Gå til innhold
Hundesonen.no

Husky og forskjellig trening


pippin

Recommended Posts

Skrevet

Søsteren til samboeren min har 2 AH, og hun går med de i bånd på turer. Slipper de ikke løs i fjellet. Men det går fint å slippe dem hvis de skal leke med våre hunder feks, og man er på et område man er trygg på. Og så har jo 2 hunder lettere får å stikke av og jakte enn en. Det går jo an å ha langline på hunden, så har man en viss kontroll, og hunden får frihet også.

Nydelige hunder. Appelerer skikkelig til meg utseendetmessig. :) Og de to AHene jeg kjenner er utrolig behagelige vesner. Rolige og snille. Dog litt skeptiskt til noen ting. Bare synd de røyter noe ekstreeemt.. :closedeyes:

Skrevet
Jeg kjenner en siberian som er godkjent redningshund og som (da selvfølgelig) går greit å ha løs overalt, hun er testet på sau og stikker ikke. Forøvrig er hun en utrolig hyggelig hund og hun gjør stort sett alt annet enn å gå pent i bånd... :)

Vi har forøvrig nytt medlem her inne som driver med hundekjøring og som har lang fartstid med husky, kan jo være hun har noe lurt å komme med her...? *kikke etter*

da har eierene vært heldige. Et rasetrekk er sterkt jaktinstinkt, og det er vanligvis ikke en gang tillatt å delta med polarhund på saueavvenningskurs. Noen linjer er lettere å ha løs enn andre, jeg vet en oppdretter som er kjent for å ha hunder som kan gå løs.

2ne: Ja, disse definisjonene på alaska husky varierer. Har lest det samme som deg, og fått med meg betegnelsen lillehammer-husky, lillehammerhound, eurohound (det var vel særlig ellis som brukte?). Litt forvirrende egentlig. Nå er det vel "enhver hund med fire bein som løper fort og trekker langt" som brukes av kjente iditarodmushers.

Jeg synes på mange måter alaska husky virker som en lightversjon av siberian mht jaktinstinkt- hva har du erfart der?

Skrevet

Jeg har ikke erfart noe, men jeg vil bare skyte inn med at det er klart at jaktinnstinktet blir utvannet når du får blandet inn andre raser. Nå er det vel standard med Greyhound og Fuglehunder o.l - men jeg ser da begge disse rasene løs uten at de jakter hverken katt, fugl eller rein. :)

Skrevet
Jeg synes på mange måter alaska husky virker som en lightversjon av siberian mht jaktinstinkt- hva har du erfart der?

Vel, mine var ikke noen lightversjoner, tror jeg? Nå var de sjeldent løs der det gikk an å jakte noe, men det er et par lemmen og rotter som har mått bøte med livet, selv om de var i bånd. Men mine jakta bare så lenge de så dyret.. Sånn som da vi møtte på rev på et beite (det var selvsagt ikke dyr der da, selv om jeg tviler på at de hadde jakta kuer), så løp de etter den til den forsvant ut av syne. Om de hadde gått over i søk om de var sultne, vet jeg ikke, men de fikk heldigvis stort sett nok mat (for dem, han ene var jo anorektiker). Katter jakta de ikke, for det har vi "alltid" hatt hjemme.

Forskjellen på huskyene og belgerene - som også har passe doser med jakt *kremt* - er at det er et litt annet alvor i husky på jakt enn belgeren på jakt. Ja, belgeren løper etter, og det kan hende de nafser i det om de tar det igjen også, men med huskyen så var jeg forholdsvis sikker på at om de tok igjen det de jakta på, så nøyde de seg ikke med nafsing. Han ene huskyen levde så å si på lemmen et år han var med på fjelltur (han hadde tydeligvis ikke hørt at de ikke smaker godt.. Og han gikk i bånd.. Og jeg var ikke med - jeg syns ikke lemmen er fullverdig kost, særlig ikke på ukestur på fjellet).

