Gå til innhold
Hundesonen.no

Argyr og Garm


Argyr
 Share

Recommended Posts

Nydelig :)

Og fint navn. Uttales det 'Arrgyr' eller 'argyyr' ? Eller noe annet..?

Det blir vel "Arrgyr" ja. Er visst et vanskelig navn, morsomt at du liker det. :) De fleste tror han heter Argir.

Argyros er gresk for sølv, ironisk nok - siden han per def er blå, ikke grå, så ble jo det litt feil :lol:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bittelitt forsømt, stakkars tråden.. Jeg og Argyr var i Urheia i dag, tok noen bilder i tåka.

Hvorfor har du lyst på en KO? Dette er hunder som overhodet ikke passer i leiligheter og byggefelt (de må få lov å vokte, og da er det uungåelig at naboene blir fryktelig sure om de bor så nærme at de

Nydelige bilder av en vakker hund! Og dessuten veldig velskreven (heter det det, forresen??) beskrivelse av hunden din/rasen. Har aldri lest en så utfyllende beskrivelse før. Nysgjerrige spørsmål

Å fy så vakker gutt. Er noe av det peneste jeg har sett :)

Nå har jeg en ting for sånne gode store kosebamser da :)

Ja, KO og Leonberger er jo beslektede raser og likner hverandre mye. Et godt alternativ for de som er betatt! :lol:

Men de kan vel vokte litt og være litt egenrådige de også, det er hunder selv om de er søte og fluffy og ikke så brukandes. *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han var kjempe fin, likte øynene hans . hvor mye veier han ca? har selv lyst på en KO en gang i tiden men holder med en corso med vakt innstinkt som ikke ligner grisen nå :-)

Hvorfor har du lyst på en KO? Dette er hunder som overhodet ikke passer i leiligheter og byggefelt (de må få lov å vokte, og da er det uungåelig at naboene blir fryktelig sure om de bor så nærme at de plages av det) og som man ikke overlater til hvemsomhelst hvis man f.eks. skal på ferie.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, KO og Leonberger er jo beslektede raser og likner hverandre mye. Et godt alternativ for de som er betatt! :D

Men de kan vel vokte litt og være litt egenrådige de også, det er hunder selv om de er søte og fluffy og ikke så brukandes. *ler*

Nå vet jeg ikke helt hvordan en KO er i virkeligheten men etter hva jeg har lest så tror jeg ikke jeg hadde turt å prøve meg på den rasen. Synes Bessie (leonbergeren) hadde nok vokt jeg og hun gav bare fra seg ett par ordentlige BOFF :lol:

Men utrolige pene er de altså :ahappy: De ser ikke så farlige ut liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En flott flott rase som helt klart er spennende. Jeg har lurt litt på hva som egentlig menes med "vokt"? De to rasene jeg har "vokter" vel de også tenker jeg. Hvertfall hvis bjeffing,litt knurring og sånn på forbipasserende er det som menes? Gjester blir også møtt med temmelig grov bjeffing her,til de er vel inne i heimen da er alt fryd og glede.Er dette vokting eller hva menes med vokt?Jeg er svært interesert i svar. Og Argyr var forøvrig nydelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En flott flott rase som helt klart er spennende. Jeg har lurt litt på hva som egentlig menes med "vokt"? De to rasene jeg har "vokter" vel de også tenker jeg. Hvertfall hvis bjeffing,litt knurring og sånn på forbipasserende er det som menes? Gjester blir også møtt med temmelig grov bjeffing her,til de er vel inne i heimen da er alt fryd og glede.Er dette vokting eller hva menes med vokt?Jeg er svært interesert i svar. Og Argyr var forøvrig nydelig.

Jo, det er nok vakt/vokt det og. Jeg mener at lille schäfergutt har vakt i seg, men omtrent null vokt. Han varsler, men ikke noe mer. En hund som vokter tar steget og faktisk beskytter det den passer på, uansett hva det måtte være. En KO er nesten alltid på jobb (de tar i varierende grad pause der ting blir uoversiktlig eller på steder de ikke føler noe eierskap til), de sover med et øye åpent på en måte, de kan tilsynelatende være "avslått" (ligge og døse) for så å sprette opp i full fyr. De lærer seg hva som er vanlig og hva som ikke er det, og enhver antydning til noe som ikke stemmer blir møtt med en reaksjon - å undersøke nærmere og/eller knurre/bjeffe. En normal KO gjør ikke mer enn nødvendig - det vil si at de forsøker i det lengste å skremme trusselen bort med lyd og kroppsspråk.

Det er mange raser der det sies at man kommer inn, men ikke ut - slik er ikke KOen. Man kommer ikke inn i det hele tatt, om hunden oppfatter deg som en trussel. En KO som lever som familiehund og stoler på sin eier (dette er viktig) vil i langt større grad akseptere fremmede enn en som ikke stoler på eiers vurdering eller er vant til å måtte vurdere selv (f.eks. om den bor ute og har lite kontakt med eier). Men så er det grader av aksept også - mennesker som oppfattes som 100% ufarlige og vennlige har mye mer slingringsmonn enn folk som oppfattes som litt suspekte, kanskje de er redd hund, beruset eller har et kroppsspråk hunden ikke liker - disse menneskene vil hunden følge med falkeøyne og si ifra umiddelbart om de gjør noe "ulovlig" - roping, brå bevegelser, etc. Hos min hund har kvinner og barn omtrent fritt leide, mens menn vurderes nøye.

