Gå til innhold
Hundesonen.no

For oss som er grønne i ringen og må ha det inn med teskje:P


armagnac

Recommended Posts

  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar

Om det er kvaliteten på hundene, dommeren kunnskap, eller mangel på sådan, så er det ganske variabelt om dommerne deler ut mang CK'r eller ikke.

På min rase er det nærmest normalen at de får CK, og det er nok ofte pga at de fleste stiller ut velstelt, pent fremvist og alle ser "helt greie" ut for dommere fra land hvor kvaliteten kanskje er si-som-så. Nordiske dommere er dog flinkere å bruke premieskalaen, og gir det kun ut til gode hunder...

(Så vil sikkert mange være uenig i hva som er en "god" hund såklart..)

På raser med mange påmeldt vil nok også dommere være litt mere restriktive med CK'r. Med mange påmeldte i hver klasse vil det også være større variasjoner mellom de gode og de som "mangler litt".

Noen raser har også gjennomgående bra (eller dårlig) kvalitet i landet - no som definitivt også gjenspeiles i antall CK'r.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 1 month later...

Et par spm fra meg i et forsøk på å lære meg systemet.

Deles det bare ut et cert i tispeklassen og et i hannhundklassen?

Hva er cacib for noe i forhold til ck og cert? Hvordan deles det ut, og hva trengs det til?

Edit: ser at det er en del svar på forrige side i denne tråden. Skjønner det sånn at det bare deles ut et cert btk og et i bhk. Har ikk helt klart for meg hva cacib betyr, men leste på forrige side at man trenger 4 stk i 3 ulike land for å bli intuch.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par spm fra meg i et forsøk på å lære meg systemet.

Deles det bare ut et cert i tispeklassen og et i hannhundklassen?

Hva er cacib for noe i forhold til ck og cert? Hvordan deles det ut, og hva trengs det til?

Edit: ser at det er en del svar på forrige side i denne tråden. Skjønner det sånn at det bare deles ut et cert btk og et i bhk. Har ikk helt klart for meg hva cacib betyr, men leste på forrige side at man trenger 4 stk i 3 ulike land for å bli intuch.

Cert deles ut til beste tispe og beste hannhund i rasen som har oppnådd CK og ikke allerede er norsk utstillingschampion. Det er unntak for enkelte jaktraser. Cert kan altså deles ut til hund som ikke plasseres i BHK/BTK, hvis alle plasserte i BHK/BTK allerede er championer.

Cert er nasjonalt certifikat, CACIB er internasjonalt certifikat. Cert utløser nasjonalt championat, CACIB utløser internasjonalt championat.

CACIB KAN deles ut til beste tispe og beste hannhund på internasjonale utstillinger, altså NKKs utstillinger (og tilsvarende internasjonale utstillinger i utlandet). Hvis beste hannhund/tispe allerede er internasjonal champion, blir CACIB'et i Norge i ettertid gitt videre til nummer to om dommer synes nummer to er god nok til å motta reserve-CACIB (det gis ikke videre i alle land). På de norske rasene blir det automatisk delt ut CACIB, når det er delt ut CK. For de andre rasene er det i Norge forskjell på CK og CACIB. Dommer må altså mene at hunden er av tilstrekkelig kvalitet for å fortjene premieringen, og det betyr at hunden har så høy kvalitet at dommer mener den kan bli champion i flere land.

Det er noen raser som har andre regler for utdeling av CACIB, for eksempel grand danois og pudler får flere CACIB etter fargevarianter.

For å bli norsk utstillingschampion må hunden ha minst tre cert for tre forskjellige dommere, minst ett må være oppnådd etter fylte 24 måneder, og minst ett må være oppnådd på NKK-utstilling eller raseklubbens hovedspesial - såkalt storcert. (det kan være det samme som er oppnådd etter fylte to år og er stor-cert).

For å bli internasjonal utstillingschampion må du ha fire CACIB vunnet for tre forskjellige dommere, og det må ha gått minst ett år mellom første og siste CACIB - hunden må altså ha kvaliteter over tid, det holder ikke å være barnestjerne. Hunden må også ha registrert forfedre i tre generasjoner bakover, være anerkjent av FCI, samt være utstillingschampion i hundens hjemland eller rasens opprinnelsesland.

Noen raser har unntak fra disse reglene, det gjelder primært jaktraser. Det kan da være krav om jaktpremiering for å kunne vinne cert og/eller for å få titler, men det kan da også være krav til færre CACIB.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

CACIB KAN deles ut til beste tispe og beste hannhund på internasjonale utstillinger, altså NKKs utstillinger (og tilsvarende internasjonale utstillinger i utlandet). Hvis beste hannhund/tispe allerede er internasjonal champion, blir CACIB'et i Norge i ettertid gitt videre til nummer to om dommer synes nummer to er god nok til å motta reserve-CACIB (det gis ikke videre i alle land).

