Gå til innhold
Hundesonen.no

Steriliserte tisper


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Hannhunder som er kastrerte har ofte problemer med andre hunder fordi de får en spesiell lukt som er ubestemmelig for andre hunder. De blir ofte på en måte mobbeoffer i flokker med flere hunder. Det jeg lurer på er muligens et fryktelig dumt spørsmål, men får tisper som er steriliserte det samme problemet med andre hunder? Forandrer de lukt slik at det blir vanskelig for andre hunder å identifisere kjønn?

Skrevet

Nei, men jeg må svare at jeg ikke vet. Solo (moren til Fibi) er kastrert, men jeg tror ikke andre hunder bryr sg.

Skrevet

Jeg kan kun uttale meg om min erfaring på området og de kastrerte hanner og tisper jeg har vært borti har ikke hatt noe problemr, de har ikke vært noe mobbe ofre eller annet. Har hatt en del med førerhunder å gjøre og de er jo alle steriliserte/kastrerte og dem har det ikke vært noe problem med når det gjelder andre hunders reaksjoner på dem. Men nå har jeg aldri latt hunder få hilse på usikre eller want to be dominante hunder heller. Kun trygge hunder, og det kan ha en del å si.

Skrevet

Der fôrhesten min står, er det en jente med hest som har en kastrert hannhund. Den går gått overens med andre hunder, men er ikke så glad i andre hanner. Men sånn kan det jo være uansett, da... Er snill mot tispa vår :D

Skrevet

Okei heheh :D Jeg tror ikke kastrerte hannhunder er agressive mot andre hunder, men at de selv ofte blir litt utsatt fordi andre hunder ikke helt klarer å kjenne igjen lukta i forhold til om hvilket kjønn de er. Det er kanskje ikke så ofte men jeg har hørt at endel som har kastrerte hannhunder har dette problemet til tider. Er det på en måte en annen prosess når en tispe steriliseres slik at den fortsatt har den lukta den ville hatt om den ikke var sterilisert? Er det kun løpetid og mulighet til å bli drektig som blir fratatt en sterilisert tispe, eller er det hormoner også som gjør at andre hunder kan gjenkjenne kjønnet til denne hunden?

Har faktisk hørt om kastrerte hannhunder som i hovedsak har problemer med tisper også... Hmm... kanskje jeg må spørre veterinæren om dette.

Skrevet

Jeg kjenner flere kastrerte tisper og hannhunder. Har ikke følelsen av at noen av disse er 'mobbeoffer' tror nok dette er noe som 'noen' har funnet på/opplevd selv, og blitt en 'sannhet' etterhvert som det har blitt spredd.

Når du kastrerer en tispe vil den forbli lik som den er mellom to løpetider. Ita ble kastrert som unghund, og har i allefall aldri hatt problemer med andre hunder av den grunn! Jeg har også kastrert en hannhund jeg hadde, men dette gjorde ingen forskjell fra eller til andre hunder, han var lik både før og etter. Eneste forskjellen er løpske tisper.. Der ble det forskjell gitt!

Skrevet

jeg hadde en sterilisert tispe en gang, og synes hun etter steriliseringen gikk svært godt over ens med både tisper og hanner. Ikke ble hun kjeftete på valper lenger heller.

De andre tispene som vanligvis ikke likte andre tisper hadde ingen problemer med henne.

Skrevet

Jeg merket ingen problemer på hverken Buffy eller Bridie som er steriliserte.... Men hilste på en hannhund på fredag som virkelig ble sett rart på av de andre hundene. Bridie tilogmed ville ri på han. Og de ga seg liksom ikke med å snuse på han, for å sjekke han ut og teste han. (nei, de fikk ikke lov av oss å holde på sånn, men de prøvde seg)

Skrevet

For meg høres dette ut som noe noen har funnet opp for å forklare at hunden deres fortsatt krangler med andre hunder selv etter den er kastrert, jeg. Og samtidig skylde på de andre hundene. Men selvfølgelig, jeg kan ta feil, jeg aner jo ingenting om det her. Men har iallefall aldri opplevd større problemer mellom kastrerte og ukastrerte hunder, enn mellom ukastrerte hunder.

