Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det om å gjøre å være flinkest?


xxx12345

Recommended Posts

Her på forumet er det mange dyktige hundefolk, og mange - som meg - som ikke har like mye erfaring og som føler jeg lærer mye av ringrevene. Samtidig virker det som mange ønsker å fremstå som mer seriøse, og flinkere, enn de er. Klart - de fleste ønsker jo å fremstille seg selv i et best mulig lys, det er menneskelig, og jeg har nok sikkert gjort meg skyldig i det selv også. Er det bare jeg som har lagt merke til det?

Samtidig vil jeg egentlig takke "gamlisene" (som i erfaringsmessig, ikke aldersmessig) også - jeg har lært, og kommer fremdeles til å lære mye av dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Tja, vet ikke om jeg har lagt så mye merke til at det er så mye overdrivelser ute og går, om det er det du mener? Men så kjenner jeg ikke noen her inne, og driver heller ikke å følger med i bloggene. Så jeg vet jo ikke.

Jeg setter utrolig stor pris på de gangene jeg får svar som hjelper meg å bli en bedre hundeeier, er veldig takknemlig for alt jeg lærer og får hjelp til her inne :)

For min egen del prøver jeg iallefall å gjøre det tydelig at jeg er førstegangseier uten særlig erfaring med hunder når jeg selv gir råd til folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er notert. Det er litt trist å føle seg "sviktet" jeg har hatt ett eller to forbilder her og på canis, men de "avslørte" seg som bokormer og null resultater i real life. Nå snakker jeg om innlæring og læring og konkurranser osv. Jeg har blitt nestenfrelst og oppdaget at det var jo bare tant og fjas. Jeg har ett par utvalgte jeg leser to ganger, men andre igjen som utgir seg for å være noe mer enn dem er (noe som lett avsløres gjennom gjenntatte innlegg og litt sporadisk oppfølging av blogger) gidder jeg knapt å lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et forum, så da må man bare ta det for hva det er. Noen kan veldig mye og sier lite, andre kan mindre og sier mye. Noen prøver å virke langt mer seriøs enn de er og det vises da i deres innlegg - mulig de tror de er det selv, men det lyser altså gjennom. Sånn er det bare på et forum - alle forum er ganske så like på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et forum, så da må man bare ta det for hva det er. Noen kan veldig mye og sier lite, andre kan mindre og sier mye. Noen prøver å virke langt mer seriøs enn de er og det vises da i deres innlegg - mulig de tror de er det selv, men det lyser altså gjennom. Sånn er det bare på et forum - alle forum er ganske så like på dette.

Jo, det er greit. Men dette er det eneste forumet jeg har vært på hvor det nærmest går sport i hvor overflink man skal være. For å sette det på spissen: man trenger ikke å røntge en chi (no offence) som man går en halvtimes tur med om dagen foran og bak. Og det er faktisk helt greit at man ikke gjør det - man blir ikke en bedre hundeeier av å gjøre det hvis bikkja er sunn og frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her på forumet er det mange dyktige hundefolk, og mange - som meg - som ikke har like mye erfaring og som føler jeg lærer mye av ringrevene. Samtidig virker det som mange ønsker å fremstå som mer seriøse, og flinkere, enn de er. Klart - de fleste ønsker jo å fremstille seg selv i et best mulig lys, det er menneskelig, og jeg har nok sikkert gjort meg skyldig i det selv også. Er det bare jeg som har lagt merke til det?

Samtidig vil jeg egentlig takke "gamlisene" (som i erfaringsmessig, ikke aldersmessig) også - jeg har lært, og kommer fremdeles til å lære mye av dere.

Jeg har ikke lagt så mye merke til det på doggis, men jeg er medlem på et annet forum der jeg merker dette! Eller, om jeg tenker meg om så er det litt sånn på doggis og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. jeg synes nok at noen kanskje prøver å late som at de har mer kunnskap enn de har, men jeg føler ikke at det går sport i det? At noen få individer gjør det er nå så, men jeg vil ikke si at jeg opplever det som en trend her. Men nå vet jeg ikke så veldig mye om hva folk egentlig bedriver med, da jeg ikke følger blogger noe særlig. Ikke legger jeg ut alt jeg gjør i bloggen min heller, så om folk tror jeg kun gjør det jeg skriver i bloggen, så tror de feil. :)

Gjelder dette kun hundedelen, eller sånn generelt her på forumet i andre forum også føler du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhh, jeg irriterer meg ofte over folk som på forumet fremstiller seg selv og kanskje spesielt hundene sine som de perfekte hunder, det finnes ikke måte på hvor tøffe de er, kamplyst, arbeidsvilje og det ene med det andre - mens alle de dårlige episodene skjules og legges lokk på. Så er det folk som ser så veldig opp til dem og vil ha valp etter disse hundene uten å egentlig vite at ting ikke er som de ser ut som. Eller de som trener lydighet i timesvis i følge bloggene også treffer man de og hundene kan såvidt gå fire skritt fri ved fot.

