Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal vi gjøre?


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Embla blir noen ytterst FÅ ganger borte på tur. Det har skjedd 2 ganger, i sommer i fjor og i går. Hun springer etter ett eller annet dyr, f. eks. hare og kommer så langt unna at det ikke går an å rope på henne. Hun finner ikke mamma, og da springer hun til en venn av mammas hytte. Mamma har brukt å være der mye så hun kjenner plassen godt. Der står hun og venter til noen henter henne. I går når mamma så at hun ble borte, ringte hun vennen og spurte om han kunne dra opp og se etter henne. Det gjorde han, med ski på bena gikk han 8 km. Hun satt helt forfrosset på trappa, og der må hun ha vært i 4 timer. Det var -10 grader og hun er veldig korthåret. Hun hadde skrapt masse på døra, det så man på merkene på den. De skulle være der til litt senere på dagen i dag, men hun roet seg ikke så mamma hentet henne i dag tidlig. Jeg har ikke det problemet når jeg går med henne siden jeg ikke går i nærheten der, og går ganske nært byen sånn at det ikke er så mye hare o.l.

Problemet er at hun springer dit hver gang hun ikke finner mamma, i alle fall når de har gått tur i nærheten. Hun er veldig god på innkalling og kommer hvis hun hører at vi roper.

Hva skal vi gjøre? Det går jo an å gå dit og plukke henne opp når hun er borte, men det er jo ganske upraktisk.

:icon_confused:

Guest lijenta
Skrevet

Fløyte kan være en hjelp ved innkallingen for den lyden har en tendens til å bære lengere.

Skrevet
Fløyte kan være en hjelp ved innkallingen for den lyden har en tendens til å bære lengere.

Er såpass langt unna uansett... :closedeyes:

Eventuelt kan dere jo la være å slippe henne der dere VET hun kan finne på å stikke?

Vi vet da ikke at hun stikker? :lol: Har skjedd 2 ganger, og mamma går der veldig ofte...

Skrevet

Skjer dette kun når hun tar opp jakten på et dyr? Og går hun i jakt ellers? I så fall ville jeg prøvd å holde et øye med henne og sett når hun tipper over i jakt, og kallt henne inn før hun stikker for langt. Generelt ville jeg kallt henne inn oftere i det området, og belønnet henne for å komme. Kall henne inn såpass ofte at hun ikke løper så langt, og heller ikke får så mange sjanser til å følge etter en hare.

Skrevet

Men båndtvang i det vide land slipper dere en hund som har for vane av å løpe etter vilt. Flott!

Mitt forslag: Hold bikkja i bånd til den lystrer innkalling!!

Skrevet
Skjer dette kun når hun tar opp jakten på et dyr? Og går hun i jakt ellers? I så fall ville jeg prøvd å holde et øye med henne og sett når hun tipper over i jakt, og kallt henne inn før hun stikker for langt. Generelt ville jeg kallt henne inn oftere i det området, og belønnet henne for å komme. Kall henne inn såpass ofte at hun ikke løper så langt, og heller ikke får så mange sjanser til å følge etter en hare.

Den støtter jeg. Er selv hønemor som nesten aldri slipper hunden løs av ren hønemoratferd, men slipper jeg henne - bruker jeg ren logikk. Er det mer enn 5 % sjangs at noe kan komme og trigge atferd som fører til at bikkja stikker av? IKKE slipp den løs.

Ellers er det jo du som kjenner hunden best, og du som avgjør når det er trygt. Dette spørsmålet har rett og slett et ganske enkelt svar: tenk litt mer selv - gjør en risikovurdering. :lol:

Skrevet
Den støtter jeg. Er selv hønemor som nesten aldri slipper hunden løs av ren hønemoratferd, men slipper jeg henne - bruker jeg ren logikk. Er det mer enn 5 % sjangs at noe kan komme og trigge atferd som fører til at bikkja stikker av? IKKE slipp den løs.

