Stress og panikk

[KarpeSkrotum]

Fra vi fikk hunden når den var 8 uker, så har vi prøvd å fulgt positiv forsterker - negativ straff.

Vi har miljøtrent og sosialisert.

Ting som bilkjøring og badekar er gjort positivt og tilnærmet forsiktig. Hadde dessverre et lite opphold på bilkjøring og etter det liker han ikke dette. Hopper motvillig inn, men sitter og skjelver og syter litt, for så å roe seg litt. Men merker godt at han er stresset når turen er over, for da drar han og er oppkavet (ikke positivt, for mener å merke forskjell på når han er glad-oppspilt kontra stresset) Badekaret blir også bare verre og verre og han stresser veldig.

Så han er nok av den pinglete typen.

Skulle prøve en krage på han idag og når den var på, så fikk han panikk. Glefset, knurret og bjeffet. Skummet rundt kjeften på han og han sprang tulling. Selv oppå bordet for han i sin panikk ferd. Heldigvis sprang han seg på en kant der kragen traff og den falt av, for det var ganske umulig å få til å få den av for oss.

Mulig dette er en ting andre hunder har også, men jeg ble litt bekymret her nå. Ser jo han også er pinglete ute og selv ting som et flagg er skummelt der det blafrer i vinden.

Må innrømme at jeg nå har fått en liten tanke på at avliving kanskje er det beste. Vet dette er siste utvei, men syns selv det blir bare verre og verre med hans nervøsitet for ting og da blir det rett og slett liten glede å ha hund, samtidig som jeg er redd for at andre og verre ting kan skje ut av hans nervøsitet.

Ja, mulig jeg krisemaksimerer her nå og pøser ut i oppkavet tilstand.

Måtte bare få det ut og setter pris på saklige meninger om dette

[LeneG]

Hunden din er vel bare 11 måneder gammel?

De fleste hunder har vel ganske mye rart for seg og kan fort bli redde av ukjente ting rundt den alderen.

Bonnie har ihvertfall hatt flere "perioder" og jeg ser at hun stadig forvandler seg.

Hun er også ei skikkelig pingle men jeg tror det vil bli litt bedre når hun er blitt ordentlig voksen.

Når hun har erfart mange nok ganger at det ikke er farlig.

[Cloudberry]

Avlivning var da litt ekstremt? Hvor gammel er hunden? Er ikke bare pubertet med dertilhørende spøkelsesalder?

[KarpeSkrotum]

Han er 11 mnd. Å være litt redd er vel ikke det verste, men at det bryter ut full panikk med en krage syns nå jeg er et veldig dårlig signal. Det er da andre ting i hverdagen han kan bli 'presset' og da syns jeg det å ikke klare å avreagere og roe seg ned, men gå inn i panikk er skummelt - både for han og omgivelsene.

[Cloudberry]

Jo, den krageepisoden kan jeg forstå at var litt urovekkende. At han skvetter av flagg og sånt høres for meg ut som spøkelsesalder, og det vokser de jo av seg.

Knurret og glefset han etter dere?

Tispa vår fikk fullstendig noia for kloklipping etter at vi klippet for langt en gang. Da måtte vi tilbake til basic kloklippe-trening, med ekstrem positiv forsterkning. Nå går kloklippinga helt fint. Med mindre han er absolutt nødt å ha på kragen nå, ville jeg prøvd å introdusere den like forsiktig og gradvis som man gjør med klotanga. Type legge den frem i fem minutter og gi hunden godbit-basic.

Men sånn generelt vet jeg dessverre lite om nervøse hunder og avreagering, håper andre kan komme med råd til deg.

[Guest Gråtass]

Vet du, jeg er sikkert hjerterå, men jeg syns at en hund som ikke takler å måtte bade eller å kjøre bil uten å få dilerium, når man har drevet med dilling (ja jeg kaller positiv tilnærming for dilling) over lengre tid, så har dere mest sannsynlig skapt endel av disse situasjonene selv. Hunder må takle å dusje i ett badekar og de må takle å kjøre bil, det er ikke noe jeg gradvis tilvenner og bruker godbiter til. Jeg stapper hunden i dusjen, holder den fast og dusjer. De fleste resignerer etter en gang, da er det ikke lenger ett problem. Jeg putter valper i bilen i buret sitt, dytter ørepropper i ørene og drar på tur. Hyler den så får den hyle til den er ferdig. Kaster den opp får den fersk ingefær før vi kjører neste gang (kvalmestillende). Jeg lager ikke noe mikk-makk utav det. Jeg har aldri opplevd at noen hunder jeg har sett har fått angst og panikk ved å få på seg krage- ubehagelig ja, men aldri panikk. Om hunden er i spøkelses alder eller kjønnsmodning eller hvilken unndkyldning folk bruker for å dekke over dårlig adferd på hundene sine er for meg revnende likegyldig, for hvis hunden ikke takler mer enn som så, så har den langt større problemer fremover i livet enn at den blir stressa i badekaret..