Jeg har ikke erfart noe, men jeg vil bare skyte inn med at det er klart at jaktinnstinktet blir utvannet når du får blandet inn andre raser. Nå er det vel standard med Greyhound og Fuglehunder o.l - men jeg ser da begge disse rasene løs uten at de jakter hverken katt, fugl eller rein. :)

Tja. Nå er det vel ikke totalt ukjent at greyhound og vorsteh (som stort sett er den fuglehunden de har blanda inn i AH'en) jakter, så jeg ville vel ikke nødvendigvis gått ut fra at en polarhund-blanding var noe greiere å ha løs enn en rein polarhund..

Skrevet
Vel, mine var ikke noen lightversjoner, tror jeg? Nå var de sjeldent løs der det gikk an å jakte noe, men det er et par lemmen og rotter som har mått bøte med livet, selv om de var i bånd. Men mine jakta bare så lenge de så dyret.. Sånn som da vi møtte på rev på et beite (det var selvsagt ikke dyr der da, selv om jeg tviler på at de hadde jakta kuer), så løp de etter den til den forsvant ut av syne. Om de hadde gått over i søk om de var sultne, vet jeg ikke, men de fikk heldigvis stort sett nok mat (for dem, han ene var jo anorektiker). Katter jakta de ikke, for det har vi "alltid" hatt hjemme.

Forskjellen på huskyene og belgerene - som også har passe doser med jakt *kremt* - er at det er et litt annet alvor i husky på jakt enn belgeren på jakt. Ja, belgeren løper etter, og det kan hende de nafser i det om de tar det igjen også, men med huskyen så var jeg forholdsvis sikker på at om de tok igjen det de jakta på, så nøyde de seg ikke med nafsing. Han ene huskyen levde så å si på lemmen et år han var med på fjelltur (han hadde tydeligvis ikke hørt at de ikke smaker godt.. Og han gikk i bånd.. Og jeg var ikke med - jeg syns ikke lemmen er fullverdig kost, særlig ikke på ukestur på fjellet).

Tja. Nå er det vel ikke totalt ukjent at greyhound og vorsteh (som stort sett er den fuglehunden de har blanda inn i AH'en) jakter, så jeg ville vel ikke nødvendigvis gått ut fra at en polarhund-blanding var noe greiere å ha løs enn en rein polarhund..

huff, den ene min er helt ram på å ta lemen.. selv om går med henne i 1,80 m bånd og prøver å følge med så spretter hun ofte ned i noe lyng og får fatt i et stakkars lemen. Hun får ikke spise dem da, så jeg sier slipp så fort hun har fått tak i det. Å si NEI før hun tar det vet jeg ikke om hjelper, virker som hun er i sin egen lille jakthimmel da.

Skrevet
da har eierene vært heldige. Et rasetrekk er sterkt jaktinstinkt, og det er vanligvis ikke en gang tillatt å delta med polarhund på saueavvenningskurs. Noen linjer er lettere å ha løs enn andre, jeg vet en oppdretter som er kjent for å ha hunder som kan gå løs.

Som jeg sa til deg på pm så husket jeg feil, hunden er ah, ikke siberian.... :) Måtte bare bekjenne mine synder her også! :rolleyes:

Eieren fortalte at han fikk mye rare blikk og kommentarer da han begynte å trene med hunden, men har tydeligvis gått bra med henne! :) Har ikke så mye kontakt med eieren lengre (har flyttet) så vet ikke hvor mye han holder på med dette nå, men regner nå med han fremdeles holder på! :whistle:

Skrevet
Heihei.. :whistle:

Jeg har jo veldig lyst på rasen Siberian Husky. Både fordi det er en vakker rase, elsker kroppspråket deres og kunne tenkt meg en hund som tåler å være med på lange fjellturer og diverse.

