Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp jeg har et sjalu monster!


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Hera er så sjalu! Det er nok sikkert noen som er uenige i det å bruke dette ordet på hund, men jeg syns dette ordet er meget beskrivende og passende. Hun skal ha ALT Nitro har, og hvis hun ikke får det, ligger hun og observerer han minste bevegelse. Hvis jeg ikke passer på, er hun raskt bort og tar ting ifra han. Om det er leker eller bein. Bein er værst. Hun regelrett sluker i seg beinet hun selv får, før hun prøver å snike seg innpå Nitro og ta hans. Idag var hun så frekk at hun snappet beinet jeg skulle gi Nitro ut av hendene mine, før hun løp avsted. :shocked: Og maten, ja den sluker hun som en måke, gulper i seg svære biter på 1 minutt, før hun prøver seg på Nitro. Men jeg står å følger med, eller skiller dem, for det har hendt at hun har brøytet seg forbi og angrepet matskålen hans, og vi måtte være hardhendt for å få henne vekk. Hun har blitt et totalt matvrak etter at Nitro kom i hus..

Og nå Nitro kommer bort til oss for kos/oppmerksomhet, kommer Hera med en gang bort og dytter han unna med kroppen sin og skal stå iveien. også når vi selv koser med Nitro og går bort til han. Hun kan ligge å halvsove, men med en gang Nitro gjør noe, er hun oppmerksom og følger med. Og kommer bort til oss med en gang vi roper på Nitro eller om hun mistenker at vi koser med han.

Jeg er streng og sier Gå vekk, til Hera når Nitro vil kose, og jeg holder vakt når nitro får bein og leker(og maten). Men syns hele greia er litt slitsomt. Hera er til tider ufyselig ego.. :)

Andre som har hunder som er slik?

Skrevet

Roya er til tider slik med Kee-Kee. Når Kee finner noe hun vil leke med, eller får oppmerksomhet, eller de får noe snacks(griseøre, tyggebein o.l.).

ALT av leker er ROYAS, det får ikke Kee ha, i det hele tatt, så sant ikke Roya er fryktelig lei av dem akkurat da. Oppmerksomheten er hun ikke fullt så ille på, dessverre, kan jeg nesten si, for jeg skulle gjerne sett at hun var mer kontaktsøkende mot meg.. Snacks sluker hun sitt eget, eller legger det på et 'trygt' sted før hun prøver å stjele Kee's.

Men maten rører hun ikke annet enn hvis jeg går ut av rommet og burdøra står oppe, for Kee har matskålen sin i buret, og Roya har fått tydelig beskjed om at den maten rører hun IKKE.

Hun hører også stort sett når jeg snakker til henne om leker, men hun blir dødelig fornærma om jeg tar fra henne en leke og gir til Kee.. :) Samme med godsaker, men, der er hun blitt mye bedre, hun lar stort sett Kee ha sine ting i fred. :)

Men jeg vil definitivt kalle det sjalusi eller eiesyke og trang til å dominere valpen og vise den hvor den er på rangstigen. På noen måter er det jo riktig, og som oftest gidder jeg ikke å korrigere Roya om hun hindrer Kee å komme opp i sofaen fordi hun vil slippe unna skarpe valpetenner litt. Da tar jeg heller Kee på fanget og holder henne unna Roya. Er tross alt Roya som er eldst av bikkjene, selv om jeg såklart er sjefen i huset. :)

Skrevet

Har for tiden to jevngamle tisper i huset, og de er litt sånn som du beskriver - hvis de hadde fått lov. Jeg liker ikke sjalu og knekete hunder bare fordi den ene får oppmerksomhet. Sjalusi slåes ned på her, enten det er under fôring, trening eller om det bare er snakk om kos. De må pent vente på tur, og den som venter må ligge i ro på plassen sin.

Skrevet

Falco er også sånn. Går mellom når vi koser med Buffy og står og stiiiiirrer når hun har noe han vil ha. Han går aldri bort og tar det da for da sier hun fra. Buffy på sin side ser ut som hun gjerne tar ting hun egentlig ikke vil ha og legger seg med det for at han skal bli misunnelig. De er et skue innimellom! :) Nå prøver vi å forhindre at Falco dytter Buffy tilside når hun får kos og han har blitt litt bedre. Om han er ute mens vi koser henne så kommer han løpende (tror han må høre det eller på annet vis merke at hun får kos for han er ikke alltid rett utenfor døra når det skjer!) og så står han på utsiden og klager (auuuaaauhuhaauhrmggg). :)

Skrevet

Haha, arti å høre det er flere sjalu hunder der ute. Egentlig litt arti å se måten Hera håndtrerer dette på. Så veldig selvopptatt. Nitor bryr seg ikke så mye enda da, men jeg håper han skal bli litt mer bestemt selv etterhvert. Hera fortjener litt motstand, slik at hun ikke bare skal bosse seg frem overalt. Prøver å kontrollere dette selv også. Nitro kos, er Nitro kos. Da må hun gå vekk. Samme med leking.

