Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor hund til førstegangseier


Huldra

Recommended Posts

Dalmis og dobbis er jo litt "mine" raser da, men er gjerne ikke akkurat de som ligner mest på schäfer kanskje... :rolleyes: Vel, jeg er veldig svak for Akita også jeg da...:ahappy: Synes de er superflotte, men kan ikke så mye om rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmis og dobbis er jo litt "mine" raser da, men er gjerne ikke akkurat de som ligner mest på schäfer kanskje... :rolleyes: Vel, jeg er veldig svak for Akita også jeg da...:ahappy: Synes de er superflotte, men kan ikke så mye om rasen.

Aktiaen er vel ikke akkurat det jeg ville anbefalt som førstegangshund over hodet. Verken den vanlige eller den amerikanske utgaven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktiaen er vel ikke akkurat det jeg ville anbefalt som førstegangshund over hodet. Verken den vanlige eller den amerikanske utgaven.

Litt OT, beklager det... Men kan jeg bare få spørre deg hvorfor, av ren nysgjerrighet? De er bare sååå lekre da.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthårscollie, lapsk vallhund eller en langhårsbelger fra de riktige linjene? Det høres jo ut som om hunden vil få et relativt aktivt og variert liv - så så lenge eieren er innstilt på de utfordringene rasen er "kjent for", er det nok ganske mange raser som kan egne seg.

En schäfer er ikke verdens letteste førstegangshund, men mange kan få en større overraskelse om de kjøper seg en labrador som første hund - rett og slett fordi de forventer mindre enn de får. (Og jada, jeg gikk kanskje litt i den fella selv.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Saken er at hunden bør ikke ha behov for veldig mye mental trening utenom turene, men at den fint skal takle det, og kunne gjøre det okei.- - Poenget er at hunden må være nokså lettlært, den bør være rimelig enkel, og en førstegangseier bør - under kyndig veiledning - kunne håndtere denne hunden/rasen.- Hunden bør kunne ha potensiale til å bli en veldig god førstegangshund, for noen som har lyst å prøve litt forskjellig, trene hund, og lære mer. Det viktigste er at den bør være enkel og uproblematisk-

Sånn for å komme med innspill siden dobermann ble nevnt, er ikke det rasen jeg ville anbefalt her. Det blir litt for mer spesiellt interesserte, og itillegg til de uthevede setningene så kan det være at dette ikke passer helt ut ifra kriteriene. Det samme gjelder jo flere raser også, selvfølgelig, men jeg tar nå rasen jeg er kjent med. Rasen krever ganske mye egentlig, og enkel og uproblematisk vil jeg ikke si. Ihvertfall ikke for førstegangs kjøpere. Hvis man har god erfaring med hund og oppdragelse og trening, ja , men tenker på det generelle til "mer ferskinger". Mye av egen erfaring og andres erfaringer med rasen. Det blir rimelig fort endel mer jobb enn man kanskje hadde trodd og ønsket.

Er mange raser som kan passe. Så mye kommer an på hva de liker. Hva med Hvit gjeterhund? Kooiker? Stor puddel? Golden? kanskje noen krever for mye pelstell.. Men da var ihvertfall noen forslag til større hunderaser :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Her er det mye ikke gitt...

Den første rasen som slo meg var Golden retriever eller labrador - men det var før jeg leste at den måtte ose hund. DA mener jo jeg at man begynner i feil ende - jeg mener - først setter man opp kriteriene - så finner man rasene som passer til det.

20-50 kilo

Nok mosjon - fysisk

Noe hjernetrim sånn for moro skyld

Blir eier bitt av basillen så må den også kunne brukes til konkurranserettet trening

Trekk

=

Golden retriever - trekk for røyting ala Springer

Labrador retriever - trekk for røyting og hår som setter seg overalt

Bouvier - ville jeg ikke nølt med å anbefale i det hele tatt, svært grei rase - lettlært, morsom, mye kvikkere enn den ser ut til - trives svært godt som familiehund.

Jeg kjenner faktisk hele 9 stykker som har skaffet seg bouvier som førstegangs hund - og det har gått aldeles strålende. INGEN av disse har trent noe annet enn grunnlydighet, men hundene har vært aktive i familien, som pulkdragere, turkompiser osv.

