Jump to content
Hundesonen.no

dverg pinscher


ipadda

Recommended Posts

Hei.

Jeg lurer på om noen her inne har erfaring med DP?

Gemytt, Helse, væremåte... Hva dere trener, om dere trener noe?

Rett å slett hvordan DIN dverg pinscher er!

Også lurer jeg på.... Har det seg slik at DP har et vanskelig språk som andre hunder sliter med å lese? Jeg sitter igjen med erfaringen av at de opptrer og har et helt annet språk en det som er "vanlig" for en hund... Stemmer dette?

Fortell meg om dverg pinscheren din, på godt og vondt!

Link to comment
Share on other sites

Anbefaler det å stikke innom forumet til pinscherklubben. Mange dp-folk der. www.pinscher.no/forum

Jeg har ikke den oppfatningen at de sliter med å kommunisere, og Odin har ihvertfall ikke noe problem med det. Vi har vært på flere rasetreff, og jeg oppfatter at dp-ene leker fint både med andre og hverandre. På pinscherforumet er det også flere som har dp sammen med andre raser. Men som sagt, ta en tur innom raseforumet så får du så masse info som du bare kan ønske deg!

Link to comment
Share on other sites

Hei.

Jeg lurer på om noen her inne har erfaring med DP?

Gemytt, Helse, væremåte... Hva dere trener, om dere trener noe?

Rett å slett hvordan DIN dverg pinscher er!

Også lurer jeg på.... Har det seg slik at DP har et vanskelig språk som andre hunder sliter med å lese? Jeg sitter igjen med erfaringen av at de opptrer og har et helt annet språk en det som er "vanlig" for en hund... Stemmer dette?

Fortell meg om dverg pinscheren din, på godt og vondt!

Har en dvergpincherhann på 20mnd.

Gemyttet er som på en del andre raser veldig avhengige av indivis. Finnes masse trivelige søte snille dp, og enkelte i andre enden. Men jeg kan ikke annet ann å forgude den rasen. De er bare herlige spør du meg. :)

Helsen er god, men iom at rasen øker i popularitet, kan vi nok forvente å se en del oppblomstring på sykdommer også hos denne rasen. Noen aktuelle sykdommer/problemer: Øyesykdommer, patellaluxasjon, demodex og hjertefeil.

Væremåten er veldig varierende fra individ, til individ. Men de fleste er veldig glade i sine eiere, og kan gå i ild og vann for de. De er tidligere vakthunder, så litt bjeffing må man regne med. MAnge er ekstremt kosete, og skal bare klenge seg inntil deg. Min er rake motsetningen. :ahappy:

De elsker varme, og ligger gjerne ved eller under vedovner, og alltid under dyner hvis de har muligheten. De fryser lett om vinteren, men med dekken er som oftest det problemet løst.

De er noen spretne dyr, som er veldig utholdene på tur. Robuste hunder vil jeg si.

Jeg trener spor (blod og fersk), ag, litt LG, kløv, snørekjøring om vinteren, litt spesialsøk osv. Jeg gjør det mest emed min, og begge elsker det. Han er sykt rask i oppfattelsen, og klikkertrening er kjempeartig! Men du må være rask i oppfattelsen, da de er lynraske i bevegelsene. Jeg mener jeg kan bruke han akkurat til det jeg vil. Dvergpinschere er en brukshundrase på linje med andre fra gruppe 2!

At han har et annet språk enn andre hunder stiller jeg meg litt spørrende til. De er jo veldig enkle å lese med ett tydelig kroppsspråk.. Synes jeg..

Dette ble litt rotete, men håper du få ett visst inntrykk. Er det noe mer spesifikt du lurer på er det bare å spørre ivei. :P

Link to comment
Share on other sites

Anbefaler det å stikke innom forumet til pinscherklubben. Mange dp-folk der. www.pinscher.no/forum

Jeg har ikke den oppfatningen at de sliter med å kommunisere, og Odin har ihvertfall ikke noe problem med det. Vi har vært på flere rasetreff, og jeg oppfatter at dp-ene leker fint både med andre og hverandre. På pinscherforumet er det også flere som har dp sammen med andre raser. Men som sagt, ta en tur innom raseforumet så får du så masse info som du bare kan ønske deg!

Jeg har vært innpå forumet å lest.. Men som på så mange andre forum for raser, så har folkene der inne en tendens til å skryte rasen opp i skyene. Ikke uforståelig da, har man en rase, så vil man jo somregel syns den er best i verden.. så jeg klandrer ingen.

Har en dvergpincherhann på 20mnd.

