Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal vi gjøre?


tm100001

Recommended Posts

Embla blir noen ytterst FÅ ganger borte på tur. Det har skjedd 2 ganger, i sommer i fjor og i går. Hun springer etter ett eller annet dyr, f. eks. hare og kommer så langt unna at det ikke går an å rope på henne. Hun finner ikke mamma, og da springer hun til en venn av mammas hytte. Mamma har brukt å være der mye så hun kjenner plassen godt. Der står hun og venter til noen henter henne. I går når mamma så at hun ble borte, ringte hun vennen og spurte om han kunne dra opp og se etter henne. Det gjorde han, med ski på bena gikk han 8 km. Hun satt helt forfrosset på trappa, og der må hun ha vært i 4 timer. Det var -10 grader og hun er veldig korthåret. Hun hadde skrapt masse på døra, det så man på merkene på den. De skulle være der til litt senere på dagen i dag, men hun roet seg ikke så mamma hentet henne i dag tidlig. Jeg har ikke det problemet når jeg går med henne siden jeg ikke går i nærheten der, og går ganske nært byen sånn at det ikke er så mye hare o.l.

Problemet er at hun springer dit hver gang hun ikke finner mamma, i alle fall når de har gått tur i nærheten. Hun er veldig god på innkalling og kommer hvis hun hører at vi roper.

Hva skal vi gjøre? Det går jo an å gå dit og plukke henne opp når hun er borte, men det er jo ganske upraktisk.

:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fløyte kan være en hjelp ved innkallingen for den lyden har en tendens til å bære lengere.

Er såpass langt unna uansett... :closedeyes:

Eventuelt kan dere jo la være å slippe henne der dere VET hun kan finne på å stikke?

Vi vet da ikke at hun stikker? :lol: Har skjedd 2 ganger, og mamma går der veldig ofte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjer dette kun når hun tar opp jakten på et dyr? Og går hun i jakt ellers? I så fall ville jeg prøvd å holde et øye med henne og sett når hun tipper over i jakt, og kallt henne inn før hun stikker for langt. Generelt ville jeg kallt henne inn oftere i det området, og belønnet henne for å komme. Kall henne inn såpass ofte at hun ikke løper så langt, og heller ikke får så mange sjanser til å følge etter en hare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjer dette kun når hun tar opp jakten på et dyr? Og går hun i jakt ellers? I så fall ville jeg prøvd å holde et øye med henne og sett når hun tipper over i jakt, og kallt henne inn før hun stikker for langt. Generelt ville jeg kallt henne inn oftere i det området, og belønnet henne for å komme. Kall henne inn såpass ofte at hun ikke løper så langt, og heller ikke får så mange sjanser til å følge etter en hare.

Den støtter jeg. Er selv hønemor som nesten aldri slipper hunden løs av ren hønemoratferd, men slipper jeg henne - bruker jeg ren logikk. Er det mer enn 5 % sjangs at noe kan komme og trigge atferd som fører til at bikkja stikker av? IKKE slipp den løs.

Ellers er det jo du som kjenner hunden best, og du som avgjør når det er trygt. Dette spørsmålet har rett og slett et ganske enkelt svar: tenk litt mer selv - gjør en risikovurdering. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den støtter jeg. Er selv hønemor som nesten aldri slipper hunden løs av ren hønemoratferd, men slipper jeg henne - bruker jeg ren logikk. Er det mer enn 5 % sjangs at noe kan komme og trigge atferd som fører til at bikkja stikker av? IKKE slipp den løs.

