hadde overhodet ingen praktisk funksjon, så gudene vet hvorfor.

Når det gjelder halekuperingen på aussien, kan det jo være så enkelt som at noen av de beste gjeterhundene ble født med stumphale (som en genetisk defekt) - og at de linjene med gode gjetere også førte med seg dette defektgenet. Ergo trodde man (man har jo trodd mye rart opp gjennom tidene - det ser man jo bare ved å lese her inne) at det var stumphalen som også bidro til at de var gode gjetere. Så har man videreutviklet "årsaken" til at man ønsket stumphale til å bli mer alternative forklaringer (for jeg kan da virkelig ikke tro at det ikke var mulig å klippe vekk uønsket hårvekst fra en behåret hale - briarden ble jo klippet samtidig med sauen, og pelsen var vel ikke avlet fram med noen slags annen hensikt enn at den skulle beskytte dyrene mot vær og vind etterhvert som den vokste ut - at pelsen ble slik den ble på briarden var nok tilfeldigvis fordi de beste gjeterhundene i det området rasen oppstod nettopp hadde slik pels - og de dyrene ble det avlet videre på).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder halekuperingen på aussien, kan det jo være så enkelt som at noen av de beste gjeterhundene ble født med stumphale (som en genetisk defekt) - og at de linjene med gode gjetere også førte med seg dette defektgenet. Ergo trodde man (man har jo trodd mye rart opp gjennom tidene - det ser man jo bare ved å lese her inne) at det var stumphalen som også bidro til at de var gode gjetere.

Jeg tror det ligger noe i dette.

Er det samme for min rase ( Breton ) som med Aussie. Noen er født med stumphale og andre med hale. Rasen kommer fra Frankrike og argumentet var vissnok at de jaktet i mye kratt og halen ble ødelagt.

I store deler av Europa blir de fortsatt kupert.

Nå har jeg ikke lest så mye historie, men synes forklaringen til Siri hørtes ganske logisk ut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det ligger noe i dette.

Er det samme for min rase ( Breton ) som med Aussie. Noen er født med stumphale og andre med hale. Rasen kommer fra Frankrike og argumentet var vissnok at de jaktet i mye kratt og halen ble ødelagt.

I store deler av Europa blir de fortsatt kupert.

Nå har jeg ikke lest så mye historie, men synes forklaringen til Siri hørtes ganske logisk ut

Det syns jeg også, jeg er fornøyd med den forklaringen :D

Aussien kom jo til amerika på lastebåter fulle av merinosau sammen med baskerne (Baskerne, som er et av verdens eldste gjeterfolk, holdt seg antagelig med gjeterhunder lenge før bibelsk tid.)

Historien sier at mange av disse små stumphalede gjeterhundene som baskerne hadde med seg på saue-båtene sine ble igjen i amerika siden de fungerte så bra som gjeterhunder. Og siden de kom til amerika fra australia (de kom dit først) - så ble de kalt for Australian Shepherd - og ikke American Shepherd :)

Og tror jeg har hatt stumphalegenet helt fra før den begynte å bli en rase siden de har såppass mange raser i seg som har stumphalegenet "oppe i det fri" genetisk sett. German koolie f.eks, en av rasene aussien er i slekt med, har stumphale. Facerace/poil long er i slekt med aussien, og disse kan også komme i stumphale-versjon.

"Det er også påvist slektskap mellom aussien og en annen type gjeterhund som fantes i Amerika lenge før aussien kom dit. Disse var større, men hadde i likhet med baskernes “små, blå” hunder både stumphale og brokete farge. De ble kalt New Mexican Shepherds og nedstammet fra de gjeterhundene som spanjolene hadde med seg til Amerika sammen med de første sauene på 1500 tallet. De bevarte sine rasetypiske trekk fordi de levde veldig isolert sammen med sauene nede i de sørlige delstatene, helt til saueavlen skjøt fart også i de øvrige delene av landet. Andre benevnelser på disse gjeterhundene har forekommet, som f.eks Spanish Shepherds, Pastor Dogs eller California Shepherds. Etter at baskernes gjeterhunder kom til Amerika ble New Mexican Shepherds stadig mer sjelden, noe som antakelig kom av at disse to rasene blandet seg med hverandre og at man siden gikk over til å kalle hunder av denne typen for Australian Shepherd."

"Stumphalede gjeterhunder har også forekommet i andre kanter av verden, og da spesielt i Irland, der de har vært opphav til en lokal gjeterhundrase som som kalles Irish Collie. I disse dager er Irish Collie alt for oppavlet med sort og hvit Border Collie til at de opprinnelige trekkene er gjenkjennelige. Rasen som tidligere ble kalt Irish Collie hadde ofte rød-merlete fargetegning og stumphale. Det er forøvrig kjent at irer som emigrerte til Australia hadde med seg hunder av denne typen til sitt nye hjemland, noe som leder til ennå en løs teori om opphavet til navnet Australian Shepherd…

Hvordan det nå enn var med selve opprinnelsen til Australian Shepherd, er det i hvert fall sikkert at det er i Amerika at rasen har utviklet seg og fått navn og en egen rasestandard. Noen større forandring av den opprinnelige rasetypen har aldri forekommet, og dagens Aussie ser stort sett ut som den gjorde for over hundre år siden. Dette kan man bl.a.se på gamle fotografier og malerier fra Vesten fra 1800-tallet."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åkei.. Men de blir fjernet mens hunden er bitteliten valp ikke sant? Med eller uten bedøvelse? Er det slike ting som oppdretter gjør selv? Jeg bare spør fordi jeg lurer.. :icon_cry:

Uansett hva det er snakk om, det være seg kupering, fjernig av ulveklør, eller andre ting, så er det for meg uforstående om dette gjøres uten å bedøve dyret først..

