Gå til innhold
Hundesonen.no

Forventer dere lønn for å passe andres dyr?


ida

Recommended Posts

Skrevet

I påsken er fjortissen her og jeg så heldige at vi skal få bo på curlygården i Holmestrand og passe hestene. Det er jo en ære å bli spurt. Fjortisen må jo ha tatt bra med ansvar på sine besøk der ute, siden de tør å overlate 11 hester til oss. (Er egentlig ikke helt sikker på hvor mange de har akkurat nå, jeg.) Er sommerens hingst kommet, blir det vel 12 eller 13. Vi gleder oss stort og ser frem til å dra høy og vann, børste, pusse, kose og ikke minst gå lange turer både med hester og bikkjer uten å måtte ta buss for å komme i skogen.

Her om dagen snakket jeg om det på jobben og en kollega spurte: "Hva får dere for det, da?" Jeg trodde jeg hørte feil og svarte: "Ingenting". Det vi får er jo en herlig påskeferie med alle yndlingsdyrene våre rundt oss og frihet til å ri så mye vi vil, hvis vi vil. Hun ga seg ikke og sa at uten lønn hadde hun aldri giddet å ta på seg noe sånt. Jeg hadde ikke tenkt tanken engang, at det gikk an å forvente penger for å være hestepassere for noen dager. Jeg er jo et voksent menneske med full jobb og dette er jo en alternativ ferie for oss.

Så begynte jeg å tenke på om noen skulle passet Scilos for oss. Da ville det jo vært enten Ane (eldstedatter og matmor til Solo), Jane (sonenvenninne og matmor til bestekompis Snorre) eller en annen voksen person vi kjenner godt og stoler på. Vi har jo snakket litt om det, men aldri har det vært nevnt at det skal koste noe. Jeg hadde blitt lei meg om Jane hadde tilbudt meg penger for å passe Snorre om det noen gang skulle bli aktuellt. Derimot ville jeg satt pris på om hun kunne passet Scilos en annen gang, eller hjulpet meg å flytte, eller kjørt meg på Harrytur til Sverige (nei, det er ikke veldig sannsynlig) hvis jeg en gang skulle trenge det.

Er jeg skikkelig gammeldags, eller er det fremdeles naturlig at voksne mennesker hjelper hverandre uten å skulle ha noe igjen for hver minste tjeneste?

Skrevet

Jeg har passa en hel del hunder oppigjennom, og krever aldri noe for det. Jeg får som regel noe (noen ganger mer enn jeg noen gang ville forestilt meg), men jeg er aldri forberedt på å få penger for noe jeg liker å gjøre. :whistle:

Skrevet

Tja,det kommer vel litt an på kanskje. Jeg hadde ei vennine boende hjemme hos meg da jeg var på ferie i 16dager. Hun spurte ikke om betaling,men jeg ga henne allikavel ettersom at det ble litt mere hektisk for henne å bo her. Hun bruker f.eks å gå til jobben,men herifra måtte hun kjøre,så sånn sett kostet det jo henne litt å være her.

Men når det kommer til familien er det ikke snakk om betaling for noe. Mamma eller pappa passer hundene hvis det trengs,og jeg passer småsøsken når det trengs.

Men jeg er enig i at folk er for dårlig til å bare hjelpe,uten å forvente å få penger i retur.

Skrevet
Er jeg skikkelig gammeldags, eller er det fremdeles naturlig at voksne mennesker hjelper hverandre uten å skulle ha noe igjen for hver minste tjeneste?

Jeg hjelper selv uten å forvente betaling, men hvis/når noen hjelper meg så får de alltid "noe" for det. En flaske vin, gavekort, middagsinvitasjon, kinobilletter eller noe sånt. Det er fordi jeg synes det er lettere å spørre om hjelp igjen senere hvis de har fått en slik takk :whistle:

Skrevet

Jeg lufter naboens valp fem dager i uken. Tar ikke betalt for det, men jeg forventer jo litt at hun passer Selma hvis jeg trenger det (om hun kan da, selvfølgelig). Vi hjelper hverandre.

Skrevet

Da jeg var hjemme med anebaby og min egen tispe, var jeg dagmamma for en tervuerenvalp. Det fikk jeg femti kroner dagen for. Da var jeg ung og fattig og det var en helt grei situasjon å få penger for. Langvarig, organisert pass er noe annet enn en vennetjeneste, liksom. Ja, nå ble jo matmora til Pia og jeg venner via hundene, men i utgangspunktet kjente vi ikke hverandre. Hun hadde sett meg med hunden min og spurte fordi hun likte måten jeg håndterte hunden på. (Skryte, skryte.)

