Gå til innhold
Hundesonen.no

Argyr og Garm


Argyr
 Share

Recommended Posts

Nydelig :)

Og fint navn. Uttales det 'Arrgyr' eller 'argyyr' ? Eller noe annet..?

Det blir vel "Arrgyr" ja. Er visst et vanskelig navn, morsomt at du liker det. :) De fleste tror han heter Argir.

Argyros er gresk for sølv, ironisk nok - siden han per def er blå, ikke grå, så ble jo det litt feil :lol:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bittelitt forsømt, stakkars tråden.. Jeg og Argyr var i Urheia i dag, tok noen bilder i tåka.

Hvorfor har du lyst på en KO? Dette er hunder som overhodet ikke passer i leiligheter og byggefelt (de må få lov å vokte, og da er det uungåelig at naboene blir fryktelig sure om de bor så nærme at de

Nydelige bilder av en vakker hund! Og dessuten veldig velskreven (heter det det, forresen??) beskrivelse av hunden din/rasen. Har aldri lest en så utfyllende beskrivelse før. Nysgjerrige spørsmål

Å fy så vakker gutt. Er noe av det peneste jeg har sett :)

Nå har jeg en ting for sånne gode store kosebamser da :)

Ja, KO og Leonberger er jo beslektede raser og likner hverandre mye. Et godt alternativ for de som er betatt! :lol:

Men de kan vel vokte litt og være litt egenrådige de også, det er hunder selv om de er søte og fluffy og ikke så brukandes. *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han var kjempe fin, likte øynene hans . hvor mye veier han ca? har selv lyst på en KO en gang i tiden men holder med en corso med vakt innstinkt som ikke ligner grisen nå :-)

Hvorfor har du lyst på en KO? Dette er hunder som overhodet ikke passer i leiligheter og byggefelt (de må få lov å vokte, og da er det uungåelig at naboene blir fryktelig sure om de bor så nærme at de plages av det) og som man ikke overlater til hvemsomhelst hvis man f.eks. skal på ferie.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, KO og Leonberger er jo beslektede raser og likner hverandre mye. Et godt alternativ for de som er betatt! :D

Men de kan vel vokte litt og være litt egenrådige de også, det er hunder selv om de er søte og fluffy og ikke så brukandes. *ler*

Nå vet jeg ikke helt hvordan en KO er i virkeligheten men etter hva jeg har lest så tror jeg ikke jeg hadde turt å prøve meg på den rasen. Synes Bessie (leonbergeren) hadde nok vokt jeg og hun gav bare fra seg ett par ordentlige BOFF :lol:

Men utrolige pene er de altså :ahappy: De ser ikke så farlige ut liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En flott flott rase som helt klart er spennende. Jeg har lurt litt på hva som egentlig menes med "vokt"? De to rasene jeg har "vokter" vel de også tenker jeg. Hvertfall hvis bjeffing,litt knurring og sånn på forbipasserende er det som menes? Gjester blir også møtt med temmelig grov bjeffing her,til de er vel inne i heimen da er alt fryd og glede.Er dette vokting eller hva menes med vokt?Jeg er svært interesert i svar. Og Argyr var forøvrig nydelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En flott flott rase som helt klart er spennende. Jeg har lurt litt på hva som egentlig menes med "vokt"? De to rasene jeg har "vokter" vel de også tenker jeg. Hvertfall hvis bjeffing,litt knurring og sånn på forbipasserende er det som menes? Gjester blir også møtt med temmelig grov bjeffing her,til de er vel inne i heimen da er alt fryd og glede.Er dette vokting eller hva menes med vokt?Jeg er svært interesert i svar. Og Argyr var forøvrig nydelig.

Jo, det er nok vakt/vokt det og. Jeg mener at lille schäfergutt har vakt i seg, men omtrent null vokt. Han varsler, men ikke noe mer. En hund som vokter tar steget og faktisk beskytter det den passer på, uansett hva det måtte være. En KO er nesten alltid på jobb (de tar i varierende grad pause der ting blir uoversiktlig eller på steder de ikke føler noe eierskap til), de sover med et øye åpent på en måte, de kan tilsynelatende være "avslått" (ligge og døse) for så å sprette opp i full fyr. De lærer seg hva som er vanlig og hva som ikke er det, og enhver antydning til noe som ikke stemmer blir møtt med en reaksjon - å undersøke nærmere og/eller knurre/bjeffe. En normal KO gjør ikke mer enn nødvendig - det vil si at de forsøker i det lengste å skremme trusselen bort med lyd og kroppsspråk.

Det er mange raser der det sies at man kommer inn, men ikke ut - slik er ikke KOen. Man kommer ikke inn i det hele tatt, om hunden oppfatter deg som en trussel. En KO som lever som familiehund og stoler på sin eier (dette er viktig) vil i langt større grad akseptere fremmede enn en som ikke stoler på eiers vurdering eller er vant til å måtte vurdere selv (f.eks. om den bor ute og har lite kontakt med eier). Men så er det grader av aksept også - mennesker som oppfattes som 100% ufarlige og vennlige har mye mer slingringsmonn enn folk som oppfattes som litt suspekte, kanskje de er redd hund, beruset eller har et kroppsspråk hunden ikke liker - disse menneskene vil hunden følge med falkeøyne og si ifra umiddelbart om de gjør noe "ulovlig" - roping, brå bevegelser, etc. Hos min hund har kvinner og barn omtrent fritt leide, mens menn vurderes nøye.

