Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp jeg har et sjalu monster!


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hera er så sjalu! Det er nok sikkert noen som er uenige i det å bruke dette ordet på hund, men jeg syns dette ordet er meget beskrivende og passende. Hun skal ha ALT Nitro har, og hvis hun ikke får det, ligger hun og observerer han minste bevegelse. Hvis jeg ikke passer på, er hun raskt bort og tar ting ifra han. Om det er leker eller bein. Bein er værst. Hun regelrett sluker i seg beinet hun selv får, før hun prøver å snike seg innpå Nitro og ta hans. Idag var hun så frekk at hun snappet beinet jeg skulle gi Nitro ut av hendene mine, før hun løp avsted. :shocked: Og maten, ja den sluker hun som en måke, gulper i seg svære biter på 1 minutt, før hun prøver seg på Nitro. Men jeg står å følger med, eller skiller dem, for det har hendt at hun har brøytet seg forbi og angrepet matskålen hans, og vi måtte være hardhendt for å få henne vekk. Hun har blitt et totalt matvrak etter at Nitro kom i hus..

Og nå Nitro kommer bort til oss for kos/oppmerksomhet, kommer Hera med en gang bort og dytter han unna med kroppen sin og skal stå iveien. også når vi selv koser med Nitro og går bort til han. Hun kan ligge å halvsove, men med en gang Nitro gjør noe, er hun oppmerksom og følger med. Og kommer bort til oss med en gang vi roper på Nitro eller om hun mistenker at vi koser med han.

Jeg er streng og sier Gå vekk, til Hera når Nitro vil kose, og jeg holder vakt når nitro får bein og leker(og maten). Men syns hele greia er litt slitsomt. Hera er til tider ufyselig ego.. :)

Andre som har hunder som er slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Roya er til tider slik med Kee-Kee. Når Kee finner noe hun vil leke med, eller får oppmerksomhet, eller de får noe snacks(griseøre, tyggebein o.l.).

ALT av leker er ROYAS, det får ikke Kee ha, i det hele tatt, så sant ikke Roya er fryktelig lei av dem akkurat da. Oppmerksomheten er hun ikke fullt så ille på, dessverre, kan jeg nesten si, for jeg skulle gjerne sett at hun var mer kontaktsøkende mot meg.. Snacks sluker hun sitt eget, eller legger det på et 'trygt' sted før hun prøver å stjele Kee's.

Men maten rører hun ikke annet enn hvis jeg går ut av rommet og burdøra står oppe, for Kee har matskålen sin i buret, og Roya har fått tydelig beskjed om at den maten rører hun IKKE.

Hun hører også stort sett når jeg snakker til henne om leker, men hun blir dødelig fornærma om jeg tar fra henne en leke og gir til Kee.. :) Samme med godsaker, men, der er hun blitt mye bedre, hun lar stort sett Kee ha sine ting i fred. :)

Men jeg vil definitivt kalle det sjalusi eller eiesyke og trang til å dominere valpen og vise den hvor den er på rangstigen. På noen måter er det jo riktig, og som oftest gidder jeg ikke å korrigere Roya om hun hindrer Kee å komme opp i sofaen fordi hun vil slippe unna skarpe valpetenner litt. Da tar jeg heller Kee på fanget og holder henne unna Roya. Er tross alt Roya som er eldst av bikkjene, selv om jeg såklart er sjefen i huset. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har for tiden to jevngamle tisper i huset, og de er litt sånn som du beskriver - hvis de hadde fått lov. Jeg liker ikke sjalu og knekete hunder bare fordi den ene får oppmerksomhet. Sjalusi slåes ned på her, enten det er under fôring, trening eller om det bare er snakk om kos. De må pent vente på tur, og den som venter må ligge i ro på plassen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Falco er også sånn. Går mellom når vi koser med Buffy og står og stiiiiirrer når hun har noe han vil ha. Han går aldri bort og tar det da for da sier hun fra. Buffy på sin side ser ut som hun gjerne tar ting hun egentlig ikke vil ha og legger seg med det for at han skal bli misunnelig. De er et skue innimellom! :) Nå prøver vi å forhindre at Falco dytter Buffy tilside når hun får kos og han har blitt litt bedre. Om han er ute mens vi koser henne så kommer han løpende (tror han må høre det eller på annet vis merke at hun får kos for han er ikke alltid rett utenfor døra når det skjer!) og så står han på utsiden og klager (auuuaaauhuhaauhrmggg). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, arti å høre det er flere sjalu hunder der ute. Egentlig litt arti å se måten Hera håndtrerer dette på. Så veldig selvopptatt. Nitor bryr seg ikke så mye enda da, men jeg håper han skal bli litt mer bestemt selv etterhvert. Hera fortjener litt motstand, slik at hun ikke bare skal bosse seg frem overalt. Prøver å kontrollere dette selv også. Nitro kos, er Nitro kos. Da må hun gå vekk. Samme med leking.

