Gå til innhold
Hundesonen.no

Å la hunden trekke i selen på tur


Ka

Recommended Posts

Jeg har flere steder lest om folk som anbefaler å lære hunden å gå fint i bånd, mens de lar den dra når den har på seg sele.

Jeg skjønner ikke helt dette - hvorfor er det bedre å dra mens man har sele fremfor bånd (sett bortifra hundens behag med napp i halsen etc.), fra et lydighetsperspektiv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det gjelder vel hovedsakelig folk som bruker hunden til trekk om vinteren. den må ære at i bånd skal den gå fint men i selen har den lov til og trekke :) men om de ikke går trekk med hunden om vinteren' date=' synns jeg hunder skal gå like pent i sele også :D[/quote']

Det var godt å høre - begynte å tvile på min egen logiske sans her. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at om man skal lære hunden sin å gå pent i bånd kan man ha en sele eller et halsbånd eller et kobbel som hunden får lov til å ha litt motstand i for å effektivisere båndtreninga. Altså, om man ikke orker å gå å trene på å gå pent i bånd på hver eneste lille tissetur og skogstur så kan man ta på det kobbelet, sela eller halsbåndet som hunden får lov til å trekke litt i.

Som sagt, er det bare for å effektivisere treninga, ikke ødelegge båndtreninga. De aller fleste har heller ikke noe i mot at hunden går og tusler litt rundt som den vil når man er oppi skogen når den må ha på bånd - og hvis man da allerede har et kobbel, en sele eller et halsbånd som hunden får gå tilnærmet som den vil i vil det å ha på dette bli som en slags frikommando for hunden (frikommando og frikommando, hunden må jo fremdeles gå i bånd, men den trenger ikke å gå like pent).

Hvorfor det er bedre å la hunden dra mens man har sele framfor bånd fra et lydighetsperspektiv - vel, det sier seg vel egentlig selv syns jeg. Det er vel svært få som bruker sele i lydighetsringen, så om hunden forbinder det å ha på seg halsbånd med å gå pent/gå fot så vil den "automatisk" gjøre det i lydighetsringen også, mens sela blir som sagt en slags frikommando i f.eks. skogen.

Mulig jeg misforstod spørsmålet ditt, så det er bare å spørre om jeg ikke har svart på det du egentlig spurte om eller om du lurer på noe annet. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det er bedre å la hunden dra mens man har sele framfor bånd fra et lydighetsperspektiv - vel, det sier seg vel egentlig selv syns jeg. Det er vel svært få som bruker sele i lydighetsringen, så om hunden forbinder det å ha på seg halsbånd med å gå pent/gå fot så vil den "automatisk" gjøre det i lydighetsringen også, mens sela blir som sagt en slags frikommando i f.eks. skogen.

Mulig jeg misforstod spørsmålet ditt, så det er bare å spørre om jeg ikke har svart på det du egentlig spurte om eller om du lurer på noe annet. :wink:

Skjønner poenget ditt, men hvis man har en "aktiv" hund, så ser jeg ikke helt for meg hvordan det skal fungere om det er lov å trekke. Greit om man har en liten mopp som ikke veier stort, men har man en stor hund så blir det jo en evig kamp - det er det jeg mener med lydighet - det virker som om det bare vil være pes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man har en stor og sterk hund, så kan det også gjerne være vanskelig i det hele tatt å lære hunden til å gå pent. Da blir det ofte særdeles viktig å være konsekvent for at det skal bli mer effektivt. Hunden blir gjerne litt forvirra om den den første delen av turen ikke får lov til å trekke, mens om den på den siste delen av turen får lov til å ha litt motstand i båndet, uten at eieren har bytta halsbånd, kobbel eller sagt noen frikommando.

Derfor kan det være kjekt å begynne på et sted, altså at hunden ikke får lov til å trekke i halsbåndet, men i sela f.eks. Etterhvert kan man selvsagt lære hunden til å trekke mindre i sela også, men poenget er å lære hunden til å ikke trekke i i alle fall en situasjon, deretter flere, om du skjønner.