Skrevet

Selv om de kastreres/steriliseres har de jo kjønnshormoner i kroppen, de sitter også i hjernen (hypofysen eller var det hypotalamus? *rusten*), så kjønnspreget deres forsvinner ikke. Har hatt to kastrerte hanhunder og ingen av dem hadde noen ekstra problemer i møte med andre hunder. Noen pubertale hanhunder ville gjerne ri på den ene av dem, men jeg tror disse pubertale hanhundene gjerne tar det de kan få...

Skrevet
Selv om de kastreres/steriliseres har de jo kjønnshormoner i kroppen, de sitter også i hjernen (hypofysen eller var det hypotalamus? *rusten*), så kjønnspreget deres forsvinner ikke. Har hatt to kastrerte hanhunder og ingen av dem hadde noen ekstra problemer i møte med andre hunder. Noen pubertale hanhunder ville gjerne ri på den ene av dem, men jeg tror disse pubertale hanhundene gjerne tar det de kan få...

Hypofysen :D

Skrevet
Selv om de kastreres/steriliseres har de jo kjønnshormoner i kroppen, de sitter også i hjernen (hypofysen eller var det hypotalamus? *rusten*), så kjønnspreget deres forsvinner ikke. Har hatt to kastrerte hanhunder og ingen av dem hadde noen ekstra problemer i møte med andre hunder. Noen pubertale hanhunder ville gjerne ri på den ene av dem, men jeg tror disse pubertale hanhundene gjerne tar det de kan få...

Pubertale eller uoppdragne... er enig med deg her. Når andre hunder (tisper eller hann) forsøker seg med å jokke på Sofus så kommer alltid eierne med den geniale grunn at dette skjer ene og alene pga at han er kastrert. De "mobber" han. Slik jeg ser det, så er det enten pubertale idioter (som tidligere nevnt) som ville hoppet på en pute dersom sjansen bydde seg eller hunder som blir så stressa over å ikke kunne plassere lukten hans, at de utagerer ved å jokke. At dette er å mobbe Sofus- nei, jeg sørger for (hvis ikke eierne gjør det) at de fort kommer av ham (nå har det ikke skjedd så fryktelig mange ganger heller da...) hvis ikke han setter dem på plass. Sånn ellers når han er med hunder, så kan jeg ikke peke på at de behandler ham anderledes enn de andre. Så jeg tror dette med "mobbing" er en ganske så god myte igrunnen. At det kan forekomme blandt hunder- meget mulig, men at det henger sammen med kastrater- neppe!

Skrevet
Hypofysen :D

Hypofysen i pasienthåndboka. Der står det også at binyrene produserer hormoner, så det er fortsatt flere steder i kroppen som produserer hormoner, selv om hunden kastrerers eller steriliseres.

Skrevet
Hannhunder som er kastrerte har ofte problemer med andre hunder fordi de får en spesiell lukt som er ubestemmelig for andre hunder. De blir ofte på en måte mobbeoffer i flokker med flere hunder. Det jeg lurer på er muligens et fryktelig dumt spørsmål, men får tisper som er steriliserte det samme problemet med andre hunder? Forandrer de lukt slik at det blir vanskelig for andre hunder å identifisere kjønn?

Når det kommer til hannhunder som får dette problemet som jeg tror du prøver å forklare så ser en ofte at det forekommer hos hannhunder som blir kastrert før de er 2år (vært gjennom den psykiske kjønnsmodningen). Altså de har ikke blitt ordentlige hannhunder i hodet før de da blir kastrert.

Hos tisper har det vist seg at en ikke kan se denne type ending ovenfor andre tisper, uansett når de blir kastrert.

Skrevet
Hypofysen i pasienthåndboka. Der står det også at binyrene produserer hormoner, så det er fortsatt flere steder i kroppen som produserer hormoner, selv om hunden kastrerers eller steriliseres.

Trodde du mente hva hjernen var, og det syntes jeg å huske ar hypofysen? :D

Edit: Åja, det var en del av hjernen ja :D

Skrevet
jeg hadde en sterilisert tispe en gang, og synes hun etter steriliseringen gikk svært godt over ens med både tisper og hanner. Ikke ble hun kjeftete på valper lenger heller.

De andre tispene som vanligvis ikke likte andre tisper hadde ingen problemer med henne.

Så hun endret seg av en sterilisering? Altså gikk hun ikke så godt overens med andre hunder før?

