Gå til innhold
Hundesonen.no

Steriliserte tisper


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Hannhunder som er kastrerte har ofte problemer med andre hunder fordi de får en spesiell lukt som er ubestemmelig for andre hunder. De blir ofte på en måte mobbeoffer i flokker med flere hunder. Det jeg lurer på er muligens et fryktelig dumt spørsmål, men får tisper som er steriliserte det samme problemet med andre hunder? Forandrer de lukt slik at det blir vanskelig for andre hunder å identifisere kjønn?

Skrevet

Nei, men jeg må svare at jeg ikke vet. Solo (moren til Fibi) er kastrert, men jeg tror ikke andre hunder bryr sg.

Skrevet

Jeg kan kun uttale meg om min erfaring på området og de kastrerte hanner og tisper jeg har vært borti har ikke hatt noe problemr, de har ikke vært noe mobbe ofre eller annet. Har hatt en del med førerhunder å gjøre og de er jo alle steriliserte/kastrerte og dem har det ikke vært noe problem med når det gjelder andre hunders reaksjoner på dem. Men nå har jeg aldri latt hunder få hilse på usikre eller want to be dominante hunder heller. Kun trygge hunder, og det kan ha en del å si.

Skrevet

Der fôrhesten min står, er det en jente med hest som har en kastrert hannhund. Den går gått overens med andre hunder, men er ikke så glad i andre hanner. Men sånn kan det jo være uansett, da... Er snill mot tispa vår :D

Skrevet

Okei heheh :D Jeg tror ikke kastrerte hannhunder er agressive mot andre hunder, men at de selv ofte blir litt utsatt fordi andre hunder ikke helt klarer å kjenne igjen lukta i forhold til om hvilket kjønn de er. Det er kanskje ikke så ofte men jeg har hørt at endel som har kastrerte hannhunder har dette problemet til tider. Er det på en måte en annen prosess når en tispe steriliseres slik at den fortsatt har den lukta den ville hatt om den ikke var sterilisert? Er det kun løpetid og mulighet til å bli drektig som blir fratatt en sterilisert tispe, eller er det hormoner også som gjør at andre hunder kan gjenkjenne kjønnet til denne hunden?

Har faktisk hørt om kastrerte hannhunder som i hovedsak har problemer med tisper også... Hmm... kanskje jeg må spørre veterinæren om dette.

Skrevet

Jeg kjenner flere kastrerte tisper og hannhunder. Har ikke følelsen av at noen av disse er 'mobbeoffer' tror nok dette er noe som 'noen' har funnet på/opplevd selv, og blitt en 'sannhet' etterhvert som det har blitt spredd.

Når du kastrerer en tispe vil den forbli lik som den er mellom to løpetider. Ita ble kastrert som unghund, og har i allefall aldri hatt problemer med andre hunder av den grunn! Jeg har også kastrert en hannhund jeg hadde, men dette gjorde ingen forskjell fra eller til andre hunder, han var lik både før og etter. Eneste forskjellen er løpske tisper.. Der ble det forskjell gitt!

Skrevet

jeg hadde en sterilisert tispe en gang, og synes hun etter steriliseringen gikk svært godt over ens med både tisper og hanner. Ikke ble hun kjeftete på valper lenger heller.

De andre tispene som vanligvis ikke likte andre tisper hadde ingen problemer med henne.

Skrevet

Jeg merket ingen problemer på hverken Buffy eller Bridie som er steriliserte.... Men hilste på en hannhund på fredag som virkelig ble sett rart på av de andre hundene. Bridie tilogmed ville ri på han. Og de ga seg liksom ikke med å snuse på han, for å sjekke han ut og teste han. (nei, de fikk ikke lov av oss å holde på sånn, men de prøvde seg)

Skrevet

For meg høres dette ut som noe noen har funnet opp for å forklare at hunden deres fortsatt krangler med andre hunder selv etter den er kastrert, jeg. Og samtidig skylde på de andre hundene. Men selvfølgelig, jeg kan ta feil, jeg aner jo ingenting om det her. Men har iallefall aldri opplevd større problemer mellom kastrerte og ukastrerte hunder, enn mellom ukastrerte hunder.

