Gå til innhold
Hundesonen.no

Livmorbetennelse


Recommended Posts

Var hos dyrlegen i dag, og den ene hunden min har livmorbetennelse. Det var på et tidlig stadie, og verken kommer ut, så de har derfor satt henne på antibiotika-kur og er rimelig sikre på at hun blir helt bra.

De satt opp steriliseringstime på mandag, men jeg er usikker. Både dyrlege og oppdretter (som er dyrlege) mener at det ikke er noe hast med å sterilisere. Men sjansen for at hun får livmorbetennelse etter neste løpetid er jo stor, og neste gang kan det jo bli verre? Jeg tenker uansett at det kanskje ikke er nødvendig å operere allerede til neste uke. ja, jeg kvier meg nok litt. Steriliserte den forrige tispa mi i fjor, og synes det var fælt:(

Så kjenner jeg også litt på at det ikke blir noe utstilling med det første :blink: **** og, jeg har ei tispe med stort potensiale. Det er kjempegøy å stille henne! Hun fikk HP første gang hun ble stilt i JK på 9 mnds dagen sin *skryte* så har jeg ikke stilt henne på et år snart pga jeg har vært opptatt med bekkenløsning og fødsel og amming. Og har gleda meg sååå til å stille henne i mai og juni. Det kommer litt i skyggen av det faktum at hunden min faktisk er syk, jeg vet det. Men må innrømme at det gnager allikevel:(

Og hvordan blir det å stille henne fremover da? Får hun stygg pels og blir stusseligere? :wub:

Ville dere sterilisert, og hvor fort ville dere gjort det? Dyrlegen mente altså at det burde gjøres, at det ikke var noen hast, men at det var greit å få gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamletispa mi fikk livmorbetennelse da hun hadde 1 uke gamle valper (dvs den utviklet seg vel i løpet av første uka etter fødselen). Hun gikk på antibiotika i 20 dager og ble helt frisk og fin. Hun fikk heller ikke livmorbetennelse i årene etterpå (hun levde i 6,5 år etter dette).

Jeg ville nok også heller sett dette an, og ikke bare operert for å operere... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heldigvis ikke så mye erfaring med livmorbetennelse - på ti tisper har kun to hatt problem. Den ene kom seg gjennom det kun med medisiner, og fikk det aldri tilbake. Den andre måtte fjerne livmora, da gjentatte antibiotikakurer og annen behandling ikke fikk stoppet det. Vi mistenker i ettertid at det hadde vært noe galt med henne i lang tid, da hun ble forsøkt parret/inseminert fire ganger uten å bli drektig.

Jeg vil ikke legge min hund under kniven uten at det er høyst nødvendig, og jeg ville ikke ha fjernet livmora før jeg hadde prøvd minst to runder med antibiotika (det finnes ulike antibiotikatyper, som fungerer forskjellig på ulik bakterieflora), og sett an. Om hun blir frisk av antibiotika nå, ville jeg ikke rutinemessig fjernet livmora i fall det kan komme tilbake.

Jeg sier det både fordi jeg ser det som en unødvendig operasjon, og fordi min erfaring med tisper som har fjernet sin livmor (og det er da flere tisper enn den ene vi har hatt selv) er at de endrer seg såpass at det bør være tungtveiende grunner for å gjennomgå noe som gir deg en annen hund etterpå.

Du finner også lett de som ikke har merket noen endring på sin hund etter en slik operasjon, og de som har fått positive endringer.

Men jeg personlig ville ikke gjort det nå, og heller holdt et ekstra øye med henne når neste løpetid kom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispe på 3,5 år fikk livmorbetennelse, fikk antibiotika, ble bedre for en liten periode, fikk betennelse igjen, mer antibiotika, ble bedre for en stund, betennelse igjen - døde. Eier ville ikke kastrere (fjerne livmora og eggstokkene) fordi tispa skulle brukes i avl. Resultatet er ei død tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispe på 3,5 år fikk livmorbetennelse, fikk antibiotika, ble bedre for en liten periode, fikk betennelse igjen, mer antibiotika, ble bedre for en stund, betennelse igjen - døde. Eier ville ikke kastrere (fjerne livmora og eggstokkene) fordi tispa skulle brukes i avl. Resultatet er ei død tispe.

