Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor hund til førstegangseier


Huldra

Recommended Posts

Dalmis og dobbis er jo litt "mine" raser da, men er gjerne ikke akkurat de som ligner mest på schäfer kanskje... :rolleyes: Vel, jeg er veldig svak for Akita også jeg da...:ahappy: Synes de er superflotte, men kan ikke så mye om rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmis og dobbis er jo litt "mine" raser da, men er gjerne ikke akkurat de som ligner mest på schäfer kanskje... :rolleyes: Vel, jeg er veldig svak for Akita også jeg da...:ahappy: Synes de er superflotte, men kan ikke så mye om rasen.

Aktiaen er vel ikke akkurat det jeg ville anbefalt som førstegangshund over hodet. Verken den vanlige eller den amerikanske utgaven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktiaen er vel ikke akkurat det jeg ville anbefalt som førstegangshund over hodet. Verken den vanlige eller den amerikanske utgaven.

Litt OT, beklager det... Men kan jeg bare få spørre deg hvorfor, av ren nysgjerrighet? De er bare sååå lekre da.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthårscollie, lapsk vallhund eller en langhårsbelger fra de riktige linjene? Det høres jo ut som om hunden vil få et relativt aktivt og variert liv - så så lenge eieren er innstilt på de utfordringene rasen er "kjent for", er det nok ganske mange raser som kan egne seg.

En schäfer er ikke verdens letteste førstegangshund, men mange kan få en større overraskelse om de kjøper seg en labrador som første hund - rett og slett fordi de forventer mindre enn de får. (Og jada, jeg gikk kanskje litt i den fella selv.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Saken er at hunden bør ikke ha behov for veldig mye mental trening utenom turene, men at den fint skal takle det, og kunne gjøre det okei.- - Poenget er at hunden må være nokså lettlært, den bør være rimelig enkel, og en førstegangseier bør - under kyndig veiledning - kunne håndtere denne hunden/rasen.- Hunden bør kunne ha potensiale til å bli en veldig god førstegangshund, for noen som har lyst å prøve litt forskjellig, trene hund, og lære mer. Det viktigste er at den bør være enkel og uproblematisk-

Sånn for å komme med innspill siden dobermann ble nevnt, er ikke det rasen jeg ville anbefalt her. Det blir litt for mer spesiellt interesserte, og itillegg til de uthevede setningene så kan det være at dette ikke passer helt ut ifra kriteriene. Det samme gjelder jo flere raser også, selvfølgelig, men jeg tar nå rasen jeg er kjent med. Rasen krever ganske mye egentlig, og enkel og uproblematisk vil jeg ikke si. Ihvertfall ikke for førstegangs kjøpere. Hvis man har god erfaring med hund og oppdragelse og trening, ja , men tenker på det generelle til "mer ferskinger". Mye av egen erfaring og andres erfaringer med rasen. Det blir rimelig fort endel mer jobb enn man kanskje hadde trodd og ønsket.

Er mange raser som kan passe. Så mye kommer an på hva de liker. Hva med Hvit gjeterhund? Kooiker? Stor puddel? Golden? kanskje noen krever for mye pelstell.. Men da var ihvertfall noen forslag til større hunderaser :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Her er det mye ikke gitt...

Den første rasen som slo meg var Golden retriever eller labrador - men det var før jeg leste at den måtte ose hund. DA mener jo jeg at man begynner i feil ende - jeg mener - først setter man opp kriteriene - så finner man rasene som passer til det.

20-50 kilo

Nok mosjon - fysisk

Noe hjernetrim sånn for moro skyld

Blir eier bitt av basillen så må den også kunne brukes til konkurranserettet trening

Trekk

=

Golden retriever - trekk for røyting ala Springer

Labrador retriever - trekk for røyting og hår som setter seg overalt

Bouvier - ville jeg ikke nølt med å anbefale i det hele tatt, svært grei rase - lettlært, morsom, mye kvikkere enn den ser ut til - trives svært godt som familiehund.

Jeg kjenner faktisk hele 9 stykker som har skaffet seg bouvier som førstegangs hund - og det har gått aldeles strålende. INGEN av disse har trent noe annet enn grunnlydighet, men hundene har vært aktive i familien, som pulkdragere, turkompiser osv.