Det skjønte jeg ikke helt.

CACIB og Res.CACIB er det FCI som deler ut, ikke den nasjonale kennelklubben. Hvordan kan da noen land ikke søke om at mottaker av Res.CACIB blir omgjort til CACIB hvis CACIB-tager allerede er INT UCH og dommer også har gitt ut Res.CACIB?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjønte jeg ikke helt.

CACIB og Res.CACIB er det FCI som deler ut, ikke den nasjonale kennelklubben. Hvordan kan da noen land ikke søke om at mottaker av Res.CACIB blir omgjort til CACIB hvis CACIB-tager allerede er INT UCH og dommer også har gitt ut Res.CACIB?

Det er mulig jeg tar feil, men det er det jeg har blitt fortalt - at i en del land vil internasjonale champions fortsette å samle på CACIB, og at reserve-CACIB'et kun kicker inn om det viser seg at hunden som fikk CACIB ikke var berettighet til å få det - for eksempel stilte i feil klasse, ble diskvalifisert i ettertid, også videre. Altså blir det enda vanskeligere å få internasjonal-tittelen.

Før kunne jo det norske CACIB'et gis til hund langt uti rekka, om alle foran var internasjonal - det var en særnorsk greie, for i andre nordiske land måtte en fremdeles stå som 1 BHK/BTK for å få CACIB'et (med mindre 1 BHK/BTK var veteran/junior).

Mens nå er 3 BHK/BTK sjanseløs, om de to foran har rett alder for CACIB. Selv om 1 og 2 er internasjonal champion, går det ikke til nummer tre i Norge. Mens det i andre land heller ikke gies videre til nummer 2, om nummer en er internasjonalt.

Det er det jeg har blitt fortalt, i hvert fall. Jeg vet at NKK har fått dispensasjon fra reglene i andre sammenheng, så det er mulig det går an å få til særnasjonale regler? Norge skulle for eksempel ikke delt ut like mange CACIB i året som de gjør, fordi det regnes ut på bakgrunn av antall registrerte hunder hvert år (mener jeg det var) - land med mange registrerte hunder får dele ut flere CACIB enn land med få registrerte. Men fordi Norge er et så inni gamperævva langt land, har NKK fått forhandlet seg til å dele ut et eller to CACIB ekstra, for å gjøre det mer geografisk rettferdig (og der startet jeg sikkert en diskusjon om at alle utstillinger er på østlandet og at det er urettferdig...) Ble det i hvert fall sagt på en dommermiddag for noen år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg tar feil, men det er det jeg har blitt fortalt - at i en del land vil internasjonale champions fortsette å samle på CACIB, og at reserve-CACIB'et kun kicker inn om det viser seg at hunden som fikk CACIB ikke var berettighet til å få det - for eksempel stilte i feil klasse, ble diskvalifisert i ettertid, også videre. Altså blir det enda vanskeligere å få internasjonal-tittelen.

Du har sikkert rett, du pleier det :wub:

Prøvde lese meg til det på FCI nå, men jammen er de uklare akkurat der gitt. Det står ikke en dritt om at Res.CACIB kan søkes omgjort til CACIB om nr 1 allerede er INT UCH.

Før kunne jo det norske CACIB'et gis til hund langt uti rekka, om alle foran var internasjonal - det var en særnorsk greie, for i andre nordiske land måtte en fremdeles stå som 1 BHK/BTK for å få CACIB'et (med mindre 1 BHK/BTK var veteran/junior).

Ja, det husker jeg. Og fy for et styr det ble...Var jo derfor de gjorde det om.

Mens nå er 3 BHK/BTK sjanseløs, om de to foran har rett alder for CACIB. Selv om 1 og 2 er internasjonal champion, går det ikke til nummer tre i Norge.

Skjønner jo "enkelheten" i det, men fy så surt om det står to INT foran da...

Mens det i andre land heller ikke gies videre til nummer 2, om nummer en er internasjonalt.

Ja, det var det jeg ikke fant ut av. Syntes kanskje FCI på enkelte områder bør spesifisere litt mer. Har vært borti lignende tilfeller i andre av deres regelverk. En tolknings setting nesten...

Det er det jeg har blitt fortalt, i hvert fall. Jeg vet at NKK har fått dispensasjon fra reglene i andre sammenheng, så det er mulig det går an å få til særnasjonale regler?

Det har de vel igrunn allerede? Med tanke på hvordan vi tar inn BHK/BTK her. Det er da ikke i samsvar med hvordan FCI lister det opp i sitt regelverk.

Jaja, ikke rart man går helt i surr her innimellom. Tunga rett i munnen skal du stille ut takk :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...