Ja noe sånt er ikke aktuelt her til gårds! Det er jo dette jeg frykter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo men det er et eksempel på at det gikk galt, ikke nødvendigvis det som pleier å skje.

De fleste med avlstisper pleier å kun antibiotikabehandle og det går som regel bra.

Man kan også bruke alternativ behandling ved siden av for å hjelpe hunden ekstra.

Men hør med veterinæren, er det en spesiell grunn til at det er nødvendig på din hund ?

Du kan jo evt også ringe andre veterinærer å spørre hva deres erfaringer er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispe på 3,5 år fikk livmorbetennelse, fikk antibiotika, ble bedre for en liten periode, fikk betennelse igjen, mer antibiotika, ble bedre for en stund, betennelse igjen - døde. Eier ville ikke kastrere (fjerne livmora og eggstokkene) fordi tispa skulle brukes i avl. Resultatet er ei død tispe.

Dette er jo skrekkscenarioet, men det er vel sjelden det går så langt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De satt opp steriliseringstime på mandag, men jeg er usikker. Både dyrlege og oppdretter (som er dyrlege) mener at det ikke er noe hast med å sterilisere. Men sjansen for at hun får livmorbetennelse etter neste løpetid er jo stor, og neste gang kan det jo bli verre? Jeg tenker uansett at det kanskje ikke er nødvendig å operere allerede til neste uke. ja, jeg kvier meg nok litt. Steriliserte den forrige tispa mi i fjor, og synes det var fælt:(

Så kjenner jeg også litt på at det ikke blir noe utstilling med det første :) **** og, jeg har ei tispe med stort potensiale. Det er kjempegøy å stille henne! Hun fikk HP første gang hun ble stilt i JK på 9 mnds dagen sin *skryte* så har jeg ikke stilt henne på et år snart pga jeg har vært opptatt med bekkenløsning og fødsel og amming. Og har gleda meg sååå til å stille henne i mai og juni. Det kommer litt i skyggen av det faktum at hunden min faktisk er syk, jeg vet det. Men må innrømme at det gnager allikevel:(

Og hvordan blir det å stille henne fremover da? Får hun stygg pels og blir stusseligere? :D

Poenget her er vel å sørge for at hunden har det bra? Nå har de fleste anbefalt deg å vente til neste løpetid og følge med henne. Det ville jeg også ha gjort. Men, lov meg at du ikke fokuserer på hvordan utstillingskondisjonen hennes vil evt. bli. For det kan da neppe spille noen trille? Det er jo dessuten bare mindretallet som får noen slike endringer på hunden sin etter kastrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget her er vel å sørge for at hunden har det bra? Nå har de fleste anbefalt deg å vente til neste løpetid og følge med henne. Det ville jeg også ha gjort. Men, lov meg at du ikke fokuserer på hvordan utstillingskondisjonen hennes vil evt. bli. For det kan da neppe spille noen trille? Det er jo dessuten bare mindretallet som får noen slike endringer på hunden sin etter kastrering.

jaja, kjære vene. det kommer da LANGT i skyggen i forhold til helsen hennes. Eneste er at dersom antibiotikaen nå tar livmorbetennelsen og hun blir helt bra, har jeg lyst til å få med meg et par utstillinger på våren også. Det er jo ikke snakk om at hun er i livsfare her. Det har ikke vært nevnt at jeg vil stille ut på bekostning av helsen hennes, har det? Jeg lar henne ikke gå med livmorbetennelse fordi jeg vil stille ut liksom. Jeg behandler livmorbetennelsen med antibiotika, og så stiller jeg ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi var 8 år og fikk livmorbetennelse. Veterinæren mente vi oppdaget det på et så tidlig stadium at antibiotika burde ta det. En uke etterpå sprakk livmoren og hun ble blodforgifta og døde.

Jeg har iallfall sverget på at får jeg det på nytt på en av mine tisper tar jeg ikke sjansen på annet enn sterilisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi var 8 år og fikk livmorbetennelse. Veterinæren mente vi oppdaget det på et så tidlig stadium at antibiotika burde ta det. En uke etterpå sprakk livmoren og hun ble blodforgifta og døde.

Jeg har iallfall sverget på at får jeg det på nytt på en av mine tisper tar jeg ikke sjansen på annet enn sterilisering.

seriøst:( det var trist å høre. Men var det åpent? sånn at verken kom ut?