Eksempel: Vi hadde besøk av noen kollegaer av gubben (alle menn), Argyr hadde aldri møtt disse før. Det var kveld og vi satt ute på plenen. Hundene gikk fritt rundt. En av mennene lekte med Garm, kastet frisbee - og han så ikke at Argyr stod skrått bak ham da han skulle kaste, og kastet rett over hodet på ham. Denne brå bevegelsen rett over hodet på ham var nok til at han synes denne mannen var "out of line", og resten av kvelden lå han og fulgte med på hva han gjorde. Om han ropte eller lo høyt, fikk han tilsnakk av Argyr. Mannen synes dette var helt i orden (faktisk har han ikke sluttet å snakke om den fantastiske hunden), ellers hadde vi selvsagt fjernet Argyr.

En KO trenger å vokte. Det er ikke vanskelig å se at de liker å "gå patrulje" og bjeffe litt i alle himmelretninger så verden vet at de er der og passer på. De liker å ligge på det høyeste punktet så de har oversikt. Å nekte en KO å vokte er som å nekte en mynde å løpe.

Med en hund som vokter, følger det desverre ressursforsvar som kan være et problem. Jeg ville ikke anbefale fremmede å gå bort til en KO som spiser - men selv kan jeg gjøre hva jeg vil med matskåla mens han spiser. De har også en del potensiale til aggresjon mot andre hunder, og da særlig av samme kjønn. Det er ikke en rase man uproblematisk integrerer i et hjem med flere hunder, og det å ha to KO-hanner sammen er å be om problemer. Mine gutter får ikke være alene sammen når vi reiser bort.

Dette ble ganske langt, jeg håper du har fått svar på det du lurte på, at jeg ikke har bablet om helt andre ting. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er nok vakt/vokt det og. Jeg mener at lille schäfergutt har vakt i seg, men omtrent null vokt. Han varsler, men ikke noe mer. En hund som vokter tar steget og faktisk beskytter det den passer på, uansett hva det måtte være. En KO er nesten alltid på jobb (de tar i varierende grad pause der ting blir uoversiktlig eller på steder de ikke føler noe eierskap til), de sover med et øye åpent på en måte, de kan tilsynelatende være "avslått" (ligge og døse) for så å sprette opp i full fyr. De lærer seg hva som er vanlig og hva som ikke er det, og enhver antydning til noe som ikke stemmer blir møtt med en reaksjon - å undersøke nærmere og/eller knurre/bjeffe. En normal KO gjør ikke mer enn nødvendig - det vil si at de forsøker i det lengste å skremme trusselen bort med lyd og kroppsspråk.

Det er mange raser der det sies at man kommer inn, men ikke ut - slik er ikke KOen. Man kommer ikke inn i det hele tatt, om hunden oppfatter deg som en trussel. En KO som lever som familiehund og stoler på sin eier (dette er viktig) vil i langt større grad akseptere fremmede enn en som ikke stoler på eiers vurdering eller er vant til å måtte vurdere selv (f.eks. om den bor ute og har lite kontakt med eier). Men så er det grader av aksept også - mennesker som oppfattes som 100% ufarlige og vennlige har mye mer slingringsmonn enn folk som oppfattes som litt suspekte, kanskje de er redd hund, beruset eller har et kroppsspråk hunden ikke liker - disse menneskene vil hunden følge med falkeøyne og si ifra umiddelbart om de gjør noe "ulovlig" - roping, brå bevegelser, etc. Hos min hund har kvinner og barn omtrent fritt leide, mens menn vurderes nøye.

Eksempel: Vi hadde besøk av noen kollegaer av gubben (alle menn), Argyr hadde aldri møtt disse før. Det var kveld og vi satt ute på plenen. Hundene gikk fritt rundt. En av mennene lekte med Garm, kastet frisbee - og han så ikke at Argyr stod skrått bak ham da han skulle kaste, og kastet rett over hodet på ham. Denne brå bevegelsen rett over hodet på ham var nok til at han synes denne mannen var "out of line", og resten av kvelden lå han og fulgte med på hva han gjorde. Om han ropte eller lo høyt, fikk han tilsnakk av Argyr. Mannen synes dette var helt i orden (faktisk har han ikke sluttet å snakke om den fantastiske hunden), ellers hadde vi selvsagt fjernet Argyr.

En KO trenger å vokte. Det er ikke vanskelig å se at de liker å "gå patrulje" og bjeffe litt i alle himmelretninger så verden vet at de er der og passer på. De liker å ligge på det høyeste punktet så de har oversikt. Å nekte en KO å vokte er som å nekte en mynde å løpe.

Med en hund som vokter, følger det desverre ressursforsvar som kan være et problem. Jeg ville ikke anbefale fremmede å gå bort til en KO som spiser - men selv kan jeg gjøre hva jeg vil med matskåla mens han spiser. De har også en del potensiale til aggresjon mot andre hunder, og da særlig av samme kjønn. Det er ikke en rase man uproblematisk integrerer i et hjem med flere hunder, og det å ha to KO-hanner sammen er å be om problemer. Mine gutter får ikke være alene sammen når vi reiser bort.

Dette ble ganske langt, jeg håper du har fått svar på det du lurte på, at jeg ikke har bablet om helt andre ting. :icon_confused:

Tusen takk for et veldig godt og utfyllende svar.Nå fikk jeg endelig en forklaring på hva som menes med "vokt",fortsatt en interesant rase og samtidig utrolig flotte å se på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...