Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden retriever


Heidihj
 Share

Recommended Posts

Jeg hører mange sier det, og i noen tilfeller er det slik, men jaggu har jeg sett mange hannhunder som hater hverandre for småtterier eller ingenting og mange tisper som ikke er "tispete", så jeg tror heller det er en smakssak hva man liker og kanskje litt hvor heldig man er med den hunden man får (uansett kjønn). :)

Ja, de selges på nett, ente hos produsent i sverige http://www.mrkoppel.se/ eller i norge (både på nett og i butikk) gjennom mange vanlige hundeutstyrsforetninger. Bare google MR halsbånd så kommer det sikkert opp mange forslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her er min lille Prins <3  Navn: Flickering Flames First Crush (Midas) Kjønn: Hann Født: 07.05.16 Farge: gylden/rød. Vi håper på å få han godkjent i NRH på sikt  

Da må jeg presentere min goldengutt også Navn: Vassruggens Grim Äger (Grim) Født: 06.03.16 Kjønn: hann Farge: mørk golden Vi er godt i gang med NRH- og LP-trening. Dette er vår første retrie

Elwira er flott Syns Billy er kjempe flott golden retriever

Posted Images

Har egentlig bare positive ting å si om rasen (kanskje med unntak av helse, alle "våre" har fått kreft i alderdommen og blitt avlivet pga dette). Herlig rase, veldig tilpasningsdyktige, med på alt, lettlærte, flinke med barn, flinke med andre hunder og husdyr. Ene hannen i familien var litt vanskelig under puberteten (jokking, knurring, tøffe seg), men det gav seg av seg selv, og nå er han bare herlig. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

jeg kan fortelle litt jeg.. odin er nå 1 år gammel, og vi har vel vært igjennom alt det negative man kan være igjennom!!

han var et rent hel**** i puberteten!

kunne ikke gå tur uten at han hoppet, bet, jukket, og stresset!

hørte ikke etter når vi ga han kommandoer! stresset inne og vi måtte ha han på eget rom hver bidige gang han skulle sove, for det klarte han ikke i stuen med oss!

endte til slutt opp med kjemisk kastrering!!

Det endret allt! fikk en helt "ny" hund! :-)

sluttet aldri helt med styret han holdt på med på tur, men fant ut at han hadde HD når han var 10 måneder. Når vi roet ned på turene og tok ting i hans tempo gikk det og over! :-) tipper HD hadde mye å gjøre med allt tullet..

men nå er kastreringen ute av kroppen, og vi vet om hans spesielle behov :-) nå er han bare verdens herligste hund! lite tull, og mye fart!

det ligger nok i rasen å være så herlig uansett hvordan man oppdrar en :-)

vi fikk nok en som var litt uvanlig i forhold til andre valper, men i ettertid synes jeg det var spennende å få en så problematisk hund! han har lært meg mye!

og det blir en golden neste gang og! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Vet mange av innleggene her er noen år gamle, men kan likevel legge inn min erfaring av golden. :)

Jeg har nå eid Golden Retriever i snart 5 år. Hadde noen fortalt meg for 6 år siden at jeg kom til å eie golden, hadde jeg aldri trodd dem. Jeg så på dem som en kjedelig, daff, og typisk familiehund. Ikke noe spesielt eller sjarmerende med dem. Nå sitter jeg her og ler over hvor feil jeg kunne ta av meg selv.

Min golden-tispe er min første egen hund, men også den mest fantastiske hunden jeg har vært borti noen gang. Hun er en typisk golden vil jeg si. Tålmodig, leken, nysgjerrig og en enkel sjel. Hun er med på alt som skjer, og elsker alt av mennesker og hunder. Kontaktsøkende og rolig. Veldig god av-knapp inne, samtidig som hun gjerne blir med på tur i skog og mark, sykling, ski og vassing på stranden.

Selv om min neste hund ikke blir golden, ender jeg nok opp med en senere i livet likevel. Denne rasen har fått en spesiell plass i hjertet mitt, og hunden min er som min daimon (om noen har lest Den Mørke Materien :P).

Her er min bleika, veike og rare jente. Hun er kanskje av den "lyse og utradisjonelle" versjonen som mange her misliker, men jeg elsker henne for det. Hun er mitt alt. :wub:

IMG_0477_zps8b1fdf0f.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer @Th3a ! Har en snart 9 år gammel goldentispe, min første hund. Perfekt førstegangshund, samtidig som hun er aktiv, full av liv og med på det meste. Hovedsakelig brukt i agility de første årene, men så tok hesteinteressen over og hun ble stallhund. Med unntak av en forkalkning, mest sannsynlig pga agilityen, har det vært minimalt med helsetull på henne.

