Gå til innhold
Hundesonen.no

Dødfødte Valper


Troh

Recommended Posts

Altså, nå tar ikke renovasjonsarbeidere i søpla lengre, de kjører dunkene i bilen, bilene tømmer på fyllinga/destruksjonsanlegget. Så det er jo ikke noe problem, det går til destruksjon uten å bli berørt av mennesker. Jeg har ikke funnet noe sted der det står spesifisert hva man kan kaste i søpla. Det eneste som er pålagt å levere på dertil egnete mottak er asbest og hvitevarer..

Fortell meg hva ett dertil egnet mottak er, for jeg kjører ikke fra Hedmark til Skien for å levere dødfødte valper på et smådyrskrematorie. Jeg er faktisk ikke så sikker på om jeg er villig til å betale oppmot 1000kr for å levere morkaker og blodige håndklær hos veterinæren til destruksjon heller.

Egnet mottak er vel fyllinga?

Vi kan levere inn døde dyr her til destruering, da smådyr som hund, katt, kaniner osv.

Da hesten vår brakk foten på beite, måtte vi kjøre en time til ei fylling for matsøppel og dumpe han der hvor rått det enn føltes...

Det koster dog noen kroner får å levere døde dyr på fyllinga her, for hesten på 500 kg kosta det så mye som 900 kr.

Men da koster det nok ikke stort for en liten valp.

Men jeg er enig med deg at det blir ganske hysterisk å ikke skulle kunne kaste en død valp i søpla.

For som du sier så tar ikke de ansatte i renovasjonen i søpla lenger.

Uansett så slenger man den da bare ikke løst i søppeldunken sammen med blodige håndklær, men pakker det forsvarlig inn.

Det gjorde i hvertfall vi da vi fikk dødfødte kaninunger for noen år siden, og det gjorde vi også da chinchillaen vår døde en vinter.

Egentlig er det vel matavfall, men vi kastet kaninungene og chinchillaen som restavfall.

I fjor høst da vi kastererte hesten vår, gikk faktisk ballene i matsøppla...hehe...

Men da innpakket i to matavfallsposer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Altså, nå tar ikke renovasjonsarbeidere i søpla lengre, de kjører dunkene i bilen, bilene tømmer på fyllinga/destruksjonsanlegget. Så det er jo ikke noe problem, det går til destruksjon uten å bli berørt av mennesker. Jeg har ikke funnet noe sted der det står spesifisert hva man kan kaste i søpla. Det eneste som er pålagt å levere på dertil egnete mottak er asbest og hvitevarer..

Normalt sett tar de ikke i søpla, det er helt riktig.

Men unntak skjer der som ellers.

Det asmme som med asbest og hvitevarer gjelder vel også sprøyter og medisiner av en del typer, samt batterier, oljer osv.

Hvorvidt det gjelder døde dyr vet jeg ikke, men det vil ikke forundre meg om det er egne restriksjoner der.. Det kan jo muligens være fare for å smitte de dyrene som lever på fyllinga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt det gjelder døde dyr vet jeg ikke, men det vil ikke forundre meg om det er egne restriksjoner der.. Det kan jo muligens være fare for å smitte de dyrene som lever på fyllinga.

Nå er vel ikke akkurat dødfødte valper den største smittekilden til dyr som lever av og på søppel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til søppel generelt tviler jeg på at døde valper verken er særlig "ekkelt" eller sjokkerende for renovasjonsarbeidere - dessuten ikke særlig farlig heller...

Så ja - her blir døde valper pakket inn i avispapir og så forsvinner de ut med resten av husholdningsavfallet. Blodige håndklær blir dog vasket, da.. Men morkaker og annet sånt søl forsvinner jo med avisene som var i valpekassen når tispen fødte.

Og ja 2ne - jeg kan ikke tenke meg at de døde valpene jeg har kastet harifra vært særlig skadelige for måkene og rottene på fyllinga...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men vet om noen som ligger døde kjæledyr i frysen. Sånn feks en kanin, marsvin, rotter... jah... :closedeyes:

For meg blir det litt ekkelt. Så håper de har fått begravd dem i hagen. Dette var da mange år siden, så går ut i fra det. <_<

Jeg er veldig for å grave ned, et sted hvor det ikke er muligheter for å bli gravd opp på noen måte. Men er ikke det mulig, blir det kastet.