Eksempel: Vi hadde besøk av noen kollegaer av gubben (alle menn), Argyr hadde aldri møtt disse før. Det var kveld og vi satt ute på plenen. Hundene gikk fritt rundt. En av mennene lekte med Garm, kastet frisbee - og han så ikke at Argyr stod skrått bak ham da han skulle kaste, og kastet rett over hodet på ham. Denne brå bevegelsen rett over hodet på ham var nok til at han synes denne mannen var "out of line", og resten av kvelden lå han og fulgte med på hva han gjorde. Om han ropte eller lo høyt, fikk han tilsnakk av Argyr. Mannen synes dette var helt i orden (faktisk har han ikke sluttet å snakke om den fantastiske hunden), ellers hadde vi selvsagt fjernet Argyr.

En KO trenger å vokte. Det er ikke vanskelig å se at de liker å "gå patrulje" og bjeffe litt i alle himmelretninger så verden vet at de er der og passer på. De liker å ligge på det høyeste punktet så de har oversikt. Å nekte en KO å vokte er som å nekte en mynde å løpe.

Med en hund som vokter, følger det desverre ressursforsvar som kan være et problem. Jeg ville ikke anbefale fremmede å gå bort til en KO som spiser - men selv kan jeg gjøre hva jeg vil med matskåla mens han spiser. De har også en del potensiale til aggresjon mot andre hunder, og da særlig av samme kjønn. Det er ikke en rase man uproblematisk integrerer i et hjem med flere hunder, og det å ha to KO-hanner sammen er å be om problemer. Mine gutter får ikke være alene sammen når vi reiser bort.

Dette ble ganske langt, jeg håper du har fått svar på det du lurte på, at jeg ikke har bablet om helt andre ting. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er nok vakt/vokt det og. Jeg mener at lille schäfergutt har vakt i seg, men omtrent null vokt. Han varsler, men ikke noe mer. En hund som vokter tar steget og faktisk beskytter det den passer på, uansett hva det måtte være. En KO er nesten alltid på jobb (de tar i varierende grad pause der ting blir uoversiktlig eller på steder de ikke føler noe eierskap til), de sover med et øye åpent på en måte, de kan tilsynelatende være "avslått" (ligge og døse) for så å sprette opp i full fyr. De lærer seg hva som er vanlig og hva som ikke er det, og enhver antydning til noe som ikke stemmer blir møtt med en reaksjon - å undersøke nærmere og/eller knurre/bjeffe. En normal KO gjør ikke mer enn nødvendig - det vil si at de forsøker i det lengste å skremme trusselen bort med lyd og kroppsspråk.

Det er mange raser der det sies at man kommer inn, men ikke ut - slik er ikke KOen. Man kommer ikke inn i det hele tatt, om hunden oppfatter deg som en trussel. En KO som lever som familiehund og stoler på sin eier (dette er viktig) vil i langt større grad akseptere fremmede enn en som ikke stoler på eiers vurdering eller er vant til å måtte vurdere selv (f.eks. om den bor ute og har lite kontakt med eier). Men så er det grader av aksept også - mennesker som oppfattes som 100% ufarlige og vennlige har mye mer slingringsmonn enn folk som oppfattes som litt suspekte, kanskje de er redd hund, beruset eller har et kroppsspråk hunden ikke liker - disse menneskene vil hunden følge med falkeøyne og si ifra umiddelbart om de gjør noe "ulovlig" - roping, brå bevegelser, etc. Hos min hund har kvinner og barn omtrent fritt leide, mens menn vurderes nøye.

Eksempel: Vi hadde besøk av noen kollegaer av gubben (alle menn), Argyr hadde aldri møtt disse før. Det var kveld og vi satt ute på plenen. Hundene gikk fritt rundt. En av mennene lekte med Garm, kastet frisbee - og han så ikke at Argyr stod skrått bak ham da han skulle kaste, og kastet rett over hodet på ham. Denne brå bevegelsen rett over hodet på ham var nok til at han synes denne mannen var "out of line", og resten av kvelden lå han og fulgte med på hva han gjorde. Om han ropte eller lo høyt, fikk han tilsnakk av Argyr. Mannen synes dette var helt i orden (faktisk har han ikke sluttet å snakke om den fantastiske hunden), ellers hadde vi selvsagt fjernet Argyr.

En KO trenger å vokte. Det er ikke vanskelig å se at de liker å "gå patrulje" og bjeffe litt i alle himmelretninger så verden vet at de er der og passer på. De liker å ligge på det høyeste punktet så de har oversikt. Å nekte en KO å vokte er som å nekte en mynde å løpe.

Med en hund som vokter, følger det desverre ressursforsvar som kan være et problem. Jeg ville ikke anbefale fremmede å gå bort til en KO som spiser - men selv kan jeg gjøre hva jeg vil med matskåla mens han spiser. De har også en del potensiale til aggresjon mot andre hunder, og da særlig av samme kjønn. Det er ikke en rase man uproblematisk integrerer i et hjem med flere hunder, og det å ha to KO-hanner sammen er å be om problemer. Mine gutter får ikke være alene sammen når vi reiser bort.

Dette ble ganske langt, jeg håper du har fått svar på det du lurte på, at jeg ikke har bablet om helt andre ting. :icon_confused:

Tusen takk for et veldig godt og utfyllende svar.Nå fikk jeg endelig en forklaring på hva som menes med "vokt",fortsatt en interesant rase og samtidig utrolig flotte å se på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...