Gå til innhold
Hundesonen.no

Stress og panikk


KarpeSkrotum

Recommended Posts

Jeg har 'dillet' med kloklipping og har også klippet for mye et par ganger med påfølgende smerter for hunden. Klipper alle klor uten et kny og hunden ligger/ står i ro uten at det er problem i det hele tatt. Jeg prøvde forøvrig andre metoden da jeg ble litt irritert(utålmodig og dårlig dag) en gang og da ble det med en gang verre å klippe i ettertid, så for oss fungerte 'pinglemetoden' 100%

legger til: han var vandt til å klippe fra kennel, så alle gangene vi klippet, så klipte vi, men tok oss tid og presset ikke på når han trakk unna foten. Da ventet vi til den kom tilbake. (trekker aldri tilbake nå)

@gåsa: np, jeg er like OT selv ^^.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar
Jeg har 'dillet' med kloklipping og har også klippet for mye et par ganger med påfølgende smerter for hunden. Klipper alle klor uten et kny og hunden ligger/ står i ro uten at det er problem i det hele tatt. Jeg prøvde forøvrig andre metoden da jeg ble litt irritert(utålmodig og dårlig dag) en gang og da ble det med en gang verre å klippe i ettertid, så for oss fungerte 'pinglemetoden' 100%

legger til: han var vandt til å klippe fra kennel, så alle gangene vi klippet, så klipte vi, men tok oss tid og presset ikke på når han trakk unna foten. Da ventet vi til den kom tilbake. (trekker aldri tilbake nå)

@gåsa: np, jeg er like OT selv ^^.

Det er nok veldig individuelt, som du har nevnt tidligere i innleggene dine. Noen hunder tåler mer en andre, og man må neste se det ann selv. Hos meg fungerer det å være konsekvent til den grad at hun forstår hva jeg vil frem til, og forstår at jeg ikke skal gjøre henne noe vondt. Det gjelder å få hunden til å stole på deg i de forskjellige settingene ;) Betty stoler ikke på meg under kloklipp, og forklaringen har du oppføre her. Men i alle andre settinger så har hun lært å stole på meg som fører, fordi jeg har vært konsekvent, og ikke dillet med henne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt enig med Gråtass her. Jeg har selv hatt et nervevrak av en hund, og han ble bare værre og værre fordi han merket at jeg dullet med han og syntes synd på han. Jeg har lært utrolig mye av de årene jeg hadde med han, frem til jeg tilslutt måtte gi han tilbake til oppdretter fordi han begynte å bli agressiv. Det er vondt å se hunden slik, og da prøver man alt for å hjelpe den, men det er ikke alltid det beste. Jeg kjenner ikke hunden din, så jeg vet ikke hva som er det beste for den. Likevel så tror jeg at enkelte ganger er det beste å overse hundens frykt og bare ta den med slik at den ikke får tenke. F.eks når vi trente rulletrapp med hundene på kurset vi gikk i vår, så var det noen hunder som fikk helt hetta når de skulle på rulletrappen. Da var det bare å dra de med og skryte og gi godbit. Ikke sånn "ååååh så flink du er dakkar lille gulledulle", men heller "ÅÅÅ NÅÅÅ var du flink ja!" med høy og entusiastisk stemme som gjør hunden glad og litt mer trygg. Ikke noe dullegulle der. Tilslutt ble det ikke så skummelt med den rulletrappen likevel. Jeg tror fører kan gjøre utrolig mye for å gi hunden selvtillit. Det er viktigere med hunder som har lite selvtillit. Tren med ting som bygger selvtilliten hans. Vis han at han klarer! Skryt, og vær litt tøff med han (ikke slem altså). La han gjøre ting han mestrer. Og overse hysteri. Hvordan reagerte du når han fikk panikk av kragen? Bekreftet du angsten hans? Lykke til ;) Håper det ordner seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er man slem og ufølsom om man ikke lar en stakkars pinglehund pingle? Jeg kommer aldri til å skjønne den greia der, jeg.. ;)

Nå er det forskjell på en hund som får panikk, og en hund som bare pyser seg. Det er også grader av panikk og av pysing, og hva som er hva er vanskelig å få frem på et forum.