Alle kjæledyrene våre opp gjennom årene havnet i en skoeske og begravd i hagen til morfar. Gullfiskene gikk i do. :ahappy:

Vi hadde tre undulater opp igjenom året. Da den første døde la vi den i fryseren, og der ble den i mange år. Så fikk vi en til undulat, og da den døde, ble den lagt i samme isboksen, der de lå sammen et par år tror jeg. Så kom det en tredje, og den ble lagt i samme isboks, og lå der enstund, før vi fikk tatt oss sammen og begravd dem i hagen.

De tre Kasper-pippene :) Nå ligger de der sammen.

Kunne virkelig ikke falle meg inn å kaste dem i søpla, er tross alt dyr jeg har vært glad i, og som jeg synes fortjener bedre enn som så.

Skulle jeg en gang ha et valpekull, og det var døde valper blandt dem, hadde det ikke vært snakk om søpla, det har jeg virkelig ikke hjerte til. Det blir nok et hull i hagen ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ja 2ne - jeg kan ikke tenke meg at de døde valpene jeg har kastet harifra vært særlig skadelige for måkene og rottene på fyllinga...

Antageligvis ikke noe mer skadelig enn f.eks bind, tamponger og bleier (det være seg til unger eller voksne), vil jeg tro. Det er da i det minste noe matnyttig noe i en valp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobbet hos en dyrlege tidligere og det var absolutt ikke gratis å levere inn døde dyr. Man må fortsatt betale for felleskremering, fordi denne utgiften får vet-kontoret når dyrene blir hentet for destruksjon.

Men samtidig så mener jeg også å ha hørt noe om at man ikke skal putte dem i søpla, men der er jeg ikke helt sikker altså...

*klippet*

Vel, da katten min fikk en kattunge (etter mye styr og faenskap) så fikk jeg komme til vet med den for å få en vurdering av om det var noen grunn til at den døde. Og de tok den til kremering/destruering for meg uten at jeg måtte betale noe for det. Jeg kan ikke helt se at den utgiften skulle være så sinnsykt betydelig for en veterinær- og disse gjorde det uten å mukke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, da katten min fikk en kattunge (etter mye styr og faenskap) så fikk jeg komme til vet med den for å få en vurdering av om det var noen grunn til at den døde. Og de tok den til kremering/destruering for meg uten at jeg måtte betale noe for det. Jeg kan ikke helt se at den utgiften skulle være så sinnsykt betydelig for en veterinær- og disse gjorde det uten å mukke..

Da var de enten veldig snille og betalte det for deg, eller så ble kattungen putta i en av de andre posene med dyr som skulle til felleskremering. Det er uansett ikke gratis å få kremert dyr, ikke engang for veterinærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var de enten veldig snille og betalte det for deg, eller så ble kattungen putta i en av de andre posene med dyr som skulle til felleskremering. Det er uansett ikke gratis å få kremert dyr, ikke engang for veterinærer.

Yapp, måtte betale en sum for å levere Nubis der jeg også. Ville ikke helt kaste han i søpla... :ahappy:

Men, ja, her ser jeg vel litt forskjellen på dyr som faktisk har levd sammen med oss en stund, være seg kaniner, hamster, rotter, hunder, katter eller annet, kontra evnt dødfødte valper som kommer i et kull. Man har vel ikke _det_ forholdet til dødfødte valper som med de andre. Derfor ser jeg på det som enklere å "bare" kaste disse i søpla.

Men som nevnt før... Hadde det vært på sommertid, hadde jeg nok fått dem gravet ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var de enten veldig snille og betalte det for deg, eller så ble kattungen putta i en av de andre posene med dyr som skulle til felleskremering. Det er uansett ikke gratis å få kremert dyr, ikke engang for veterinærer.

Ja klart at de er snille. Men jeg kan ikke skjønne at det skulle være et større problem når det gjelder dødfødte dyr. En annen ting er jo med katten/hunden som er flere uker gammel synes jeg. Men selv da ville jeg levert det til dyrlegen. Koste hva det koste ville. Det r noe med at man ikke kaster det i søppelet. Kanskje med hensyn til renoveringsfolkene.. men strengt tatt, så lurer jeg på om dette ikke er tillatt som tidligere nevnt.

PS: jeg har heller ikke betalt noe for alle de døde dyrene jeg har levert inn til diverse dyrleger. Og da reiser jeg alltid til den nærmeste. Men det er joklart, det har jo ikke vært mine. Men det tyder jo på at de har litt å gå på. Noe jeg synes er en fin ting! Håper fremdeles på at Emma skal bli funnet og levert inn til en dyrlege. Så blir de sjekket for chip o.l. før de sendes avgårde til destruering. Heller det enn at Hansen putter henne i søppelet sitt!