10462558_10204198355416783_5075256300859

10624603_715638595187549_671401921002335

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
15 timer siden, JulieJ skrev:

Her er min lille Prins <3 

Navn: Flickering Flames First Crush (Midas)

Kjønn: Hann

Født: 07.05.16

Farge: gylden/rød.

Vi håper på å få han godkjent i NRH på sikt :)

Åhh, gratulerer! Nå har jeg vært inne hos doubleuse for å se om det var der valpen din kom fra, så plutselig så jeg at navnet stod jo her og det var jo ikke så dumt tippa i alle fall :lol:  Fortell gjerne om hvordan det går med han etterhvert!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten motvekt kanskje mot alt det positive hos golden:
Enkelte dyrleger forteller at de konsekvent forlanger munnkurv på golden HANNHUNDER når de har dem inne til undersøkelse. Det er en av de rasene der hannhunder er opplevd å bite- ofte uten forvarsel.

Så som hos alle andre raser må man være obs på gemytt hos hunder fra ulike oppdrettere. Pga mye sannsynligvis ukritisk avl er der nå  linjer med svakt/dårlig temperament. Også hundeaggresjon.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må jeg presentere min goldengutt også :)

Navn: Vassruggens Grim Äger (Grim)
Født: 06.03.16
Kjønn: hann
Farge: mørk golden


392a1f6360fbe8136d2bd11a5f9c9e30.jpg

c8dd07ace4332c9c3b19727a0a638117.jpg

33b228ec712a311fd72cfb4458ea1fd7.jpg

Vi er godt i gang med NRH- og LP-trening. Dette er vår første retriever - fra før har vi en springer spaniel. Grim ser ut til å være akkurat den hunden vi ønsket oss! Trygg og glad og ukomplisert.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, enna skrev:

En liten motvekt kanskje mot alt det positive hos golden:
Enkelte dyrleger forteller at de konsekvent forlanger munnkurv på golden HANNHUNDER når de har dem inne til undersøkelse. Det er en av de rasene der hannhunder er opplevd å bite- ofte uten forvarsel.

Så som hos alle andre raser må man være obs på gemytt hos hunder fra ulike oppdrettere. Pga mye sannsynligvis ukritisk avl er der nå  linjer med svakt/dårlig temperament. Også hundeaggresjon.
 

Oi, den var ny. Aldri hørt om. Men nå begynner det å bli noen år siden jeg fikk min første golden (jeebus, han hadde vært 12 år i år :shocked:). Men makan til snill (eller lettere naiv) og ålreit hund skal man lete lenge etter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11/15/2016 at 2:34 PM, enna skrev:

En liten motvekt kanskje mot alt det positive hos golden:
Enkelte dyrleger forteller at de konsekvent forlanger munnkurv på golden HANNHUNDER når de har dem inne til undersøkelse. Det er en av de rasene der hannhunder er opplevd å bite- ofte uten forvarsel.

Så som hos alle andre raser må man være obs på gemytt hos hunder fra ulike oppdrettere. Pga mye sannsynligvis ukritisk avl er der nå  linjer med svakt/dårlig temperament. Også hundeaggresjon.
 

Hører at det generelt er mye dårlig gemytt på rasen nå uansett. Virkelig trist at det er slik. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
På 15.11.2016 at 2:34 PM, enna skrev:

En liten motvekt kanskje mot alt det positive hos golden:
Enkelte dyrleger forteller at de konsekvent forlanger munnkurv på golden HANNHUNDER når de har dem inne til undersøkelse. Det er en av de rasene der hannhunder er opplevd å bite- ofte uten forvarsel.

Så som hos alle andre raser må man være obs på gemytt hos hunder fra ulike oppdrettere. Pga mye sannsynligvis ukritisk avl er der nå  linjer med svakt/dårlig temperament. Også hundeaggresjon.
 

