Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene inn å gå pent med klikker


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 196
  • Created
  • Siste svar
"Jeg mener at det å si ifra en gang for alle er den beste. Den er hvertfall 100% sikker om man gjør det riktig. Derimot med godbit og slikt kan man aldri være sikker på om hunden kommer til å dra igjen. Det kan jo alltids hende det kommer noe som er mer interessant enn godbiten. Jeg syns min metode er mest effektiv."

"effektiv" eller uhuman? Sier du at du har tatt hunden din EN gang så har den aldri trukket i båndet mer?? hva gjorde du da?? Elektrosjokk eller?? Et knip i øret?? serriøst?? :? Så går den fint, har du noen gang møtt en hund som er litt "hard i nøtta" ?? (regner med du har det siden du har så mange "kurs" eller noe..) Skjønner ikke hvordan dere nordenstammere får sånt til jeg, min toller hadde vertfall ikke latt seg gå fint i bånd p.g.a at noen forsøker å rive av han øret.. Nei prøv det som benedicte og de andre "Klikkerfolkene" har sagt..Konsekvent! :):D

Et klypp og nei holdt :D Det var kun èn gang. Er man konskekvent trenger man ikke å ta mye i engang :D folk får velge det de vil. For meg er det klare og tydelige resultater som teller. Og jeg liker å se dem iløped av kort tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan får man hunden til å gå pent i bånd bare ved å rykke eller klype i øret??? jeg prøvde det med lucas, nappet i båndet og sa nei hver gang han dro, han brydde seg ikke i det hele tatt om det.han kom seg fremover og det er viktigst for han. nå idag stoppet jeg hver gang han dro å klikket når han kom til meg og så på meg, å fikk godbit. å klikket når han fortsatte å holde båndet slakt, så stoppet jeg igjen, sånn holdt jeg på. merket MYE bedre at han skjønner det bedre enn med nappingen og "nei"

Du kunne fått prøvd å tatt ham i det han hadde dradd, jeg er 100% sikker på at han hadde kommet til å hatt halen mellom beina hele turen å vært redd for å bli tatt igjen. jeg vil ikke ha en hund som er redd for om han kanskje blir tatt når vi går tur.

og som du sier astrid så er aussien veldig tøff og hard. hva har det seg at den slutter med å dra i båndet etter bare ETT klyp i øret?? det skjønner ikke jeg :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nå intresert i kordan søren du får en så sterk reaksjon bare ved å "knipe litt i øret"?? river du det av eller`?? :)

nei, jeg er bare konsekvent og kommer med et så kraftig nei at hunden skjønner det. Hvor flink du er til å psyke deg opp har mye å si. Du skal ikke klype øret av hunden nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan får man hunden til å gå pent i bånd bare ved å rykke eller klype i øret??? jeg prøvde det med lucas, nappet i båndet og sa nei hver gang han dro, han brydde seg ikke i det hele tatt om det.han kom seg fremover og det er viktigst for han. nå idag stoppet jeg hver gang han dro å klikket når han kom til meg og så på meg, å fikk godbit. å klikket når han fortsatte å holde båndet slakt, så stoppet jeg igjen, sånn holdt jeg på. merket MYE bedre at han skjønner det bedre enn med nappingen og "nei"

Du kunne fått prøvd å tatt ham i det han hadde dradd, jeg er 100% sikker på at han hadde kommet til å hatt halen mellom beina hele turen å vært redd for å bli tatt igjen. jeg vil ikke ha en hund som er redd for om han kanskje blir tatt når vi går tur.

og som du sier astrid så er aussien veldig tøff og hard. hva har det seg at den slutter med å dra i båndet etter bare ETT klyp i øret?? det skjønner ikke jeg :?

det har med hvordan du psyker deg opp. Og er man konsekvent med straffen og sist men IKKE MINST ROSEN, da får man hunden opp i psyke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med å psyke deg opp? " Nå skal jeg slå hunden min noe helt sinnsykt hardt med engang den trekker i båndet." Sånn du går og tenker hele turen?? Hva er gleden med å ha hund da?? jeg har vertfall hund for at det er gøy da, ikke først for resultatene. men mennesker er nå forskjellige...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med å psyke deg opp? " Nå skal jeg slå hunden min noe helt sinnsykt hardt med engang den trekker i båndet." Sånn du går og tenker hele turen?? Hva er gleden med å ha hund da?? jeg har vertfall hund for at det er gøy da' date=' ikke først for resultatene. men mennesker er nå forskjellige...[/quote']

hehe, nei bare i det øyeblikket du skal ta hunden. Du må vise hunden at dette ikke er lov. Men den tonen du skriver i vil jeg ha meg frabedt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EN GANG? et heelt hundeliv?? seriøst. Unnskyld tonen men det bare tror jeg ikke på... :?

ja, seriøst. Gjøres det riktig vil hunden alltid huske det. Det har kanskje litt med rase noen ganger at man må ta litt hardere i. Det er jo ikke et identisk tilfelle med Chihuahua og Schæfer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da må jeg bare spørre...hvis du tar hunden og det ikke er rett tid så må du gjøre det igjen og igjen til det er rett tid?