PS2: herregud.. nå høres det ut som jeg samler døde dyr. Men altså, dette er dyr jeg har funnet på veier o.l. Alt fra ildere, katter til duer :ermm: Jeg er sær... I know... men, det var altså ikke mine dyr. Bare for å poengtere det *flire*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men vet om noen som ligger døde kjæledyr i frysen. Sånn feks en kanin, marsvin, rotter... jah... :closedeyes:

For meg blir det litt ekkelt. Så håper de har fått begravd dem i hagen. Dette var da mange år siden, så går ut i fra det. <_<

Jeg er veldig for å grave ned, et sted hvor det ikke er muligheter for å bli gravd opp på noen måte. Men er ikke det mulig, blir det kastet.

Alle kjæledyrene våre opp gjennom årene havnet i en skoeske og begravd i hagen til morfar. Gullfiskene gikk i do. :ermm:

Jeg gravla kaninen min i hagen, under den pene syrinen hvor hun likte seg så godt. Det var en utrolig kjip opplevelse, for ca et halvår etter skulle vi plutselig bygge på huset, og da gravde de opp det stedet hun lå. Det lå store hauger med jord i hagen, og jeg hatet å være i hagen, jeg visste jo ikke om jeg plutselig kunne se et kaninskjelett eller en halvråtten kanin de. Det verste var at det viste seg at det ikke var nødvendig at de hadde gravd der engang.. :P

Jeg kaster jo døde mus som er tatt i musefellene her inne i søpla.

Skulle jeg levert dem til dyrlegen for kremering da eller? Blir jo ikke store forskjellen.

Godt poeng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det der med døde dyr i søppelet i forhold til medisinering og sånn? Veit at medisinerte dyr som dør, eller dyr som er avlivet med sprøyte, ikke skal i søppelet eller gjødselhaug/hjemmekompost pga medisinene i kroppen. Men dødfødte, avliva på andre måter eller døde av alderdom eller f.eks påkjørt eller drept av andre dyr, tror jeg ikke er noen krise, inntil en viss størrelse, selvfølgelig. En katt, påkjørt, død i ulykke elelr alderdom eller tatt av hund, ville jeg jo selvfølgelig ikke kasta i søppelet. Der er det enten grave ned, levere til dyrlege(hvis det ikke er min egen), e.l.

Men nyfødte, dødfødte kattunger, valper, døde rotter/hamster/undulat osv, tror jeg ikke er noen krise å putte i søppelet godt innpakket i f.eks kompostavfalls-poser og evt noen aviser inni der. Ikke er det synlig for renoveringsarbeidere, og det er bare kjøtt, når det er dødt. Seff også forskjell på kjæledyr man har hatt lenge og er veldig glad i, eller om man har unge barn(da føler jeg man skal lære dem å ha respekt for dyr også, og derfor grave ned/levere til dyrlege), enn om det er en dødfødt valp, men dette er selvfølgelig veldig individuelt hva man føler for sine egne dyr.

Men, jeg mener iallefall at det ikke er noe galt i å grave ned døde dyr, evt kaste små døde dyr i søpla. Jeg har selv gravd ned to døde 5 uker gamle rotteunger i gjødselhaugen, de ble drept av en voksen hannrotte jeg hadde, så der var det ingen smittefare for noe, og i en gjødselhaug med god varme i, er noe så smått borte i løpet av godt under en uke. Har også kastet undulat og rotte i søpla, det er jo ikke større enn en stor potet, eller en gammel kyllingfilet, som går i søpla, liksom.

Om de har vært sjuke av noe man ikke vet hva er, eller noe som er svært smittsomt, er det selvfølgelig noe annet, da bør man ikke kaste dem i søpla i fare for å smitte dyr på søpleplassen, osv. Da må de sendes til destruering, evt obdusering.

Edit: Men kaninen min, som var det dyret jeg har hatt nærest forhold til noen gang, begravde jeg først i hagen ved hytta vi hadde i Hamar. Men når vi solgte hytta fordi vi flytta til Hamar, gravde vi faktisk opp igjen all den jorda der han lå, og tok med til hagen i det nye huset i Hamar, og gravde ned der, der liggern enda, rydder der hver gang jeg er hjemme og det ikke er snø. Hadde jo tilogmed laga kors til ham, med navneskilt på, så litt kjipt å la det stå igjen i hagen ved hytta når noen andre skulle være der. :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men vet om noen som ligger døde kjæledyr i frysen. Sånn feks en kanin, marsvin, rotter... jah... :closedeyes:

For meg blir det litt ekkelt. Så håper de har fått begravd dem i hagen. Dette var da mange år siden, så går ut i fra det. <_<

Jeg la marsvinet mitt, som jeg hadde da jeg var mindre, i frysern når den døde og det var vinter. Han lå i en veldig diskrét og bortgjemt, isboks, var ikke sånn "å hei, der er pjusken" når jeg gikk ned for å hente pizza.