Men så lurer jeg på om noen har erfaring med husky og lydighetstrening, spor, agility osv.. ? Kunne gjerne tenkt meg å prøve noe av det også. Ser spennende ut pluss at hunden får trent mer enn bare kropp. :)

Mulig jeg misforstår her, men hvorfor velge en rase som SH hvis du ønsker å drive med agility, spor etc? Det er ikke nok å si at man "vet om noen" som har gjort det stort innenfor den ene eller den andre av de grenene som SH ikke er avlet for.. "ensom svale gjør ingen sommer" som det heter. Jeg har basenji - og man hører jo om en og annen basenji som gjør det sånn "noenlunde" innenfor agility eller LP, men når man er litt innenfor så vet man at det er unntakene som holder på slik. Sannsynligheten for at basenji ikke vil egne seg til agility feks, anser jeg som ihvertfall over 90 % (rallylydighet kunne den kanskje brukes litt til men..) Hvis du skal velge SH så bør det vel være primært for andre egenskaper enn akkurat LP/agility etc? Hvis SH-en du får tak i, kan og vil sånt så kan man ta det som en bonus - å anskaffe seg en slik selvstendig uavhengig hunderase bør man ha andre hovedgrunner for å velge synes jeg (og at de er så inderlig vakre, for det er de, er heller ingen god grunn for et rasevalg..)

Skrevet

Du misforstår ja.. Sier jo i første post at jeg hovedsakelig kommer til å bruke den som turkamerat. Men at jeg kunne tenkt meg å holde på med agility/lydighet på hobbybasis. Derfor jeg lurte på om noen hadde erfaringer.. :whistle: Vet jo at mange Siberians ikke er så interessert i å holde på med det, men er jo lov å prøve for det. Og se hvordan det går på den fronten.

Skrevet

Hei:)

-og hei til deg Carma,ropte du på meg?Hyggelig:).Ny på forumet,presentasjonen kan jeg ta seinere.

Men til det med Husky og trening..

Nå har jeg veldig liten erfaring med SH,har lånt en av en venn i blant,og min erfaring med akkurat DENNE hunden er at han er vanskelig å trene.Nå er han ganske ung,litt over året bare,og han har til nå kun stått i hundegård og gått som sledehund.Han er vanskelig å opprettholde kontakten med,kjeder seg lett.Men i spannet løper han som bare det,og lærer fort.Han er faktisk fra kjente utstillingslinjer,relativt tungbygd.Litt O.T,kanskje dette,men men...Jeg vil tro det er store individuelle forskjeller inen rasen,som hos de fleste andre hunder.

AH derimot-der har jeg stort sett bare gode erfaringer med å trene LP,AG,osv.Min ene hannhund går LP1.Var en møysommelig prosess,ting tok litt lengre tid,men han elsker å trene,å gjør hva som helst for en hjemmelaga godis:).Dingo,tispa mi,er tidligere trent i lydighet(før jeg overtok henne),og selv om hun er en meget bra trekkhund ser jeg at jeg må fortsette med LPtreningen,rett og slett fordi hun krever MYE hjernetrim.Faren hennes er av samme type,men han har vært trekkhund hele livet.

Og her kommer det med "polarhund"inn,for å prøve å svare på et spørsmål som ble stilt tidligere i tråden:

Innen AH finnes det opprinnelig 3 typer.

Langdistanse-(slike som bl.a Robert Sørlie har).Utseendemessig kan de se ut som hva som helst,men de har gjerne lange bein,og er lettbygde.Individer opp til 30 kg.er helt ok,men blir de tyngre enn det kan det gå på bekostning av tempo/utholdenhet,etc.Langdistansehundene har gjerne polarhund i seg-Min hanne har Grønlandshund,Canadian Eskimo Dog,SH,Karelsk Bjørnehund(!),BC,Greyhound og en indiansk hundetype fra Alaska kalt American Husky i seg.Han er av polarTYPE,rett og slett.Skal se om jeg kan få lagt ut bilder etterhvert,så dere kan se.

Mellomdistanse-jeg har ingen slike hunder,men de er gjerne litt mindre,tettere bygd.Gjerne også av polar type,kraftig pels.