Jeg legger ut ganske mye om meg selv og mitt hundehold, og om treningen vår. Jeg skryter mye av hunden min, men forteller også om nedturer. Og jeg håper for guds skyld ingen oppfatter meg/oss på en sånn måte - da håper jeg at de sier det til meg isåfall, for det er sånt jeg virkelig mister respekten for andre av og jeg ønsker ikke å være sånn selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhh, jeg irriterer meg ofte over folk som på forumet fremstiller seg selv og kanskje spesielt hundene sine som de perfekte hunder, det finnes ikke måte på hvor tøffe de er, kamplyst, arbeidsvilje og det ene med det andre - mens alle de dårlige episodene skjules og legges lokk på. Så er det folk som ser så veldig opp til dem og vil ha valp etter disse hundene uten å egentlig vite at ting ikke er som de ser ut som. Eller de som trener lydighet i timesvis i følge bloggene også treffer man de og hundene kan såvidt gå fire skritt fri ved fot.

Jeg legger ut ganske mye om meg selv og mitt hundehold, og om treningen vår. Jeg skryter mye av hunden min, men forteller også om nedturer. Og jeg håper for guds skyld ingen oppfatter meg/oss på en sånn måte - da håper jeg at de sier det til meg isåfall, for det er sånt jeg virkelig mister respekten for andre av og jeg ønsker ikke å være sånn selv.

*klappe* Der satte du ord på det jeg mener i hvert fall! Og som deg håper jeg inderlig at ingen oppfatter meg slik. Om så, ville jeg faktisk satt pris på en PM :) og det vil bli mottatt med takk og ingen sure miner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg skjønner ikke problemstillingen jeg... Kanskje jeg innerst inne er blond. Altså er det sånn at TS mener at noen utgir seg for å være noe de ikke er irl og dette er problematisk? I såfall velkommen til den virituelle verden; Jeg er 180 cm høy tynn blondine med store pupper (en eller annens ønsketenkning..). Vi kan jo fremstille oss akkurat som man selv vil, men hundenorge er jo ikke så stort så en eller annen gang så vil man jo møte folk som kjenner en igjen. Er det da vesentlig om vedkommendes kunnskaper kommer fra bøker eller om det er selvopplevd? Eller om det er motsatt, man opplever vedkommende som utrolig dykrig irl, men formulerer seg klønete på nett.. Det skjer jo det også. Jeg tror at man om man har dannet seg en mening om ett nick på nett vil få en annen oppfatning irl uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du mener, men syns kanskje ikke det er så mange som er sånn, så syns egentlig ikke det er et "problem." Jeg pleier jo også å uttale meg om ting jeg vet, men ikke har sturdert i flere år. Håper jeg er flink til å si i fra når jeg ikke er skråsikker da :) Men så håper jeg det er tillat å komme med erfaringer selv om de ikke er så gamle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhh, jeg irriterer meg ofte over folk som på forumet fremstiller seg selv og kanskje spesielt hundene sine som de perfekte hunder, det finnes ikke måte på hvor tøffe de er, kamplyst, arbeidsvilje og det ene med det andre - mens alle de dårlige episodene skjules og legges lokk på. Så er det folk som ser så veldig opp til dem og vil ha valp etter disse hundene uten å egentlig vite at ting ikke er som de ser ut som. Eller de som trener lydighet i timesvis i følge bloggene også treffer man de og hundene kan såvidt gå fire skritt fri ved fot.

Det var dette jeg trodde var problemstillinga til TS. At folk overdriver sin erfaring (og suksess?) med hunder. Men "spissformuleringa" om å røntge hunder som ikke nødvendigvis behøver å røntges skjønte jeg ikke helt..? Ser ikke at det er en måte å utgi seg for å være flinkere enn man er, om man røntger hunden så har man nå en gang gjort det? Og hva "skader" det forumet at folk er i overkant forsiktige/påpasselige/hva man nå skal kalle det?

(men akkurat den uttalelsen er kanskje et eksempel på noe jeg synes eksisterer i aller høyeste grad; nemlig at det fins sterke oppfatninger om "riktige" hunderaser og "riktige" treningsmetoder og "riktige" aktiviteter.. innbiller meg at jeg ville fått flere svar på mine tråder dersom det ikke dreide seg om en hund fra gruppe 9... men nok om det, er svært fornøyd med de svarene jeg får, så trives godt her lell :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhh, jeg irriterer meg ofte over folk som på forumet fremstiller seg selv og kanskje spesielt hundene sine som de perfekte hunder, det finnes ikke måte på hvor tøffe de er, kamplyst, arbeidsvilje og det ene med det andre - mens alle de dårlige episodene skjules og legges lokk på.

