Gå til innhold
Hundesonen.no

For oss som er grønne i ringen og må ha det inn med teskje:P


armagnac

Recommended Posts

  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar

Om det er kvaliteten på hundene, dommeren kunnskap, eller mangel på sådan, så er det ganske variabelt om dommerne deler ut mang CK'r eller ikke.

På min rase er det nærmest normalen at de får CK, og det er nok ofte pga at de fleste stiller ut velstelt, pent fremvist og alle ser "helt greie" ut for dommere fra land hvor kvaliteten kanskje er si-som-så. Nordiske dommere er dog flinkere å bruke premieskalaen, og gir det kun ut til gode hunder...

(Så vil sikkert mange være uenig i hva som er en "god" hund såklart..)

På raser med mange påmeldt vil nok også dommere være litt mere restriktive med CK'r. Med mange påmeldte i hver klasse vil det også være større variasjoner mellom de gode og de som "mangler litt".

Noen raser har også gjennomgående bra (eller dårlig) kvalitet i landet - no som definitivt også gjenspeiles i antall CK'r.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 1 month later...

Et par spm fra meg i et forsøk på å lære meg systemet.

Deles det bare ut et cert i tispeklassen og et i hannhundklassen?

Hva er cacib for noe i forhold til ck og cert? Hvordan deles det ut, og hva trengs det til?

Edit: ser at det er en del svar på forrige side i denne tråden. Skjønner det sånn at det bare deles ut et cert btk og et i bhk. Har ikk helt klart for meg hva cacib betyr, men leste på forrige side at man trenger 4 stk i 3 ulike land for å bli intuch.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par spm fra meg i et forsøk på å lære meg systemet.

Deles det bare ut et cert i tispeklassen og et i hannhundklassen?

Hva er cacib for noe i forhold til ck og cert? Hvordan deles det ut, og hva trengs det til?

Edit: ser at det er en del svar på forrige side i denne tråden. Skjønner det sånn at det bare deles ut et cert btk og et i bhk. Har ikk helt klart for meg hva cacib betyr, men leste på forrige side at man trenger 4 stk i 3 ulike land for å bli intuch.

Cert deles ut til beste tispe og beste hannhund i rasen som har oppnådd CK og ikke allerede er norsk utstillingschampion. Det er unntak for enkelte jaktraser. Cert kan altså deles ut til hund som ikke plasseres i BHK/BTK, hvis alle plasserte i BHK/BTK allerede er championer.

Cert er nasjonalt certifikat, CACIB er internasjonalt certifikat. Cert utløser nasjonalt championat, CACIB utløser internasjonalt championat.

CACIB KAN deles ut til beste tispe og beste hannhund på internasjonale utstillinger, altså NKKs utstillinger (og tilsvarende internasjonale utstillinger i utlandet). Hvis beste hannhund/tispe allerede er internasjonal champion, blir CACIB'et i Norge i ettertid gitt videre til nummer to om dommer synes nummer to er god nok til å motta reserve-CACIB (det gis ikke videre i alle land). På de norske rasene blir det automatisk delt ut CACIB, når det er delt ut CK. For de andre rasene er det i Norge forskjell på CK og CACIB. Dommer må altså mene at hunden er av tilstrekkelig kvalitet for å fortjene premieringen, og det betyr at hunden har så høy kvalitet at dommer mener den kan bli champion i flere land.

Det er noen raser som har andre regler for utdeling av CACIB, for eksempel grand danois og pudler får flere CACIB etter fargevarianter.

For å bli norsk utstillingschampion må hunden ha minst tre cert for tre forskjellige dommere, minst ett må være oppnådd etter fylte 24 måneder, og minst ett må være oppnådd på NKK-utstilling eller raseklubbens hovedspesial - såkalt storcert. (det kan være det samme som er oppnådd etter fylte to år og er stor-cert).

For å bli internasjonal utstillingschampion må du ha fire CACIB vunnet for tre forskjellige dommere, og det må ha gått minst ett år mellom første og siste CACIB - hunden må altså ha kvaliteter over tid, det holder ikke å være barnestjerne. Hunden må også ha registrert forfedre i tre generasjoner bakover, være anerkjent av FCI, samt være utstillingschampion i hundens hjemland eller rasens opprinnelsesland.

Noen raser har unntak fra disse reglene, det gjelder primært jaktraser. Det kan da være krav om jaktpremiering for å kunne vinne cert og/eller for å få titler, men det kan da også være krav til færre CACIB.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

CACIB KAN deles ut til beste tispe og beste hannhund på internasjonale utstillinger, altså NKKs utstillinger (og tilsvarende internasjonale utstillinger i utlandet). Hvis beste hannhund/tispe allerede er internasjonal champion, blir CACIB'et i Norge i ettertid gitt videre til nummer to om dommer synes nummer to er god nok til å motta reserve-CACIB (det gis ikke videre i alle land).