Jeg har enda ikke møtt en stri Bouvier, og jeg har truffet mer enn en eller to faktisk

Røyter ikke, men må klippes to ganger for året.

Hva med belger da? Synes jo igrunn det høres ut som et ganske perfekt valg, iallefall hvis man er litt kresen med linjene. Han trenger kanskje ikke en hund fra heftige brukslinjer, men det finnes jo absolutt en hel liten haug med flotte individer som passer inn i kriteriene. Med ett unntak da- røyting. Anyway, når det gjelder belger kan andre fylle inn meg litt mer her!

Belger fra stabile langhårslinjer kan passe svært bra, vil da anbefale tispe - men stort sett så er det en helt grei rase som ikke nødvendigvis MÅ gå fem kilometer spor om dagen.

Angående røyting så røyter belgeren to ganger for året - men den slipper ikke ett hår utenom røyteperiodene

Bouvier er stri, riesen er stri, rottisen er stri, schäferen er stri, belgeren er stri, malamutten er stri, ingen av dem og alle av dem er gode førstegangshunder, det avhenger av eieren. En oppegående fornuftig person som er villig til å jobbe med hunden, gå kurser og sette seg inn i rasen de har skaffet seg, kontakt med oppdretter og andre, de vil klare en hund som anses som ikke førstegangshund. Men hvorfor i all værda skal man skaffe seg en golden f.eks når man egentlig vil ha en schäfer? Man blir en person som har hatt hund før når man etter 10-14 år kjøper seg schäferen man har hatt lenge lyst på. Men man blir ingen erfaren schäferhundeier av å eie en golden.

Bouvier er ikke stri

Schæfer kan man godt ha som førstegangseier

Erfaring med hund er mer viktig enn erfaring med rase sånn opp gjennom

Enig med Ingvild. Mange kommenterer jo at belgeren ligner på en blanding av schæfer og collie utseendemessig, og sånn sett bør jo "nok hund" imaget være oppfylt. Bør ikke være vanskelig å finne en terv eller gronnis som synes det aktivitetsnivået der er helt ok, men samtidig takler mer hvis de ønsker det. Malle og lakke hadde jeg nok styrt unna med førstegangseiere. Veldig mange belgere lever jo som familiehunder og trives godt med det. Få med litt oppdragelse, litt aktiviteter, kursing og litt trening bør det gå på skinner, tror nå jeg.

Jeg er enig - jeg synes nok en belger kan passe til dette formålet :ahappy:

MEN - jeg mener fortsatt at Golden og labrador er nærmest målet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom til å tenke på det der med å "ose hund". Noen jeg kjenner hadde den "problematikken" for noen år siden da de skulle velge rase. Mannen i huset ville ha en hund som så ut som en hund, ikke noe "dallete", men som det var tak i, liksom. Ikke nødvendigvis mentalt, men utseendemessig. Personlig synes jo jeg dette er et litt merkelig krav, men, men. De endte opp med en welsh terrier. Fruen i huset har efaringer med terrier og da spesielt airedal terrier, men de ville ha en liten hund denne gang. Ellers var ønskene ganske lik til det tråstarter har.

Så da kom jeg til å tenke på airedal terrier, da, til trådstarters venn. Jeg kjenner ikke rasen personlig, så meget mulig dette er et skudd i blinde og totalt skivebom..., men de er kanskje ikke noe vanskeligere enn schæfer? Mitt inntrykk er at denne typen hunder som har pondus har en mer grunnleggende sikkerhet i seg selv som gjør det enklere å få dem til å være velfungerende individer i hverdagen. De lar seg ikke skremme så lett, er mer stødige og trygge på seg selv og takler at nybegynneren gjør noe feil. For en slik "hverdagshund" er det jo ekstra viktig å være trygg og god.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. Clumber så er det greit å vite at de røyter så det monner. De står nok ikke noe tilbake for Golden i røytemengde, kan man trygt si... (litt frustrert om dagen, jeg har gredd av en søppelbøtte med hår tre dager på rad, og allikevel er gulvene mine like forbaska pelsbelagte...)

