Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasemiljøer


Djervekvinnen

Recommended Posts

Eneste miljøet som faktisk er verre enn rasehundmiljøet er hestemiljøet, hehe..

Deilig å ikke være en del av det miljøet syns jeg, hundemiljøet generellt når det er snakk om hummer og kanari er mye bedre :whistle:

Ja det har jeg vært borti ja. Utrolig hvor mye ball det blir med traver folk kontra dressurfolk og utstyr og treningsmåter, at man som jente trener travere, og om man har en ponni i en stall med store hester, blir det bare feil osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare se på myndeklubben sine sider. Der er diskusjonsforumet blitt stengt fordi enkelte ikke klarte å oppføre seg. Virkelig helt på tryne spør du meg!

Så enig så enig. Det er merkelig at de som kan oppføre seg blir straffet fordi enkelte "voksne" mennesker ikke klarer å ta en diskusjon uten å gå så til de grader langt over streken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste miljøet som faktisk er verre enn rasehundmiljøet er hestemiljøet, hehe..

Deilig å ikke være en del av det miljøet syns jeg, hundemiljøet generellt når det er snakk om hummer og kanari er mye bedre :banana:

Kjenner til hestemiljøet ja, jeg var sprangrytter... Trenger kanskje ikke si mer? :icon_redface:

I hundemiljøet er jeg ikke noe særlig inne i rasemiljøer enda, har jo "bare" en bc. Men noe har jeg da fått med meg på den lille tiden jeg har hatt en annen rase. To fjær blir til ti høns. Ting man sier blir vridd og vrengt på til det er så forferdelig som det kan bli. Man baksnakker hverandre og de fleste folk man vet om om alt fra hundene dems til treningsmetoder. Men møtes man ansikt til ansikt står de der med smil om munnen og er blide, helt til en stakkar går vekk... Utrolig falskt og ikke noe jeg vil være en del av.

Rasehundmiljø frister meg ikke i det hele tatt, men hundeklubber derimot er helt ok :( Selvfølgelig er det noen der også som er sånn at om du ikke hører til dem så er du en dust... Men dem om det :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er mye drama i både rasemiljøer, lydighetsmiljøet, utstillingsmiljøet osv. Eneste folkene jeg tror på når de gratulerer meg er de gode, gamle brukshundfolkene som har vært med en stund.

Også synes jeg ikke å huske så mye dramatikk i de lokale fuglehundklubbene, iallefall ikke vorstehhundklubben og pointerklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjengen jeg trener bruks sammen med er helt super. Har følt meg velkommen fra første stund og alle er hjelpsomme og stiller opp for hverandre. Ingen drittslenging eller baksnakking.

Men når det gjelder utstillingsfolka er det noe helt annet. Første gangen jeg var der var det ingen som sa et eneste ord til meg. Det virket som jeg egentlig var til bry hvis jeg spurte om noe. Under trening ble vi delt i to grupper også skulle vi trene på tannvisning. Vi stod på rad og rekke - jeg sist selvfølgelig - og da hun kom til meg bare snudde hun å gikk uten å kikke på Stitch :shocked: Det er vel kanskje ikke nødvendig å si at det var første og siste gangen jeg var der :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor forskjell fra rase til rase føler jeg. Jeg trodde det var drama i den første raseklubben jeg var medlem i, men det er virkelig ingenting i forhold til den andre jeg har vært litt i/sett litt av. Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...