Det skjønte jeg ikke helt.

CACIB og Res.CACIB er det FCI som deler ut, ikke den nasjonale kennelklubben. Hvordan kan da noen land ikke søke om at mottaker av Res.CACIB blir omgjort til CACIB hvis CACIB-tager allerede er INT UCH og dommer også har gitt ut Res.CACIB?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjønte jeg ikke helt.

CACIB og Res.CACIB er det FCI som deler ut, ikke den nasjonale kennelklubben. Hvordan kan da noen land ikke søke om at mottaker av Res.CACIB blir omgjort til CACIB hvis CACIB-tager allerede er INT UCH og dommer også har gitt ut Res.CACIB?

Det er mulig jeg tar feil, men det er det jeg har blitt fortalt - at i en del land vil internasjonale champions fortsette å samle på CACIB, og at reserve-CACIB'et kun kicker inn om det viser seg at hunden som fikk CACIB ikke var berettighet til å få det - for eksempel stilte i feil klasse, ble diskvalifisert i ettertid, også videre. Altså blir det enda vanskeligere å få internasjonal-tittelen.

Før kunne jo det norske CACIB'et gis til hund langt uti rekka, om alle foran var internasjonal - det var en særnorsk greie, for i andre nordiske land måtte en fremdeles stå som 1 BHK/BTK for å få CACIB'et (med mindre 1 BHK/BTK var veteran/junior).

Mens nå er 3 BHK/BTK sjanseløs, om de to foran har rett alder for CACIB. Selv om 1 og 2 er internasjonal champion, går det ikke til nummer tre i Norge. Mens det i andre land heller ikke gies videre til nummer 2, om nummer en er internasjonalt.

Det er det jeg har blitt fortalt, i hvert fall. Jeg vet at NKK har fått dispensasjon fra reglene i andre sammenheng, så det er mulig det går an å få til særnasjonale regler? Norge skulle for eksempel ikke delt ut like mange CACIB i året som de gjør, fordi det regnes ut på bakgrunn av antall registrerte hunder hvert år (mener jeg det var) - land med mange registrerte hunder får dele ut flere CACIB enn land med få registrerte. Men fordi Norge er et så inni gamperævva langt land, har NKK fått forhandlet seg til å dele ut et eller to CACIB ekstra, for å gjøre det mer geografisk rettferdig (og der startet jeg sikkert en diskusjon om at alle utstillinger er på østlandet og at det er urettferdig...) Ble det i hvert fall sagt på en dommermiddag for noen år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg tar feil, men det er det jeg har blitt fortalt - at i en del land vil internasjonale champions fortsette å samle på CACIB, og at reserve-CACIB'et kun kicker inn om det viser seg at hunden som fikk CACIB ikke var berettighet til å få det - for eksempel stilte i feil klasse, ble diskvalifisert i ettertid, også videre. Altså blir det enda vanskeligere å få internasjonal-tittelen.

Du har sikkert rett, du pleier det :wub:

Prøvde lese meg til det på FCI nå, men jammen er de uklare akkurat der gitt. Det står ikke en dritt om at Res.CACIB kan søkes omgjort til CACIB om nr 1 allerede er INT UCH.

Før kunne jo det norske CACIB'et gis til hund langt uti rekka, om alle foran var internasjonal - det var en særnorsk greie, for i andre nordiske land måtte en fremdeles stå som 1 BHK/BTK for å få CACIB'et (med mindre 1 BHK/BTK var veteran/junior).

Ja, det husker jeg. Og fy for et styr det ble...Var jo derfor de gjorde det om.

Mens nå er 3 BHK/BTK sjanseløs, om de to foran har rett alder for CACIB. Selv om 1 og 2 er internasjonal champion, går det ikke til nummer tre i Norge.

Skjønner jo "enkelheten" i det, men fy så surt om det står to INT foran da...

Mens det i andre land heller ikke gies videre til nummer 2, om nummer en er internasjonalt.

Ja, det var det jeg ikke fant ut av. Syntes kanskje FCI på enkelte områder bør spesifisere litt mer. Har vært borti lignende tilfeller i andre av deres regelverk. En tolknings setting nesten...

Det er det jeg har blitt fortalt, i hvert fall. Jeg vet at NKK har fått dispensasjon fra reglene i andre sammenheng, så det er mulig det går an å få til særnasjonale regler?

Det har de vel igrunn allerede? Med tanke på hvordan vi tar inn BHK/BTK her. Det er da ikke i samsvar med hvordan FCI lister det opp i sitt regelverk.

Jaja, ikke rart man går helt i surr her innimellom. Tunga rett i munnen skal du stille ut takk :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...