Sprint hunder-disser kalles gjerne Greyster,eller nå Norwegian Hound.Jeg har en slik herremann:).Han er halvt AH(Alaska import,mye lokale,polare hundetyper),resten er Greyhound,Vorsteh og en dash Pointer.Han er ingen polarhund,men likevel en AH!!Dattera hans er ca.samme blandingsforhold,men hun har mer pels,og er på grensa til å være av polar type.

Ble langt dette...og jeg er ikke flink til å skrive.Egner meg best bak sleden:).Men er en ting til jeg vil si:

HVA som gjør en hund til en AH!Her er det mye myter og forvirring ute å går.Vi avler veldig bevisst,hvertfall vi som driver aktivt med dette.Ingenting er tilfeldig.Ut av mitt siste kull på 8 er det 5 av dem jeg regner som AH.De fyller rett og slett endel "krav":

-Gode poter

-Bra matlyst

-Henter seg raskt inn igjen etter anstrengelse,utnytter en hvil optimalt

-Utholdende

-Godt gemytt(Suuuperviktig!!)

-Pelsen spiller ingen rolle,men det er jo klart at hvis man bor i f.eks Arktis er det jo greit med bra pels:)

-Arbeidsvillig

-Trekklyst.

f.eks..en Grønski som har alt dette ville jeg kalt AH.

Det er dette som er en ekte AH!:)Bare synd at det er så mange som avler i hytt og gevær...

Skrevet
Hei:)

-og hei til deg Carma,ropte du på meg?Hyggelig:).Ny på forumet,presentasjonen kan jeg ta seinere.

Hehe, jepp det gjorde jeg! Tenkte kanskje du kunne ha noe lurt å komme med her.... Jeg må innrømme at jeg fremdeles er litt forvirret ang sh-ah-grønski-osv, jeg.... Men jeg ER blond da! :rolleyes:

Men bilder av Chinook må du komme med altså! Han er bare vakker! :icon_redface:

Skrevet

Heisann:)

Skjønner deg godt jeg.Er lett å bli forvirra,spesielt når det er så mange typer og så mye rart ute å går i AH-avlen :banana:

Skal legge ut bilder av Chinook(og Slim og Dingo og de andre krapyla)bare jeg får ordna meg med et sånt bildeforminskingsprogram(Puh..!)som du nevnte.

Klart Chinook er vakker :icon_redface: ...verdens vakreste AH...

Skrevet
Heisann:)

Skjønner deg godt jeg.Er lett å bli forvirra,spesielt når det er så mange typer og så mye rart ute å går i AH-avlen :banana:

Skal legge ut bilder av Chinook(og Slim og Dingo og de andre krapyla)bare jeg får ordna meg med et sånt bildeforminskingsprogram(Puh..!)som du nevnte.

Klart Chinook er vakker :icon_redface: ...verdens vakreste AH...

Om du bruker Photobucket kan du krympe bilder med det da.... Men dette var ekstremOT!

Skrevet

Nå har jeg hatt Siberian Husky og Alaska Husky i mange år, og ja, jeg slipper Alaska Huskyen min løs. De fleste steder faktisk. Hun er av slik type at hun holder seg nær meg, og søker ikke etter vilt (eller husdyr) SHene mine derimot søkte så fort de kom uttafor døra :-)

De kan ikke sammenlignes med AH min. (Har bare hatt en AH da.) I henne er det mye ren SH bakover, men vil likevel ikke klassifisere henne som særlig polar. Kort pels. Blir tykk om vinteren, men likevel en dekken hund. (når det ble stilleligging i lengre perioder i kulde,I likhet med mange andre AH.) En rå trekkhund derimot :-D

I og med at det heller ikke er noen registert rase, så kan de vel ikke tillegges betegnelsen "polarhund"? Og de fleste som har besøkt en ren Alaska kennel, tenker vel mer fuglehund enn polar når de ser hundene :-)

Lillehammer Huskyene osv er mer i sprintklassene, med Greyster osv. Lite polar :-)

Skrevet

Tommy_og_Hero_p_toppen.jpg

Sånn så min AH ut (den som sitter :lol: ). Han hadde hverken kort eller tynn pels, og han trengte helt klart ikke noe dekken om vinteren til tross for at han bodde ute..

