Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål vedrørende "hunder" på Finn.no


ida

Recommended Posts

Det er ikke så ofte jeg er inne på "hunder" på Finn, men i dag titta jeg litt på hva som lå ute. Etter et par tre sider, hadde jeg igrunnen sett nok til å sitte igjen med noen spørsmål.

o Hvorfor er miniatyrhundene nesten konsekvent uten stamtavle (også de renrasa)?

o Hvorfor er det så utrolig mange svenske annonsører?

o Er store hannhunder (gjerne av type blanding) i alderen 7mndr til 2,5 år mer allergifremkallende enn andre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
o Hvorfor er det så utrolig mange svenske annonsører?

o Er store hannhunder (gjerne av type blanding) i alderen 7mndr til 2,5 år mer allergifremkallende enn andre hunder?

- Svenskene har sikkert ikke nok med å annonsere på "Blocket" (àla finn.no). Der er det også mange slike annonser...

- Store hanner er vel ikke mer allergifremkallende enn andre, men en av "årsakene" kan være at eierne ikke takler en pubertal hannhund (og det er jo "enklere" å skylde på allergi, eller at de får barn selv osv).

Edit: ang svenske annonser: For min rase er det veldig ofte at valper annonseres på finn.no ikke er av kombinasjoner som er godkjent av den svenske raseklubben. Men også norske kull som ikke er godkjente av raseklubben annonseres der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting til. Det var en chihuahua hann til salgs der inne som så direkte syk ut. Dessuten var den nærmere to år og trengte renslighetstrening :D . Er det noen instans der inne som fanger opp potensielle useriøse salg (les vanskjøtsel), eller må man gå via mattilsynet eller dyrevernet i den enkelte kommune for å melde bekymringer? Nå kan det hende at denne hunden har det aldeles utmerket, men hvordan finne ut det annet enn ved selvsyn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting til. Det var en chihuahua hann til salgs der inne som så direkte syk ut. Dessuten var den nærmere to år og trengte renslighetstrening :D . Er det noen instans der inne som fanger opp potensielle useriøse salg (les vanskjøtsel), eller må man gå via mattilsynet eller dyrevernet i den enkelte kommune for å melde bekymringer? Nå kan det hende at denne hunden har det aldeles utmerket, men hvordan finne ut det annet enn ved selvsyn?

Tror neppe det finnes noen hos finn som sitter og kikker på bildene av dyr for å se om noen av dem kan være sjuke.... Og det er jo litt skummelt å si at et dyr ser ut til å være sykt basert på et bilde på nettet også da... Men om du virkelig er bekymret så er mattilsynet rette instans. Om det fører til noe (om de virkelig tar deg seriøst ut fra grunnlaget ditt for bekymringsmelding) er jo en annen sak...

Og svenskene annonserer selvfølgelig i Norge for å få større marked, pluss kanskje tjene litt ekstra pga kurs, vil jeg tro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror neppe det finnes noen hos finn som sitter og kikker på bildene av dyr for å se om noen av dem kan være sjuke.... Og det er jo litt skummelt å si at et dyr ser ut til å være sykt basert på et bilde på nettet også da... Men om du virkelig er bekymret så er mattilsynet rette instans. Om det fører til noe (om de virkelig tar deg seriøst ut fra grunnlaget ditt for bekymringsmelding) er jo en annen sak...

Og svenskene annonserer selvfølgelig i Norge for å få større marked, pluss kanskje tjene litt ekstra pga kurs, vil jeg tro...

Nei, jeg skal ikke gjøre noe som helst, men tanken slo meg bare. Helt enig i at et bilde på nett er litt tynt grunnlag. Iallfall dette-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk hunden min gjennom Finn.no og han jeg fikk ross av skyldte på alergi og jeg trodde på dette og tok me hunden hjem, etter noen mnd tenkte jeg å ringe å fortelle at vi fortsatt hadde det bra sammen og takke for en super hund. Tenkte også at de sikkert syntes det hadde vært hyggelig å høre at hunden hadde det bra. Da jeg snakket med mannen sa han til min forskrekkelse " ja d var jo synd vi måtte gi fra oss ross for han var jo egentlig en snill hund han hadde bare ikke respekt for kona mi og når hun ble redd og ross ble sjef så kunne vi ikke ha han mer, nå har vi kjøpt en mindre hund"

Men jeg har aldri merket noe vondt i ross, han har aldri satt seg opp mot meg eller annet, men allt i allt er det synd eier som skal omplassere hund ikke gir all info til ny eier. Kunne jo fått med meg ei skikkelig vansklig bikkje på 47 kg og 70 cm som jeg virkelig kunne sliti med desverre.

Men heldigvis er ross verdens beste hund og jeg kunne aldri fått noe bedre;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mange "rare" annonser på finn.no synes jeg. Jeg har lagt merke til ei som annonserer to bikkjer som har stått til salgs i mange mnd. Det er en husky blanding og en drever blanding tror jeg. Det står det samme i begge annonsene og jeg synes det er litt rart at de står der enda.... Man merker egentlig ganske fort på det som står i annonsen om folk er seriøse eller ikke. Jeg ville nok vært ganske forsiktig med kjøp av hunder på finn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mange "rare" annonser på finn.no synes jeg. Jeg har lagt merke til ei som annonserer to bikkjer som har stått til salgs i mange mnd. Det er en husky blanding og en drever blanding tror jeg. Det står det samme i begge annonsene og jeg synes det er litt rart at de står der enda.... Man merker egentlig ganske fort på det som står i annonsen om folk er seriøse eller ikke. Jeg ville nok vært ganske forsiktig med kjøp av hunder på finn...