Ellers er det jo du som kjenner hunden best, og du som avgjør når det er trygt. Dette spørsmålet har rett og slett et ganske enkelt svar: tenk litt mer selv - gjør en risikovurdering. :D

Hehe, der er vi nok ganske så like! :D Jeg er blitt mye mer bevisst på hvor jeg slipper henne, og ikke minst HVORDAN hun oppfører seg før jeg slipper henne. Ser jeg tendenser til jakt, dvs at snuten går, ørene spisses og halen kommer opp, så får hun værsågod være i bånd og trekke meg fremover i stedet. Går hun derimot og viser ingen tegn til at det er dyr i nærheten, men at hun er avslappet, får hun muligens løpe løs dersom området er stort og oversiktlig nok. Aynï, som ikke har den typen jakt i seg (ennå i alle fall!) får løpe mye mer løs enn Tulla. Men jeg tar Aynï i bånd dersom Tulla klikker maniac - det betyr jo at det er dyr i nærheten, og de trenger jo ikke å spise Aynï da..! :lol: (Elgen her er kjøtteter nemlig. :closedeyes: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjer dette kun når hun tar opp jakten på et dyr? Og går hun i jakt ellers? I så fall ville jeg prøvd å holde et øye med henne og sett når hun tipper over i jakt, og kallt henne inn før hun stikker for langt. Generelt ville jeg kallt henne inn oftere i det området, og belønnet henne for å komme. Kall henne inn såpass ofte at hun ikke løper så langt, og heller ikke får så mange sjanser til å følge etter en hare.

Hun jakter jo hele tiden, og hun holder god kontakt. Men 2 ganger har det skjedd at hun ikke har funnet mamma igjen, og da springer hun til hytten. Er det mulig å få henne til å lete etter mamma i stedet? ;)

Men båndtvang i det vide land slipper dere en hund som har for vane av å løpe etter vilt. Flott!

Mitt forslag: Hold bikkja i bånd til den lystrer innkalling!

Hæ? :ahappy: Er ikke båndtvang her. Og hun har da ikke for vane for å springe etter :shocked: Hun lystrer jo helt fint jo...

Den støtter jeg. Er selv hønemor som nesten aldri slipper hunden løs av ren hønemoratferd, men slipper jeg henne - bruker jeg ren logikk. Er det mer enn 5 % sjangs at noe kan komme og trigge atferd som fører til at bikkja stikker av? IKKE slipp den løs.

Ellers er det jo du som kjenner hunden best, og du som avgjør når det er trygt. Dette spørsmålet har rett og slett et ganske enkelt svar: tenk litt mer selv - gjør en risikovurdering. ;)

Hun er løs når mamma går med henne uansett, bare at noen ganger ser hun ikke mamma lengere. :)

Hehe, der er vi nok ganske så like! :) Jeg er blitt mye mer bevisst på hvor jeg slipper henne, og ikke minst HVORDAN hun oppfører seg før jeg slipper henne. Ser jeg tendenser til jakt, dvs at snuten går, ørene spisses og halen kommer opp, så får hun værsågod være i bånd og trekke meg fremover i stedet. Går hun derimot og viser ingen tegn til at det er dyr i nærheten, men at hun er avslappet, får hun muligens løpe løs dersom området er stort og oversiktlig nok. Aynï, som ikke har den typen jakt i seg (ennå i alle fall!) får løpe mye mer løs enn Tulla. Men jeg tar Aynï i bånd dersom Tulla klikker maniac - det betyr jo at det er dyr i nærheten, og de trenger jo ikke å spise Aynï da..! :) (Elgen her er kjøtteter nemlig. :closedeyes: )

Det blir nok ikke aktuelt å gå på skitur med jakthunder i bånd :) De jakter hele tiden, men noen ganger mister de mamma :D

Edit: Problemet er at hun gir opp å lete etter mamma, og springer til hytta og er der i flere timer fordi hun er vandt med at de skal dit... Mamma går der veldig ofte fordi det er kjempefint å gå der, er ingen andre plasser som ligner i området. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det har skjedd to ganger på ett år, regner jeg det ikke for noe problem man kan trene på. Det er dessverre ikke annet å gjøre enn å holde bikkja i bånd.

Hun blir nok ikke å være i bånd nei...

Er ikke så stort problem egentlig. Når mamma går i det området og Embla blir borte en liten stund, kan hun jo bare stikke innom og se om hun er der. For hvis hun har rotet seg bort kommer hun jo dit i alle fall :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du får lært hunden å søke tilbake til moren din når hun er vandt til å løpe til den hytta.