Siden det ble snakk om kloklipp.. Jeg har et stk. Frk. Dina her som blir utrolig patetisk og "redd" hver gang faren min skal klippe klørne hennes (jeg har dårlige hender, hun har tjukke klør, ergo må jeg ha hjelp til sånt). Han - faren min - sitter og duller med Dina, type "ja stakkar, jeg ser at du ikke liker dette, men jeg skal ikke være slem mot deg, dette går bra" osv.. Merkelig nok (jepp, ironisk ment) så har hun null problemer når andre ikke fullt så medfølende folk klipper klørne hennes - da er det faktisk helt greit.

Samme med bading. Når hun "lukter" at det er bading på gang, løper hun innerst i gangen og prøver å gjemme seg. Da trer jeg bare på henne et halsbånd og leier henne inn på badet - og hva gjør hun der? Hun hopper frivillig inn i badekaret.. Da er neppe dette med å bade SÅ ille som hun prøvde å gi uttrykk for når hun sto i gangen?

Og nei, jeg mener ikke at man bare skal nappe tak i bikkja, hive den på rygg eller i badekaret og bli sint og brå. Det er fullt mulig å være selvsikker og bestemt uten å være forbanna og hardhendt.

Jeg tar heller aldri for gitt at hunden liker å få på seg skjerm, det gjør de aller færreste - og det er forståelig. Jeg har ikke tredd på noe dyr (hverken katt eller hund) en skjerm som har sett ut til å like det i det man gjør det.. Det ER en tilvenningssak å gå med skjerm, ikke bare fordi de får tredd noe som sitter rundt huene på dem, men fordi det hemmer naturlig bevegelse.

Det JEG pleier å gjøre (så sant vi ikke snakker om katter), er å tre på de skjermen og HOLDE hunden i halsbåndet til den roer seg ned igjen. Da holder jeg kjeft mens den kjemper i mot, også får den ros og muligens en godbit om den vil ha så fort den roer seg/aksepterer skjermen. Da har de ikke mulighet til å få løpt hodeløse rundt og dulte bort i ting og skremme seg selv mer (med katter så tres gjerne på skjermen når de sitter i bur, der er det heller ikke plass til å få all verden av panikkløp).

Det er ytterst få både hunder og katter som får så panikk som du beskriver, TonjeM.. Hvorvidt man bør presse dyret til å gå med skjerm, kommer jo an på omstendighetene rundt - hva slags operasjon, hva slags pass man kan gi dyret, og hvor interessert er dyret i såret, og hvor plaget dyret blir av skjermen f.eks.. Personlig foretrekker jeg å ikke bruke hverken skjerm eller disse bodyene (noen dyr syns det er minst like ubehagelig som skjerm), men jeg har mulighet til å være hjemme med sjuke dyr for å passe på dem.

Jeg har (hatt) ikke så innmari tøffe hunder sjøl, Norris f.eks syns det var en skrekkelig dårlig ide å gå over en rullestol-rampe på vei inn i Letohallen, så hun rygga og kasta seg i båndet.. Hun fikk ikke velge bort å gå inn i Letohallen nei, men jeg nappa henne ikke med meg mens jeg brølte en eller annen tysk IPO-kommando heller - det var bare å gå videre selv om hun lekte fisk fanget på krok - og å rose oppmuntrende (type "så FLINK du er!") og gi henne en godbit så fort hun kom over den superskumle rampa. Hun døde ikke av det, hun.. Men hun hadde ikke panikk, hun bare skapte seg.. Og for hver gang hun opplever at hun ikke døde av DET heller, så vokser selvtilliten hennes (nå høres hun ut som ei superpingle, hun er ikke så ille, altså).