Gemyttet er som på en del andre raser veldig avhengige av indivis. Finnes masse trivelige søte snille dp, og enkelte i andre enden. Men jeg kan ikke annet ann å forgude den rasen. De er bare herlige spør du meg. :wub:

Helsen er god, men iom at rasen øker i popularitet, kan vi nok forvente å se en del oppblomstring på sykdommer også hos denne rasen. Noen aktuelle sykdommer/problemer: Øyesykdommer, patellaluxasjon, demodex og hjertefeil.

Væremåten er veldig varierende fra individ, til individ. Men de fleste er veldig glade i sine eiere, og kan gå i ild og vann for de. De er tidligere vakthunder, så litt bjeffing må man regne med. MAnge er ekstremt kosete, og skal bare klenge seg inntil deg. Min er rake motsetningen. :getlost:

De elsker varme, og ligger gjerne ved eller under vedovner, og alltid under dyner hvis de har muligheten. De fryser lett om vinteren, men med dekken er som oftest det problemet løst.

De er noen spretne dyr, som er veldig utholdene på tur. Robuste hunder vil jeg si.

Jeg trener spor (blod og fersk), ag, litt LG, kløv, snørekjøring om vinteren, litt spesialsøk osv. Jeg gjør det mest emed min, og begge elsker det. Han er sykt rask i oppfattelsen, og klikkertrening er kjempeartig! Men du må være rask i oppfattelsen, da de er lynraske i bevegelsene. Jeg mener jeg kan bruke han akkurat til det jeg vil. Dvergpinschere er en brukshundrase på linje med andre fra gruppe 2!

At han har et annet språk enn andre hunder stiller jeg meg litt spørrende til. De er jo veldig enkle å lese med ett tydelig kroppsspråk.. Synes jeg..

Dette ble litt rotete, men håper du få ett visst inntrykk. Er det noe mer spesifikt du lurer på er det bare å spørre ivei. :ahappy:

Det med språket er ment sammen med andre hunder. Om man har litt kjennskap til rasen, så vil man kunne lese dem, akkurat som med de fleste andre raser. Det jeg mente var i sammenheng med andre hunder, altså i sosialt samvær med andre hunder, så får jeg inntrykk av at andre raser ofte har problemer med å lese kropps-språket til dp.

Også lurer jeg på, er det virkelig slik at en dp alltid vil prøve å stige i rang?

Jeg har erfart at dverg pinscheren ofte prøver å klatre over de andre hundene i rang, uavhengig av alder, størrelse osv på andre hunder... har jeg bare vært ute for helt rare individer, om jeg kan kalle dem det?

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror vel de fleste her inne som har dp fort vekk er på raseforumet også. :getlost: Og jeg synes folk der er relativt opptatte av hva som også er "feil" eller dårlig med rasen.

Men som sagt, jeg har aldri hatt inntrykk av at hverken Odin eller hunder av andre raser har hatt problem med å forstå dp-ene. Og på pinscherforumet er det flere som har andre raser sammen med dp (Irsk ulvehund, bc, staff, doberman...).

Link to comment
Share on other sites

Jeg har vært innpå forumet å lest.. Men som på så mange andre forum for raser, så har folkene der inne en tendens til å skryte rasen opp i skyene. Ikke uforståelig da, har man en rase, så vil man jo somregel syns den er best i verden.. så jeg klandrer ingen.

Det med språket er ment sammen med andre hunder. Om man har litt kjennskap til rasen, så vil man kunne lese dem, akkurat som med de fleste andre raser. Det jeg mente var i sammenheng med andre hunder, altså i sosialt samvær med andre hunder, så får jeg inntrykk av at andre raser ofte har problemer med å lese kropps-språket til dp.

Også lurer jeg på, er det virkelig slik at en dp alltid vil prøve å stige i rang?

Jeg har erfart at dverg pinscheren ofte prøver å klatre over de andre hundene i rang, uavhengig av alder, størrelse osv på andre hunder... har jeg bare vært ute for helt rare individer, om jeg kan kalle dem det?

Dp-tispa jeg hadde var aldri i konflikt med andre hunder. Hun var flink med språket sitt og så lenge hun var løs når hun møtte de gikk det helt fint. I bånd følte hun seg mer presset, så jeg passet alltid på å slippe båndet hvis det kom løse hunder løpende bort.

Hun vokste opp sammen med blandingstispe på 25 kg og det var aldri noe problem. Ja, det var mye lyd i henne, og for utenforstående så det ut som det var hun som bestemte i husholdet ;) Men hvis blandingen min bare kikka på henne når det var noe HUN ville ha slapp hun tvert. Så det er ikke noe problem å ha dem sammen med andre sånn sett nei. Det som ofte kan være problemet til dp (og sikkert flere andre små raser) er at de ofte blir sosialisert sammen med bare småhunder/andre dp'er og seff da får et problem med andre raser/store hunder.