Her har det kommet masse ut etter at hun begynte på antibiotikaen, og i går begynte hun å kvikne til igjen. I dag er hun helt som vanlig, jeg kan ikke merke noe på henne. Vi skal til kontroll på mandag. Er det ikke helt bra da, så steriliserer jeg! Uten tvil. Men dersom det er bra da, så er det vel ikke noe hast eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her er mange år siden da. Det kom verk ut. Men det var nok ikke så veldig mye. Tror likevel ikke det var det som kalles for en lukket livmorbetennelse.

Det var iallefall en trasig opplevelse som har satt litt støkk i meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe fikk livmorbetennelse etter løpetida i høst. Vi oppdaget det tidlig og behandlet det med antibiotika. Dyrlegen ville veldig gjerne operere henne med det samme, men jeg var mer skeptisk for å legge en hund "unødvendig" i narkose -så jeg insisterte på å forsøke behandle det først.

Så fikk hun livmorbetennelse igjen etter løpetida nå i vår, og da steriliserte vi henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange har opplevd å få hund med dårlig pels og stusseligere etter å ha sterilisert sammenlignet med hvor mange som har gjort det tro, det ville jeg likt å visst:) Jeg tror dette nemlig er en liten myte og det negative ved ting ofte lett kommer frem og blir ganget i x antall sammenlignet med de det gikk bra med som en aldri hører noe om:)

Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort. Men tanken på å måtte gå på tå hev etter hver eneste løpetid i 10år frister ikke. Husk at det er en helsegevinst når det kommer til mye kreft også å sterilisere tisper. En positiv ting ved å sterilisere hvertfall:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært med på å operere ut min første betente livmor i dag.. Sjokkert over hvor stor den kan bli, og hvor fort det kan gå! Så om man ser tidlige tegn, så gjør man det lurest i å oppsøke veterinær med en gang.. Googlet forresten frem noen bilder fra slik en normal livmor ser ut (eller livmorer. .Hunder har jo 2 livmor horn :) ) og en betent slik jeg var med å fjerne i dag... Kan legge ut så dere får se om ikke moderatorer og sarte sjeler setter seg i mot??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært med på å operere ut min første betente livmor i dag.. Sjokkert over hvor stor den kan bli, og hvor fort det kan gå! Så om man ser tidlige tegn, så gjør man det lurest i å oppsøke veterinær med en gang.. Googlet forresten frem noen bilder fra slik en normal livmor ser ut (eller livmorer. .Hunder har jo 2 livmor horn :) ) og en betent slik jeg var med å fjerne i dag... Kan legge ut så dere får se om ikke moderatorer og sarte sjeler setter seg i mot??

Du kan jo legge link til bildene, så kan sjarte sjeler la være å se på det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok... Her kommer først linken til en normal livmor... dette er nok en mellomstor/stor hund... Man ser begge livmorhorn (uterus) og på endene ser man eggstokker og eggledere (ovarier)

http://farm4.static.flickr.com/3289/272791...a4c5abe.jpg?v=0

Og SLIK ser en skikkelig betent livmor ut:

http://farm4.static.flickr.com/3152/269692...1c4e859c2_o.jpg

Litt forskjell kan man si! :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok... Her kommer først linken til en normal livmor... dette er nok en mellomstor/stor hund... Man ser begge livmorhorn (uterus) og på endene ser man eggstokker og eggledere (ovarier)

http://farm4.static.flickr.com/3289/272791...a4c5abe.jpg?v=0

Og SLIK ser en skikkelig betent livmor ut:

http://farm4.static.flickr.com/3152/269692...1c4e859c2_o.jpg

Litt forskjell kan man si! :shocked:

Å herre jemini!! Det var en sinnsyk forskjell :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boston Terrieren til søsteren min ble operert for livmorbetennelse i går og sterilisert, tispen er 2 år, når det kommer verk ut og det lukter rustent ville ikke vetrinær ta noe som helst sjanse og satte igang en hasteoperasjon.

Jeg har selv en sterilisert tispe, pelsen hennes har ikke blitt anderledes, eneste er at jeg må passe litt bedre på hva hun spiser og hvor mye, kg`ne har lett for å komme på ikke ønskelige steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...