Gå til innhold
Hundesonen.no

Dødfødte Valper


Troh

Recommended Posts

Her er du vel egentlig ved poenget uten å selv klare å se det.

Kan du uten videre skille hundeblod fra menneskeblod?

Kan det tenkes at en stakkar som får dette blodet på seg, gjerne på et lite sår på hånda heller ikke klarer å se forskjell?

Det er ikke hvilken smittefare det vil utgjøre i forhold til mennesker som er poenget, men FRYKTEN som vil kunne oppstå for mennesker.

Uten at jeg vet altfor mye om det, men jeg betviler sterkt at søppelhåndterere arbeider i et bakteriekaos uten handsker, spesielt med hendene fulle av sår.... :) I tillegg skal det bra mye til for at blodet, dersom det er noe særlig blod å snakke om, kommer seg igjennom 2 plastikk poser. Og skulle noen få dråper komme igjennom, betviler jeg også at de i mixen med alt det andre som til en hver tid befinner seg i søppelkassen, fortsatt vil være rødt... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Minner meg om da jeg skulle ned i frysern til stefar etter noe. Og lyspæra var gått i gangen der frysern stod - men jeg fikk beskjed om at det skulle ligge til venstre i den eldste frysern, åpner lokket og stapper hånda nedi og tar opp en dau fugl. Med fjær og alt. Pokker som jeg skvatt da! Det var en meget fin fancy selvskutt and, som skulle spises - men de kunne vel advart meg. :) Nå får jeg alltid beskjed om at det ikke er noen hele daue fugler i frysern, om de ber meg hente noe. :)

Jeg hørte akkurat om noen som gjorde nøyaktig det samme! ;)

Vet ikke om det var en and, da - det var visstnok en ganske svær fugl, selvskutt og alt. *flir*

Selv vet jeg ikke hva jeg hadde gjort med dødfødte valper - antakelig gravlagt, siden jeg har god mulighet til det. Er helt enig i at det er greit å kaste de i søpla, godt innpakket - men jeg ville absolutt foretrekke å grave ned om jeg kunne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er du vel egentlig ved poenget uten å selv klare å se det.

Kan du uten videre skille hundeblod fra menneskeblod?

Kan det tenkes at en stakkar som får dette blodet på seg, gjerne på et lite sår på hånda heller ikke klarer å se forskjell?

Det er ikke hvilken smittefare det vil utgjøre i forhold til mennesker som er poenget, men FRYKTEN som vil kunne oppstå for mennesker.

Det er jo ikke snakk om å helle mengder av dyreblod i søppelsekken heller, men å pakke inn og hive en dødfødt valp eller to, og morkake og annet som følger med. Det blir mange lag med innpakning før man har noen som helst mulighet til å komme i kontakt med avfallet. Jeg ser virkelig ikke problemet ditt, kjenner jeg.

Jeg ville nok kastet ja, dersom det ikke hadde vært et "mistenkelig dødsfall", for å si det sånn. Makabert, ja, men det er tross alt ikke annet enn kjøtt. I likhet med at man kaster fiskeinnvoller når man sløyer fisken hjemme, og fett og overflødig kjøtt når man skal lage grillkjøtt (eller leverer du det inn til dertil egnet mottak, Pan?:P). Alle mine kaniner som har dødd er derimot begravd i den delen av hagen som naboen også eier. Jeg lurer på om han vet at det er en hel liten kaninkirkegård under plenen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hørte akkurat om noen som gjorde nøyaktig det samme! :P

Vet ikke om det var en and, da - det var visstnok en ganske svær fugl, selvskutt og alt. *flir*

:P Litt betryggende å høre at sånt skjer hos andre også.

Til bloddiskusjonen, jeg kaster blodige ting om jeg eller bikkjene skjærer oss eller blør av diverse årsaker, muggent kjøtt (oslo har ikke kildesortering på matavfall) og alt annet ekle greier i søppla. Tipper at de hanskene som renovasjonsarbeiderne har på seg beskytter veldig bra. Det eneste jeg husker vi var forsiktige med før i tiden, da renovasjonsarbeiderne håndterte søppelsekkene selv, var glasskår. Da kom de opp til huset og tok ut sekken fra dunken, slengte den over ryggen og bar den til bilen. Da var det en overhengende fare for at de kunne skjære seg eller stikke seg på ting om det ikke var forsvarlig pakket inn før det ble kastet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dyrlegen tok seg av de 3 valpene som det ikke ble liv i etter keisersnittet vi måtte ta på Amy mor natt til i går. Vi kunne ta dem med oss hjem, eller de kunne sende dem til kremering... Noe som vi ikke må betale for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg hadde vært en oppdretter i en slik situasjon hadde jeg nok kastet valpene ja, med mindre dødsårsaken var ukjent. Trist ja, men samtidig "lettere" fordi man ikke har knyttet seg til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I likhet med at man kaster fiskeinnvoller når man sløyer fisken hjemme, og fett og overflødig kjøtt når man skal lage grillkjøtt (eller leverer du det inn til dertil egnet mottak, Pan?:lol:)

Jeg kaster alt avfall som brytes ned i løpet av relativt kort tid rett i sjøen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...