Ellers fryser de på vinteren som Garp sa, men med et dekken går alt så mye bedre. De er veldig arbeidssomme, og jeg trente agility og spor med min. Hun var ingen racer på snørekjøring da hun mente man helst burde ligge i sofaen eller trene inne når det var snø ;) Veeeldig kos var hu iaf og kunne ligge timesvis under pledd på sofaen. Rolig inne og masse futt ute. Klikkertrening er veeeldig morsomt med dem da de er sykt raske. Blomst var iaf kjempekjapp på shaping!

Bjeffing er noe som må forbygges hos dp'en da det ligger veldig lett for dem å bjeffe. De krever også en nokså aktiv eier slik at de ikke finner på morsomme ting selv, slik som vokting og bjeffing. Men der er det jo også forskjell på linjene. Gemyttet er også viktig å se på ettersom det er en veldig voksende rase.

Link to comment
Share on other sites

Vi pleide å snike oss med på ringtreninga til dvergpinscherne her i byen, og har blitt litt kjent med dem. Søte og morsomme hunder! Men jeg har ikke inntrykk av at de er overdrevent sosiale overfor mennesker de ikke kjenner, langt fra alle var interesserte i å hilse på oss. Ellers virket det som det er mye individuelle forskjeller som Garp sier. Noen var kjempesosiale og lekne, andre var gneldrete og kanskje litt sky, andre igjen tøffe og spretne. Jeg har oppfattet Garp som i den siste kategorien, han er en kul fyr ;)

Sita (mopsen vår) går generelt dårlig overens med dem, hun er busete og leken og løper rett på - 9 av 10 dper reagerte med å løpe til eieren og gjemme seg bak beinet dems! ;) Men det kan ha like mye med at mopsen kan være vanskelig å lese for andre hunder som motsatt. Om noe skulle misforstås med dp-en er det kanskje at de kan virke litt skarpere (altså hissigere) enn de faktisk er? Men har inntrykk av at dette er en veldig allsidig rase, som også kan formes litt ift det man ønsker seg (men nå gjetter jeg litt her).

Link to comment
Share on other sites

Dp-tispa jeg hadde var aldri i konflikt med andre hunder. Hun var flink med språket sitt og så lenge hun var løs når hun møtte de gikk det helt fint. I bånd følte hun seg mer presset, så jeg passet alltid på å slippe båndet hvis det kom løse hunder løpende bort.

Hun vokste opp sammen med blandingstispe på 25 kg og det var aldri noe problem. Ja, det var mye lyd i henne, og for utenforstående så det ut som det var hun som bestemte i husholdet :P Men hvis blandingen min bare kikka på henne når det var noe HUN ville ha slapp hun tvert. Så det er ikke noe problem å ha dem sammen med andre sånn sett nei. Det som ofte kan være problemet til dp (og sikkert flere andre små raser) er at de ofte blir sosialisert sammen med bare småhunder/andre dp'er og seff da får et problem med andre raser/store hunder.

Ellers fryser de på vinteren som Garp sa, men med et dekken går alt så mye bedre. De er veldig arbeidssomme, og jeg trente agility og spor med min. Hun var ingen racer på snørekjøring da hun mente man helst burde ligge i sofaen eller trene inne når det var snø :P Veeeldig kos var hu iaf og kunne ligge timesvis under pledd på sofaen. Rolig inne og masse futt ute. Klikkertrening er veeeldig morsomt med dem da de er sykt raske. Blomst var iaf kjempekjapp på shaping!

Bjeffing er noe som må forbygges hos dp'en da det ligger veldig lett for dem å bjeffe. De krever også en nokså aktiv eier slik at de ikke finner på morsomme ting selv, slik som vokting og bjeffing. Men der er det jo også forskjell på linjene. Gemyttet er også viktig å se på ettersom det er en veldig voksende rase.

Ja. Jeg kjenner igjen mye av det du skriver her.

Men hvordan er de i flokk?

Nå er ikke dette en rase jeg vurderer, jeg prøver bare å plassere de i et litt annet lys en hva jeg har erfaring med. Altså, jeg MÅ vite om rasen er slik, eller om jeg bare har vært uheldig i mine møter.

Jeg reagerer litt på måten dp-en er, jeg oppfatter det som en krevende, hissig og bestemmt rase, jeg klarer ikke helt se fordelen med å ha en slik hund.... desverre.

Og nå har jo jeg reist veldig mye rundt på utstillinger, hvor jeg har truffet i overkant av individer med dårlig psyke og i værste tilfelle tok den ene hunden fart på stellebordet og beit eieren sin i trynet ;) om jeg bare opplever slike individ, så danner jeg meg et bilde av dp-en, akkurat som jeg gjør med en annen rase.