De fleste Clumbere kan brukes til skikkelig jobbing,- jeg har hatt alt fra Str. Vorstehre, Cockere, nuffer og polarhunder, og Clumberen er den som har krevd mest mental aktivisering, selv om han ikke trenger fullt så mye fysisk mosjon som et par av de andre. Har møtt et par litt tregere varianter også, men de fleste er veeeldig glad i mat, lek og ikke minst i å bruke nesa, i tillegg til at de ikke gir opp ved første hindring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært veldig heldig med min(e) damiser.

Kjøpte Ita som førstegangs hundeeier. Var innstilt på mange turer og et normalt aktivt hundeliv. Jeg gikk noen kurs og var aktiv på miljøtrening de første to årene av Itas liv. Så fikk jeg barn, og kunne ikke lenger være like aktiv. Men de to årene med gode rutiner flyter vi på enda, mange år etterpå. Har sjelden drevet mental trening, vår treningsform er turer. Det er ikke hver dag det blir turer heller, men siden vi bor på gård trimmer de seg selv når de går løse.

De er rolige inne og er alltid klar for en tur, samme hvilken tid på døgnet jeg spør. De kan godt trene, herlig med både spor, lydighet og agility, men kommer nok ikke til å bli noen stjerner ( men det passer godt til meg, som hater konkurranser ) i noe av dette. Noen hannhunder av rasen er kjekke å ha til trekk, men mine tisper holder seg for gode til å trekke, de elsker å løpe løse ved siden av meg når jeg går på ski.

For meg har de fungert kjempefint som førstegangshund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da kom jeg til å tenke på airedal terrier, da, til trådstarters venn. Jeg kjenner ikke rasen personlig, så meget mulig dette er et skudd i blinde og totalt skivebom..., men de er kanskje ikke noe vanskeligere enn schæfer? Mitt inntrykk er at denne typen hunder som har pondus har en mer grunnleggende sikkerhet i seg selv som gjør det enklere å få dem til å være velfungerende individer i hverdagen. De lar seg ikke skremme så lett, er mer stødige og trygge på seg selv og takler at nybegynneren gjør noe feil. For en slik "hverdagshund" er det jo ekstra viktig å være trygg og god.

Airdale terriere kan, etter min erfaring, ikke betegnes som lettlærte hunder. De er ekte terriere, og etter min erfaring stae og trege i vendinga. Hvis jeg skulle hatt en hund som var lettlært og grei å jobbe litt med ville jeg ikke gått den veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bouvier - ville jeg ikke nølt med å anbefale i det hele tatt, svært grei rase - lettlært, morsom, mye kvikkere enn den ser ut til - trives svært godt som familiehund.

Jeg kjenner faktisk hele 9 stykker som har skaffet seg bouvier som førstegangs hund - og det har gått aldeles strålende. INGEN av disse har trent noe annet enn grunnlydighet, men hundene har vært aktive i familien, som pulkdragere, turkompiser osv.

Jeg har enda ikke møtt en stri Bouvier, og jeg har truffet mer enn en eller to faktisk

Røyter ikke, men må klippes to ganger for året.

Bouvieren skal nappes. I tillegg så må man rake endel ull. Det er derfor (på samme måte som de fleste andre røytefrie raser) endel pelsstell på dem om man skal holde dem i riktig pels.

Men at de er greie hunder for førstegangseiere er jeg enig i. Hvor kvikke de er varierer vel endel. Jeg har sett begge deler i klubben, både kvikke og daffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg på Anita, dalmatiner er min første hund (sett bort fra hunden vi hadde da jeg var yngre, og gordon setteren jeg hadde ansvaret for i 2 år), og så langt fungerer det kjempebra. Jeg har ikke store ambisjoner innenfor noen konkuransegren, men har tenkt å begynne på agility på hobbybasis, og kanskje prøve spor. Jeg vil nok si at man får det "enklere" med en golden retriever (snakker utifra forskjellene jeg ser nå som jeg bor sammen med to av rasen, og min dalmis), det er litt (mye) mer tjohei og hopp og sprett med min, på godt og ondt. Men mest godt. Jeg har aldri hatt så mye hund mellom fingrene før, og jeg stortrives!

Lettært vil jeg absolutt si han er, med noe som frister til motivasjon.

Når det kommer til mental trening så krever han mye mindre enn jeg hadde "fryktet", han trives om han har et ben og tygge på, eller bare rett og slett ved å ligge i sofaen og purke. Men så snart vi kommer ut er det full fart.