Skrevet

Jeg er helt uenig i at hunder - og i alle fall hunder med sterkt jaktinstinkt - slippes løse!

Man har vel hørt x antall ganger uttalelser som "min hund har jeg kontroll på" o.l. Ja, alle har kontroll på hunden sin INNTIL den dagen kommer at den IKKE hører! Da kommer ofte uttalelser som "det har min hund aldri gjort før!"

Og hvor mange ganger leser man ikke artikkel etter artikkel der viltnemda f eks har måttet ut å avlive lidende både rådyr og andre dyr nettopp pga eiere som ikke tar sitt ansvar på alvor og holder hunden sin i bånd!

En annen frustrerende ting er, når man er ute på tur med spannet, så kommer plutselig løse hunder (de oftest observerte er settere av ymse slag) løpende med eier flere titalls meter langt bak med hunden laaangt utenfor synsfeltet!

Enkelte av disse "løshundene" man møter er "dumme" nok til å gjerne løpe inn i spannet.

Man trenger vel ikke å ha funnet opp kruttet for å skjønne at konsekvensen kan bli fatal i en sånn situasjon. Ikke nok med det, men det har også langsiktige konsekvenser for kjørerens spannhunder, som da lærer /erfarer løse hunder som truende. Ett spann som i utgangspunktet ikke hadde problemer med passeringer av hva det skulle være i løypa, kan endre seg til å bli hunder som utagerer mot elementer i løypa fordi de har lært og erfart det!

Når man skaffer seg hund av en rase med sterkt jaktinstinkt, så bør man også være forberedt på å ta det ansvaret det innebærer!

En annen ting jeg ser ingen tenker på, er at der finnes mennsker der ute sm er livredd hunder. Man kan jo bare forestille seg hvordan det da vil oppleves å bli tvunget til å forholde seg til sin store skrekk! Selv om en selv ikke er redd, så er det faktisk andre som er det, og det skal også respekteres.

Det er til tider rett og slett egoistisk å absolutt skal ha hunden sin løs!

Skrevet

Hvem har sagt at man absolutt vil ha hunden løs? Og hvis det er i et egnet inngjerdet område er det vel ikke noe problem??

Skrevet

Misforstå meg rett, jeg siktet ikke til noen spesielle.

Men generellt opplever man svært mange situasjoner på turer, som det virkelig er kun flaks at går bra på grunn av mange eieres ubetenksomhet i forhold til å slippe løs hunden(e) sine. Der man faktisk ser at eiere påberoper seg en kontroll på hunden(e) som de ovehode ikke har!

Generellt sett oppfordrer jeg alltid mine valpekjøpere til å ha hunden i bånd. Hundene har jaktinstinkt, men svææært mange hundeeiere er litt for "blåøyd" til å se at deres hund faktisk kan stikke, evt gjøre skade på andre dyr uansett hvor snill den er!

I et egnet inngjerdet område - slipp hunden, da tar man sitt ansvar på alvor. Eller snaufjellet, javel! Men det er ikke disse jeg sikter til. Det er i skiløyper, turområder der det ferdes alt av folk og dyr.

Der er det svært mange eiere som absolutt må slippe hunden løs, uten å ta hensyn til omgivelser eller mennesker de kan møte på!

Det er da ingen problem å bruke f eks langline o l, hvis man ønsker å la hunden utfolde seg litt mer.

Skrevet

Nei jeg er enig der.. Alt for mange tenker ikke på hvilken skade sin hund kan gjøre på folk og dyr. Og jeg har full respekt for folk som er redd hunder. Skjønner godt at de vil føle seg trygge når de er ute på tur. Og man vet aldri hva en hund kan gjøre, selv om den er snill som et lam med eieren.

  • 4 weeks later...
Skrevet

!