Ellers er det jo du som kjenner hunden best, og du som avgjør når det er trygt. Dette spørsmålet har rett og slett et ganske enkelt svar: tenk litt mer selv - gjør en risikovurdering. :D

Hehe, der er vi nok ganske så like! :D Jeg er blitt mye mer bevisst på hvor jeg slipper henne, og ikke minst HVORDAN hun oppfører seg før jeg slipper henne. Ser jeg tendenser til jakt, dvs at snuten går, ørene spisses og halen kommer opp, så får hun værsågod være i bånd og trekke meg fremover i stedet. Går hun derimot og viser ingen tegn til at det er dyr i nærheten, men at hun er avslappet, får hun muligens løpe løs dersom området er stort og oversiktlig nok. Aynï, som ikke har den typen jakt i seg (ennå i alle fall!) får løpe mye mer løs enn Tulla. Men jeg tar Aynï i bånd dersom Tulla klikker maniac - det betyr jo at det er dyr i nærheten, og de trenger jo ikke å spise Aynï da..! :lol: (Elgen her er kjøtteter nemlig. :closedeyes: )

Skrevet
Skjer dette kun når hun tar opp jakten på et dyr? Og går hun i jakt ellers? I så fall ville jeg prøvd å holde et øye med henne og sett når hun tipper over i jakt, og kallt henne inn før hun stikker for langt. Generelt ville jeg kallt henne inn oftere i det området, og belønnet henne for å komme. Kall henne inn såpass ofte at hun ikke løper så langt, og heller ikke får så mange sjanser til å følge etter en hare.

Hun jakter jo hele tiden, og hun holder god kontakt. Men 2 ganger har det skjedd at hun ikke har funnet mamma igjen, og da springer hun til hytten. Er det mulig å få henne til å lete etter mamma i stedet? ;)

Men båndtvang i det vide land slipper dere en hund som har for vane av å løpe etter vilt. Flott!

Mitt forslag: Hold bikkja i bånd til den lystrer innkalling!

Hæ? :ahappy: Er ikke båndtvang her. Og hun har da ikke for vane for å springe etter :shocked: Hun lystrer jo helt fint jo...

Den støtter jeg. Er selv hønemor som nesten aldri slipper hunden løs av ren hønemoratferd, men slipper jeg henne - bruker jeg ren logikk. Er det mer enn 5 % sjangs at noe kan komme og trigge atferd som fører til at bikkja stikker av? IKKE slipp den løs.

Ellers er det jo du som kjenner hunden best, og du som avgjør når det er trygt. Dette spørsmålet har rett og slett et ganske enkelt svar: tenk litt mer selv - gjør en risikovurdering. ;)

Hun er løs når mamma går med henne uansett, bare at noen ganger ser hun ikke mamma lengere. :)

Hehe, der er vi nok ganske så like! :) Jeg er blitt mye mer bevisst på hvor jeg slipper henne, og ikke minst HVORDAN hun oppfører seg før jeg slipper henne. Ser jeg tendenser til jakt, dvs at snuten går, ørene spisses og halen kommer opp, så får hun værsågod være i bånd og trekke meg fremover i stedet. Går hun derimot og viser ingen tegn til at det er dyr i nærheten, men at hun er avslappet, får hun muligens løpe løs dersom området er stort og oversiktlig nok. Aynï, som ikke har den typen jakt i seg (ennå i alle fall!) får løpe mye mer løs enn Tulla. Men jeg tar Aynï i bånd dersom Tulla klikker maniac - det betyr jo at det er dyr i nærheten, og de trenger jo ikke å spise Aynï da..! :) (Elgen her er kjøtteter nemlig. :closedeyes: )

Det blir nok ikke aktuelt å gå på skitur med jakthunder i bånd :) De jakter hele tiden, men noen ganger mister de mamma :D

Edit: Problemet er at hun gir opp å lete etter mamma, og springer til hytta og er der i flere timer fordi hun er vandt med at de skal dit... Mamma går der veldig ofte fordi det er kjempefint å gå der, er ingen andre plasser som ligner i området. :)

Skrevet
Hun er løs når mamma går med henne uansett, bare at noen ganger ser hun ikke mamma lengere. :ahappy:

Hva med å holde hunden innenfor synsvidde? Kalle den inn før den er så langt unna at den stikker?

Skrevet

Hvis det har skjedd to ganger på ett år, regner jeg det ikke for noe problem man kan trene på. Det er dessverre ikke annet å gjøre enn å holde bikkja i bånd.

Skrevet
Hvis det har skjedd to ganger på ett år, regner jeg det ikke for noe problem man kan trene på. Det er dessverre ikke annet å gjøre enn å holde bikkja i bånd.

Hun blir nok ikke å være i bånd nei...