Men, jeg har truffet individer som har vært sterke i psyken, og som ikke har vært noe problem på noe området.... jeg føler bare det er så langt mellom hver gang jeg treffer et slikt individ.

Men jeg sitter vel bare inne med dårlige erfaringer, og har dannet meg et slikt bilde av dp-en av den grunn?

Link to comment
Share on other sites

Helene som oppdretter av rasen, selv om hun ikke har hatt noen kull enda, må vel kunne fortelle en del om hvordan rasen skal være? Hvis det er slik dp-en hennes er, så er det jo litt kjedelig. De skal ikke være hissige selv om de har lav terskel for å bjeffe. På pinscherforumet var det vel nettopp en dp som fikk særs gode resultater på K-test, og jeg har heller ikke inntrykk av at antall individer med dårlig psyke er overveldende.

Link to comment
Share on other sites

Helene som oppdretter av rasen, selv om hun ikke har hatt noen kull enda, må vel kunne fortelle en del om hvordan rasen skal være? Hvis det er slik dp-en hennes er, så er det jo litt kjedelig. De skal ikke være hissige selv om de har lav terskel for å bjeffe. På pinscherforumet var det vel nettopp en dp som fikk særs gode resultater på K-test, og jeg har heller ikke inntrykk av at antall individer med dårlig psyke er overveldende.

Jeg snakker om rasen generelt :P

Jeg søker egentlig informasjon, for å kunne sette meg mer inn i rasen, og hvordan de fungerer.

Jeg har snakket med flere oppdrettere, men syns at folk tar så lett på dette med psyken. Jeg snakket med en oppdretter i helgen som hadde en hund som bare satt på badet og skalv, den kastet opp av redsel, og når jeg spurte hvorfor de ikke har gjort noe med hunden, omplassert, eller avlivd så svarte de at de ville ha et kull på henne først :P Det var det som fikk meg til å poste dette innlegget. Jeg er ikke serlig imponert over det jeg har sett av rasen frem til nå, og det er derfor jeg postet her, for å få et innblikk av noen som har rasen, og bor med den daglig. Jeg vet jo hvordan Helene sin hund er, jeg bor jo her, og det er gjennom henne at jeg har fått "kontakt" med oppdrettere av denne rasen...

Men for all del, jeg har truffet individer som har vært veldig oppegående, og kjekke! Det er ingen tvil om at de finnes.

Men jeg reagerer litt på hvorfor de vil avle på hunder som er så dårlige i psyken. Det er ikke første oppdretter (seriøse) som har gjort dette, og da begynner jeg å lure.

Det kan være at jeg reagerer slik fordi jeg er vandt til det milde gemyttet til gårdshunden, og ikke helt klarer å skille de to.. ;) Og at det rett å slett er en rase som er så forskjellige fra hva jeg er vandt til, at det får meg til å reagere.

Og jeg forstår ikke helt hvorfor du drar Helene inn i dette, det var enkle spørsmål, og synspunkter fra meg. Har ingenting med hverken Helene eller hennes hunder å gjør. Så jeg ser helst at du svarer på spørsmålene, emne om du skal svare, og lar vær å dra inn personer som ikke har noe med dette å gjøre!

Link to comment
Share on other sites

Jeg snakker om rasen generelt :P

Jeg søker egentlig informasjon, for å kunne sette meg mer inn i rasen, og hvordan de fungerer.

Jeg har snakket med flere oppdrettere, men syns at folk tar så lett på dette med psyken. Jeg snakket med en oppdretter i helgen som hadde en hund som bare satt på badet og skalv, den kastet opp av redsel, og når jeg spurte hvorfor de ikke har gjort noe med hunden, omplassert, eller avlivd så svarte de at de ville ha et kull på henne først :P Det var det som fikk meg til å poste dette innlegget. Jeg er ikke serlig imponert over det jeg har sett av rasen frem til nå, og det er derfor jeg postet her, for å få et innblikk av noen som har rasen, og bor med den daglig. Jeg vet jo hvordan Helene sin hund er, jeg bor jo her, og det er gjennom henne at jeg har fått "kontakt" med oppdrettere av denne rasen...

Men for all del, jeg har truffet individer som har vært veldig oppegående, og kjekke! Det er ingen tvil om at de finnes.

Men jeg reagerer litt på hvorfor de vil avle på hunder som er så dårlige i psyken. Det er ikke første oppdretter (seriøse) som har gjort dette, og da begynner jeg å lure.

Det kan være at jeg reagerer slik fordi jeg er vandt til det milde gemyttet til gårdshunden, og ikke helt klarer å skille de to.. ;) Og at det rett å slett er en rase som er så forskjellige fra hva jeg er vandt til, at det får meg til å reagere.