Da blir det jo ikke med den ene gangen...

det er derfor man må være rask i den situasjonen. Husker da valpen min gravde i blomsterpotter. Da tok jeg den en eneste gang og den gjorde det ALDRI igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har et fritt valg :) Jeg skal trene Nordenstam med min neste hund, som jeg kommer til å ha neste år. Det blir antageligvis en Papillon. Selv små raser fungerer fint med Nordenstam :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du fjerner straffen din.. og bare roser, får du noen resultater da? For rosen din er ikke en positivforsterker vet du..

ja :) Men en er nødt til å også kreve av hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vicky: Du sier du kun straffer èn - og så gjør hun det aldri mer. Men det hjelper ikke det gram på mitt synspunkt om treningsmetoden!

Jeg kan gi et eksempel på det jeg mener:

En hund skal trenes til å ikke jage sau. Den blir sluppet løs på et beite, og i det den skal til å bite sauen får den et støt fra halsbåndet. Resultatet = hunden holder seg unna. Neste gang hunden ser en sau forbinder den sauen med støt, og holder seg derfor laaangt unna! Og det er MINST like ille det hunden tenker neste gang den ser en sau ( om ikke verre ), enn når den fikk støtet. Birte fortalte meg om en hund som var trent med sau, men akkurat når de gav hunden støtet så hunden på et tre, og hunden var livredd alle trær fra den dagen!! Tror du hunden hadde det så mye bedre når den da gikk forbi et tre?!

Og neida, et klyp i øret er ikke like ille som et støt, men du skjønner prinsippet!

Og ps, man kan kreve uten å straffe!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja :) Men en er nødt til å også kreve av hunden.

oki greit nok.. men jeg har aldri hørt om noen som trener med ros uten noen som helst bruk av korreksjon som har fått resultater. Hvis du ikke straffer vicky om hund bare går halveis ut til kjegla foreksempel og kun roser med stemmen vil du da få resultater? Fortell meg om dette for det hadde vært interresant å lære litt om.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke gidder å lese alt les ihvertfall det som er skrevet i rød skrift!

"Det limbiske system ligger dypt i hjernen og er en del av det "gamle" systemet, det vil si den delen av hjernen som ble utviklet tidlig i evolusjonen. Dette systemet er også kjent som "dyrehjernen" fordi alle delene og funksjonene ser ut til å være identiske hos alle pattedyr. Det limbiske system er navnet på det området som styrer emosjonell adferd og motivasjon, og er bare utviklet i dyr som hører til de høyerestående dyr som pattedyr og fugler...

..Det er det limbiske systemet som er årsaken til at pattedyr og fugler er de som tar seg mest og best av ungene sine mens de vokser opp. Denne typen adferd som vi ofte kaller hengivenhet, er nødvendig for at det relativt hjelpeløse avkommet skal leve opp. Et dyr som mangler det limbiske system vil ikke ta vare på avkommet sitt...

..Det limbiske system består av en hel rekke strukturer som kommuniserer med hverandre på en kompleks måte. Noen få av strukturene involvert er hypothalamus, hippocampus og amygdala. Flere av de limbiske strukturene er spesielt opptatt av om det som oppleves er behagelig eller ubehagelig, altså den følelsesmessige (affektive) kvaliteten på stimuli. De affektive kvalitetene behagelig eller ubehagelig kan også kalles belønning eller straff, eller om man vil; tilfredshet eller aversjon...

Hypothalamus

...er en viktig del av det limbiske system og har oppgaven å være et slags kontrollerende "hovedkontor" for det limbiske system.I tillegg til å spille en viktig rolle i kontroll av adferd, kontrollerer hypothalamus for eksempel kroppstemperatur, sult, tørste og kroppsvekt, som alle er eksempler på vegetative funksjoner.Kontrollen av de vegetative funksjonene henger altså sterkt sammen med adferd. Er dyret sultent vil det jakte, er det tørst vil det drikke, når temperaturen er for lav øker aktiviteten osv.

..Hippocampus

...er svært viktig når det gjelder hukommelse. Denne delen av det limbiske system er helt nødvendig for at hjernen skal kunne lagre nye minner og ny lærdom. Dersom hippocampus fjernes husker man bare det som ble lært før delen ble fjernet og blir ute av stand til å lagre ny informasjon i hjernen.

...det limbiske system ligger det sentra for straff ("punishment") og sentra for belønning ("reward"). Tanker eller stimuli, som for eksempel syn, lyder eller berøring, som fører til ubehag eller smerte stimulerer sentra for straff, mens stimuli som fører til behag, glede eller en følelse av belønning derimot stimulerer det limbiske belønningssenteret. Det er faktisk dette som er bakgrunnen for sinnstemning, eller humør og motivasjon.

Hjernen har en utrolig og merkelig evne til å ignorere informasjon som ikke har noen betydning. Alle de erfaringer som hverken fører til noe behagelig eller til noe ubehagelig blir ikke husket. Dette kalles habituering.