Jeg har enda ikke møtt en stri Bouvier, og jeg har truffet mer enn en eller to faktisk

Røyter ikke, men må klippes to ganger for året.

Hva med belger da? Synes jo igrunn det høres ut som et ganske perfekt valg, iallefall hvis man er litt kresen med linjene. Han trenger kanskje ikke en hund fra heftige brukslinjer, men det finnes jo absolutt en hel liten haug med flotte individer som passer inn i kriteriene. Med ett unntak da- røyting. Anyway, når det gjelder belger kan andre fylle inn meg litt mer her!

Belger fra stabile langhårslinjer kan passe svært bra, vil da anbefale tispe - men stort sett så er det en helt grei rase som ikke nødvendigvis MÅ gå fem kilometer spor om dagen.

Angående røyting så røyter belgeren to ganger for året - men den slipper ikke ett hår utenom røyteperiodene

Bouvier er stri, riesen er stri, rottisen er stri, schäferen er stri, belgeren er stri, malamutten er stri, ingen av dem og alle av dem er gode førstegangshunder, det avhenger av eieren. En oppegående fornuftig person som er villig til å jobbe med hunden, gå kurser og sette seg inn i rasen de har skaffet seg, kontakt med oppdretter og andre, de vil klare en hund som anses som ikke førstegangshund. Men hvorfor i all værda skal man skaffe seg en golden f.eks når man egentlig vil ha en schäfer? Man blir en person som har hatt hund før når man etter 10-14 år kjøper seg schäferen man har hatt lenge lyst på. Men man blir ingen erfaren schäferhundeier av å eie en golden.

Bouvier er ikke stri

Schæfer kan man godt ha som førstegangseier

Erfaring med hund er mer viktig enn erfaring med rase sånn opp gjennom

Enig med Ingvild. Mange kommenterer jo at belgeren ligner på en blanding av schæfer og collie utseendemessig, og sånn sett bør jo "nok hund" imaget være oppfylt. Bør ikke være vanskelig å finne en terv eller gronnis som synes det aktivitetsnivået der er helt ok, men samtidig takler mer hvis de ønsker det. Malle og lakke hadde jeg nok styrt unna med førstegangseiere. Veldig mange belgere lever jo som familiehunder og trives godt med det. Få med litt oppdragelse, litt aktiviteter, kursing og litt trening bør det gå på skinner, tror nå jeg.

Jeg er enig - jeg synes nok en belger kan passe til dette formålet :ahappy:

MEN - jeg mener fortsatt at Golden og labrador er nærmest målet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom til å tenke på det der med å "ose hund". Noen jeg kjenner hadde den "problematikken" for noen år siden da de skulle velge rase. Mannen i huset ville ha en hund som så ut som en hund, ikke noe "dallete", men som det var tak i, liksom. Ikke nødvendigvis mentalt, men utseendemessig. Personlig synes jo jeg dette er et litt merkelig krav, men, men. De endte opp med en welsh terrier. Fruen i huset har efaringer med terrier og da spesielt airedal terrier, men de ville ha en liten hund denne gang. Ellers var ønskene ganske lik til det tråstarter har.

Så da kom jeg til å tenke på airedal terrier, da, til trådstarters venn. Jeg kjenner ikke rasen personlig, så meget mulig dette er et skudd i blinde og totalt skivebom..., men de er kanskje ikke noe vanskeligere enn schæfer? Mitt inntrykk er at denne typen hunder som har pondus har en mer grunnleggende sikkerhet i seg selv som gjør det enklere å få dem til å være velfungerende individer i hverdagen. De lar seg ikke skremme så lett, er mer stødige og trygge på seg selv og takler at nybegynneren gjør noe feil. For en slik "hverdagshund" er det jo ekstra viktig å være trygg og god.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. Clumber så er det greit å vite at de røyter så det monner. De står nok ikke noe tilbake for Golden i røytemengde, kan man trygt si... (litt frustrert om dagen, jeg har gredd av en søppelbøtte med hår tre dager på rad, og allikevel er gulvene mine like forbaska pelsbelagte...)