Vil det da si at dersom man f.eks har lyst til å dele gleden over at bikkja har fått et godt resultat i ringen/på banen, så er man dermed også forpliktet til å fortelle om da bikkja nesten bet naboen? Bare sånn at ingen skal tro at man tror at man er noe bedre enn det man er, liksom? Og når man forteller noe positivt, må man da linke til tidligere innlegg man har skrevet om problemer man har hatt, slik at man er sikker på at alle får det med seg. (For selv de ivrigste her inne leser vel ikke alle innlegg som alle har skrevet?)

Skal vi la Janteloven styre forumet? Eller skal vi innse at det alltid vil være enkelte som smører litt tjukt på, men at de fleste her på forumet er engasjerte hundefolk med ulik bakgrunn, som er interesserte i å dele meninger og erfaringer, uten å prøve å gi seg ut for å være hverken det ene eller det andre. Jeg håper at vi kan være såpass romslige med hverandre at vi kan få lov til å skryte litt og glede oss over det vi/hunden får til, uten at vi må legge til at hunden ikke er perfekt og at den spiste opp mobilen i forrige uke. Alle skjønner vel at ingen hund er perfekt, uansett? Eller at vi kan komme med et råd til en medforumist uten at vi må dokumentere 4-årig hundeutdannelse, 15 års hundehold og minst 3 lydighetschampions for at innlegget skal ha noe hold, eller må legge ved en "disclaimer" på at vi ikke har oppnådd alle disse tingene, men i all ydmykhet forsøker oss på et bidrag i diskusjonen.

Jeg syns selvfølgelig at det beste er at folk er ærlige, men for meg personlig skaper det ingen problemer om en og annen selvutnevnt "verdensmester" skryter på seg mer kompetanse enn det de egentlig har. Er det eksperthjelp jeg er ute etter, søker jeg det andre steder. Men hvis jeg derimot vil ha andre hundeeires subjektive synspunkt på noe eller råd om hverdagslige ting, sånn fra en hundeeier til en annen, så er forumet er fint sted :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil det da si at dersom man f.eks har lyst til å dele gleden over at bikkja har fått et godt resultat i ringen/på banen, så er man dermed også forpliktet til å fortelle om da bikkja nesten bet naboen? Bare sånn at ingen skal tro at man tror at man er noe bedre enn det man er, liksom? Og når man forteller noe positivt, må man da linke til tidligere innlegg man har skrevet om problemer man har hatt, slik at man er sikker på at alle får det med seg. (For selv de ivrigste her inne leser vel ikke alle innlegg som alle har skrevet?)

Nei, det var ikke det jeg mente. Jeg snakker om de som rett og slett sitter og lyver, og som egentlig legger seg selv for hogg med det de skriver fordi det sitter gjerne en del andre på forumet som faktisk vet sannheten. Hvis man ikke ønsker å fortelle om de negative tingene, så kan man jo la være og snakke om det - i stedet for å fabrikere løgner og få alt til å fremstå helt perfekt? For å ta ditt eksempel: Hvis min hund nesten har bitt naboen, så sitter jo ikke jeg og forteller at hunden min er stødig som fjell med absolutt alle de riktige egenskapene og ellers er den perfekte hund? Da kan jeg heller trekke frem det jeg faktisk synes er positivt og la være å lyve/snakke om resten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker iallefall på meg selv at ved å være aktiv her inne ønsker jeg å være mer aktiv og flinkere med dyret for å kunne si det her inne:P he he, blir litt inspirert og får vel fart i konkurrenten i meg eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var ikke det jeg mente. Jeg snakker om de som rett og slett sitter og lyver, og som egentlig legger seg selv for hogg med det de skriver fordi det sitter gjerne en del andre på forumet som faktisk vet sannheten. Hvis man ikke ønsker å fortelle om de negative tingene, så kan man jo la være og snakke om det - i stedet for å fabrikere løgner og få alt til å fremstå helt perfekt? For å ta ditt eksempel: Hvis min hund nesten har bitt naboen, så sitter jo ikke jeg og forteller at hunden min er stødig som fjell med absolutt alle de riktige egenskapene og ellers er den perfekte hund? Da kan jeg heller trekke frem det jeg faktisk synes er positivt og la være å lyve/snakke om resten.