En hund som stadig får panikk av ting - som i panikk, ikke bare fjolle seg eller skape seg - har vel i min bok ikke livets rett. Beklager. Det må være ytterst ubehagelig for en hund å være så redd for mer eller mindre dagligdagse ting (nei, da snakker jeg ikke om skjerm, men om bad, kloklipp og bilkjøring) at den freaker ut. All respekt til de som orker av sånne hunder, men jeg kommer aldri til å beholde en så redd hund igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å presse hunder som er redde er absolutt ikke lurt. Men man må ikke dille heller, da risikerer man bare å forsterke at "dette er søren meg skummelt, det er jammen ikke rart du er redd". Rolig, bestemt- men ikke noe press.

til deg med skjermen: var det en gjennomsiktig skjerm eller en hvit en?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye bra skrevet her allerede, av gråtass og 2ne :)

Til ts: Jeg har en pinglehund, nå 4 år gammel.

Han har hatt sine runder (periodevis) med diverse fobier og testing av mine grenser.

Dettte var jeg obs på fra starten fordi rasen er litt sånn "det er faaali`det". Her i huset har vi fra skratch kalt en spade for en spade og alltid vært bestemt på at det som jeg sier ikke er farlig. Du har å stole på meg, så det så!

Nå har jeg en særdeles harmonisk hund i hus, eneste fobi er skudd/raketter, men dette er ikke noe stort problem i mine øyne. Alle tidligere diller om livsfarlige lyktestolper, høytalerlyder, statuer osv er lukkede kapittler. Ikke tok det lange tiden heller, det handlet rett og slett om å være bestemt, konsekvent og trygg på seg selv i det en gjør med hunden.

Vedr bur/bil greien. Birken ble litt bilsyk som liten, jeg passet da på at det var min 1 time siden forrige måltid. Også la jeg et teppe over buret slik at han ikke kavet seg opp over det han så utenfor. Fungerte bra her ihvertfall :)

Lykke til med prikkedillen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flagg og andre 'farlige' ting var bare dumt at jeg hadde med det i innlegg, for det er naturlige ting som mange reagerer på og spesielt er ting skummelt i spøkelsesperiodene.

Her i huset er også en spade en spade der det er mulig å bruke spaden, men litt vanskelig å bruke spaden for å meisle ned en mur elns - resultat er en ødelagt spade til slutt.

Blir mer som med barn. Man overser trass og fortsetter med det man holder på med, men prøv å press en unge med angst for mørke kjellere ned i en slik. Mulig noen mener det er rett måten å gjøre det på, men på meg virker dette som en dårlig løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan ikke annet enn å riste litt på hodet over noen holdninger her inne.... det er nøyaktig slik man IKKE skal trene hunder med redsler... Du kan ikke "straffe" hunden til å stole på deg, det må du gjøre deg fortjent til. Om du "straffer" hunden, får du en hund som er akkurat like redd, men som ikke viser det. Hadde man imidlertid målt hjerteslag, hormonnivå i blodet og blodtrykk hadde man fått seg en overraskelse. Pelsen er jo redd jo, enda jeg har kalt spade for en spade...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir mer som med barn. Man overser trass og fortsetter med det man holder på med, men prøv å press en unge med angst for mørke kjellere ned i en slik. Mulig noen mener det er rett måten å gjøre det på, men på meg virker dette som en dårlig løsning.

Men det er jo ikke snakk om å presse ett barn ned i kjelleren alene. Man er jo sammen med det for å vise at det ikke er noe farlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan ikke annet enn å riste litt på hodet over noen holdninger her inne.... det er nøyaktig slik man IKKE skal trene hunder med redsler... Du kan ikke "straffe" hunden til å stole på deg, det må du gjøre deg fortjent til. Om du "straffer" hunden, får du en hund som er akkurat like redd, men som ikke viser det. Hadde man imidlertid målt hjerteslag, hormonnivå i blodet og blodtrykk hadde man fått seg en overraskelse. Pelsen er jo redd jo, enda jeg har kalt spade for en spade...