Skrevet

Selv om de kastreres/steriliseres har de jo kjønnshormoner i kroppen, de sitter også i hjernen (hypofysen eller var det hypotalamus? *rusten*), så kjønnspreget deres forsvinner ikke. Har hatt to kastrerte hanhunder og ingen av dem hadde noen ekstra problemer i møte med andre hunder. Noen pubertale hanhunder ville gjerne ri på den ene av dem, men jeg tror disse pubertale hanhundene gjerne tar det de kan få...

Skrevet
Selv om de kastreres/steriliseres har de jo kjønnshormoner i kroppen, de sitter også i hjernen (hypofysen eller var det hypotalamus? *rusten*), så kjønnspreget deres forsvinner ikke. Har hatt to kastrerte hanhunder og ingen av dem hadde noen ekstra problemer i møte med andre hunder. Noen pubertale hanhunder ville gjerne ri på den ene av dem, men jeg tror disse pubertale hanhundene gjerne tar det de kan få...

Hypofysen :D

Skrevet
Selv om de kastreres/steriliseres har de jo kjønnshormoner i kroppen, de sitter også i hjernen (hypofysen eller var det hypotalamus? *rusten*), så kjønnspreget deres forsvinner ikke. Har hatt to kastrerte hanhunder og ingen av dem hadde noen ekstra problemer i møte med andre hunder. Noen pubertale hanhunder ville gjerne ri på den ene av dem, men jeg tror disse pubertale hanhundene gjerne tar det de kan få...

Pubertale eller uoppdragne... er enig med deg her. Når andre hunder (tisper eller hann) forsøker seg med å jokke på Sofus så kommer alltid eierne med den geniale grunn at dette skjer ene og alene pga at han er kastrert. De "mobber" han. Slik jeg ser det, så er det enten pubertale idioter (som tidligere nevnt) som ville hoppet på en pute dersom sjansen bydde seg eller hunder som blir så stressa over å ikke kunne plassere lukten hans, at de utagerer ved å jokke. At dette er å mobbe Sofus- nei, jeg sørger for (hvis ikke eierne gjør det) at de fort kommer av ham (nå har det ikke skjedd så fryktelig mange ganger heller da...) hvis ikke han setter dem på plass. Sånn ellers når han er med hunder, så kan jeg ikke peke på at de behandler ham anderledes enn de andre. Så jeg tror dette med "mobbing" er en ganske så god myte igrunnen. At det kan forekomme blandt hunder- meget mulig, men at det henger sammen med kastrater- neppe!

Skrevet
Hypofysen :D

Hypofysen i pasienthåndboka. Der står det også at binyrene produserer hormoner, så det er fortsatt flere steder i kroppen som produserer hormoner, selv om hunden kastrerers eller steriliseres.

Skrevet
Hannhunder som er kastrerte har ofte problemer med andre hunder fordi de får en spesiell lukt som er ubestemmelig for andre hunder. De blir ofte på en måte mobbeoffer i flokker med flere hunder. Det jeg lurer på er muligens et fryktelig dumt spørsmål, men får tisper som er steriliserte det samme problemet med andre hunder? Forandrer de lukt slik at det blir vanskelig for andre hunder å identifisere kjønn?

Når det kommer til hannhunder som får dette problemet som jeg tror du prøver å forklare så ser en ofte at det forekommer hos hannhunder som blir kastrert før de er 2år (vært gjennom den psykiske kjønnsmodningen). Altså de har ikke blitt ordentlige hannhunder i hodet før de da blir kastrert.

Hos tisper har det vist seg at en ikke kan se denne type ending ovenfor andre tisper, uansett når de blir kastrert.

Skrevet
Hypofysen i pasienthåndboka. Der står det også at binyrene produserer hormoner, så det er fortsatt flere steder i kroppen som produserer hormoner, selv om hunden kastrerers eller steriliseres.

Trodde du mente hva hjernen var, og det syntes jeg å huske ar hypofysen? :D

Edit: Åja, det var en del av hjernen ja :D

Skrevet
jeg hadde en sterilisert tispe en gang, og synes hun etter steriliseringen gikk svært godt over ens med både tisper og hanner. Ikke ble hun kjeftete på valper lenger heller.

De andre tispene som vanligvis ikke likte andre tisper hadde ingen problemer med henne.

Så hun endret seg av en sterilisering? Altså gikk hun ikke så godt overens med andre hunder før?