Er ikke så stort problem egentlig. Når mamma går i det området og Embla blir borte en liten stund, kan hun jo bare stikke innom og se om hun er der. For hvis hun har rotet seg bort kommer hun jo dit i alle fall :icon_confused:

Skrevet

Jeg tror ikke du får lært hunden å søke tilbake til moren din når hun er vandt til å løpe til den hytta.

Moren din burde derimot være oppmerksom på Embla når hun kommer i det området, sånn at Embla ikke får sjansen til å bli borte. Vet ikke om dette er på fjellet eller i skogen, men jeg ville uansett sørget for å hatt bedre kontakt med hunden i dette området. Forsvinner hun ut av synsfeltet så kall inn, sånn at hun snevrer inn søket i dette området. Det vil ikke skade henne som jakthund. Det er en svakhet at hun misteter kontakten i områder hun er kjent, så å være ekstra på pass er viktig - så dette ikke utvikler seg på sikt.

Evt kan dere jo kjøpe en GPS med sender ( Garmin har kommet med en fin - Astro eller noe sånt ). Da vil dere se hvor hun er henn.

Skrevet
Embla blir noen ytterst FÅ ganger borte på tur. Det har skjedd 2 ganger, i sommer i fjor og i går. Hun springer etter ett eller annet dyr, f. eks. hare og kommer så langt unna at det ikke går an å rope på henne. Hun finner ikke mamma, og da springer hun til en venn av mammas hytte. Mamma har brukt å være der mye så hun kjenner plassen godt. Der står hun og venter til noen henter henne. I går når mamma så at hun ble borte, ringte hun vennen og spurte om han kunne dra opp og se etter henne. Det gjorde han, med ski på bena gikk han 8 km. Hun satt helt forfrosset på trappa, og der må hun ha vært i 4 timer. Det var -10 grader og hun er veldig korthåret. Hun hadde skrapt masse på døra, det så man på merkene på den. De skulle være der til litt senere på dagen i dag, men hun roet seg ikke så mamma hentet henne i dag tidlig. Jeg har ikke det problemet når jeg går med henne siden jeg ikke går i nærheten der, og går ganske nært byen sånn at det ikke er så mye hare o.l.

Problemet er at hun springer dit hver gang hun ikke finner mamma, i alle fall når de har gått tur i nærheten. Hun er veldig god på innkalling og kommer hvis hun hører at vi roper.

Hva skal vi gjøre? Det går jo an å gå dit og plukke henne opp når hun er borte, men det er jo ganske upraktisk.

:icon_confused:

Kommer hun når hun blir ropt på, eller kommer hun ikke?

Hun blir nok ikke å være i bånd nei...

Er ikke så stort problem egentlig. Når mamma går i det området og Embla blir borte en liten stund, kan hun jo bare stikke innom og se om hun er der. For hvis hun har rotet seg bort kommer hun jo dit i alle fall :)

Neivel. Da er det vel ikke noe problem, da.

Skrevet
Jeg tror ikke du får lært hunden å søke tilbake til moren din når hun er vandt til å løpe til den hytta.

Moren din burde derimot være oppmerksom på Embla når hun kommer i det området, sånn at Embla ikke får sjansen til å bli borte. Vet ikke om dette er på fjellet eller i skogen, men jeg ville uansett sørget for å hatt bedre kontakt med hunden i dette området. Forsvinner hun ut av synsfeltet så kall inn, sånn at hun snevrer inn søket i dette området. Det vil ikke skade henne som jakthund. Det er en svakhet at hun misteter kontakten i områder hun er kjent, så å være ekstra på pass er viktig - så dette ikke utvikler seg på sikt.

Evt kan dere jo kjøpe en GPS med sender ( Garmin har kommet med en fin - Astro eller noe sånt ). Da vil dere se hvor hun er henn.

Tror ikke jeg heller at går an å få henne til å gjøre. Er på fjellet. Blir nok mer obs ja :icon_confused:

Kommer hun når hun blir ropt på, eller kommer hun ikke?

Neivel. Da er det vel ikke noe problem, da.

Hun kommer jo når hun blir ropt på, men det er jo så langt unna :ahappy:

Nei, jeg hadde ikke fått snakket skikkelig med mamma når jeg laget dette innlegget, så jeg trodde det var mer alvorlig enn det var :ahappy:

Skrevet
Forstår ikke helt problemet jeg.... er vel bare å ikke la heene løpe så langt bort da ?

Som jeg skrev er det ikke noe problem lengere, siden vi har fått snakket om det :ermm:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...