Gå til innhold
Hundesonen.no

Here we go...


Mari

Recommended Posts

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Det er helt surrealistisk at dette har skjedd. For dere som kjenner historien min kan dere sikkert forstå at dette er så mye mer enn "bare" et kull som ikke ble til. Jeg må innrømme at jeg er ganske fortvilet og vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Endelig hadde jeg turt å begynne å glede meg litt igjen, slippe taket litt på alt det kjipe. Alle tankene og planene og forventningene; POOF! så er alt borte. Jeg er bare skikkelig skikkelig trist.

Thanks for all your support, Neil. I know that you are very disappointed also. Like you we are hoping very much that Tundra gains her strength back and makes a full recovery from this horrible ordeal. Our thoughts are also with Paco.

Talk to you soon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmmen Mari, hvor mye uflaks er det mulig å ha da? :lol: Utrolig trist, dette fikk jeg vondt av...

Håper Tundra blir helt fin igjen. I tillegg håper jeg at du snart får den hunden du har ventet på så lenge :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært på forumet så lenge, men lenge nok til at jeg har fått med meg hva du mener.

Det holdt på å skjære seg for oss da vi ventet på Ellie også, så jeg har kjent på følelsen.

Men... håper du klarer å se fremover og at du finner en annen valp.

For når du først får den kommer det til å føles helt riktig, og den kommer til å snike seg inn i hjertet ditt og lage kaos... uansett

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så utrolig inni hampen urettferdig. Vi har jo gleda oss hele hurven til at lille knerten skulle komme, og så skjer dette. Verden har ikke vært snill med deg, men jeg håper jo at det ikke hindrer deg i å prøve igjen. Stor klem fra meg og elgen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

OK, denne utviklingen hadde jeg ikke fått med meg, men skjønte av akkurat nå-tråden at her var det noe muffens.

For det første - jeg håper at tispa har kommet seg.

Og så Mari da.. du må jo være den mest uheldige, det er jo helt absurd så uheldig du er med hund. Her og nå er jeg veldig i "inspirert modus" (så meste av filmen Constantine igår..) men det er som om skjebnen sier til deg "Det er en annen hundegruppe enn bullehunder og molossere som du skal ha".. jeg tror jo egentlig ikke på sånt, men det er nære på nå altså! Så kanskje ta hintet? Kanskje det er en liten/stor bisk et eller annet sted som venter på å bli født for å komme til akkurat deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Og så Mari da.. du må jo være den mest uheldige, det er jo helt absurd så uheldig du er med hund. [--] Kanskje det er en liten/stor bisk et eller annet sted som venter på å bli født for å komme til akkurat deg..

Jeg hadde heller ikke fått med meg dette. Så utrolig trist, Mari.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...