Og jeg forstår ikke helt hvorfor du drar Helene inn i dette, det var enkle spørsmål, og synspunkter fra meg. Har ingenting med hverken Helene eller hennes hunder å gjør. Så jeg ser helst at du svarer på spørsmålene, emne om du skal svare, og lar vær å dra inn personer som ikke har noe med dette å gjøre!

Ja, jeg syns også endel dp-oppdrettere tar lett på psyken. Det er kanskje litt lett å gjøre dette siden de er så små og ikke er noe problem å holde igjen?

Problemet ligger også endel i at rasen er voksende, og det ikke har vært noe problem å få solgt dem (til nå vel og merke) = flere og flere oppdrettere, og kanskje mindre kritisk til avlsmaterialet?

Siden de er små hunder er det mange som kjøper dem som tusle-rundt-kvartalet-hunder og ikke bruker dem. Og som Garp har skrevet før, det er jo en hund som trengs å brukes. Blir de ikke brukt, kan mange av dem faktisk bli ganske ufordragelige. Merket det på min at hvis det gikk flere dager uten hjernetrim ble det mer bjeffing og vokting.

Endel folk gidder heller ikke trene på bjeffingen siden det kanskje ikke er like flaut at den lille hunden bjeffer i forskjell til hvis feks en leonberger hadde bjeffa og utagert.

Det er også endel som vil ha kull på tispa si, og mange i dp-miljøet. Nå bare tipper jeg, men de tror kanskje det er lettere med 4 små valper enn feks 12 store valper (som hos Riesen osv.) Ikke noe problem å ha et så lite kull, ikke spiser de mye heller = billigere.

Henger også igjen en del av den gamle-skole (som i alle andre miljø) og ikke alle trener positivt. Og en dp som det blir brukt nok positiv straff på vil faktisk bite som forsvar. Vesla mi hadde kun blitt klikkertrent med, og jeg så aldri antydning til noe slikt som biting/resurssforsvar osv. Men klart det finnes i rasen, det er ikke akkurat noen setter, og tror nok ikke det er noe problem å få det fram.

Jeg kjøpte ei dp-tispe da min eldste hund var 2,5 år. Og det var ganske så stor forskjell på de to ja. Hun største har jo mye av setteren i seg og dp er noe helt annet, og det er heeelt andre ting en måtte jobbe med. Når det er sagt så var vesla en superherlig hund og jeg savner henne utrolig masse. Var et helt annet liv i huset, mye mer action. Selv om jeg irriterte meg blå over henne til tider, og måtte bruke mye tid på å trene bort bjeffingen, var hun oneofakind, og så mye glede tror det er bare en liten dp kan spre :P

Må også si til slutt at bjeffingen er veeeldig smittende, og du setter ofte igang resten av dp-flokken hvis en begynner bjeffe. Blandingen min bjeffa jo aldri før dp-en var i hus, men hun fikk lært seg noen uvaner det gitt :P

Link to comment
Share on other sites

Jeg snakker om rasen generelt ;)

Jeg søker egentlig informasjon, for å kunne sette meg mer inn i rasen, og hvordan de fungerer.

Og jeg forstår ikke helt hvorfor du drar Helene inn i dette, det var enkle spørsmål, og synspunkter fra meg. Har ingenting med hverken Helene eller hennes hunder å gjør. Så jeg ser helst at du svarer på spørsmålene, emne om du skal svare, og lar vær å dra inn personer som ikke har noe med dette å gjøre!

Jeg "trekker" Helene inn i dette fordi du bor hos en som har en dp og såvidt jeg skjønner har tanker om å begynne litt med oppdrett på rasen. Da regner jeg med at hun allerede har gjort en del av jobben med å sette seg inn i rasen og kan svare på mye av det du spør om...

Blir jo litt sjokkert av det du forteller av dine inntrykk og opplevelser. Det er absolutt ikke min oppfatning av de dp-ene jeg har møtt, men det kan jo være at jeg har vært heldig... Det er klart at de kan bråke litt, og det er forskjellige individer der som andre steder, men jeg tror faktisk jeg kjenner flere dsg som er aggressive mot andre hunder, enn jeg kjenner dp som er det.

Link to comment
Share on other sites

Jeg "trekker" Helene inn i dette fordi du bor hos en som har en dp og såvidt jeg skjønner har tanker om å begynne litt med oppdrett på rasen. Da regner jeg med at hun allerede har gjort en del av jobben med å sette seg inn i rasen og kan svare på mye av det du spør om...