Skrevet

Jeg har fint passet andres hester noen helger og også passet en liten gård med to hester pluss mine egne to en helg. Jeg har aldri krevet noe for det, men vil jo forvente at personen kanskje kan stille opp for meg og da passe min hest igjen om det skulle trengs... ikke det at det var veldig sannsynlig at jeg trengte men :whistle: Men jeg har hvertfall alltid syns at det bare har vært koselig å passe andre sine dyr. Og har det ikke passet så sier man jo bare nei, istedet for å gjøre det til en sak og kreve penger for det syns jeg da.

Skrevet

Jeg er fjortissen :lol: Men, hallo?! Lønn for å passe hestene?

De fleste må jo betale for å ri og stelle yndlingshestene sine. Jeg får være med alle mine 13 yndlinger i nesten en uke helt gratis, er ikke gleden nok betaling?

Nei, jeg vil absolutt ikke ha noe mer for det :whistle:

Skrevet

Jeg skjønner at "fjortisen" ikke vil ha noe for det, og jeg skjønner det er forskjell på vennetjenester hvor man får noe tilbake ved en annen anledning. Men generelt jobber jeg ikke gratis, og jeg forventer å få noe i gjengjeld - pass av mine dyr, for eksempel. Jeg passer dyrene til oppdretteren til Aynï, skal dit i morgen og være ganske lenge, og i gjengjeld får jeg gratis napping, gratis homepatikonsultasjoner, og gratis pass av mine hunder. De har kennel i tillegg, og da får jeg selvsagt lønn for det.

Før fikk jeg av og til penger for å passe dyrene deres, andre ganger ikke. Når jeg ikke fikk det, er det klart jeg ble litt i stuss! Men vi fikk avklart det, og er nå enig om å "gi og ta". Kennelen går utenom, og der får jeg alltid betalt - men satsen kan variere ut i fra hvor mange hunder det er (er det få, får jeg alt, er det mange får jeg prosenter).

Nå skal det være en sånn "fjortis" å passe hestene mens jeg er der, og jeg tror ikke hun får noe for det. Det skjønner jeg godt, og hadde jeg vært henne i den alderen, hadde jeg ikke forventet noe som helst - jeg hadde bare vært sjeleglad for å få passe tre hester og ri en. :whistle:

Skrevet

Tja. Det kommer virkelig helt ann på det. Antallet dyr som skal passes feks: og hva som kreves av deg når du passer dem.

Jeg vil påstå at det er forskjell på å passe 12 hunder, å å passe 1 hund...

Sånn som i sommer da jeg var her en uke med 15 hunder, hvor 3 av dem ikke var våre, da forlangte jeg at eierne til disse hundene betalte MEG, fordi jeg faktisk passet dem, og fordi dem insisterte på å betale. Men jeg forventet ikke noe av oppdretter. Hun drar meg tross alt med på all verdens utstillinger, uten at jeg betaler noe for det! Hun betaler ALT, men forventer at jeg stiller opp når det trengs!

Ellers pleier jeg å betale med en flaske vin, eller en gjengjeldene tjeneste :whistle: Det enkle er ofte det beste, gi,- og du vil få tilbake (mest sannsynlig) :lol:

Skrevet

Det må nesten den som utfører "jobben" bestemme det da. Om du ser på det som en fin påskeferie, og det slett ikke er noen ulemper for deg med å være der, så er det jo helt toppers.

Selv har jeg byttet dyrepass med familie og venner. Så det går liksom opp i opp, og det er herlig å slippe å bekymre seg for om dyene får skikkelig stell når jeg ikke kan se til dem selv.

Skrevet

Hadde ikke tatt noe for å passe hunden til en venn noen dager, eller hjelpe til med sånne ting. Det er vennetjenester som jevner seg ut, kanskje h*n da gidder å passe en av mine når det trengs.

Men det går jo en grense også, hva som er koselig pass og å hjelpe til, og over til å bli arbeid som krever en del. Det er vel individuelt :whistle:

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg passer ikke andres hunder fordi det er nok hunder her i utgangspunktet, men jeg har hatt noen hunder i trening for kortere og lengre perioder for en oppdretter jeg er venn med og samarbeider med. For det så har jeg fått fritt valg av valp fra deres kull når jeg måtte ønske det. Jeg har også fått betalt når jeg har hatt hund for vedkommende i pensjon, men jeg har aldri bedt om det.