Jeg har en husky blanding, hun er helt rå på tilkalling når jeg trener litt før jeg evt skal ha henne løs, for og gjøre det gøy igjen hvis det er en stund siden. Slipper henne når jeg vet det er minimalt med mennesker / dyr rundt i området og på jordet utenfor huset mitt. På grunn av energinivået til husky rasen er de veldig lette og trene så lenge du har litt tålmodighet ,for som jeg har merka på flere som har typ husky så elsker de og tøye grensene i perioder ^^ :P Men det går bare bedre og bedre, og det lønner seg og trene tilkalling med leke og godbiter til og begynne med og endre det til bare leking / godbiter, hva enn voffsen din trives best med :P

Noen her som ahr sagt at "man kan vel ikke slippe en sånn hund" , men kan jo like gjerne slippe den som en nakenhund sånn ejg ser det :P bare man er flink til og trene og følge med og respektere alt annet som kan dukke opp så ahr ikke jeg opplevd noe problem med dette :P

På sommerstid når det er veldig mye rådyr og mennesker i skog og mark slipper jeg henne løs med langline på da jeg har respekt for evt mennesker som ikke trives så godt med hunder og andre dyr ! Men har ikke opplevd noe problem med og slippe henne når det kommer til lukter osv ! =) Passer forsåvidt _alltid_ og ha med godbiter av det bedre slaget dersom ejg vet jeg skal slippe henne for og være enda sikrere på at hun kommer _hvis_ det skulle være noe. Nå er hun bare 2 år, men etter og ha trent på innkalling på turer etc hver vinter og i langline om sommeren en 4-7 ganger i mnd over 2 år har det blitt kjempeflott nå =)

  • 2 weeks later...
Skrevet
Noen her som ahr sagt at "man kan vel ikke slippe en sånn hund" , men kan jo like gjerne slippe den som en nakenhund sånn ejg ser det :whistle: bare man er flink til og trene og følge med og respektere alt annet som kan dukke opp så ahr ikke jeg opplevd noe problem med dette :rolleyes2:

Hunden min er 50% SH og 50% Østsibirsk Laika. Altså, jeg vet ikke om hun ville løpt bjeffende etter et rådyr, eller lagt det i bakken og drept det. Ikke er jeg spesielt interessert i å finne det ut heller, så denne hemmeligheten håper jeg hun får ta med seg i graven når den tid kommer.

Jeg har trent innkalling siden hun var en knert, selv om hun alltid er i bånd. I tilfelle rottefelle. Og i 99% av situasjonene vi er oppe i, tror jeg ærlig talt at hun hadde kommet som en pil hvis hun hadde vært løs. Jeg har fått kontakt med henne når vi har sett rådyr og elg på avstand (i bånd), så jeg kunne jo vært fristet til å tro at jeg hadde kontroll på henne og sluppet henne løs på tur i skogen, sant?

Men jeg har også opplevd situasjoner der hun blokkerer helt og nærmest er i transe. Jeg er glad jeg ikke stolte på alle de gangene innkallingen ville ha sittet. For akkurat denne gangen er det ikke sikkert den gjør det. Og det er vel nettopp det som er problemet. Det er ikke pga manglende trening eller lydighet huskien ikke lystrer når jaktinnstinktene setter inn. De hører deg rett og slett ikke, og jeg kan ikke forutsi når hunden min går inn i jaktmodus, eller når hun overraskende nok hører på meg. Men jeg får meg en kraftig oppvekker hver gang hun blokkerer. Jeg blir like fascinert hver gang over hvor sykt sterke disse innstinktene er. Hun er rett og slett besatt på å få løpe etter. Ikke engang en atombombe ville fått hennes oppmerksomhet da.

Så da hjelper det lite at det ville gått bra 9 av 10 ganger, hvis det er den 10. gangen det faktisk smeller. At du som eier av en husky sammenligner huskiens jaktinnstinkt med en kinesisk nakenhunds, synes jeg bare er veldig skremmende. Men jeg liker å ha et åpent sinn, så du er hjertelig velkommen til å trene bort jaktinnstinktet på min.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...