Men i alle dager? Kan ikke Tatijana spørre om DP her, bare fordi ho bor sammen med ei som har ei som har det? Er det plutselig galt å forhøre seg om flere synspunkter? Hvis det er veldig fælt at det blir spurt om ting her som man kanskje kunne fått svar på "hjemme", så kanskje du skal hoppe over denne tråden? Det er da nok av andre folk som faktisk svarer på spørsmålene hennes her.

Link to comment
Share on other sites

Jeg "trekker" Helene inn i dette fordi du bor hos en som har en dp og såvidt jeg skjønner har tanker om å begynne litt med oppdrett på rasen. Da regner jeg med at hun allerede har gjort en del av jobben med å sette seg inn i rasen og kan svare på mye av det du spør om...

Blir jo litt sjokkert av det du forteller av dine inntrykk og opplevelser. Det er absolutt ikke min oppfatning av de dp-ene jeg har møtt, men det kan jo være at jeg har vært heldig... Det er klart at de kan bråke litt, og det er forskjellige individer der som andre steder, men jeg tror faktisk jeg kjenner flere dsg som er aggressive mot andre hunder, enn jeg kjenner dp som er det.

Altså. Jeg har skrevet flere ganger nå at jeg ønsker synspunkter fra andre som har eller har kjennskap til rasen. At jeg har dårlig erfaring med rasen, har ingenting med Helene eller hennes kunnskap om rasen å gjøre. Jeg ønsker å skape meg et inntrykk av rasen fra flere sider, ikke bare en. Hva Helene har satt seg inn i eller ikke, betyr ingenting i denne tråden, så jeg ser helst at du slutter å dra henne inn i dette, for du virker veldig nedtalende i uttalelsen din om henne som oppdretter! Og hvilke planer hun har å ikke, tror jeg ikke du skal uttale deg om! Å planlegge og utføre noe er to vidt forskjellige ting. Hvilke planer hun har eller ikke, er helt irellevant i denne sammenheng!

Det kan godt vær at du sitter med det inntrykket av rasen, helt ok, jeg skal ta det med meg.. Jeg forteller om MINE erfaringer med rasen, og spør om andre´s synspunkt av rasen, ikke av personer.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kan ikke se at jeg har sagt noe negativt om Helene. Jeg har møtt henne flere ganger, og synes hun er en veldig hyggelig person. Dersom du ikke greier å la være å tolke innleggene mine i verste mening så får du heller hoppe over innleggene mine, så skal jeg prøve å la være å svare i dine tråder...

Link to comment
Share on other sites

Ja, jeg syns også endel dp-oppdrettere tar lett på psyken. Det er kanskje litt lett å gjøre dette siden de er så små og ikke er noe problem å holde igjen?

Problemet ligger også endel i at rasen er voksende, og det ikke har vært noe problem å få solgt dem (til nå vel og merke) = flere og flere oppdrettere, og kanskje mindre kritisk til avlsmaterialet?

Siden de er små hunder er det mange som kjøper dem som tusle-rundt-kvartalet-hunder og ikke bruker dem. Og som Garp har skrevet før, det er jo en hund som trengs å brukes. Blir de ikke brukt, kan mange av dem faktisk bli ganske ufordragelige. Merket det på min at hvis det gikk flere dager uten hjernetrim ble det mer bjeffing og vokting.

Endel folk gidder heller ikke trene på bjeffingen siden det kanskje ikke er like flaut at den lille hunden bjeffer i forskjell til hvis feks en leonberger hadde bjeffa og utagert.

Det er også endel som vil ha kull på tispa si, og mange i dp-miljøet. Nå bare tipper jeg, men de tror kanskje det er lettere med 4 små valper enn feks 12 store valper (som hos Riesen osv.) Ikke noe problem å ha et så lite kull, ikke spiser de mye heller = billigere.

Henger også igjen en del av den gamle-skole (som i alle andre miljø) og ikke alle trener positivt. Og en dp som det blir brukt nok positiv straff på vil faktisk bite som forsvar. Vesla mi hadde kun blitt klikkertrent med, og jeg så aldri antydning til noe slikt som biting/resurssforsvar osv. Men klart det finnes i rasen, det er ikke akkurat noen setter, og tror nok ikke det er noe problem å få det fram.

Jeg kjøpte ei dp-tispe da min eldste hund var 2,5 år. Og det var ganske så stor forskjell på de to ja. Hun største har jo mye av setteren i seg og dp er noe helt annet, og det er heeelt andre ting en måtte jobbe med. Når det er sagt så var vesla en superherlig hund og jeg savner henne utrolig masse. Var et helt annet liv i huset, mye mer action. Selv om jeg irriterte meg blå over henne til tider, og måtte bruke mye tid på å trene bort bjeffingen, var hun oneofakind, og så mye glede tror det er bare en liten dp kan spre :P

Må også si til slutt at bjeffingen er veeeldig smittende, og du setter ofte igang resten av dp-flokken hvis en begynner bjeffe. Blandingen min bjeffa jo aldri før dp-en var i hus, men hun fikk lært seg noen uvaner det gitt ;)

Takk for et veldig seriøst og utfyllende svar. Jeg sitter igjen med samme inntrykk som deg. At noen oppdrettere tar lett på psyken, men at de kan være utrolig flotte hunder om de kommer til de rette folkene.