De fleste Clumbere kan brukes til skikkelig jobbing,- jeg har hatt alt fra Str. Vorstehre, Cockere, nuffer og polarhunder, og Clumberen er den som har krevd mest mental aktivisering, selv om han ikke trenger fullt så mye fysisk mosjon som et par av de andre. Har møtt et par litt tregere varianter også, men de fleste er veeeldig glad i mat, lek og ikke minst i å bruke nesa, i tillegg til at de ikke gir opp ved første hindring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært veldig heldig med min(e) damiser.

Kjøpte Ita som førstegangs hundeeier. Var innstilt på mange turer og et normalt aktivt hundeliv. Jeg gikk noen kurs og var aktiv på miljøtrening de første to årene av Itas liv. Så fikk jeg barn, og kunne ikke lenger være like aktiv. Men de to årene med gode rutiner flyter vi på enda, mange år etterpå. Har sjelden drevet mental trening, vår treningsform er turer. Det er ikke hver dag det blir turer heller, men siden vi bor på gård trimmer de seg selv når de går løse.

De er rolige inne og er alltid klar for en tur, samme hvilken tid på døgnet jeg spør. De kan godt trene, herlig med både spor, lydighet og agility, men kommer nok ikke til å bli noen stjerner ( men det passer godt til meg, som hater konkurranser ) i noe av dette. Noen hannhunder av rasen er kjekke å ha til trekk, men mine tisper holder seg for gode til å trekke, de elsker å løpe løse ved siden av meg når jeg går på ski.

For meg har de fungert kjempefint som førstegangshund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da kom jeg til å tenke på airedal terrier, da, til trådstarters venn. Jeg kjenner ikke rasen personlig, så meget mulig dette er et skudd i blinde og totalt skivebom..., men de er kanskje ikke noe vanskeligere enn schæfer? Mitt inntrykk er at denne typen hunder som har pondus har en mer grunnleggende sikkerhet i seg selv som gjør det enklere å få dem til å være velfungerende individer i hverdagen. De lar seg ikke skremme så lett, er mer stødige og trygge på seg selv og takler at nybegynneren gjør noe feil. For en slik "hverdagshund" er det jo ekstra viktig å være trygg og god.

Airdale terriere kan, etter min erfaring, ikke betegnes som lettlærte hunder. De er ekte terriere, og etter min erfaring stae og trege i vendinga. Hvis jeg skulle hatt en hund som var lettlært og grei å jobbe litt med ville jeg ikke gått den veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bouvier - ville jeg ikke nølt med å anbefale i det hele tatt, svært grei rase - lettlært, morsom, mye kvikkere enn den ser ut til - trives svært godt som familiehund.

Jeg kjenner faktisk hele 9 stykker som har skaffet seg bouvier som førstegangs hund - og det har gått aldeles strålende. INGEN av disse har trent noe annet enn grunnlydighet, men hundene har vært aktive i familien, som pulkdragere, turkompiser osv.

Jeg har enda ikke møtt en stri Bouvier, og jeg har truffet mer enn en eller to faktisk

Røyter ikke, men må klippes to ganger for året.

Bouvieren skal nappes. I tillegg så må man rake endel ull. Det er derfor (på samme måte som de fleste andre røytefrie raser) endel pelsstell på dem om man skal holde dem i riktig pels.

Men at de er greie hunder for førstegangseiere er jeg enig i. Hvor kvikke de er varierer vel endel. Jeg har sett begge deler i klubben, både kvikke og daffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg på Anita, dalmatiner er min første hund (sett bort fra hunden vi hadde da jeg var yngre, og gordon setteren jeg hadde ansvaret for i 2 år), og så langt fungerer det kjempebra. Jeg har ikke store ambisjoner innenfor noen konkuransegren, men har tenkt å begynne på agility på hobbybasis, og kanskje prøve spor. Jeg vil nok si at man får det "enklere" med en golden retriever (snakker utifra forskjellene jeg ser nå som jeg bor sammen med to av rasen, og min dalmis), det er litt (mye) mer tjohei og hopp og sprett med min, på godt og ondt. Men mest godt. Jeg har aldri hatt så mye hund mellom fingrene før, og jeg stortrives!

Lettært vil jeg absolutt si han er, med noe som frister til motivasjon.

Når det kommer til mental trening så krever han mye mindre enn jeg hadde "fryktet", han trives om han har et ben og tygge på, eller bare rett og slett ved å ligge i sofaen og purke. Men så snart vi kommer ut er det full fart.