Det har vel ikke vært snakk om å straffe noe sted? Det har vært snakk om å være den trygge og gode veilederen som sier "dette er ikke farlig, kom nå".

Ta hunden min da, skuddredd, jeg ville aldri i verden drømt om å ta han med inn på skytebane og være den trygge. Den redslen er så reel at det eneste jeg kan gjøre for han er å ta det med ro og ikke forsterke med dill, men heller ikke ta han i nærheten av skytebaner og beskytte han mot nyttårsaften. Skytes det må jeg oppføre meg normal. Derimot klipping av klør gjøres under mild tvang, det er tull og tøys.

Ett annet eksempel på trygg og god veiledning er: valpen som skal gjennom parken, men ser statuene og sier uæææææææææææ skummelt! Skal jeg dille valpen over eller skal jeg bare gå på? Jeg velger å bare gå, valpen er nødt til å skjønne at jeg faktisk vet bedre og at det er ikke farlig i det hele tatt. Spøkelses alderen likeså, dette overser jeg og behandler valpen/unghunden som før. Søplekassen som alltid har stått på hjørnet er slettes ikke farlig sånn brått.

Kraveepisoden var helt sikkert skummelt for TS sin hund, og personlig ville jeg droppet kragen. Schæferen min fikk totalt hetta av den og jeg droppet bare skiten. Visse ting er ikke noe vits i å diskutere i hvert fall ikke når det er fare både for hunden og for andre.

Jeg også hatt en hund på besøk nå som synes at trappene hos meg er dritskumle. Jeg diller ikke med den unghunden, jeg kjenner henne såpass godt at jeg vet at hun tuller. Jeg går, hun får velge om hun vil leke nederst i trappen og være der alene. Noe hun ikke vil og kommer opp :) Mens en annen unghund jeg hadde på besøk var faktisk livredd denne trappen og det var reelt, hun fikk lov å gå andre veien.

Det er forskjell på redd og "redd". Det handler mye om å lese den hunden man har foran seg. Hvilket kommer med erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo ikke snakk om å presse ett barn ned i kjelleren alene. Man er jo sammen med det for å vise at det ikke er noe farlig :)

Snakker man med barnet og tar tingene rolig og stegvis og det forbinder det med positive ting, så er det langt større sjanse for å lykkes istedet for å 'presse' det ned selv om man er sammen med det.

Min mor har høydeskrekk - hun hadde heller slått seg helt vrang enn at jeg hadde fått bare dratt henne med på en høy plass. Sikkert ikke fordi hun er 'trassig' og tror nok hun har både grått med mer til hvis jeg bare har turet fram og tror neppe det hadde hjulpet på hennes høydeskrekk/redsel. Med lirk og at hun har valgt det selv så kunne vi nådd den høyden. Bare den høyden, men likevel et lite skritt på veien til det å takle situasjon som høyder er.

Det har vel ikke vært snakk om å straffe noe sted? Det har vært snakk om å være den trygge og gode veilederen som sier "dette er ikke farlig, kom nå".

For det meste enig i innlegget ditt her og følger da også dette å lede. Det kan være alt fra bronsestatuer av barn til en enkel bukk fra veivesenet som er "det er ikke farlig". Men de tingene vi kan nå kan jeg gå bort til og da lar hunden få komme bort selv og som den bruker å gjøre ... da er det plutselig ok - ellers bare overser jeg det helt og bare går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vel ikke vært snakk om å straffe noe sted? Det har vært snakk om å være den trygge og gode veilederen som sier "dette er ikke farlig, kom nå".

Ta hunden min da, skuddredd, jeg ville aldri i verden drømt om å ta han med inn på skytebane og være den trygge. Den redslen er så reel at det eneste jeg kan gjøre for han er å ta det med ro og ikke forsterke med dill, men heller ikke ta han i nærheten av skytebaner og beskytte han mot nyttårsaften. Skytes det må jeg oppføre meg normal. Derimot klipping av klør gjøres under mild tvang, det er tull og tøys.