Et sted må man begynne, og ofte holder det å begynne et sted og ikke overalt på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger når vi skal være riktig sprek. Men han trekker ikke så hardt at jeg må gå i spenn å må holde igjen. Han rusler pent rundt å snuser med mindre jeg kommanderer han fram. Det går egentlig veldig bra å gå på tur med ham på den måten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger når vi skal være riktig sprek. Men han trekker ikke så hardt at jeg må gå i spenn å må holde igjen. Han rusler pent rundt å snuser med mindre jeg kommanderer han fram. Det går egentlig veldig bra å gå på tur med ham på den måten :)

Da skjønner jeg jo at det går bra, men "min" rusler IKKE "pent og snuser".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min får lov til å dra i sele men ikke med halsbånd. Det fungerer veldig fint. Det er bare når vi skal i skogen jeg bruker sele, og hvis vi en sjelden gang går med bånd, bruker jeg et fire m langt strikkbånd. Da er det ikke noe påeng for meg at hun går pent. Da surrer hun seg bare inn.

Men det er jo også fint at hunden ikke drar i sele også da, spessielt hvis det blir ubehagelig for hund og eier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

buster1.jpg

Bilde av buster som får trekke i band. Det er sånn han går stort sett hele tiden. Han går til bandet strammer, å bare tusler videre sånn...

Jeg kommer ikke til å tillate henne å trekke i bånd - det er hun allerede lært opp til (schæfer), og det skal jeg plukke av henne fortest mulig.

Men ble litt nysgjerrig da jeg leste om dette med å skille mellom bånd/sele bare, men jeg tror man må se an hunden - min lille frøken er enten på eller av, og trekker hun så trekker hun... Da er det ikke snakk om å snuse LITT i veikanten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det tror jeg kan være lurt. Blir mindre forvirring for henne. Vi bruker buster til trekk å da lar vi han trekke i selen uansett så han ikke skal misforstå hva som er riktig.

Ja, skal prøve det.

Men lurer fortsatt på hvordan jeg skal gjennomføre det for å ikke bli hengende som et slips etter. :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært buster å ta det rolig. Da sier jeg bare rolig eller forsiktig til han. Litt vanskelig å forklare hvordan jeg lærte an det, jeg bare gjentok kommandoene når han tok det rolig å roste veldig mye (enkelt sakt).

Men første gangene kan det gå hardt for seg, å man for veldig god trim :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært buster å ta det rolig. Da sier jeg bare rolig eller forsiktig til han. Litt vanskelig å forklare hvordan jeg lærte an det, jeg bare gjentok kommandoene når han tok det rolig å roste veldig mye (enkelt sakt).

Men første gangene kan det gå hardt for seg, å man for veldig god trim :)

Gru-gleder meg. :mrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp startet innlæringen, men hunden min vet det er lov å trekke med selene,å så legger vi på kommandoen fram. Han syns det er kjempemorsomt. Å det gjør vi å. Har hatt mye knall å fall pga manglende skikunnskaper å en hund som tror stopp betyr å løpe fortere :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp startet innlæringen' date=' men hunden min vet det er lov å trekke med selene,å så legger vi på kommandoen fram. Han syns det er kjempemorsomt. Å det gjør vi å. Har hatt mye knall å fall pga manglende skikunnskaper å en hund som tror stopp betyr å løpe fortere :oops:[/quote']

:) Tviler ikke!

Men hvordan lærer man dem hvor de skal?

Er egentlig mest bekymra for de manglende skikunnskapene her i gården, hehehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lærer inn høyre å venstre. Vi har ikke kommen så langt enda men håper vi får det til i vinter. Vi har bare kjørt på stort sett rette strekker' date='eller etter en løype, å da fulgte han den.[/quote']

OK, det høres gøy ut. Jeg må vente et års tid med min, men da kommer jeg nok til å prøve. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...