Ja, denne annonnsen har jeg også lagt merke til. Merkelig hele greia synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

På Finn har jeg sett at det har vært seriøse og totalt useriøse som har lagt ut valper eller omplassering. Det er jo noe treffende som en sa på et annet forum. Det lød noe slikt: Finn er en fin plass å bli kvitt ting på men ikke sikkert det er en like fin plass å kjøpe dem på.

Det med de som dukker opp til stadighet syntes jeg også er rart men det kan da være at de rette ikke har dukket opp enda ikke vet jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror neppe det finnes noen hos finn som sitter og kikker på bildene av dyr for å se om noen av dem kan være sjuke.... Og det er jo litt skummelt å si at et dyr ser ut til å være sykt basert på et bilde på nettet også da... Men om du virkelig er bekymret så er mattilsynet rette instans. Om det fører til noe (om de virkelig tar deg seriøst ut fra grunnlaget ditt for bekymringsmelding) er jo en annen sak...

Og svenskene annonserer selvfølgelig i Norge for å få større marked, pluss kanskje tjene litt ekstra pga kurs, vil jeg tro...

Man betaler da i SKK, og de eneste som evt tjener på det, er nordmenn. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Det er veldig mange "rare" annonser på finn.no synes jeg. Jeg har lagt merke til ei som annonserer to bikkjer som har stått til salgs i mange mnd. Det er en husky blanding og en drever blanding tror jeg. Det står det samme i begge annonsene og jeg synes det er litt rart at de står der enda.... Man merker egentlig ganske fort på det som står i annonsen om folk er seriøse eller ikke. Jeg ville nok vært ganske forsiktig med kjøp av hunder på finn...

Ja, denne annonnsen har jeg også lagt merke til. Merkelig hele greia synes jeg.

Det er ikke merkelig i det hele tatt. De som har annonsert disse hundene og bla noen alaska huskyer driver en liten omplasserings virksomhet på privatbasis. Dette er ikke hunder som det er enkelt og skaffe nye eiere til, dette er heller ikke hunder som hvem-som-helst-byfolk kan ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man betaler da i SKK, og de eneste som evt tjener på det, er nordmenn. :)

sant nok, men man skal tolle inn dyret også...så da tjener man egentlig ikke på det...

Prisen for en staff i Norge er 12.000NOK og i Sverige er prisen 13.000SEK, noe som tilsvarer 11.000NOK...kjøper du fra Sverige kommer også momsen på 25% i tillegg...sluttprisen på staffevalpen blir da tilnærmet 14.000NOK...dette er hvertfall i mitt tilfelle da...:P aner ikke åssen prisforskjellene er på andre raser da...

Litt OT kanskje, men ville bare si det...:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Uff, sitter og titter, spesielt på Gis bort/omplassering, men også Til salgs. Det er 2000 annonser, dvs. ganske mange flere tusen hunder, siden storparten av annonsene er valper. Og storparten av dem er miniatyrer med og uten stamtavler... Det er så utrolig trist, spesielt når bølgen nå begynner å legge seg, at så mange av disse hundene ender opp i uvitende hjem, eller uten noe ordentlig hjem i det hele tatt. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke merkelig i det hele tatt. De som har annonsert disse hundene og bla noen alaska huskyer driver en liten omplasserings virksomhet på privatbasis. Dette er ikke hunder som det er enkelt og skaffe nye eiere til, dette er heller ikke hunder som hvem-som-helst-byfolk kan ha.

Kjenner du de folkene? Jeg har nemlig sendt mail på den dreverblandingen, siden den har stått annonsert i godt over et år nå. Har ikke fått noe tilbakemelding på mailen, og den var seriøs. Så da skjønner jeg jo at de må annonsere i årevis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

o Hvorfor er miniatyrhundene nesten konsekvent uten stamtavle (også de renrasa)?

- Svindlere

- Spekulanter som vil tjene noen kroner

- Folk som har kjøpt minihund da det var megahot (aner ikke om det er like hot nå da...), og da uten stamtavle og nå vil ha valper på verdens nuuuuudeligste lille prinsesse fordi valper er søte og tispa fortjener det

- Uten stamtavle kan ikke NKK følge med om man parrer på hver løpetid

- Hvorfor gidde å bry seg med papirer når folk kjøper likevel?

o Er store hannhunder (gjerne av type blanding) i alderen 7mndr til 2,5 år mer allergifremkallende enn andre hunder?

De er nok testoallergisik.... :blink: Men det er jo vanligste grunn til å omplassere hunder, og de trur vel at det høres mye bedre ut enn å innrømme at de har kjøpt en hund som har blitt alt for mye for de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dreverblandingen har jeg også lurt på. Den har stått annonsert i snart 2 år. Bildet er det samme. Om det er noe spesiellt med akkurat den hunden som gjør den vanskelig å omplassere burde det komme bedre frem i annonsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dreverblandingen har jeg også lurt på. Den har stått annonsert i snart 2 år. Bildet er det samme. Om det er noe spesiellt med akkurat den hunden som gjør den vanskelig å omplassere burde det komme bedre frem i annonsen.

Jeg har også lagt merke til den og er vel et par år siden jeg så den første gangen ja... Merkelig nok blir aldri hunden eldre... Trooor jeg da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...