Ett annet eksempel på trygg og god veiledning er: valpen som skal gjennom parken, men ser statuene og sier uæææææææææææ skummelt! Skal jeg dille valpen over eller skal jeg bare gå på? Jeg velger å bare gå, valpen er nødt til å skjønne at jeg faktisk vet bedre og at det er ikke farlig i det hele tatt. Spøkelses alderen likeså, dette overser jeg og behandler valpen/unghunden som før. Søplekassen som alltid har stått på hjørnet er slettes ikke farlig sånn brått.

Kraveepisoden var helt sikkert skummelt for TS sin hund, og personlig ville jeg droppet kragen. Schæferen min fikk totalt hetta av den og jeg droppet bare skiten. Visse ting er ikke noe vits i å diskutere i hvert fall ikke når det er fare både for hunden og for andre.

Jeg også hatt en hund på besøk nå som synes at trappene hos meg er dritskumle. Jeg diller ikke med den unghunden, jeg kjenner henne såpass godt at jeg vet at hun tuller. Jeg går, hun får velge om hun vil leke nederst i trappen og være der alene. Noe hun ikke vil og kommer opp :) Mens en annen unghund jeg hadde på besøk var faktisk livredd denne trappen og det var reelt, hun fikk lov å gå andre veien.

Det er forskjell på redd og "redd". Det handler mye om å lese den hunden man har foran seg. Hvilket kommer med erfaring.

tenkte nå kanskje litt på gråtass sitt innlegg, og den der "vil du ikke så skal du". Uhyre viktig at man da er så god til å lses hunden at man vet at det beror på "vil ikke" og ikke "tør ikke". Men jeg tror og håper h*n har så god kjennskap til sin(e) hund(er) at h*n ser forskjell på prinsesse villikke og "panikk".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakker man med barnet og tar tingene rolig og stegvis og det forbinder det med positive ting, så er det langt større sjanse for å lykkes istedet for å 'presse' det ned selv om man er sammen med det.

Min mor har høydeskrekk - hun hadde heller slått seg helt vrang enn at jeg hadde fått bare dratt henne med på en høy plass. Sikkert ikke fordi hun er 'trassig' og tror nok hun har både grått med mer til hvis jeg bare har turet fram og tror neppe det hadde hjulpet på hennes høydeskrekk/redsel. Med lirk og at hun har valgt det selv så kunne vi nådd den høyden. Bare den høyden, men likevel et lite skritt på veien til det å takle situasjon som høyder er.

Det blir veldig feil å sammenligne hunder og mennesker på disse tingene. Mennesker skal lære å ta ansvar og valgene sine helt selv, mens med en hund så vil man jo heller at hunden skal høre på deg som eier. Det er en ganske stor forskjell på fremgangsmåten da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER presisert at det er forskjell på PANIKK (les gjerne fobier, om det passer deg bedre) og fjoll (trass, dårlig oppdragelse, spøkelsesalder, kall det hva du vil). Det er INGEN som har sagt "tving en fobisk hund til å tåle det" - ingen! Spørsmålet er om man ser forskjell på en dårlig oppdratt fjollebikkje som har lært at det nytter å protestere, og reel panikk.. Særlig da de aller færreste hundeeiere går rundt med utstyr til å måle blodtrykk, hormonniva i blodet og hjerteslag :) (så skal jeg unnlate å si noe om at de aller færreste hunder dør av å bli litt stressa en gang i blant heller).