Elsker å løpe, det er vel en av tingene som virkelig gjør en dalmatiner lykkelig tror jeg.

Ble rotete innlegg, ser på film og er skikkelig ukonsentrert.

Men det jeg vil frem til er at jeg tror absolutt dalmis kan passe vennen din, og hvis han får så mye oppfølging som du sier, så er det jo virkelig lagt til rette for at hn skal kunne få det meste ut av rasen. Sterk som en hest er gutten min og, så trekk og kløv kommer han til å elske etterhvert. Rasen egner seg vel kanskje ikke til centimeter-lydighet, men man kan da absolutt nå langt om man vil det.

Edit: Vet ikke helt hva du legger i enkel jeg, men vil jo kanskje ikke si at dalmatiner er av de enkleste rasene (men ikke vanskeligste heller). Det er ganske langt mellom golden og dalmis iallfall (nå sammenligner jeg disse fordi jeg som sagt bor med dem, og jeg kjenner mange som har)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for fine svar! :icon_redface: Nå har eieren ombestemt seg litt - hunden trenger visst ikke se ut som en schäfer likevel! Egentlig like greit spør du meg.. :) Hunden trenger visst heller ikke være så stor som jeg først trodde, toppen 30 kg ca.

Noen som har tanker angående welsh springer til dette formålet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Bouvieren skal nappes. I tillegg så må man rake endel ull. Det er derfor (på samme måte som de fleste andre røytefrie raser) endel pelsstell på dem om man skal holde dem i riktig pels.

Men at de er greie hunder for førstegangseiere er jeg enig i. Hvor kvikke de er varierer vel endel. Jeg har sett begge deler i klubben, både kvikke og daffe.

Bouvier skal IKKE nappes - den skal klippes - det er IKKE en napperase

Jeg har flere ganger kjørt Bouvier til oppdretteren for klipp, så jeg VET at de klippes - de har samme type pels som weaten terrier og skal ikke nappes - stakkars stakkars hund

...og sånn skal det gjøres....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bouvier skal IKKE nappes - den skal klippes - det er IKKE en napperase

Jeg har flere ganger kjørt Bouvier til oppdretteren for klipp, så jeg VET at de klippes - de har samme type pels som weaten terrier og skal ikke nappes - stakkars stakkars hund

...og sånn skal det gjøres....

Lese din egen link?

"Bouvieren skal helst ”nappes/trimmes” et par ganger i året. Dette for å bevare pelskvaliteten, og får å få vekk løse hår og for mye underull."

Bouvieren skal både klippes og nappes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Lese din egen link?

"Bouvieren skal helst ”nappes/trimmes” et par ganger i året. Dette for å bevare pelskvaliteten, og får å få vekk løse hår og for mye underull."

Bouvieren skal både klippes og nappes.

De seks gangene jeg har vært hos oppdretter med en bekjents hund så har den aldri blitt nappet annet enn inne i ørene - alt annet har foregått med saks - dette er en rase som IKKE røyter - DET gjør alle napperaser om de ikke nappes - røyter altså.

Og forøvrig så kan man lese bruksanvisningen og forsøke å finne noe annet enn bruk av saks der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les din egen link skikkelig da? Det står sort på hvitt at den skal (helst) nappes/trimmes et par ganger i året. Forøvrig, jeg var på trimmekurs med en som har både riesen og bouvier, og siden jeg er interessert i rasen så spurte jeg han om nettopp det, og hans svar var at han nappet bouvieren også. Riktignok ikke helt på samme måte som riesen, men for å holde pelskvaliteten anbefales napping. Som med riesen så er det nok mange som velger å bare klippe, men joda, den skal nappes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for fine svar! :) Nå har eieren ombestemt seg litt - hunden trenger visst ikke se ut som en schäfer likevel! Egentlig like greit spør du meg.. :) Hunden trenger visst heller ikke være så stor som jeg først trodde, toppen 30 kg ca.

Noen som har tanker angående welsh springer til dette formålet?

Humm må tenke litt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobermann.

Rasen er IKKE lenger som den var før, og er generelt ganske myke hunder. De jeg kjenner som liker å trene hund, men er litt "myke" og forsiktige som personer, pleier komme supert overens med sin Dober...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...