Gå til innhold
Hundesonen.no

Livmorbetennelse


Recommended Posts

Skrevet

Var hos dyrlegen i dag, og den ene hunden min har livmorbetennelse. Det var på et tidlig stadie, og verken kommer ut, så de har derfor satt henne på antibiotika-kur og er rimelig sikre på at hun blir helt bra.

De satt opp steriliseringstime på mandag, men jeg er usikker. Både dyrlege og oppdretter (som er dyrlege) mener at det ikke er noe hast med å sterilisere. Men sjansen for at hun får livmorbetennelse etter neste løpetid er jo stor, og neste gang kan det jo bli verre? Jeg tenker uansett at det kanskje ikke er nødvendig å operere allerede til neste uke. ja, jeg kvier meg nok litt. Steriliserte den forrige tispa mi i fjor, og synes det var fælt:(

Så kjenner jeg også litt på at det ikke blir noe utstilling med det første :blink: **** og, jeg har ei tispe med stort potensiale. Det er kjempegøy å stille henne! Hun fikk HP første gang hun ble stilt i JK på 9 mnds dagen sin *skryte* så har jeg ikke stilt henne på et år snart pga jeg har vært opptatt med bekkenløsning og fødsel og amming. Og har gleda meg sååå til å stille henne i mai og juni. Det kommer litt i skyggen av det faktum at hunden min faktisk er syk, jeg vet det. Men må innrømme at det gnager allikevel:(

Og hvordan blir det å stille henne fremover da? Får hun stygg pels og blir stusseligere? :wub:

Ville dere sterilisert, og hvor fort ville dere gjort det? Dyrlegen mente altså at det burde gjøres, at det ikke var noen hast, men at det var greit å få gjort det.

Skrevet

Gamletispa mi fikk livmorbetennelse da hun hadde 1 uke gamle valper (dvs den utviklet seg vel i løpet av første uka etter fødselen). Hun gikk på antibiotika i 20 dager og ble helt frisk og fin. Hun fikk heller ikke livmorbetennelse i årene etterpå (hun levde i 6,5 år etter dette).

Jeg ville nok også heller sett dette an, og ikke bare operert for å operere... :icon_confused:

Skrevet

det var jo godt å høre da! Jeg har rådført meg med en del, og de sier at det kommer som regel tilbake igjen og anbefaler meg å sterilisere. Men jeg vil som sagt unngå å sterilisere hvis jeg kan.

Skrevet

Jeg har heldigvis ikke så mye erfaring med livmorbetennelse - på ti tisper har kun to hatt problem. Den ene kom seg gjennom det kun med medisiner, og fikk det aldri tilbake. Den andre måtte fjerne livmora, da gjentatte antibiotikakurer og annen behandling ikke fikk stoppet det. Vi mistenker i ettertid at det hadde vært noe galt med henne i lang tid, da hun ble forsøkt parret/inseminert fire ganger uten å bli drektig.

Jeg vil ikke legge min hund under kniven uten at det er høyst nødvendig, og jeg ville ikke ha fjernet livmora før jeg hadde prøvd minst to runder med antibiotika (det finnes ulike antibiotikatyper, som fungerer forskjellig på ulik bakterieflora), og sett an. Om hun blir frisk av antibiotika nå, ville jeg ikke rutinemessig fjernet livmora i fall det kan komme tilbake.

Jeg sier det både fordi jeg ser det som en unødvendig operasjon, og fordi min erfaring med tisper som har fjernet sin livmor (og det er da flere tisper enn den ene vi har hatt selv) er at de endrer seg såpass at det bør være tungtveiende grunner for å gjennomgå noe som gir deg en annen hund etterpå.

Du finner også lett de som ikke har merket noen endring på sin hund etter en slik operasjon, og de som har fått positive endringer.

Men jeg personlig ville ikke gjort det nå, og heller holdt et ekstra øye med henne når neste løpetid kom.

Skrevet

Tispe på 3,5 år fikk livmorbetennelse, fikk antibiotika, ble bedre for en liten periode, fikk betennelse igjen, mer antibiotika, ble bedre for en stund, betennelse igjen - døde. Eier ville ikke kastrere (fjerne livmora og eggstokkene) fordi tispa skulle brukes i avl. Resultatet er ei død tispe.

Skrevet

Vår tispe fikk livmorbetennelse da hun var 12 år(aldri hatt noen problemer før det), og etter en antibiotikakur ble hun helt fin igjen og hadde ikke noen problemer med livmoren etter det.