Det hender jeg trenger hjelp til hestepass om vi er borte på kurs begge to, vi er da så heldige at jeg har en flink og pliktoppfyllende voksen jente som gjør det om hun kan, da betaler jeg henne kr 1000 pr helg eller hun får gratis kurs med egne hunder. Det syns jeg absolutt det er verd!

Skrevet

Jeg ville ikke krev noe, nei.

Så lenge de setter igjen det dyre(ne) trenger (slik at jeg ikke må betale for det) er det helt greit :whistle:

Og vis du skal passe på hus også, er det fint at det står igjen noe mat der vi kan spise.

Men og passel et lite dusin hester! Det er jo helt herlig! Lønnen er jo å få holde på med hestene!

Skrevet

Hittil har jeg bare brukt pass utenom familien to ganger.

Den ene gangen brukte jeg en kamerat som også har berner. Fordi det ble på kort varsel (krisesituasjon), det var to hunder i seks dager, og det inkluderte en høyløpsk tispe (og han hadde tre hannhunder fra før av...), fikk han betalt både cash og med tax free - jeg var så takknemlig for at han hadde mulighet til å stille opp på kort varsel og redde meg i en knipe.

Den andre gangen var det også bernerkjente, de passet X'en som valp i fire timer da svigers insisterte på å besøke oss og ta oss med på teater. Da fikk de ikke noe, men en gjør gjengjeld ved behov, hjelper til med et eller annet en kan bidra med.

Jeg synes altså det er forskjell på om det er en kveld, om det er en helg, om det er en uke - og om det er en eller flere hunder, og situasjonen. Pappa passet X'en ti dager i fjor, og han fikk selvfølgelig en gave som takk for hjelpen. Selv om en er familie eller nære venner skal en ikke utnytte hverandre totalt, for det ER annerledes å få en annen hund inn i heimen. Så min samvittighet og magefølelse tilsier at jeg gir en takk utover det verbale etter et visst punkt.

Edit: Jeg svarte vel i "feil ende", ikke om mine forventninger når jeg passer andres hunder. Jeg forventer vel at andre tenker som meg - en ser an situasjonen. Jeg har ikke forventet noe når jeg har passet hund hittil, de få gangene det har skjedd, men det har jo vært veldig koselig å få en oppmerksomhet. Men om en skulle passet to hunder i fjorten dager synes jeg det blir noe annet enn å ha en hund en kjenner godt i ei helg eller en ettermiddag.

Edit2, kom på en tredje gang X'en ble passet av noen utenfor familien. Da betalte jeg også - både fordi det var en hel dag (fra morgen til over midnatt) og fordi jeg måtte få hundevakta til å kjøre dyret litt hit og dit, så jeg følte at jeg lagde mye bry for personen.

Skrevet

Jeg har to som er her fast,og har tatt hundre kroner døgnet for dem.Vet ikke om jeg kommer til å fortsette å ta betalt,for de har blitt nesten som mine egne.Men når det er noen som har trengt pass bare sånn innimellom tar jeg ikke noe,bare koselig å hjelpe og så er det flott for mine egne å omgås andre.Skulle jeg satt bort mine så ville jeg nok betalt,de er to og selvsagt blir det da mere jobb også.

Skrevet
Edit2, kom på en tredje gang X'en ble passet av noen utenfor familien. Da betalte jeg også - både fordi det var en hel dag (fra morgen til over midnatt) og fordi jeg måtte få hundevakta til å kjøre dyret litt hit og dit, så jeg følte at jeg lagde mye bry for personen.

Haha, IGJEN, jeg syns det var MER enn kjempekoselig! Det var veldig uproblematisk, og X'en og Nemi gikk kjempebra sammen, noe jeg aldri hadde forestilt meg! Begynte nesten å grine da jeg innså at jeg kunne ha de løse sammen! Og jeg hadde overhodet ingenting imot å kjøre ho "hit og dit" (som du overdriver, dame!), det var absolutt ikkeno bry! Og jeg ville fortsatt aldri krevd noe penger for det, og jeg syns fortsatt jeg fikk for mye. Ville gjort det igjen hundre ganger, gratis! :closedeyes:

Sånn, nå håper jeg bare det er meg du snakker om, hvis ikke så kan det hende jeg blir litt flau. :whistle:

Skrevet
Tja,det kommer vel litt an på kanskje. Jeg hadde ei vennine boende hjemme hos meg da jeg var på ferie i 16dager. Hun spurte ikke om betaling,men jeg ga henne allikavel ettersom at det ble litt mere hektisk for henne å bo her. Hun bruker f.eks å gå til jobben,men herifra måtte hun kjøre,så sånn sett kostet det jo henne litt å være her.