Og det er vel også helt normalt? :icon_confused: Jeg har i alle fall lært at man skal være ytterst forsiktig med hva man velger å legge ut om hundene sine. Et forum er jo ofte et sted hvor man spør om råd for ting man sliter med - naturlig nok. Det finnes jo noen tråder hvor man skal kunne skryte av hundene sine, men disse er vel i fåtall. Ergo blir det kanskje en veldig overfokusering på hva man ikke får til med hunden, kontra hva hunden faktisk er god i, eller flink til, eller fungerer bra i. Man skal også være klar over at forumet ikke er lukket, og at tingene man skriver blir stående i "all evighet", tilgjengelig for alle - kanskje det er grunnen til at noen lyver? :)

I starten da jeg begynte å henge her, skrev jeg endel om Tulla og hva vi slet med og spurte om råd; og det henger fremdeles igjen! Hun hadde lenge stempelet som en usikker, nervøs hund med problemer både her og der. Det har gått litt over nå, kanskje fordi jeg har sluttet å spørre om hver minste lille ting (satt på spissen)? Jeg skrev aldri at hun var usikker eller nervøs, men dette ble tolket ut i fra hva jeg skrev i innleggene mine. Jeg sier ikke at vi ikke hadde våre problemområder, men de ble kanskje oppfattet som mye større enn hva de var, og som noe som "definerte" hunden - og kanskje også et slags førsteinntrykk? Jeg oppfatter i alle fall ikke Tulla som en nervøs, usikker hund, og for de som eventuelt fremdeles måtte sitte med det inntrykket av henne, er hjertelig velkomne til å hilse på. :P Det er liksom ikke gøy at man to år etter at man skrev en tråd om f eks passeringsproblemer, får slengt etter seg i en annen tråd at "jammen, er ikke den hunden ganske nervøs av seg da?". Nei, den er ikke det, vi har jobbet med passeringsproblemet liksom (eller hva det nå var som var problemet), og hunden fungerer fint den - og passeringsproblemet trenger jo heller ikke å ha noe å gjøre med et annet problem, som for eksempel at hunden ikke liker å kjøre bil (fiktive eksempler). Derfor har jeg i alle fall blitt mer bevisst på hva jeg legger ut, og hvordan jeg skriver det. Det betyr jo ikke at vi ikke har våre problemer - alle har jo det! - men jeg vil i alle fall ikke la Tulla (eller Aynï for den saks skyld) bli stemplet for å være ett eller annet negativt, bare fordi jeg lager en tråd hvor jeg etterspør treningstips. Det blir for dumt. :)

Altså; jeg føler ikke at jeg legger skjul på at mine hunder ikke er perfekt, men jeg er likevel bevisst på hva jeg skriver og hvordan. Det henger også sammen med at det er veldig rart å lage en tråd om "hjelp - hunden min liker å kjøre bil - hva skal jeg gjøre?" :) Man skriver jo ikke opp og ned i mente om alt hunden fungerer flott til; det ville vel uansett ha blitt sett veldig rart på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er vel også helt normalt? :icon_confused:

Er det helt normalt å lyve? Okei, da har jeg dessverre ikke flere argumenter igjen. :) For å ta Havana's eksempel igjen: Den dagen Cane nesten biter naboen er den dagen jeg slutter å omtale han som en svært stødig hund, men det er visst bare meg ser jeg jo nå. Greit nok det, så vet jeg hva jeg har å forholde meg til her på forumet - og hele forumet mister litt mening for min del. Jeg er liksom ikke helt med på den at bare fordi vi skriver på et forum, så er det kjempegreit å lyve om alt mulig rart, at med en gang man sitter bak en pc så forsvinner all moral og sånt noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det helt normalt å lyve? Okei, da har jeg dessverre ikke flere argumenter igjen. :icon_confused: For å ta Havana's eksempel igjen: Den dagen Cane nesten biter naboen er den dagen jeg slutter å omtale han som en svært stødig hund, men det er visst bare meg ser jeg jo nå. Greit nok det, så vet jeg hva jeg har å forholde meg til her på forumet - og hele forumet mister litt mening for min del. Jeg er liksom ikke helt med på den at bare fordi vi skriver på et forum, så er det kjempegreit å lyve om alt mulig rart, at med en gang man sitter bak en pc så forsvinner all moral og sånt noe.

:) Neei! Jeg mente dette:

Da kan jeg heller trekke frem det jeg faktisk synes er positivt og la være å lyve/snakke om resten.

Nei, jeg håper det ikke er helt normalt å lyve, og det var ikke det jeg mente. (Men så fikk vi et flott eksempel på at ting lett misforstås på forum.) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_confused: Neei! Jeg mente dette:

Nei, jeg håper det ikke er helt normalt å lyve, og det var ikke det jeg mente. (Men så fikk vi et flott eksempel på at ting lett misforstås på forum.) :)

Ahh, jeg ble litt overrasket av svaret ser du. Men da virker det som jeg ikke fikk frem hva jeg mente. Altså, la oss si at Tulla nesten bet naboen. Ville du da skrive på forumet at Tulla er en svært stabil, mentalt bra hund? Eller ville du trekke frem Tulla sine positive sider og unngå å snakke om de egenskapene hennes du ikke satte like stor pris på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...