Gå til innhold
Hundesonen.no

*tørke tårer*


SoppenCamilla

Recommended Posts

Mary and her husband Jim had a dog named 'Lucky.' Lucky was a real character. Whenever Mary and Jim had company come for a weekend visit they would warn their friends to not leave their luggage open because Lucky would help himself to whatever struck his fancy. Inevitably, someone would forget and something would come up missing.

Mary or Jim would go to Lucky's toy box in the basement and there the treasure would be, amid all of Lucky's other favorite toys. Lucky always stashed his finds in his toy box and he was very particular that his toys stay in the box.

It happened that Mary found out she had breast cancer. Something told her she was going to die of this disease...in fact , she was just sure it was fatal.

She scheduled the double mastectomy, fear riding her shoulders. The night before she was to go to the hospital she cuddled with Lucky. A thought struck her...what would happen to Lucky? Although the three-year-old dog liked Jim, he was Mary's dog through and through. If I die, Lucky will be abandoned, Mary thought. He won't understand that I didn't want to leave him. The thought made her sadder than thinking of her own death.

The double mastectomy was harder on Mary than her doctors had anticipated and Mary was hospitalized for over two weeks. Jim took Lucky for his evening walk faithfully, but the little dog just drooped, whining and miserable.

Finally the day came for Mary to leave the hospital. When she arrived home, Mary was so exhausted she couldn't even make it up the steps to her bedroom. Jim made his wife comfortable on the couch and left her to nap. Lucky stood watching Mary but he didn't come to her when she called. It made Mary sad but sleep soon overcame her and she dozed.

When Mary woke for a second she couldn't understand what was wrong. She couldn't move her head and her body felt heavy and hot. But panic soon gave way to laughter when Mary realized the problem. She was covered, literally blanketed, with every treasure Lucky owned! While she had slept, the sorrowing dog had made trip after trip to the basement bringing his beloved mistress all his favorite things in life. He had covered her with his love.

Mary forgot about dying. Instead she and Lucky began living again, walking further and further together every day. It's been 12 years now and Mary is still cancer-free. Lucky? He still steals treasures and stashes them in his toy box but Mary remains his greatest treasure.

Remember...live every day to the fullest. Each minute is a blessing from God. And never forget...the people who make a difference in our lives are not the ones with the most credentials, the most money, or the most awards .They are the ones that care for us.

If you see someone without a smile today give them one of yours! Live simply. Love seriously. Care deeply. Speak kindly. Leave the rest to God.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*grine grine*

She was covered, literally blanketed, with every treasure Lucky owned! While she had slept, the sorrowing dog had made trip after trip to the basement bringing his beloved mistress all his favorite things in life. He had covered her with his love.

Litt cheezy, men hyyyyyyyyyyyyyyyyyyl og snufs snufs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
    • Ikke ta ting personlig. Opplysning om gjeldende lovverk er ikke et angrep på deg. Det er mange gæmliser her som har hatt hund før det var lover mot å la hundene løpe løse. Jeg (vi) kan relatere og forstår deg. Tror ikke du er et dårlig menneske. De lovene er forholdsvis nye, de er i konflikt med tradisjonelt hundehold på bygda og de står ikke på forsiden av avisene hver dag, en må søke etter dem eller få informasjon fra andre. Det er langt mellom lovverket og gjengs oppfatning av hva som er ok blant folk flest, utenfor typiske hundemiljøer. Folk flest bare har hund og gjør som alle andre rundt som også bare har hund. Slipper dem løse overalt fordi de synes de trenger å få løpe fra seg, helt uvitende om at det ikke er lov. ..men det er altså forbudt ved lov og kan medføre bøter ved overtredelse, selv om hunden ikke lager problemer for noen. Får dere til å sette opp en god løpestreng med retractable line som reduserer faren for at hunden vikler seg inn? Om det er folk hjemme som kan høre om hunden bjeffer, i tilfelle noe skjer, så kunne en sånn kanskje vært en løsning på morgenen, om ingen har tid til å lufte hunden godt nok. (Tror jeg. Den er ikke under FULL kontroll for den KAN vikle seg ut av selen eller noe kan løsne, men.. 🤷🏼‍♀️ Bedre enn å bare slippe den løs da) Så lenge opplegget holder hunden er den under kontroll.   
    • Nå har han hundegård da, men det er litt for lite for ham, så han får gå løs når vi har oversikt. Dit vi flytter om et år er det 4 mål tomt som vi planlegger å gjerde inn, det blir noe annet. Men dette synes jeg begynner blir tåpelig. Skal jeg fortelle hele livshistorien min mens vi holder på eller skrive en roman om livet og hunden min? Høres ut som mange her ville kjøpt den boken.
    • "Det gjelder ikke min hund" er dessverre en alt for vanlig unnskyldning. Helt til den dagen det gjør det. Gjerde inn tomta, problemet løst. Selv kunne jeg aldri tenkt meg å bo uten trygg inngjerding for hund rundt boligen.
    • Dette vet jeg og hadde det vært tilfelle så hadde det vært noe helt annet, men for å repetere: det som er greia her er at et familiemedlem som ikke altid er helt enkelt å forholde seg til slipper ut bikkja om morgenen - uten tilsyn - mens jeg og et annet familiemedlem har sagt ifra om akuratt dette her flere ganger, men det går inn ene øret og ut det andre.  Og bikkja jager ikke vilt, han går og snuser i veikanten fordi andre hunder har gått der, dette begynte han med seint i vinter, det var ikke noe problem før da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...