Men når det kommer til familien er det ikke snakk om betaling for noe. Mamma eller pappa passer hundene hvis det trengs,og jeg passer småsøsken når det trengs.

Men jeg er enig i at folk er for dårlig til å bare hjelpe,uten å forvente å få penger i retur.

Her skal jeg jo si at jeg mener det er riktig å betale i en slik situasjon, altså om personen som passer må betale for å passe bikkja så burde ihvertfal lde utgiftene dekks :lol: cooties!

Men ellers HÆH?? Hvorfor man ta seg betalt for sånt!?! Herlighatt for en drøm! :whistle: 

Jeg passer i hytt og pine jeg, men merkelig nok er det ikke mange som gjengjelder det da :o Så skal ærlig si at jeg snart ikke gidder lenger. Jeg passer jo for å ha pass tilbake i mange tilfeller., :)

Skrevet

I en sånn situasjon? Nei. For venner? Stort sett ikke, kommer litt an på hvor mye styr det er - men generelt, nei. Faste opplegg syns jeg det er greit å få betalt for, og jeg syns også det er greit å betale for pass, spesielt om jeg vet at dyret er krevende. Eller gjentjeneste - som hundepass tilbake.

Skrevet
*host* :lol:

Jeg har slengt den bikkja så mye fra meg og tatt så lite ansvar for hu at a ser ut til å ha vært overalt, det dyret...

Men da tror jeg at jeg har fått med alle. Og trenger du pass til Bella, så må du bare rope ut! :)

Haha, IGJEN, jeg syns det var MER enn kjempekoselig! Det var veldig uproblematisk, og X'en og Nemi gikk kjempebra sammen, noe jeg aldri hadde forestilt meg! Begynte nesten å grine da jeg innså at jeg kunne ha de løse sammen! Og jeg hadde overhodet ingenting imot å kjøre ho "hit og dit" (som du overdriver, dame!), det var absolutt ikkeno bry! Og jeg ville fortsatt aldri krevd noe penger for det, og jeg syns fortsatt jeg fikk for mye. Ville gjort det igjen hundre ganger, gratis! :closedeyes:

Sånn, nå håper jeg bare det er meg du snakker om, hvis ikke så kan det hende jeg blir litt flau. :whistle:

Jupp, det var deg, og når en lager utgifter for hundepasseren er ikke det snilt gjort.

Skrevet

For min del så ville jeg ikke krevd betaling for noe jeg selv ville ansett som en slags ferie, med mindre det skaper mye utgifter for meg.

Når det gjelder ellers, så vil jeg vel si at jeg er veldig for vennetjenester, så fremt det ikke er snakk om langvarig pass, da er det riktig med betaling, men det bør man avtale. Men en flaske vin er alltid koselig å gi eller få.

Skrevet

Da ungene var små passet jeg en hel bondegård en langhelg (bare sauer og høns). Betalingen var et herlig opphold på Hvaler med fri tilgang til jordbæråkeren! :lol:

Jeg har også passet en am cocker mens eierne var på Crufts for tre år siden. Dette er mennesker jeg maser en del på, de er nemlig oppdrettere av beardis også. Passet fint å kunne gi litt igjen.

Jeg synes det er trivelig at ikke alt skal handle om penger.

Skrevet

har selv vært helge vakt og ikke tenkt tanken på å ta betaling.Når noen spørr og jeg sier ja,er det fordi jeg vil og ikke fordi jeg håper på betaling :lol: Dessuten er en tjeneste en annen verdt.Bare hyggelig om man kan hjelpe,penger betyr ikke alt.

Men...når vi har spurt andre om å passe vår ramp,så har det vært i 2 uker.(sydentur) og Da har jeg automatisk betalt de som passer hunden.Det er litt mer enn noen timer liksom og har innvirkning på deres hverdag.Dessuten gir jeg et beløp i tilfelle bikkja blir syk og telefonnr til mine foreldre som kan stille opp med både tid og penger om det trengs .

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...