Jeg syntes det var litt ålreit å begrave ham den gangen, men tror ikke jeg hadde vært like opptatt av det nå.

Sånn, end of OT.

Skjønner uansett at det er stor forskjell på et dyr man har levd med og et man aldri har sett i live.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men vet om noen som ligger døde kjæledyr i frysen. Sånn feks en kanin, marsvin, rotter... jah... :closedeyes:

For meg blir det litt ekkelt. Så håper de har fått begravd dem i hagen. Dette var da mange år siden, så går ut i fra det. <_<

Minner meg om da jeg skulle ned i frysern til stefar etter noe. Og lyspæra var gått i gangen der frysern stod - men jeg fikk beskjed om at det skulle ligge til venstre i den eldste frysern, åpner lokket og stapper hånda nedi og tar opp en dau fugl. Med fjær og alt. Pokker som jeg skvatt da! Det var en meget fin fancy selvskutt and, som skulle spises - men de kunne vel advart meg. :P Nå får jeg alltid beskjed om at det ikke er noen hele daue fugler i frysern, om de ber meg hente noe. :ermm:

Hadde forresten ikke hjerte til å kaste gullfiskene mine engang jeg, de ble begravet begge to, under snøklokkene i hagen. Hamsterne ble serminielt bakket i eske og begravet i hagen. Katta ble kremert og gravd ned i sånn komposturne som løser seg opp selv. Hundene har jeg kremert og stående i ei lita trekiste på soverommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til søppel generelt tviler jeg på at døde valper verken er særlig "ekkelt" eller sjokkerende for renovasjonsarbeidere - dessuten ikke særlig farlig heller...

Vet du hvordan man i helsevesen, renovasjonsetat osv skal forholde seg til blodsøl med ukjent smittestatus?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hvordan man i helsevesen, renovasjonsetat osv skal forholde seg til blodsøl med ukjent smittestatus?

I helseesenet o.l. skal blodsøl behandles med vircon, og håndklede o.l. med blodsøl på skal plasseres i egne plastsekker. Dette gjør en for å forhindre smittefare ift en del skummle sykdommer som vi mennesker har.

At en dødfødt valp, i Norge, skulle utgjøre tilsvarende fare - det har jeg store problemer med å tro på.

Ser at det også dras inn eldre kjæledyr inn i diskusjonen :ermm: Disse kastes vell ikke i søppla?? :P Eldre hunder o.l. tar en enten med til Vet. og får den levert til kremering, eller så graver en den ned i hagen eller tilsvarende, egnet sted...å kaste den på dynga blir for meg noe respektløst, selv om det isolert sett er det samme som å hive en dødfødt valp på dynga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS: jeg har heller ikke betalt noe for alle de døde dyrene jeg har levert inn til diverse dyrleger. Og da reiser jeg alltid til den nærmeste. Men det er joklart, det har jo ikke vært mine. Men det tyder jo på at de har litt å gå på. Noe jeg synes er en fin ting! Håper fremdeles på at Emma skal bli funnet og levert inn til en dyrlege. Så blir de sjekket for chip o.l. før de sendes avgårde til destruering. Heller det enn at Hansen putter henne i søppelet sitt!

PS2: herregud.. nå høres det ut som jeg samler døde dyr. Men altså, dette er dyr jeg har funnet på veier o.l. Alt fra ildere, katter til duer :P Jeg er sær... I know... men, det var altså ikke mine dyr. Bare for å poengtere det *flire*

Det er mattilsynet som betaler for behandling og destruering av døde dyr med ukjente eiere. Dette er vel fordi at om man finner f.eks en påkjørt katt, så skal den katten få behandling selv om man ikke finner eieren.

Jeg skjønner at det høres grusomt og hjerteløst ut, at man kaster små døde valper i søpla. Men Pan, man pakker som regel inn valpen(e), i avisene moren har født på, i poser. At det skal være så innmari mye mer smittefarlig og derfor spesialavfall enn f.eks bind og tamponger (som også inneholder blod - fra folk) - DET skjønner jeg ikke. Hva for slags grusomme, smittsomme sykdommer tror dere egentlig man kan få av en dødfødt valp? :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja klart at de er snille. Men jeg kan ikke skjønne at det skulle være et større problem når det gjelder dødfødte dyr. En annen ting er jo med katten/hunden som er flere uker gammel synes jeg. Men selv da ville jeg levert det til dyrlegen. Koste hva det koste ville. Det r noe med at man ikke kaster det i søppelet. Kanskje med hensyn til renoveringsfolkene.. men strengt tatt, så lurer jeg på om dette ikke er tillatt som tidligere nevnt.