KarpeSkrotum, det ER vanskelig å diskutere din hund på bakgrunn av det du skriver. Jeg TOLKER det du skriver som at hunden din har diller den har fått forsterket fordi den har lært at du gir etter, men jeg tar høyde for at jeg hadde ombestemt meg om jeg SÅ hunden din, ikke sant. Så som sagt tidligere, det er bedre om du snakker med oppdretter/kurslederen din, for de har i det minste sett bikkja. Det er bedre det, enn å antyde at folk som velger å oppdra bikkjene sine med litt mindre fjoll enn du sjøl gjør, er slemme og presser de til å gjøre ting de er fobisk redde for..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KarpeSkrotum, det ER vanskelig å diskutere din hund på bakgrunn av det du skriver. Jeg TOLKER det du skriver som at hunden din har diller den har fått forsterket fordi den har lært at du gir etter, men jeg tar høyde for at jeg hadde ombestemt meg om jeg SÅ hunden din, ikke sant. Så som sagt tidligere, det er bedre om du snakker med oppdretter/kurslederen din, for de har i det minste sett bikkja. Det er bedre det, enn å antyde at folk som velger å oppdra bikkjene sine med litt mindre fjoll enn du sjøl gjør, er slemme og presser de til å gjøre ting de er fobisk redde for..

Joda, det ER vanskelig utifra bare å lese hva noen skriver og når undertegnede er dårlig til både å ordlegge seg og fortelle, så blir det ennå vanskeligere ^^.

Men jeg vet jo det er et forum der det sitter både personer med og uten kunnskap, forskjellige meninger om hvordan ting bør gjøres osv, så jeg setter pris på alle tilbakemeldinger jeg. Vurderer alle seriøst og utifra info jeg har kommet med (som er eneste dere kan svare utifra for vår utfordring) Noen er jeg 100% uenig i, andre delvis enig og noen så og si 100% enig. Postet jo for å få meninger og tar alt konstruktivt og vurderer de selvfølgelig. Postet for å få utløp for frustrasjon og å lære via å få andre synspunkt og tanker rundt det.

Syns dog ikke jeg har gitt tilbakemelding om at jeg mener folk her er slemme bare for at de sier hva de mener. Beklager hvis jeg har gitt dette inntrykket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen i noe av det du skriver TS, og synes du holder en grei linje. Og noe av dette tror jeg er spøkelsealderen.. Håper det ordner seg, vet litt hvordan du har det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
tenkte nå kanskje litt på gråtass sitt innlegg, og den der "vil du ikke så skal du". Uhyre viktig at man da er så god til å lses hunden at man vet at det beror på "vil ikke" og ikke "tør ikke". Men jeg tror og håper h*n har så god kjennskap til sin(e) hund(er) at h*n ser forskjell på prinsesse villikke og "panikk".

Hvis meg hvor jeg har sagt at man skal tvinge en redd hund med panikk til noe som helst, takk.. Dette er jo tatt helt ut av sammenhengen, noe som gjør at jeg antar at du ikke har skjønt noe som helst av det jeg skriver.. Men deg om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) :)

Hvis meg hvor jeg har sagt at man skal tvinge en redd hund med panikk til noe som helst, takk.. Dette er jo tatt helt ut av sammenhengen, noe som gjør at jeg antar at du ikke har skjønt noe som helst av det jeg skriver.. Men deg om det.

jaadaaaa

Det ER presisert at det er forskjell på PANIKK (les gjerne fobier, om det passer deg bedre) og fjoll (trass, dårlig oppdragelse, spøkelsesalder, kall det hva du vil). Det er INGEN som har sagt "tving en fobisk hund til å tåle det" - ingen! Spørsmålet er om man ser forskjell på en dårlig oppdratt fjollebikkje som har lært at det nytter å protestere, og reel panikk.. Særlig da de aller færreste hundeeiere går rundt med utstyr til å måle blodtrykk, hormonniva i blodet og hjerteslag :wub: (så skal jeg unnlate å si noe om at de aller færreste hunder dør av å bli litt stressa en gang i blant heller).