Informasjon som har viktige konsekvenser for hunden, som smerte eller behag, har hjernen en automatisk kapasitet til å lagre. Dersom en stimulus følges av straff eller belønning vil den første stimuleringen av hjernen øke heller enn å forsvinne.

Hjernens respons blir progressivt mer og mer intens for hver gang stimulusen blir gjentatt. På godt norsk kalles dette læring. “Et dyr bygger opp sterke hukommelsesspor for stimuli som enten er belønnende eller straffende, men på den andre siden, utvikler fullstendig habituering til likegyldige sensoriske stimuli.” (Guyton&Hall, 1996)

Det er nå hippocampus´ funksjon har betydning. Hippocampus virker som en "sil" i hjernen og slipper bare inn det som er viktig, ergo de stimuli som er behagelige eller straffende. Hvis hippocampus bestemmer at en stimulus er viktig, huskes den. Hipocampus lagrer mindre enn 1% av de intrykkene vi inntar og habituerer mer enn 99%.

Ut fra dette er det lett å se at belønnings- og straffsentra er de viktigste kontrollører av adferd og motivasjon. Graden av stimulering i de to motsatte systemene virker inn på dyrets adferd.

Hva skjer i hjernen ved bruk av straff og belønning?

Dersom straffsentra i hjernen stimuleres er det to muligheter. Ved sterk stimulering av en del av straffsenteret fører stimuleringen til sinne og aggresjon. Den andre muligheten er at en annen del av straffsenteret stimuleres, og dette fører hovedsakelig til frykt og nervøsitet

I forsøk der det førstnevnte området blir stimulert vil dyret vise alle tegn på sinne, og den minste provokasjon fører til et angrep. Det hjelper derfor ikke å straffe en hund som er aggressiv mot andre hunder. Hunden er allerede sint, og dersom vi i tillegg tilfører hunden ubehag stimulerer vi straffsenteret enda mer og heller egentlig bensin på bålet.

Dersom hunden har en arv og læringshistorie der det er mest sannsynlig at denne delen av senteret blir stimulert vil den kanskje stoppe sin aggressive adferd der og da, men den neste hunden som går forbi kan bli offer for hundens aggresjon. Mye hund-hund aggressivitet kan forklares ut fra disse prinsippene.

Mange unghunder opplever stadig at synet av andre hunder følges av kjefting fra eier og napping i båndet når den, i yr glede naturligvis, vil bort til den andre hunden for å hilse. Straffsentra blir med andre ord stimulert samtidig med synet av den andre hunden. Når dette gjentar seg flere ganger over tid, vil man kunne oppleve at hunden blir sint når den ser andre hunder, spesielt når den er bånd.

Det samme kan skje dersom vi bruker harde metoder i lydighetstreningen. Aggressiviteten kan komme til uttrykk i andre situasjoner enn selve treningssituasjonen! Sinnet som bygger seg opp rettes kanskje ikke alltid mot oss som hundeførere, men mot andre hunder eller mennesker.

En hund som er redd andre hunder og derfor bjeffer for å skremme dem bort, vil bli enda mer redd andre hunder dersom den blir straffet i denne situasjonen.

I det første tilfellet kan det ofte se ut til at treningen virker. Hunden gjør jo tross alt slik vi sier. I tillegg fører smertesignaler til generell årvåkenhet og dermed stimuleres hjernen sterkt til oppmerksomhet.

Stimulering av belønningssentra fører til et helt annet emosjonelt adferdsmønster, nemlig tilfredshet. Dette motvirker både aggresjon og frykt.

Tenk deg selv hvor tolerant du er og hvor mye mer det skal til for å få deg sint en dag alt har gått bra og du er i kjempehumør. Tenk deg så hvor lite det skal til en dag du befinner deg i den motsatte enden av spekteret.... Hunder har det ikke overraskende på samme måte. Belønner du hunden når den går bra fri ved foten, har en knall innkalling eller apporter nydelig gjør du to ting på en gang, 1) hunden blir flinkere og 2) du har motvirket aggresjon og frykt. Hunden blir mer tolerant både overfor andre hunder og mennesker, også utenfor appellplassen."

Utdrag av en artikel skrevet av lege Cecillie køste. Hentet fra www.canis.no

Som dere ser her blir det altså bevist at trening med positiv forstekrning er bedre enn trening med negativforsterkning. Med så mange konsekvenser synes jeg det er ganske dristig å tørre å trene med negativforsterkning.. setter mye på spill...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

§8,7

Det er forbode:

å dressera eit dyr på slik vis at det kjem i fåre for å lida eller verta skræmt i utrengsmål.

(sorry nynorsken :D )

en hund lider ikke av et klyp i øret. Nordenstam trener faktisk flere politiskoler. vet ikke om en eneste politiskole som ikke trener Nordenstam lignende metoder.

Nå gidder jeg ikke å diskutere Pølsedressur mer. Jeg spurte kun om en ting. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...