Elsker å løpe, det er vel en av tingene som virkelig gjør en dalmatiner lykkelig tror jeg.

Ble rotete innlegg, ser på film og er skikkelig ukonsentrert.

Men det jeg vil frem til er at jeg tror absolutt dalmis kan passe vennen din, og hvis han får så mye oppfølging som du sier, så er det jo virkelig lagt til rette for at hn skal kunne få det meste ut av rasen. Sterk som en hest er gutten min og, så trekk og kløv kommer han til å elske etterhvert. Rasen egner seg vel kanskje ikke til centimeter-lydighet, men man kan da absolutt nå langt om man vil det.

Edit: Vet ikke helt hva du legger i enkel jeg, men vil jo kanskje ikke si at dalmatiner er av de enkleste rasene (men ikke vanskeligste heller). Det er ganske langt mellom golden og dalmis iallfall (nå sammenligner jeg disse fordi jeg som sagt bor med dem, og jeg kjenner mange som har)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for fine svar! :icon_redface: Nå har eieren ombestemt seg litt - hunden trenger visst ikke se ut som en schäfer likevel! Egentlig like greit spør du meg.. :) Hunden trenger visst heller ikke være så stor som jeg først trodde, toppen 30 kg ca.

Noen som har tanker angående welsh springer til dette formålet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Bouvieren skal nappes. I tillegg så må man rake endel ull. Det er derfor (på samme måte som de fleste andre røytefrie raser) endel pelsstell på dem om man skal holde dem i riktig pels.

Men at de er greie hunder for førstegangseiere er jeg enig i. Hvor kvikke de er varierer vel endel. Jeg har sett begge deler i klubben, både kvikke og daffe.

Bouvier skal IKKE nappes - den skal klippes - det er IKKE en napperase

Jeg har flere ganger kjørt Bouvier til oppdretteren for klipp, så jeg VET at de klippes - de har samme type pels som weaten terrier og skal ikke nappes - stakkars stakkars hund

...og sånn skal det gjøres....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bouvier skal IKKE nappes - den skal klippes - det er IKKE en napperase

Jeg har flere ganger kjørt Bouvier til oppdretteren for klipp, så jeg VET at de klippes - de har samme type pels som weaten terrier og skal ikke nappes - stakkars stakkars hund

...og sånn skal det gjøres....

Lese din egen link?

"Bouvieren skal helst ”nappes/trimmes” et par ganger i året. Dette for å bevare pelskvaliteten, og får å få vekk løse hår og for mye underull."

Bouvieren skal både klippes og nappes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Lese din egen link?

"Bouvieren skal helst ”nappes/trimmes” et par ganger i året. Dette for å bevare pelskvaliteten, og får å få vekk løse hår og for mye underull."

Bouvieren skal både klippes og nappes.

De seks gangene jeg har vært hos oppdretter med en bekjents hund så har den aldri blitt nappet annet enn inne i ørene - alt annet har foregått med saks - dette er en rase som IKKE røyter - DET gjør alle napperaser om de ikke nappes - røyter altså.

Og forøvrig så kan man lese bruksanvisningen og forsøke å finne noe annet enn bruk av saks der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les din egen link skikkelig da? Det står sort på hvitt at den skal (helst) nappes/trimmes et par ganger i året. Forøvrig, jeg var på trimmekurs med en som har både riesen og bouvier, og siden jeg er interessert i rasen så spurte jeg han om nettopp det, og hans svar var at han nappet bouvieren også. Riktignok ikke helt på samme måte som riesen, men for å holde pelskvaliteten anbefales napping. Som med riesen så er det nok mange som velger å bare klippe, men joda, den skal nappes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for fine svar! :) Nå har eieren ombestemt seg litt - hunden trenger visst ikke se ut som en schäfer likevel! Egentlig like greit spør du meg.. :) Hunden trenger visst heller ikke være så stor som jeg først trodde, toppen 30 kg ca.

Noen som har tanker angående welsh springer til dette formålet?

Humm må tenke litt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobermann.

Rasen er IKKE lenger som den var før, og er generelt ganske myke hunder. De jeg kjenner som liker å trene hund, men er litt "myke" og forsiktige som personer, pleier komme supert overens med sin Dober...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...