[MartineH]

Vet du, jeg er sikkert hjerterå, men jeg syns at en hund som ikke takler å måtte bade eller å kjøre bil uten å få dilerium, når man har drevet med dilling (ja jeg kaller positiv tilnærming for dilling) over lengre tid, så har dere mest sannsynlig skapt endel av disse situasjonene selv. Hunder må takle å dusje i ett badekar og de må takle å kjøre bil, det er ikke noe jeg gradvis tilvenner og bruker godbiter til. Jeg stapper hunden i dusjen, holder den fast og dusjer. De fleste resignerer etter en gang, da er det ikke lenger ett problem. Jeg putter valper i bilen i buret sitt, dytter ørepropper i ørene og drar på tur. Hyler den så får den hyle til den er ferdig. Kaster den opp får den fersk ingefær før vi kjører neste gang (kvalmestillende). Jeg lager ikke noe mikk-makk utav det. Jeg har aldri opplevd at noen hunder jeg har sett har fått angst og panikk ved å få på seg krage- ubehagelig ja, men aldri panikk. Om hunden er i spøkelses alder eller kjønnsmodning eller hvilken unndkyldning folk bruker for å dekke over dårlig adferd på hundene sine er for meg revnende likegyldig, for hvis hunden ikke takler mer enn som så, så har den langt større problemer fremover i livet enn at den blir stressa i badekaret..

[Tonje]

Jeg er veldig enig med Gråtass. Man kan ikke skylde på spøkelsesalder når hunden får panikk og fråder(!) over å ha på en krage.. Hunder som er nervøse/sjenerte/forsiktige som unghunder vil mest sannynlig bli det som voksne også tror jeg.

[Guest 2ne]

Er du sikker på at det er panikk og stress, og ikke bare regelrett "kaste seg på gulvet og sparke og skrike fordi jeg ikke vil"-oppførsel, da? For så pysete er vel sjeldent dalmisen at den dør på seg av bilturer, bad og skjermer..?

[Lola Pagola]

Det er trist at du i det hele tatt har begynt å tenke på avlivning Håper virkelig ikke det kommer til det, og det er jo virkelig mye man kan gjøre før den tid.

Det finnes jo mennesker som kan hjelpe med problemadferd, og kanskje oppdretteren hans har noen gode råd også, snakk med hn og hør om noen andre valpekjøpere opplever lignende med sine hunder.

[KarpeSkrotum]

Bilkjøringen ble ikke dikke dikke, for han ble vendt til fra starten, da vi var på masse turer og miljøtrente på f.eks til skyttebane osv. Det var etter at vi hadde en pause at han plutselig ble helt gira neste gangen han dro på tur. Hoppet glad og fornøyd inn, men ble hysterisk ... ikke vet jeg hvorfor og etter det har han ikke likt det.

Badekaret ble først at han ble med inne når noen dusjet pga han skvatt slik av lydene. Deretter løftet oppi uten å bli dusjet. Så kort dusj osv ...

Jeg mener vi har gjort dette riktig og ikke forsterket pingle adferd. Å presse han til ting der man ser han reagerer sterkt tror jeg har gjort ting verre. På en sterk hund, ja, men på en mer utrygg/svak hund tror jeg man er med å ødelegge.

Edit: både oppdretter er kontaktet og skal prate med kursleder som har endel kompetanse på adferd i morgen, da vi har kurskveld. Selvfølgelig blir han ikke avlivet bare sånn uten videre. Det er bare en tanke som har kommet og som jo man må vurdere også oppi det hele.

[Guest 2ne]

Tja.. Om han faktisk er en svak og sart sjel, så er min erfaring at det beste er å ikke være "snill". Kontant behandling fra en selvsikker fører hjelper ofte mer enn lokking og luring. Dette betyr ikke at du ikke skal være slem, ei heller at du ikke kan bruke positiv forsterkning, men en hund som ikke får velge lager seg heller ikke store problemer med ting - den lærer at "sånn er det, og man dør ikke av det".