Men så ser hun på med med DE øynene, som om at hun sier: Hvorfor overser du meg?? Er du ikke glaaaad i meg mer :icon_cry:

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma var den første tiden hun også, det har blitt bedre etterhvert men hun kommer enda og MÅ ha kos når My får kos. :icon_cry:

Det jeg gjorde var å kose med dem begge samtidig titt og stadig, men også ha "økter" hvor jeg bare koste med valpen og "avviste" Emma. Så lenge de bare gjør slike "snille" ting, så tror jeg det er mye oppdragelse det går i også. Den voksne hunden vil vise valpen hvem som er hvor på rangstigen, og hva som tilhører hvem.

Emma brukte bein som en måte å "dominere" My på - hun hentet seg et bein, og la seg ned rett foran nesa til My og tygde i vei. Hvis My snuste på beinet knurra Emma, og slik holdt hun på en stund.

Nå er det lite "knuffing" fra Emma, og det virker som de er veldig klare over hvor de har hverandre. Emma er helt klart sjefen, men My får lov til å ytre sine meninger hun og *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noe alene tid med Hera også eller? For det kan jo rett og slett hende at hun prøver å minne deg på at hun også eksisterer.. Selvom jeg tror hun også er litt sjalu, og stjeling er jo fy-fy hos hunder egentlig.

Men jeg ville også anbefalt å ha litt Hera-kose-tid, når valpen sover for eksempel. Men selvfølgelig ikke når hun driver å maser om det og du koser med Nitro (kult navn forresten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, er ikke så sikkert Nitro kommer til å gi Hera så mye motstand. Nå har jeg aldri selv hatt begge deler, men de hanhundene jeg har kjent har hatt en nesten skammelig tendens til å la seg valse over av tisper om disse skulle finne det for godt å valse. Tror mer at hun kommer til å tone ned sjalusien når hun skjønner at Nitro er der for å bli, og at hun ikke trenger å kjempe for verken mat eller oppmerksomhet.

Det er for øvrig ingen grunn til å synes synd på henne. Hun har bare godt av å lære seg å dele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Hera får sin del av oppmerksomhet og kos. Mer enn Nitro får. Men hun vil ha ALL kos og oppmerksomhet. Selv før Nitro kom, fikk hun aldri nok og kunne til tider bli innpåsliten på folk. Og jeg må overse og "jage" henne vekk ofte. Så dette blir nok forsterket når en annen hund kommer oppi det hele.

Syns overhodet ikke synd på henne. For meg er det en selvfølge å kunne dele. Selv om hun er meget uenig :P

Jaja, om det kommer til å være slik for alltid eller ikke, vil vise seg. Han har jo bare vært her i 2 mnd, så vi får se. Når han blir moden og interessang, kanskje hun blir mer villig til å dele og flørte med han? :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

'Stakkars' Hera da.. :P Ang det at du lurer på om sjalu er feil ord, vil jeg bare si at dyr har de samme følelsene som mennesker har :icon_cry:

Bare litt ulike forutsetninger. Håper hun godtar det mer etterhvert at ikke hun får all oppmerksomheten..

Da familien hadde berner og beardis sammen forsøkte alltid bernern og dytte vekk beardisen når hun fikk kos. Det gav seg vel egentlig aldri.. Men hun hadde ikke noe vondt av å ikke få lov til det heller da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner veldig godt igjen dette med kosingen, bare at her er det den yngste som er innpåsliten. Kali liker ikke fysisk kontakt med andre hunder, iallefall ikke slikking. Senarioet her er at Kali kommer bort til meg for å få kos, og da kommer Mitra og slikker henne i øre og dulter henne bort med kroppen. Kali går vekk med en gang og Mitra får det akkurat slik hun vil ha det. Vi er selvsagt veldig strenge på dette, så hun har blitt bedre, men jeg ser ikke på det som noe stort problem iom at det ikke skjer så ofte. Mitra er ikke voldsom i det hele tatt, så om Kali hadde vært mer "normal" så tror jeg ikke at hun hadde gått vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her er det Laika(1år) som er sjalu på vår 12 år gamle hund. med en gang vi koser eller snakker til Fant kommer hun og stiller seg mellom. det viktigste for henne er at ikke Fant skal få kos, for hun vil ikke ha kos selv.

når Fant tygger på bein, står Laika bare og ser på Fant helt til han gir fra seg beinet. Fant skjenner bare litt på Laika, men hun bryr seg ikke. så hvis hun ikke kommer når jeg roper på henne, er det bare å rope på Fant, for da kommer hun med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...