Det er nok ganske enkelt å selge slike små "veske hunder" nå til dags ja, desverre...

Tror mange glemmer at det faktisk er hunder de har kjøpt seg, og at mye av problemet ligger der.

At folk tar veldig lett på det når hundene er små, er det ingen tvil om.

Jeg syns det var stor forskjell å gå fra blandingen min til gårdshund, bare fordi hunden var liten... I topplokket er dem ganske like, bortsett fra gjeter instinktet.

Og at det er lett å trigge frem aggresjon tviler jeg ikke på, jeg syns det er ganske gale at jeg faktisk har vitnet til at en hund har bitt sin egen eier.... :P Det er så langt ifra hva jeg syns er greit, og jeg har en tendens til å henge meg litt opp i sånne ting, og dømmer derfor raser veldig lett :P Nå har jeg ikke gredd alle under en kam, men syns det er veldig mye rart ute å går innenfor rasen, uten at alle trenger å være det! :P

Link to comment
Share on other sites

Jeg kan ikke se at jeg har sagt noe negativt om Helene. Jeg har møtt henne flere ganger, og synes hun er en veldig hyggelig person. Dersom du ikke greier å la være å tolke innleggene mine i verste mening så får du heller hoppe over innleggene mine, så skal jeg prøve å la være å svare i dine tråder...

Neida. Det var ikke slik ment i det hele tatt. Jeg bare klarer ikke se hva Helene har å gjøre i denne sammenheng. Hun har et individ av rasen, ja. Hva hun har av planer med hunden hun har, det vet hverken jeg eller du. Og det at hun har et individ av rasen, betyr ikke nødvendigvis at hun kan svare for alle andre, og deres synspunkt.

Jeg ønsket ikke svar på noen spesifikke spørsmål, mer et synspunkt fra folk som har eller kjenner til rasen, og ikke bare fra en person, derfor faller Helene ut her. Hun kan ikke svare for andre, derfor spør jeg her.

Det var bare det jeg mente med innlegget mitt her oppi...

Link to comment
Share on other sites

Takk for et veldig seriøst og utfyllende svar. Jeg sitter igjen med samme inntrykk som deg. At noen oppdrettere tar lett på psyken, men at de kan være utrolig flotte hunder om de kommer til de rette folkene.

Det er nok ganske enkelt å selge slike små "veske hunder" nå til dags ja, desverre...

Tror mange glemmer at det faktisk er hunder de har kjøpt seg, og at mye av problemet ligger der.

At folk tar veldig lett på det når hundene er små, er det ingen tvil om.

Jeg syns det var stor forskjell å gå fra blandingen min til gårdshund, bare fordi hunden var liten... I topplokket er dem ganske like, bortsett fra gjeter instinktet.

Og at det er lett å trigge frem aggresjon tviler jeg ikke på, jeg syns det er ganske gale at jeg faktisk har vitnet til at en hund har bitt sin egen eier.... :D Det er så langt ifra hva jeg syns er greit, og jeg har en tendens til å henge meg litt opp i sånne ting, og dømmer derfor raser veldig lett :thumbs: Nå har jeg ikke gredd alle under en kam, men syns det er veldig mye rart ute å går innenfor rasen, uten at alle trenger å være det! ;)

Helt enig i at noen avler på dårlig gemytt. Men jeg velger å tro at de fleste oppdrettere som er seriøse, velger å avle på gode individer som bringer rasen videre også med hensyn på gemytt. Men det er helt klart en større "fare" for at rasen blir dårlige når populæriteten stiger. Sånn har det vært hos andre raser tidligere ihvertfall. Så da er det opp til hver enkel valpekjøper å gjøre forberedelser og undersøke nøye før en handler valp. Men i en perfekt verden hadde det ikke vært slik. Sukk. :lol:

Men jeg synes det er synd at så mange har oppfatning av DP som en dritthund. Men skjønner også at det kan virke sånn, da de kan være litt uinterresert i fremmede. Men som raseentustiast synes jeg det er synd at vi har en rase som er såpass utilnærmelig at folk griner på nesen av de. Men jeg har også en personlig teori om at dp er enten en hund man digger, eller så synes man de er noen dritthunder. hihi.