Ulveklørne blir fjernet hos vetrinær med lokalbedøvelse i en alder av 2-3 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulveklørne blir fjernet hos vetrinær med lokalbedøvelse i en alder av 2-3 uker.

Jasså? Ikke på de valpene jeg vet om at de har fjerna ulveklørne på, da har de vært 2-3 DAGER gamle.. Og hva for slags lokalbedøvelse får de gitt så små valper da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Ser at tråden døde i juni, men svarer likevell. Jeg ble veldig sint faktisk da jeg leste (før tråden ble splittet og kupperings delen havnet her) at om man kjøper en kuppert hund, så er det å STØTTE dyremisshandling?? Hærlighet for en påstand, våkn opp menneske!

Jeg er så I MOT dysemisshandling som det går ann, men jeg har likevell en kuppert jente her hjemme. Hun er HELkuppert, altså kupperte ører og hale. Jeg synes selvfølgelig at hele hunder er finere, men noen få raser passer bedre som kuppert. Å til deg som faktisk trodde at dobermann skulle være sånn, før du så en som ikke var kuppert, så trodde jeg også dette når jeg var mindre, og jeg synes det er rart å se en dobermann den dag i dag om den ikke er kuppert. Synes de er mye finere og staseligere som kuppert. På dvergpinscher som jeg selv har, synes jeg både og er fint. Bare for at jeg skaffer meg en kuppert hund så støtter jeg misshandling av dyr? Hva om den kupperte hunden er så å si perfekt, i tilegg til at den er frisk på alle områder, skal jeg da la være å kjøpe den hunden bare for noe idiotisk eier/oppdretter har gjort for lenge siden?? Selvfølgelig kjøper jeg hunden! Så en sånn påstand er virkelig grov å komme med.

Det ble også nevnt at kupperte hunder ser skummle ut, og at folk helst ikke vil møte på en sånn på gata. Da må jeg bare spørre, hadde dere tatt en lang omvei for å unngå hunden til venstre på bildet under? Hadde dere blitt redd den?

bursdag__vg_lista__hunder_283.jpg

Her ser man også forskjellen på en kuppert, og en ukuppert. (Bildet er mitt, og begge hundene er mine)

Ikke en levende sjel, går omveier, heller ingen som blir redd dem. Vi får nesten ikke gå i fred, for de er så søte å så små, at folk mååå bare hilse å kose.

Til deg som lurte på om en kuppert hund kan bevege ørere, JA, sorry men måtte le litt. De beveger ørene og halen helt likt de hundene som ikke er kuppert. det er ingen annen forskjell enn at ører/hale er mindre. Til de som mener at hundene mister en komunikasjons måte, nei, det gjør de heller ikke. Man ser TYDELIG om halen står opp og loggrer eller om den ligger flat, det samme gjelder ørene. Klart jeg kan skjønne de som synes det er vanskeligere å tyde en kuppert hund, det er uvant. Men for oss som er vant til det, fins det ikke problem. Kan du å lese signalene, så du vet hva du skal se etter, å da skal det være like enkelt å tyde en kuppert hund som en ukuppert.

Dyresmisshandling er når dyr pines og føler sterk smerte, for noe som vi mennekser utsetter dem for. Mener jeg. Om hunden blir tatt med til dyrlege, lagt i narkose å så bli kuppert eller trekt en klo, så er ikke det dyremisshandling. Men blir dette gjordt bare ved å trekke ut, eller klippe en hale rett av, så selvfølgelig er det grov dyresmisshandling! Med ulveklør så er det nå er det sånn at noen hunder skal ha dem, og noen ikke. Noen raser trenger dem, noen overhodet ikke. Om noen vil fjerne dem, værsegod, så lenge dyret ikke trenger dem, og at det blir gjordt på en måte som ikke er smertefult for hunden. Hvorfor noen velger å fjerne dem får vell være helt opp til hver enkelt. Men trenger dere da å ta alle under samme kam, og si at det er misshandling å fjerne den berømte kloa, om de ikke har en god grunn for å fjerne den?? Noen mener det ser renere å finere ut på utstilling blandt annet, uten den kloa. Men jeg mener at så lenge dyre ikke lider, å ikke trenger det, så får folk gjøre som dem vil. Men da skal det også sies at jeg har to hunder som begge har ulveklør, de trenger dem ikke, men jeg fjerner dem heller ikke for det. For jeg synes de skal få ha dem. Det samme gjelder kuppering, jeg vil dyrene skal ha det de ble født med, og at de skal være så naturlig som mulig. Men jeg dømmer ikke folk om de velger å fjerne dette, så lenge dyrene ikke lider. Nå føler jeg at jeg gjentar meg selv. Men håper dere skjønner hva jeg mener da.

Dette med ulvekloen blir vell nesten det samme som om hunden skal ha barten eller ikke. Følehårene altså. (hehe, vet det ikke heter det, men husker ikke i farta). Disse er det mange som klipper, noen klipper bare til utstilling, noen klipper dem å holder dem borte hele tiden, men andre synes de er finere med hårene. Å der også blir de som klipper kalt dyremisshandlere.

Men nå blir det lengere enn langt, å det skulle det i grunn ikke bli! så får avslutte der. F!xa mener kloklipping burde gå under dyremisshandling, da hun tror hun dør for hver eneste klo som blir klipt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...