For meg høres dette ut som noe noen har funnet opp for å forklare at hunden deres fortsatt krangler med andre hunder selv etter den er kastrert, jeg. Og samtidig skylde på de andre hundene. Men selvfølgelig, jeg kan ta feil, jeg aner jo ingenting om det her. Men har iallefall aldri opplevd større problemer mellom kastrerte og ukastrerte hunder, enn mellom ukastrerte hunder.

Jeg tror ikke eiere av kastrerte hannhunder bruker dette som et argument for hvorfor hannhundene fremdeles er kranglete, men heller at de opplever at hannhunden deres IKKE er kranglete, og lar seg "pelle på nesen". Jeg har sett dette noen få ganger, og tror det kommer veldig an på hunden, eller i alle fall ett eller annet man ikke kan sette fingeren på. Noen kastrater blir mobbet, andre blir oppfattet som normale. Hva som gjør dette vet jeg ikke, og jeg har kun sett dette med hannhunder. Min forrige hannhund ble kastrert, og han ble ikke mobbet. Noen hunder prøvde jo å dominere han og være ekkel, men de prøvde dette med flere hunder, også intakte, og der tror jeg det kom mer an på oppdragelse av den andre hunden, ikke hvordan min hund luktet.

Skrevet

Jeg kjenner tisper og hanner som er kastrerte, og ikke hatt noe problem fordi hunden er kastrert, men de bøllehundene jeg vet om, det var også bøllete FØR kastrering!

Hatt flere kastrater, og de gikk sammen med hanner som normalt ikke likte hanner, men nå var de ikke noe trussel, så de gikk bra sammen.

Det å advare mot å kastrere hunder er normalt i usa, england, og sikkert flere steder, men i norge er det hysteri.

Men jeg har ikke forstått hvorfor.

Hva er annerledes med en hund uten baller enn katter, hester, okser, griser, sauer, geiter osv...

Skrevet

Jeg opplevde også at noen hanhunder skulle ri på kastraten min, han ble kastrert etter fylte to år. Men, jeg møtte jo aldri disse hundene med den hunden før han ble kastrert da - så det er godt mulig de bare var slik. Men er litt teit å måtte "krangle" på at bikkja er hanhund, når den andre hundeiern er overbevist om at det er tispe med løpetid. <_<

Skrevet

Jeg merker ikke noe forskjell på min steriliserte tispe

Hverken før eller etterpå. Steriliserte når hun var 7 år. Hunder vi omgås oppfører seg likt ovenfor henne som tidligere.

Altså ingen forskjell.

Min gamle hannhund var en skikkelig bølle og eneste hunden han aldri sloss/utagerte mot var en kastert hannhund i nabolaget. Disse to gikk fint sammen og eier av denne hunden fortalte at hun ofte opplevde at andre hunder var ekle mot denne. Nå vet jeg om det er sant eller ei, men jeg vil tro at noen hannhunder ikke føler seg "truet" av en kastrat.

Skrevet

Det er samme regler for sterlisering som kastrering, sant? At man "ikke får gjort det" med mindre det er en god grunn?

Syntes det er litt rart at det skal være så strenge regler på sånt.

Jeg har lyst på en hund til senere, og da en tispe fordi jeg ikke tar kjangsen på at det skal kræskje med Grim når joplingen blir kjønnsmoden. ER det virkelig så forferdelig og egoistisk og ondt å ønske å få tispa sterlisert så man slipper stressa dyr og konstant øyne i nakken i visse perioder?

Skrevet

Jeg har ikke opplevd at det er så strenge grenser for kastrering? Bestemor kastrerte sin papillon hann, fordi han var litt overivrig og ble ganske tynn av sitt eget stress. De fleste hanner bærer jo preg av at det er tisper med løpetid i nærheten. Er det strengt å få sterilisert tisper? Jeg synes ikke det er så forferdelig egoistisk jeg. Jeg har ei venninne som har ei JRT tispe som får inbilt svangerskap og strever etter hver eneste løpetid. Det er mange mange tisper som har det sånn. Hvis man ikke skal avle på de synes jeg det er bedre for de å bli sterilisert enn å være så hormonell...

Skrevet

Reglen er vel bare streng på papiret. :sint_01: Når jeg hadde med Grim til vet'en første gang etter at jeg fikk han, var det første pleiær'n spurte om jeg ville ha han kastrert. :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...