Syntes dette hørtes særdeles merkelig ut og overhodet ikke slik jeg kjenner rasen, så måtte forhøre meg med en del veterinærer/veterinærstudenter jeg kjenner, og ikke en eneste en kjente seg igjen eller kunne komme på å ha vært borti noen aggressive golden. Så ille tror jeg heldigvis ikke det står til med rasen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Vilje skrev:

Syntes dette hørtes særdeles merkelig ut og overhodet ikke slik jeg kjenner rasen, så måtte forhøre meg med en del veterinærer/veterinærstudenter jeg kjenner, og ikke en eneste en kjente seg igjen eller kunne komme på å ha vært borti noen aggressive golden. Så ille tror jeg heldigvis ikke det står til med rasen. :)

Da har de du har snakket med vært heldige med sine pasienter :P

Jeg tror heller ikke at det er gemyttet som er det største problemet hos rasen, men jeg ser at det blir mer og mer fremtrendende. Har selv blitt bitt av golden hannhund for en del år siden. Og den ene professoren vår har flere ganger påpekt at han ikke lengere blir overasket når det kommer en golden inn som det må puttes munnkurv på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nytt for meg også. Bor jo i villastrøk med hunder i annenhvert hus, og alle goldenene rundt her er slik jeg vil ha, rolige, lydige hunder som er med og går løs overalt. Eller, en er ganske vilter og ulydig, men ikke noe vondt i ham. Mellom de og de goldenene jeg har blitt kjent med gjennom kurs og treninger gjennom årene tror jeg aldri jeg har opplevd en aggressiv eller utrygg golden, faktisk.

Men at de avles noe ukritisk pga popularitet har jeg ingen problemer med å tro på.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg synes det er litt påfallende at vi som kjenner rasen godt aldri har hørt om problemet, eller kjenner oss igjen overhodet. Så velger å ta det med en liten klype salt så lenge det eneste som kommer frem er at noen har hørt fra noen andre, uten å virke til å egentlig kjenne rasen så godt. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som veteri-nokså-nær så har jeg også til gode å møte en golden som trenger munnkurv. Som vanlig hundeeier har jeg møtt en del goldenhannhunder som vil spise mine gutter, men det vil de fleste hannhunder vi møter gjøre uansett rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og i tillegg: hogge etter MENNESKER? Det er det jeg undrer meg over. At retrieverhanner av alle "arter", både golden, labrador, flatcoated og de andre, kan være hormonelle mot andre hunder/hannhunder. Ja. Men mennesker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vel ikke så mye å si for sonen men den ranker jo ganske høyt på bite listen i statene.

Golden er rasen jeg har fulgt tettest foruten min egen og ser mye mer dårlig mentalitet på dem enn de er kjent for. Jeg syns at å si at fordi en selv ikke opplever dette på rasen blir som at jeg skal si at det ikke finnes dårlig mentalitet på Border Collie fordi jeg bare opplever og ser hyggelige individer. 

Det er vel en grunn for at disse veterinærene setter munnkurv på golden hanner? De gjør det vel ikke bare for moro skyld?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11/15/2016 at 4:55 PM, Bananen skrev:

Oi, den var ny. Aldri hørt om. Men nå begynner det å bli noen år siden jeg fikk min første golden (jeebus, han hadde vært 12 år i år :shocked:). Men makan til snill (eller lettere naiv) og ålreit hund skal man lete lenge etter!

Har også opplevd dette faktisk, både med flat og golden (og noen tollere), men ikke bare hannhunder, dog kan jeg ikke huske noen labrador som har gjort det... Står på stellebordet og logrer og plutselig bare hogger til uten forvarsel. Det har ikke vært noe spesielt som skulle fremprovosert det heller, som noe som plutselig lugger etc. Nå er ikke retrieverne alene om dette, men de er overrepresentative i forhold til andre raser når jeg tenker på hva jeg har hatt til bad og klipp. Jeg vet ikke om det har en sammenheng med at mange retrievere ofte er hos førstegangs hundeeiere som er for inkonsekvente når det kommer til håndtering? Bare en tanke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min golden måtte ha munnkurv hos vet. Hun hadde garantert bitt! Det var noen andre situasjoner jeg måtte lempe bort en rasende golden også. Hu var ikke bare "super familievennlig golden". 

Jeg ble kjent med flere "mindre gode" golden i løpet av de årene jeg hadde rasen selv. De fleste er såklart greie, men det fins helt klart mentale utfordringer hos denne rasen også. Det i kombinasjon med stygg helsestatestikk gjorde at jeg valgte bort rasen faktisk. Men at en rase med såpass mye (dårlig) avl kan få litt variable hunder er helt naturlig syns jeg. De fleste er jo faktisk trivelige hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...