Men det er nok lurt å høre med både oppdretter (hvordan er resten av kullet og foreldrene, forresten? Like pysete?) og kursleder, de kjenner tross alt hunden, og kan gi deg mer riktige svar enn oss som bare har hva du sier å gå ut fra

[KarpeSkrotum]

Mulig vi har vært for snille, men vi har egentlig ikke lokket. Vi har bare tatt det stegvis - istedet for full bading f.eks, så oppi - liten stund og få ut. Så økte. I det siste har jeg bare løftet han oppi, men han protesterer bare mer og mer for hver gang - selv om vi holder han der til han er ferdig.

Resten av kullet er ikke slik, men så var han den som holdt seg i bakgrunnen av de i valpekullet. Det er jo ikke ensbetydende med en lett stresset/nervøs hund, men kan være en indikasjon.

[Gåsa]

Hei!Som resten sier så er det jo mange hunder som er sånn i den alderen.Forrige hunden min var tryggheten selv hun jeg har nå er veldig pinglete ja.Så tror nok hun har reagert likedann med skjerm på seg!Kanskje ikke skuming rundt munnen og ikke glefsing men,full panikk ja!

Hun har hatt veldig mange spøkelse perioder og enda nå(blir 3 år til sommeren) har hun nettopp hatt en periode hvor masse ting ute er skummelt.

Er flytting på gang over meg og var ekstremt med bråk i taket på fredags kvelden.Det ble hun jo så klart redd!Nå bare de går over gulvet opp spretter hun opp fra hvor hun ligger og piler til soverommet for komme unna eller skal i fanget mitt.Jeg overser hun da.tenker vel taket skal falle ned i hodet på hun

Nå er vi inni en fin periode med tanke på skummle ting ute og untatt denne engstelsen er hun verdens beste hund så klart

Uvant for meg som så vant til en så tryg hund men,noen er jo bare litt engestelig av natur.Satser på hun blir trygger når blir eldre.

så jeg har helt klart gitt hunden din tid.

[:)Kine]

Skulle prøve en krage på han idag og når den var på, så fikk han panikk. Glefset, knurret og bjeffet. Skummet rundt kjeften på han og han sprang tulling. Selv oppå bordet for han i sin panikk ferd. Heldigvis sprang han seg på en kant der kragen traff og den falt av, for det var ganske umulig å få til å få den av for oss.

Nå er det jo veldig vanskelig å vite hvordan det er uten å se selve situasjonen, men jeg syns det høres ut som at du må ta kontrollen. Når du har en hund du vet fort kan reagere på slike ting, så burde du ha det i bakhodet når du prøver på kragen. Ha han i et bånd eller noe, slik at han ikke har "rom" til å klikke maks. De kan jo gire seg opp selv opp en del, og det er jo dette man vil unngå.

Jeg har selv en liten pinglebikkje, men vi takler det ved å ha så bra kontakt. Hunden stoler på meg fordi vi alltid er konsekvent og har kontroll.

Ved at hunden har rivd seg løs og fått av kragen selv, så mener jeg at han har lært at han må ordne opp på egen måte. Det var jo dumt at det ble sånn.

Så bra at du har kontaktet oppdretter og lokale hundefolk.

[fly]

Du kan jo få dyrlegen til å ta en blodprøve for å sjekke hvordan det står til med stoffskiftet til hunden. Om den skulle ha for høyt stoffskifte, så vil den bli panisk der andre blir skeptisk, rasende der andre bare blir litt sure, hoppende glad der andre bare vifter på halen. Det er vannskelig å holde hunden oppe i vekt og pelsen kan virke tynn og dårlig. Greit å sjekke det ut samtidig som man trener på de tingene som hunden reagerer på.

[Evelzz]

Har egentlig ikke så mye råd og komme med, men skjønner godt at det er ett problem at han er sånn...

Ville egentlig bare ønske dere lykke til, håper dere får orden på problemene.. Avliving er det tristeste en kan oppleve, og jeg krysser alt jeg har for at dere slipper det...

[KarpeSkrotum]

Blir ikke avliving bare for panikk for krage, men det var altså reaksjonen som gjorde meg litt redd rett og slett.

Har aldri opplevd en slik reaksjon på han, så det kom uventet at det tok helt av og så plutselig. Selv om vi har tatt ting stegvis, så er vi konsekvente på ting og han har ganske så faste og strukturerte rutiner.

