Gå til innhold
Hundesonen.no

Passform på svømmevest


Recommended Posts

Hvor langt bak bør egentlig svømmevesten gå på hunden? Den vi har til Arn går ikke helt bak på ryggen og det synes jeg er dumt. Da blir han liggende litt ned med bakparten og synes ikke han får like god svømmestil som om bakparten hadde vært mer opp. Burde det ikke gå helt bak?

bad2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ganske sikker på at den der sitter helt fint ja- tror ikke den skal gå lengere bak.

Zorba sitt går ikke helt til bakken, og den er tilogmed for stor! Mens Løve en (hund som var med på seiletur) hadde en som var likestor som Arn sin, og den passet, og satt som den skulle.

edit: redigerte noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den skal ikke gå helt bak, men kunne kanskje gått litt lengre bak siden han ikke får den støtten han trenger.

Tips til å få opp baken kan være å binde et tau i håndtaket på vesten, hivet ut en leke og når han svømmer mot leken så holder du han igjen i tauet så han svømmer stillestående i vannet, ofte får de baken høyere opp ved å stå sånn å svømme på stedet og plutselig skjønner de at de må ha med seg baken :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, ok. Jeg har prøvd å regulere brystreimene for å se om det utgjør noen forskjell, men synes ikke det gjør det. I starten av sesongen henger uansett rumpa litt lengre ned enn den gjør senere ut på sommeren. Da svømmer han forresten mest uten vest (altså når han har svømt ei stund) og rumpa kommer naturlig mer opp.

Interessant tips det med å feste et tau bak. Blir ikke mye kaving og plasking, da? Ser for meg han blir ganske perpleks siden han blir stående på stedet hvil og lydig som han er, vil han nok svømme tilbake til meg *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom de er veldig fokusert på en leke som ligger i vannet foran dem så svømmer de som regel godt imot den, men du må vurdere om det blir for mye plasking.

Bare husk at dette er myye mer intensiv trening enn vanlig svømming så ikke tren det i så lange intervaller, gi han heller en pause for mye i begynnelsen :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom de er veldig fokusert på en leke som ligger i vannet foran dem så svømmer de som regel godt imot den, men du må vurdere om det blir for mye plasking.

Bare husk at dette er myye mer intensiv trening enn vanlig svømming så ikke tren det i så lange intervaller, gi han heller en pause for mye i begynnelsen :(

Det kan nok uansett være fint som variasjon :P Takk for tips!

Men du synes det ser ut som vesten sitter ok på eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ville kanskje hatt den bitte litt lenger bak, men hvis det er sånn at han svømmer bra og du ikke bruker den hele sommeren så ville jeg latt den være :(

first04.jpg

Chicka med vest før svømme trening.

Som du ser så har jeg "sluppet" den endel bakeover foran, så den er litt lengre bak :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg syntes ikke den hindrer skuldrene, men nå er vestene våre litt forskjellig.

Her kan du se hun i action med vesten fra bildet http://www.renatea.com/bildefilmer2/firstswim.wmv

(første gang hun svømmer i basseng, så jeg tror hun opplever en nærdøden opplevelse, iallefall hvis man ser på øynene hennes :( )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HPIM0187-custom;size:385,289.jpg

Denne typen (Baltic) har jeg hatt til mine i mange år. De var rimelige og ganske enkle i passform. Har to reimer under buken og så fremme i brystet. De er blitt brukt flere gang i uka fra mars/april til oktober i 6-7 år. Stadig like fine.

Bestillt på Clas Ohlsson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at svømmevesten til mine går heller ikke så langt bak. Vet ikke om det er meningen at de skal det? Mine hunder kan jo svømme. Så det e rjo mest fordi jeg er hønemor og er redd for de at de har de på.

Svømmevesten hindrer de ikke på noe vis i vannet, men tror heller ikke de hjelper de nevneverdig. Den forrige tispa mi var veldig flink til å heve bakkroppen selv, mens gamlingen min ligger litt lavere i vannet bak. Men han svømmer like bra for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at svømmevesten til mine går heller ikke så langt bak. Vet ikke om det er meningen at de skal det? Mine hunder kan jo svømme. Så det e rjo mest fordi jeg er hønemor og er redd for de at de har de på.

Svømmevesten hindrer de ikke på noe vis i vannet, men tror heller ikke de hjelper de nevneverdig. Den forrige tispa mi var veldig flink til å heve bakkroppen selv, mens gamlingen min ligger litt lavere i vannet bak. Men han svømmer like bra for det.

Ser jo ut som om den sitter omtrent likt på din som på min. Og din trenger visst også fallskjerm, ser jeg :rolleyes2: Arn kan jo svømme, så har den på, som deg, fordi jeg er hønemor og vil at han skal få ekstra hjelp/oppdrift. Utover sesongen når han har kommet mer inn i det, lar jeg han svømme mer uten. Det gir dem jo mer oppdrift å ha svømmevest på, samt at jeg innbiller meg det varmer dem litt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...