Moren din burde derimot være oppmerksom på Embla når hun kommer i det området, sånn at Embla ikke får sjansen til å bli borte. Vet ikke om dette er på fjellet eller i skogen, men jeg ville uansett sørget for å hatt bedre kontakt med hunden i dette området. Forsvinner hun ut av synsfeltet så kall inn, sånn at hun snevrer inn søket i dette området. Det vil ikke skade henne som jakthund. Det er en svakhet at hun misteter kontakten i områder hun er kjent, så å være ekstra på pass er viktig - så dette ikke utvikler seg på sikt.

Evt kan dere jo kjøpe en GPS med sender ( Garmin har kommet med en fin - Astro eller noe sånt ). Da vil dere se hvor hun er henn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Embla blir noen ytterst FÅ ganger borte på tur. Det har skjedd 2 ganger, i sommer i fjor og i går. Hun springer etter ett eller annet dyr, f. eks. hare og kommer så langt unna at det ikke går an å rope på henne. Hun finner ikke mamma, og da springer hun til en venn av mammas hytte. Mamma har brukt å være der mye så hun kjenner plassen godt. Der står hun og venter til noen henter henne. I går når mamma så at hun ble borte, ringte hun vennen og spurte om han kunne dra opp og se etter henne. Det gjorde han, med ski på bena gikk han 8 km. Hun satt helt forfrosset på trappa, og der må hun ha vært i 4 timer. Det var -10 grader og hun er veldig korthåret. Hun hadde skrapt masse på døra, det så man på merkene på den. De skulle være der til litt senere på dagen i dag, men hun roet seg ikke så mamma hentet henne i dag tidlig. Jeg har ikke det problemet når jeg går med henne siden jeg ikke går i nærheten der, og går ganske nært byen sånn at det ikke er så mye hare o.l.

Problemet er at hun springer dit hver gang hun ikke finner mamma, i alle fall når de har gått tur i nærheten. Hun er veldig god på innkalling og kommer hvis hun hører at vi roper.

Hva skal vi gjøre? Det går jo an å gå dit og plukke henne opp når hun er borte, men det er jo ganske upraktisk.

:icon_confused:

Kommer hun når hun blir ropt på, eller kommer hun ikke?

Hun blir nok ikke å være i bånd nei...

Er ikke så stort problem egentlig. Når mamma går i det området og Embla blir borte en liten stund, kan hun jo bare stikke innom og se om hun er der. For hvis hun har rotet seg bort kommer hun jo dit i alle fall :)

Neivel. Da er det vel ikke noe problem, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du får lært hunden å søke tilbake til moren din når hun er vandt til å løpe til den hytta.

Moren din burde derimot være oppmerksom på Embla når hun kommer i det området, sånn at Embla ikke får sjansen til å bli borte. Vet ikke om dette er på fjellet eller i skogen, men jeg ville uansett sørget for å hatt bedre kontakt med hunden i dette området. Forsvinner hun ut av synsfeltet så kall inn, sånn at hun snevrer inn søket i dette området. Det vil ikke skade henne som jakthund. Det er en svakhet at hun misteter kontakten i områder hun er kjent, så å være ekstra på pass er viktig - så dette ikke utvikler seg på sikt.

Evt kan dere jo kjøpe en GPS med sender ( Garmin har kommet med en fin - Astro eller noe sånt ). Da vil dere se hvor hun er henn.

Tror ikke jeg heller at går an å få henne til å gjøre. Er på fjellet. Blir nok mer obs ja :icon_confused:

Kommer hun når hun blir ropt på, eller kommer hun ikke?

Neivel. Da er det vel ikke noe problem, da.

Hun kommer jo når hun blir ropt på, men det er jo så langt unna :ahappy:

Nei, jeg hadde ikke fått snakket skikkelig med mamma når jeg laget dette innlegget, så jeg trodde det var mer alvorlig enn det var :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...