Skrevet
Tispe på 3,5 år fikk livmorbetennelse, fikk antibiotika, ble bedre for en liten periode, fikk betennelse igjen, mer antibiotika, ble bedre for en stund, betennelse igjen - døde. Eier ville ikke kastrere (fjerne livmora og eggstokkene) fordi tispa skulle brukes i avl. Resultatet er ei død tispe.

Ja noe sånt er ikke aktuelt her til gårds! Det er jo dette jeg frykter...

Skrevet

Jo men det er et eksempel på at det gikk galt, ikke nødvendigvis det som pleier å skje.

De fleste med avlstisper pleier å kun antibiotikabehandle og det går som regel bra.

Man kan også bruke alternativ behandling ved siden av for å hjelpe hunden ekstra.

Men hør med veterinæren, er det en spesiell grunn til at det er nødvendig på din hund ?

Du kan jo evt også ringe andre veterinærer å spørre hva deres erfaringer er..

Skrevet
Tispe på 3,5 år fikk livmorbetennelse, fikk antibiotika, ble bedre for en liten periode, fikk betennelse igjen, mer antibiotika, ble bedre for en stund, betennelse igjen - døde. Eier ville ikke kastrere (fjerne livmora og eggstokkene) fordi tispa skulle brukes i avl. Resultatet er ei død tispe.

Dette er jo skrekkscenarioet, men det er vel sjelden det går så langt?

Skrevet
De satt opp steriliseringstime på mandag, men jeg er usikker. Både dyrlege og oppdretter (som er dyrlege) mener at det ikke er noe hast med å sterilisere. Men sjansen for at hun får livmorbetennelse etter neste løpetid er jo stor, og neste gang kan det jo bli verre? Jeg tenker uansett at det kanskje ikke er nødvendig å operere allerede til neste uke. ja, jeg kvier meg nok litt. Steriliserte den forrige tispa mi i fjor, og synes det var fælt:(

Så kjenner jeg også litt på at det ikke blir noe utstilling med det første :) **** og, jeg har ei tispe med stort potensiale. Det er kjempegøy å stille henne! Hun fikk HP første gang hun ble stilt i JK på 9 mnds dagen sin *skryte* så har jeg ikke stilt henne på et år snart pga jeg har vært opptatt med bekkenløsning og fødsel og amming. Og har gleda meg sååå til å stille henne i mai og juni. Det kommer litt i skyggen av det faktum at hunden min faktisk er syk, jeg vet det. Men må innrømme at det gnager allikevel:(

Og hvordan blir det å stille henne fremover da? Får hun stygg pels og blir stusseligere? :D

Poenget her er vel å sørge for at hunden har det bra? Nå har de fleste anbefalt deg å vente til neste løpetid og følge med henne. Det ville jeg også ha gjort. Men, lov meg at du ikke fokuserer på hvordan utstillingskondisjonen hennes vil evt. bli. For det kan da neppe spille noen trille? Det er jo dessuten bare mindretallet som får noen slike endringer på hunden sin etter kastrering.

Skrevet
Poenget her er vel å sørge for at hunden har det bra? Nå har de fleste anbefalt deg å vente til neste løpetid og følge med henne. Det ville jeg også ha gjort. Men, lov meg at du ikke fokuserer på hvordan utstillingskondisjonen hennes vil evt. bli. For det kan da neppe spille noen trille? Det er jo dessuten bare mindretallet som får noen slike endringer på hunden sin etter kastrering.

jaja, kjære vene. det kommer da LANGT i skyggen i forhold til helsen hennes. Eneste er at dersom antibiotikaen nå tar livmorbetennelsen og hun blir helt bra, har jeg lyst til å få med meg et par utstillinger på våren også. Det er jo ikke snakk om at hun er i livsfare her. Det har ikke vært nevnt at jeg vil stille ut på bekostning av helsen hennes, har det? Jeg lar henne ikke gå med livmorbetennelse fordi jeg vil stille ut liksom. Jeg behandler livmorbetennelsen med antibiotika, og så stiller jeg ut.

Skrevet

Tispa mi var 8 år og fikk livmorbetennelse. Veterinæren mente vi oppdaget det på et så tidlig stadium at antibiotika burde ta det. En uke etterpå sprakk livmoren og hun ble blodforgifta og døde.

Jeg har iallfall sverget på at får jeg det på nytt på en av mine tisper tar jeg ikke sjansen på annet enn sterilisering.

Skrevet
Tispa mi var 8 år og fikk livmorbetennelse. Veterinæren mente vi oppdaget det på et så tidlig stadium at antibiotika burde ta det. En uke etterpå sprakk livmoren og hun ble blodforgifta og døde.

Jeg har iallfall sverget på at får jeg det på nytt på en av mine tisper tar jeg ikke sjansen på annet enn sterilisering.

seriøst:( det var trist å høre. Men var det åpent? sånn at verken kom ut?