PS: jeg har heller ikke betalt noe for alle de døde dyrene jeg har levert inn til diverse dyrleger. Og da reiser jeg alltid til den nærmeste. Men det er joklart, det har jo ikke vært mine. Men det tyder jo på at de har litt å gå på. Noe jeg synes er en fin ting! Håper fremdeles på at Emma skal bli funnet og levert inn til en dyrlege. Så blir de sjekket for chip o.l. før de sendes avgårde til destruering. Heller det enn at Hansen putter henne i søppelet sitt!

PS2: herregud.. nå høres det ut som jeg samler døde dyr. Men altså, dette er dyr jeg har funnet på veier o.l. Alt fra ildere, katter til duer :ermm: Jeg er sær... I know... men, det var altså ikke mine dyr. Bare for å poengtere det *flire*

Der jeg jobbet måtte vi betale for å får dyrene hentet til kremasjon. Derfor tok vi også betalt av kunder for dyr vi fikk inn til destruering. Men eierløse dyr ble noe annet, vi tok imot katter fra grøfter osv og kan da selvfølgelig ikke kreve penger av en stakkar som bare har funnet en annens dyr. Dette skjedde jo heldigvis ikke ofte heller :P Var dyret i live, ble avlivning og destruksjon dekket av mattilsynet. Var det dødt når det kom inn fikk vi ikke dekket noen ting, men leverte det selvfølgelig videre alikevell.

Men var det dyr som eier leverte kostet det en viss sum etter vekten på dyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå driver ikke jeg med avl og det er vel en god grunn for det også, for å kaste døde hundevalper i søpla hadde jeg ikke klart. Her hadde de blitt begravd i hagen dersom jeg skulle ha fått noen døde hundevalper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har faktisk bare hatt én dødfødt valp, og den ble tatt med keisersnitt, så veterinær ordnet alt for oss.

Men jeg tror vel det er forskjell i tankegangen for de som har tre kull i året og for de som har et kull hvert tredje år. Hva er praktisk gjennomførbart? Kanskje har en også et annet forhold til kullet? Har en hatt 30 kull er en trolig mer erfaren og herdet, enn en som har hatt et kull en gang for syv år siden.

Selv om kullfrekvensen vår har vært lav, hadde det ikke vært et tema å grave ned, siden det bare er ti-femten cm med jord ned til fjellet. Så det er også et praktisk spørsmål.

Det er trist med dødfødte valper, men ikke trist som i at en har mistet noe, med trist som i at en gjerne skulle sett den i live. Jeg har ikke det samme emosjonelle forholdet til dødfødt valp, vi har også mistet en valp før den ble en uke, og det var ikke trist-trist. Den ble tatt med til veterinær for å sjekke om det gikk an å gjøre noe mer, men den døde i bilen på vei dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har (heldigvis) bare opplevd en dødfødt valp selv. Den kom i mitt første kull midtvinters for over 10 år siden, og det var min mor som da hadde pakket den inn i avispapir, lagt den i en tom isboks som hun knyttet en platpose rundt og kastet.

Synes det var ubermhjertig selv på den tiden, men har innsett at det nok var den mest "fornuftige" måten å gjøre det på. Dødfødte valper er aldri noe morsomt å oppleve, men det er nå noe de aller flese oppdrettere (iallefall de som har noen kull) opplever fra tid til annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I helseesenet o.l. skal blodsøl behandles med vircon, og håndklede o.l. med blodsøl på skal plasseres i egne plastsekker. Dette gjør en for å forhindre smittefare ift en del skummle sykdommer som vi mennesker har.

At en dødfødt valp, i Norge, skulle utgjøre tilsvarende fare - det har jeg store problemer med å tro på.

Her er du vel egentlig ved poenget uten å selv klare å se det.

Kan du uten videre skille hundeblod fra menneskeblod?

Kan det tenkes at en stakkar som får dette blodet på seg, gjerne på et lite sår på hånda heller ikke klarer å se forskjell?

Det er ikke hvilken smittefare det vil utgjøre i forhold til mennesker som er poenget, men FRYKTEN som vil kunne oppstå for mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...