Gå til innhold
Hundesonen.no

Here we go...


Mari

Recommended Posts

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Det er helt surrealistisk at dette har skjedd. For dere som kjenner historien min kan dere sikkert forstå at dette er så mye mer enn "bare" et kull som ikke ble til. Jeg må innrømme at jeg er ganske fortvilet og vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Endelig hadde jeg turt å begynne å glede meg litt igjen, slippe taket litt på alt det kjipe. Alle tankene og planene og forventningene; POOF! så er alt borte. Jeg er bare skikkelig skikkelig trist.

Thanks for all your support, Neil. I know that you are very disappointed also. Like you we are hoping very much that Tundra gains her strength back and makes a full recovery from this horrible ordeal. Our thoughts are also with Paco.

Talk to you soon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmmen Mari, hvor mye uflaks er det mulig å ha da? :lol: Utrolig trist, dette fikk jeg vondt av...

Håper Tundra blir helt fin igjen. I tillegg håper jeg at du snart får den hunden du har ventet på så lenge :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært på forumet så lenge, men lenge nok til at jeg har fått med meg hva du mener.

Det holdt på å skjære seg for oss da vi ventet på Ellie også, så jeg har kjent på følelsen.

Men... håper du klarer å se fremover og at du finner en annen valp.

For når du først får den kommer det til å føles helt riktig, og den kommer til å snike seg inn i hjertet ditt og lage kaos... uansett

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så utrolig inni hampen urettferdig. Vi har jo gleda oss hele hurven til at lille knerten skulle komme, og så skjer dette. Verden har ikke vært snill med deg, men jeg håper jo at det ikke hindrer deg i å prøve igjen. Stor klem fra meg og elgen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

OK, denne utviklingen hadde jeg ikke fått med meg, men skjønte av akkurat nå-tråden at her var det noe muffens.

For det første - jeg håper at tispa har kommet seg.

Og så Mari da.. du må jo være den mest uheldige, det er jo helt absurd så uheldig du er med hund. Her og nå er jeg veldig i "inspirert modus" (så meste av filmen Constantine igår..) men det er som om skjebnen sier til deg "Det er en annen hundegruppe enn bullehunder og molossere som du skal ha".. jeg tror jo egentlig ikke på sånt, men det er nære på nå altså! Så kanskje ta hintet? Kanskje det er en liten/stor bisk et eller annet sted som venter på å bli født for å komme til akkurat deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Og så Mari da.. du må jo være den mest uheldige, det er jo helt absurd så uheldig du er med hund. [--] Kanskje det er en liten/stor bisk et eller annet sted som venter på å bli født for å komme til akkurat deg..

Jeg hadde heller ikke fått med meg dette. Så utrolig trist, Mari.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...