KarpeSkrotum, det ER vanskelig å diskutere din hund på bakgrunn av det du skriver. Jeg TOLKER det du skriver som at hunden din har diller den har fått forsterket fordi den har lært at du gir etter, men jeg tar høyde for at jeg hadde ombestemt meg om jeg SÅ hunden din, ikke sant. Så som sagt tidligere, det er bedre om du snakker med oppdretter/kurslederen din, for de har i det minste sett bikkja. Det er bedre det, enn å antyde at folk som velger å oppdra bikkjene sine med litt mindre fjoll enn du sjøl gjør, er slemme og presser de til å gjøre ting de er fobisk redde for..

nettopp.. og om man IKKE ser forskjell, og behandler en hund med redsler som en med "nei jeg vil ikke", det er da problemene komer...

Ingen dør av stress. Faktisk finnes jo postivt stress også. Men om det blir vedvarende (negativt stress) blir det et problem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom bare på en episode her. I vinter gikk vi på en skogstur borti her. Noen hadde satt en sånn grill av et halvt oljefat opp etter en trestamme. I tussmørket ble dette til et utrolig skummelt monster. Scilos reagerte på sin måte, ved å stoppe opp, stirre litt og så pile forbi og stoppe i trygg avstand fra monsteret, for å vente på oss treigingene. Fibi reagerte på sin måte, ved å nibjeffe på det og love at hun helt sikkert skulle komme å ta det i morgen eller noe, men akkurat nå måtte hun dessverre følge etter menneskene sine. Dagen etter gikk vi forbi i solskinnet og begge bikkjene var så vidt bortom og sjekka ut monsteret og så var de ferdige med det og siden ble grillen totalt ignorert og hadde du spurt dem, hadde begge to blånekta på at de noengang hadde sett noe monster i skogen. :)

Vi gjorde ingenting, vi. Bare gikk i samme tempo og kanskje flira bittelitt av de pysete bikkjene, men ordne opp gjorde de da selv. (Ja, å passere der i dagslys var jo bevisst da, men hundene fikk ingen oppmerksomhet. Ingen ros eller gobit, bare vanlig kjedelig trasking.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt på siden kanskje, men for å trekke fram noe positivt. Var på kurs idag og han var langt roligere enn hva han har vært noen gang etter den pausen vi hadde på bilkjøring. Et bittelite klynk (likerikkeklynk/vilikke) og ingen stress pesing. Selv når vi kom fram var det uten en lyd og jag - som det har vært pga stresset. Hjemme samme viset og jeg (vi) slapp å sitte 10 min og vente på at det ble stille før vi gikk ut av bilen og han fikk ut. (venter i sete til det har blitt stilt og dette har variert fra noen sek til ca 10 min elns)

Vi har brukt å komme 40min før timen for å få gått en tur og 'bringe han ned' fra biltur slik at vi kunne få fokus på trening, men idag var han uvanlig rolig og hadde nok holdt med toppen 10min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nettopp.. og om man IKKE ser forskjell, og behandler en hund med redsler som en med "nei jeg vil ikke", det er da problemene komer...

Ingen dør av stress. Faktisk finnes jo postivt stress også. Men om det blir vedvarende (negativt stress) blir det et problem

Og behandler man en hund som er "nei jeg vil ikke", så får du en atal, bortsett drittbikkje som skaper seg for filleting bare fordi den vet at det funker..

Og du kunne sikkert svart Gråtass ordentlig. Jeg lurer også på hvor hun har skrevet at man skal bruke tvang på hunder med panikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og behandler man en hund som er "nei jeg vil ikke", så får du en atal, bortsett drittbikkje som skaper seg for filleting bare fordi den vet at det funker..

Og du kunne sikkert svart Gråtass ordentlig. Jeg lurer også på hvor hun har skrevet at man skal bruke tvang på hunder med panikk.

og jeg mener man bør være forsiktig med å komme med slike råd her inne, det er ikke alle som er like gode til å lese hunder.. feil metode til feil hund er ikke bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og jeg mener man bør være forsiktig med å komme med slike råd her inne, det er ikke alle som er like gode til å lese hunder.. feil metode til feil hund er ikke bra.

Det er helt frivillig å svare i slike tråder, om du syns det er for vanskelig :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...