Men jeg kunne aldri, tror jeg, ønsket meg en annen rase. De er herlig sære, herlig vanskelige, herlig kvikke, herlig tøffe og herlig rare. Som Maja skriver er det ingen bedre gledespreder enn en dp. Og de er noen personligheter alle sammen. ;)

Jeg har vel kanskje en representant som er av den tøffere typen, men som egentlig er en reddhank. Dvs han skuler seg bak ett tøft ytre. Men kan med hånden på hjertet si at han aldri har prøvd å bite etter meg, eller gjøre meg noe vondt. Men jeg har og trent rent klikkerst/positivt med han, så han vet at jeg ville aldri ha gjort han noe. Dp er veldig egne, og hvis de mener at det du gjør er feil, kan de nekte å gjøre som du sier. Og en røff behandling tror heller ikke jeg er veien å gå med en DP. Greit man skal ha en fast hånd, men det innebærer ikke nødvendigvis positiv straff.

Til slutt håper jeg at du vil gi dp en sjanse til, la de få en mulighet til å vise at de er så mye mer enn en bjeffende hund som biter etter eieren sin.. Glem vanlige regler om hunder, ha åpne øyne og ett fritt sinn og bli virkelig kjent med en dp.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det virker jo som at de det er snakk om i artikkelen tar godt hensyn til valpenes behov og utøver god dyrevelferd, og det er vel og bra. Uansett synes jeg det er skummelt med slike trender som involverer dyr, spesielt fordi man aldri vet hvordan det kan utvikle seg. Med en såpass stor etterspørsel, kan vi liksom ikke se bort ifra at det kan skapes mange useriøse aktører som ikke setter valpenes velferd i absolutt første rekke. Forholdene man har sett i utlandet som blir beskrevet i artikkelen er jo ren tortur…
    • Hvis han gjør fra seg rimelig raskt om morgenen så tenker jeg at han faktisk må ut da. Du sier ikke hvor ung, men det kan ta litt tid før de lærer seg å sove hele natta. Men det kan være at han også bare har behov for å røre litt på seg eller bytte liggested, så jeg ville prøvd uten bur.
    • Kast buret på søppeldynga der det hører hjemme.  Her er det ingen som står opp ‘før tiden’ med mindre det er snakk om dårlig mage eller lignende . De sover da også i sengen eller i kurver på gulvet for de som ønsker det.
    • https://www.nrk.no/stor-oslo/valpeyoga-har-kommet-til-norge-_-dyrebeskyttelsen-vil-ha-forbud-1.16816919 Pengegriske ‘grundere’ utnytter små hvalper til inntjening. Tragisk å se at over 40 % svarer at de vil benytte seg av tilbudet. Kanskje ikke overraskende når man ser hvor mange som stadig anskaffer seg vandrende lidelseshistorier på fire ben ..  Håper Dyrebeskyttelsen får gjennomslag her. 
    • Et lite problem, men kanskje noen har et tips eller to?  Har en unghund som våkner litt tidligere enn jeg ønsker på morgenen. Han våkner opp mellom 05.30 og 06.30. Før jeg fikk hunden våknet jeg av meg selv og sto opp en gang mellom 06.30 og 07.00. Tidsmessig er ikke dette noe stort problem, jeg får sove nok selv om jeg står opp 05.30. Jeg ønsker imidlertid ikke å stå opp før jeg må. Vil heller ha den timen på kvelden. Han pleier å sovne av seg selv på kvelden og vi legger oss rundt kl 22. Luftetur umiddelbart før han legger seg for natta. Har prøvd å ha han våken lenger, men det hjelper lite, det er bare jeg som får mindre søvn da. Hunden våkner og starter med å bevege seg litt i buret, strekke seg, og etter litt tid blir det piping/klynking. Jeg pleier å våkne da og han slutter med lyder når han vet at han har greid å vekke meg. Hvis ikke jeg våkner(svært sjeldent) så begynner han å bjeffe. Jeg er ganske sikker på at dette er noe jeg kunne løst ganske lett med ignorering og at jeg venta han ut. Utfordringen min er at jeg bor i blokk og har naboer jeg ikke ønsker å forstyrre med lengre bjefferunder på morgenen. Han lager nok lyd ellers. Vi pleier å ta en rask tur ut når han våkner, og da både tisser og bæsjer han ganske raskt. Rett inn igjen. Jeg er heller ikke helt sikker på om han da våkner fordi han må på do, eller om det er et potensiale for litt mer sammenhengende søvn. Han har fint greid å dressere meg til å stå opp litt før jeg vil, men jeg har latt det skje da det er viktigere for meg å ta hensyn til naboenes velferd.  Er det noen som har noen tips til hvordan man kan få hunden til å sove litt lengre på morgenen?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...