Skal ta en sjekk på stoffskifte 13'de når vi har dyrlege time uansett

[Gåsa]

Bra høre stoffskiftet blir sjekket ut.Lykke til med treningen også

[ipadda]

Vet du, jeg er sikkert hjerterå, men jeg syns at en hund som ikke takler å måtte bade eller å kjøre bil uten å få dilerium, når man har drevet med dilling (ja jeg kaller positiv tilnærming for dilling) over lengre tid, så har dere mest sannsynlig skapt endel av disse situasjonene selv. Hunder må takle å dusje i ett badekar og de må takle å kjøre bil, det er ikke noe jeg gradvis tilvenner og bruker godbiter til. Jeg stapper hunden i dusjen, holder den fast og dusjer. De fleste resignerer etter en gang, da er det ikke lenger ett problem. Jeg putter valper i bilen i buret sitt, dytter ørepropper i ørene og drar på tur. Hyler den så får den hyle til den er ferdig. Kaster den opp får den fersk ingefær før vi kjører neste gang (kvalmestillende). Jeg lager ikke noe mikk-makk utav det. Jeg har aldri opplevd at noen hunder jeg har sett har fått angst og panikk ved å få på seg krage- ubehagelig ja, men aldri panikk. Om hunden er i spøkelses alder eller kjønnsmodning eller hvilken unndkyldning folk bruker for å dekke over dårlig adferd på hundene sine er for meg revnende likegyldig, for hvis hunden ikke takler mer enn som så, så har den langt større problemer fremover i livet enn at den blir stressa i badekaret..

Tja.. Om han faktisk er en svak og sart sjel, så er min erfaring at det beste er å ikke være "snill". Kontant behandling fra en selvsikker fører hjelper ofte mer enn lokking og luring. Dette betyr ikke at du ikke skal være slem, ei heller at du ikke kan bruke positiv forsterkning, men en hund som ikke får velge lager seg heller ikke store problemer med ting - den lærer at "sånn er det, og man dør ikke av det".

Men det er nok lurt å høre med både oppdretter (hvordan er resten av kullet og foreldrene, forresten? Like pysete?) og kursleder, de kjenner tross alt hunden, og kan gi deg mer riktige svar enn oss som bare har hva du sier å gå ut fra

Dette som 2ne har skrevet her har hjulpet meg mye med min hund. Jeg var en veldig usikker fører i starten, og hun dannet seg stygge vaner, fordi jeg som fører feilet. Etterhvert som jeg spurte etter råd, og følgte dem... så ble alt supert.

Bading har vi gjort fra dag én. Da har hun blitt stappet i stamp, og om hun hoppet ut, så fikk hun kjeft og ble stappet oppi igjen. Om hun prøvde å komme seg ut av dusjen, så blokket jeg, slik at det ikke var mulig. Når jeg har bestemmt at hun skal noe, så skal hun, punktum.

Samme gjelder bur og bil. Jeg har fra dag én av stappet henne i bur, ignorert skriking og hyling. Hun skal sitte i bur i bil... Sånn er det bare. Nå har vi det slik at hun kan sitte fremme, og jeg kan sette henne i bur igjen på samme biltur, uten reaksjon.

Det er ikke hunden det var noe gale med når Betty reagerte på ting, det var meg som fører.... Jeg dillet for mye med henne, i stedet for å sette klare grenser og holde meg til dem. Med en gang jeg ble slakk med grensesetting, var det tilbake til trass-stadiet.

Se på hunden i de forskjellige settingene, er det noe du som fører gjør galt?

[KarpeSkrotum]

Det som fører er et meget viktig punkt å tenke på syns jeg også. Men som sagt tror jeg det er en stor forskjell på en pinglete kontra sterk hund. Presser man en pinglehund kan man som sagt gjøre ting verre. Det er stor forskjell på angst for ting enn bare motvilje.

Slik jeg ser det, så er han en slik pingle, men skal prøve å få noen med adferds kompetanse til å komme med tips til meg og ev vurdere han slik at jeg får en uavhengig vurdering og med kompetanse på området. Først ved en 'godkjenning' derfra endrer jeg til å 'presse' hunden til ting for ev å prøve det.

[TonjeM]

Nei, nå skal jeg gå i pinglebresjen her! Jeg vet selvfølgelig at å dille rundt med en hund som egentlig behøver fasthet og "no discussion" blir tull - men jeg vet også - inderlig godt - at å kjøre "no discussion"-linja på en hund som er på grensen til fobisk kan tippe den fullstendig over. Man skal ikke være så skråsikker bestandig at den der "røffe" linjen er saliggjørende i ethvert tilfelle - like lite som dillelinjen er saligjørende i ethvert tilfelle. På Canis velges alltid pinglelinjen, her velges alltid "vil du ikke så skal du"-linjen..