For meg høres dette ut som noe noen har funnet opp for å forklare at hunden deres fortsatt krangler med andre hunder selv etter den er kastrert, jeg. Og samtidig skylde på de andre hundene. Men selvfølgelig, jeg kan ta feil, jeg aner jo ingenting om det her. Men har iallefall aldri opplevd større problemer mellom kastrerte og ukastrerte hunder, enn mellom ukastrerte hunder.

Jeg tror ikke eiere av kastrerte hannhunder bruker dette som et argument for hvorfor hannhundene fremdeles er kranglete, men heller at de opplever at hannhunden deres IKKE er kranglete, og lar seg "pelle på nesen". Jeg har sett dette noen få ganger, og tror det kommer veldig an på hunden, eller i alle fall ett eller annet man ikke kan sette fingeren på. Noen kastrater blir mobbet, andre blir oppfattet som normale. Hva som gjør dette vet jeg ikke, og jeg har kun sett dette med hannhunder. Min forrige hannhund ble kastrert, og han ble ikke mobbet. Noen hunder prøvde jo å dominere han og være ekkel, men de prøvde dette med flere hunder, også intakte, og der tror jeg det kom mer an på oppdragelse av den andre hunden, ikke hvordan min hund luktet.

Skrevet

Jeg kjenner tisper og hanner som er kastrerte, og ikke hatt noe problem fordi hunden er kastrert, men de bøllehundene jeg vet om, det var også bøllete FØR kastrering!

Hatt flere kastrater, og de gikk sammen med hanner som normalt ikke likte hanner, men nå var de ikke noe trussel, så de gikk bra sammen.

Det å advare mot å kastrere hunder er normalt i usa, england, og sikkert flere steder, men i norge er det hysteri.

Men jeg har ikke forstått hvorfor.

Hva er annerledes med en hund uten baller enn katter, hester, okser, griser, sauer, geiter osv...

Skrevet

Jeg opplevde også at noen hanhunder skulle ri på kastraten min, han ble kastrert etter fylte to år. Men, jeg møtte jo aldri disse hundene med den hunden før han ble kastrert da - så det er godt mulig de bare var slik. Men er litt teit å måtte "krangle" på at bikkja er hanhund, når den andre hundeiern er overbevist om at det er tispe med løpetid. <_<

Skrevet

Jeg merker ikke noe forskjell på min steriliserte tispe

Hverken før eller etterpå. Steriliserte når hun var 7 år. Hunder vi omgås oppfører seg likt ovenfor henne som tidligere.

Altså ingen forskjell.

Min gamle hannhund var en skikkelig bølle og eneste hunden han aldri sloss/utagerte mot var en kastert hannhund i nabolaget. Disse to gikk fint sammen og eier av denne hunden fortalte at hun ofte opplevde at andre hunder var ekle mot denne. Nå vet jeg om det er sant eller ei, men jeg vil tro at noen hannhunder ikke føler seg "truet" av en kastrat.

Skrevet

Det er samme regler for sterlisering som kastrering, sant? At man "ikke får gjort det" med mindre det er en god grunn?

Syntes det er litt rart at det skal være så strenge regler på sånt.

Jeg har lyst på en hund til senere, og da en tispe fordi jeg ikke tar kjangsen på at det skal kræskje med Grim når joplingen blir kjønnsmoden. ER det virkelig så forferdelig og egoistisk og ondt å ønske å få tispa sterlisert så man slipper stressa dyr og konstant øyne i nakken i visse perioder?

Skrevet

Jeg har ikke opplevd at det er så strenge grenser for kastrering? Bestemor kastrerte sin papillon hann, fordi han var litt overivrig og ble ganske tynn av sitt eget stress. De fleste hanner bærer jo preg av at det er tisper med løpetid i nærheten. Er det strengt å få sterilisert tisper? Jeg synes ikke det er så forferdelig egoistisk jeg. Jeg har ei venninne som har ei JRT tispe som får inbilt svangerskap og strever etter hver eneste løpetid. Det er mange mange tisper som har det sånn. Hvis man ikke skal avle på de synes jeg det er bedre for de å bli sterilisert enn å være så hormonell...

Skrevet

Reglen er vel bare streng på papiret. :sint_01: Når jeg hadde med Grim til vet'en første gang etter at jeg fikk han, var det første pleiær'n spurte om jeg ville ha han kastrert. :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...