Men så ser hun på med med DE øynene, som om at hun sier: Hvorfor overser du meg?? Er du ikke glaaaad i meg mer :icon_cry:

:P

Skrevet

Emma var den første tiden hun også, det har blitt bedre etterhvert men hun kommer enda og MÅ ha kos når My får kos. :icon_cry:

Det jeg gjorde var å kose med dem begge samtidig titt og stadig, men også ha "økter" hvor jeg bare koste med valpen og "avviste" Emma. Så lenge de bare gjør slike "snille" ting, så tror jeg det er mye oppdragelse det går i også. Den voksne hunden vil vise valpen hvem som er hvor på rangstigen, og hva som tilhører hvem.

Emma brukte bein som en måte å "dominere" My på - hun hentet seg et bein, og la seg ned rett foran nesa til My og tygde i vei. Hvis My snuste på beinet knurra Emma, og slik holdt hun på en stund.

Nå er det lite "knuffing" fra Emma, og det virker som de er veldig klare over hvor de har hverandre. Emma er helt klart sjefen, men My får lov til å ytre sine meninger hun og *ler*

Skrevet

Har du noe alene tid med Hera også eller? For det kan jo rett og slett hende at hun prøver å minne deg på at hun også eksisterer.. Selvom jeg tror hun også er litt sjalu, og stjeling er jo fy-fy hos hunder egentlig.

Men jeg ville også anbefalt å ha litt Hera-kose-tid, når valpen sover for eksempel. Men selvfølgelig ikke når hun driver å maser om det og du koser med Nitro (kult navn forresten).

Skrevet

Nja, er ikke så sikkert Nitro kommer til å gi Hera så mye motstand. Nå har jeg aldri selv hatt begge deler, men de hanhundene jeg har kjent har hatt en nesten skammelig tendens til å la seg valse over av tisper om disse skulle finne det for godt å valse. Tror mer at hun kommer til å tone ned sjalusien når hun skjønner at Nitro er der for å bli, og at hun ikke trenger å kjempe for verken mat eller oppmerksomhet.

Det er for øvrig ingen grunn til å synes synd på henne. Hun har bare godt av å lære seg å dele.

Skrevet

Ja Hera får sin del av oppmerksomhet og kos. Mer enn Nitro får. Men hun vil ha ALL kos og oppmerksomhet. Selv før Nitro kom, fikk hun aldri nok og kunne til tider bli innpåsliten på folk. Og jeg må overse og "jage" henne vekk ofte. Så dette blir nok forsterket når en annen hund kommer oppi det hele.

Syns overhodet ikke synd på henne. For meg er det en selvfølge å kunne dele. Selv om hun er meget uenig :P

Jaja, om det kommer til å være slik for alltid eller ikke, vil vise seg. Han har jo bare vært her i 2 mnd, så vi får se. Når han blir moden og interessang, kanskje hun blir mer villig til å dele og flørte med han? :icon_cry:

Skrevet

'Stakkars' Hera da.. :P Ang det at du lurer på om sjalu er feil ord, vil jeg bare si at dyr har de samme følelsene som mennesker har :icon_cry:

Bare litt ulike forutsetninger. Håper hun godtar det mer etterhvert at ikke hun får all oppmerksomheten..

Da familien hadde berner og beardis sammen forsøkte alltid bernern og dytte vekk beardisen når hun fikk kos. Det gav seg vel egentlig aldri.. Men hun hadde ikke noe vondt av å ikke få lov til det heller da.

Skrevet

Jeg kjenner veldig godt igjen dette med kosingen, bare at her er det den yngste som er innpåsliten. Kali liker ikke fysisk kontakt med andre hunder, iallefall ikke slikking. Senarioet her er at Kali kommer bort til meg for å få kos, og da kommer Mitra og slikker henne i øre og dulter henne bort med kroppen. Kali går vekk med en gang og Mitra får det akkurat slik hun vil ha det. Vi er selvsagt veldig strenge på dette, så hun har blitt bedre, men jeg ser ikke på det som noe stort problem iom at det ikke skjer så ofte. Mitra er ikke voldsom i det hele tatt, så om Kali hadde vært mer "normal" så tror jeg ikke at hun hadde gått vekk.

Skrevet

her er det Laika(1år) som er sjalu på vår 12 år gamle hund. med en gang vi koser eller snakker til Fant kommer hun og stiller seg mellom. det viktigste for henne er at ikke Fant skal få kos, for hun vil ikke ha kos selv.

når Fant tygger på bein, står Laika bare og ser på Fant helt til han gir fra seg beinet. Fant skjenner bare litt på Laika, men hun bryr seg ikke. så hvis hun ikke kommer når jeg roper på henne, er det bare å rope på Fant, for da kommer hun med en gang.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...