Det med skjerm - jeg tar det ikke som en selvfølge at det går greit, jeg forventer ikke det nødvendigvis. Det avhenger av hunden. Basenjien min kan jeg slenge skjerm på uten å blunke - tomsingen må jeg være forsiktig med - enda den ene er neurotisk urhund og den andre er en tomsete, myk flatcoat. Kanskje dalmisen her er som min flat som friker fullstendig ut av enkelte ting. Jeg har aldri opplevd panikk hos noen hund før vi fikk flatten - og panikk har jeg fått respekt for. Hvis det kun er enkelte ting som friker hunden ut, at det ikke er noe "generelt", så synes jeg at man kan tenke seg litt om, og kanskje spandere litt tid på tilvending? Er det en generell tendens i nesten enhver situasjon - redd alt liksom, og det ikke er fullskala panikk, så skal man selvfølgelig tenke annerledes, men dette tilfellet her synes jeg høres ut som en hund med hang ups på enkelte punkter.

Skjerm slenger man ikke på, man lirker den på - man belønner - og forsøker å unngå å kjøre hunden opp i full stress. Bilkjøring - blir hunden kvalm i bil? Kanskje den har det bedre foran fremfor baki? Har man først blitt kvalm i en gitt situasjon, så har det lett for å henge i senere også (noen har vel opplevd feks å ha hatt magesyke en eller annen gang og etterpå fått fullstednig aversjon mot det man spiste like før man ble syk).

Jeg synes ikke at enkelte hangups er avlivningsgrunn, men man bør selvfølgelig ha et gjennomførbart oppsett som fungerer effektivt og innen rimlig tid. Ikke alltid sånt er så lett da. Jeg har ingen spesielle råd å gi - bare at jeg synets det høres fornuftig ut å forsøke å få hjelp fra folk som kan ta problemet i øyesyn. Å være streng mot en hund som kanskje er redd i akkurat den situasjonen har jeg derimot ingen tro på. Det med redsel/ikke redsel er det vesentlig å få avklart før man velger fremgangsmåte.

[Gåsa]

Karpeskortum:helt enig i deg med dette med presse en "pinglete" hund kan gjøre ting værre.F.Eks med kloklipp da som mange hunder er redd og selvfølgelig mi.Aldri i livet om det har hjulpet lagt hun i bakken og "krevd" få klippet klørene.

[ipadda]

Karpeskortum:helt enig i deg med dette med presse en "pinglete" hund kan gjøre ting værre.F.Eks med kloklipp da som mange hunder er redd og selvfølgelig mi.Aldri i livet om det har hjulpet lagt hun i bakken og "krevd" få klippet klørene.

Men det er stor forskjell på kloklipp og dusjing.

Jeg har dillet med kloklipp, og det resulterer i at jeg ikke lenger tar meg av det. Det er det oppdretteren min som gjør... Enkelt å greit fordi jeg har pinglet ut som eier, fører av hunden. Jeg har gitt etter mot protester, oppdretteren min har ikke. Hun kan ha Betty på fange, klippe uten protester.. Hos meg som fører blir det protester i det klippetangen blir tatt frem. Jeg har aldri klippet for langt, eller skapt en ubehagelig situasjon for hunden, jeg har bare gitt etter for trass...

[Gåsa]

Joda stor forskjell på kloklipp og dusjing!var litt feil eksempel det...Mi liker eller ikke dusje og må nesten løftes/lokkes inn når skjønner det er på gang.Men,hun står nå helt i ro under hele dusjingen da er bare komme seg inn på bade når hun vet skal dusje som er litt problematiskt.Hehe.

TonjeM:bra skrevet enig med deg!Hehe,også det med Canis og her.Jeg har jo vært på canis noen år nå og ganske ny her,ofte litt andre metoder her.sier ikke det er galt bare så viktig se ann hunden først.

F.eks med straff og sånnt.Har frøken myke bisk her kommet til noen som har tatt i hun/kjeftet masse har det nok vært veldig skadelig for hun er døden nær av et lavt nei hun...

Hehe,er nok setteren i henne det da forriga som var Engelsk setter var likedann.

Trådstarter beklager dette ble litt OT