Her har det kommet masse ut etter at hun begynte på antibiotikaen, og i går begynte hun å kvikne til igjen. I dag er hun helt som vanlig, jeg kan ikke merke noe på henne. Vi skal til kontroll på mandag. Er det ikke helt bra da, så steriliserer jeg! Uten tvil. Men dersom det er bra da, så er det vel ikke noe hast eller?

Skrevet

Det her er mange år siden da. Det kom verk ut. Men det var nok ikke så veldig mye. Tror likevel ikke det var det som kalles for en lukket livmorbetennelse.

Det var iallefall en trasig opplevelse som har satt litt støkk i meg.

Skrevet

Min tispe fikk livmorbetennelse etter løpetida i høst. Vi oppdaget det tidlig og behandlet det med antibiotika. Dyrlegen ville veldig gjerne operere henne med det samme, men jeg var mer skeptisk for å legge en hund "unødvendig" i narkose -så jeg insisterte på å forsøke behandle det først.

Så fikk hun livmorbetennelse igjen etter løpetida nå i vår, og da steriliserte vi henne.

Skrevet

Hvor mange har opplevd å få hund med dårlig pels og stusseligere etter å ha sterilisert sammenlignet med hvor mange som har gjort det tro, det ville jeg likt å visst:) Jeg tror dette nemlig er en liten myte og det negative ved ting ofte lett kommer frem og blir ganget i x antall sammenlignet med de det gikk bra med som en aldri hører noe om:)

Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort. Men tanken på å måtte gå på tå hev etter hver eneste løpetid i 10år frister ikke. Husk at det er en helsegevinst når det kommer til mye kreft også å sterilisere tisper. En positiv ting ved å sterilisere hvertfall:)

Skrevet

Vært med på å operere ut min første betente livmor i dag.. Sjokkert over hvor stor den kan bli, og hvor fort det kan gå! Så om man ser tidlige tegn, så gjør man det lurest i å oppsøke veterinær med en gang.. Googlet forresten frem noen bilder fra slik en normal livmor ser ut (eller livmorer. .Hunder har jo 2 livmor horn :) ) og en betent slik jeg var med å fjerne i dag... Kan legge ut så dere får se om ikke moderatorer og sarte sjeler setter seg i mot??

Skrevet
Vært med på å operere ut min første betente livmor i dag.. Sjokkert over hvor stor den kan bli, og hvor fort det kan gå! Så om man ser tidlige tegn, så gjør man det lurest i å oppsøke veterinær med en gang.. Googlet forresten frem noen bilder fra slik en normal livmor ser ut (eller livmorer. .Hunder har jo 2 livmor horn :) ) og en betent slik jeg var med å fjerne i dag... Kan legge ut så dere får se om ikke moderatorer og sarte sjeler setter seg i mot??

Du kan jo legge link til bildene, så kan sjarte sjeler la være å se på det :)

Skrevet

Ok... Her kommer først linken til en normal livmor... dette er nok en mellomstor/stor hund... Man ser begge livmorhorn (uterus) og på endene ser man eggstokker og eggledere (ovarier)

http://farm4.static.flickr.com/3289/272791...a4c5abe.jpg?v=0

Og SLIK ser en skikkelig betent livmor ut:

http://farm4.static.flickr.com/3152/269692...1c4e859c2_o.jpg

Litt forskjell kan man si! :shocked:

Skrevet
Ok... Her kommer først linken til en normal livmor... dette er nok en mellomstor/stor hund... Man ser begge livmorhorn (uterus) og på endene ser man eggstokker og eggledere (ovarier)

http://farm4.static.flickr.com/3289/272791...a4c5abe.jpg?v=0

Og SLIK ser en skikkelig betent livmor ut:

http://farm4.static.flickr.com/3152/269692...1c4e859c2_o.jpg

Litt forskjell kan man si! :shocked:

Å herre jemini!! Det var en sinnsyk forskjell :)

Skrevet

Holy macaroni! Det var suk forskjell! :shocked:

Jeg har null erfaring, men kjenner ei tispe som ble sterilisert, og hun er akkurat som før, både i pels og personlighet.

Skrevet

Boston Terrieren til søsteren min ble operert for livmorbetennelse i går og sterilisert, tispen er 2 år, når det kommer verk ut og det lukter rustent ville ikke vetrinær ta noe som helst sjanse og satte igang en hasteoperasjon.

Jeg har selv en sterilisert tispe, pelsen hennes har ikke blitt anderledes, eneste er at jeg må passe litt bedre på hva hun spiser og hvor mye, kg`ne har lett for å komme på ikke ønskelige steder.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...