Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er det å være i forhold?


Mirai

Recommended Posts

Skrevet
Hvor små er egentlig de barna dine??

Hehe 5 og 9 år :hug: Minste har forsinket utvikling, eldste har adhd (som igjen forklarer noe av behovet for å være uten dem innimellom)

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Hehe 5 og 9 år :icon_clapping: Minste har forsinket utvikling, eldste har adhd (som igjen forklarer noe av behovet for å være uten dem innimellom)

Riktig.. Nei, jeg stusset ikke over behovet ditt for å være fra dem innimellom- men mer det at jeg fikk følelsen av at du ikke kunne være fra dem innimellom dersom du var singel.

EDIT: Så kjapt den stavekontrollfeilen ble rettet opp da! Så stolt vi er av moddis/admin'ene våre!!

Skrevet
Riktig.. Nei, jeg stusset ikke over behovet ditt for å være fra dem innimellom- men mer det at jeg fikk følelsen av at du ikke kunne være fra dem innimellom dersom du var singel.

EDIT: Så kjapt den stavekontrollfeilen ble rettet opp da! Så stolt vi er av moddis/admin'ene våre!

Kan ikke det fordi de ikke kan passe seg selv enda :icon_clapping: og jeg har ikke foreldre/søsken, så har ikke enkel tilgang på barnevakt heller... Kan selvfølgelig betale noen, det er vel der millionen kommer inn :whistle: Og de har jo litt spesielle behov som gjør sitt til at det er ikke bare å sette hvem-som-helst til å se etter dem heller...

Skrevet
Til dere som ikke har det så godt i forholdet deres, så syns jeg dere skal ta en seriøs vurdering på om det faktisk er verd det.. Det er ingen grunn til å vjegre i ett forhold man ikke trives i hverken av økonomiske eller følelsesmessige forpliktelser.

*klippet*

Dette er jeg enig med deg i. Men jeg kan vel også si at det for folk flest er vanskelig å plassere tankene i hodet når de først melder seg. Men ja, folk flest bure være mer flinke til å gå ut av forhold istedenfor å klamre seg til dem. For det er dette med at vi bare har ett eneste liv og cluet må vel være da å ha det strålende og leve det fullt ut?

Kan ikke det fordi de ikke kan passe seg selv enda :icon_clapping: og jeg har ikke foreldre/søsken, så har ikke enkel tilgang på barnevakt heller... Kan selvfølgelig betale noen, det er vel der millionen kommer inn :whistle: Og de har jo litt spesielle behov som gjør sitt til at det er ikke bare å sette hvem-som-helst til å se etter dem heller...

Men du, vet du- dette burde dere prioritere selv om dere er to nå. Det er fantastisk å kunne være bare to uten barna. Så kanskje du/dere burde se litt rundt i vennekretsen? Sende barna oftere ut på overnatting hos barnehage/skole venner. Det tok meg en lang stund før jeg så muligheten til dette. Helst skal en jo bare klare alt selv og det er jo ikke så nøye med voksentid liksom <= FEIL! Voksentid er gull verdt. Og da tenker jeg ikke bare på de få timene etter at ungene er lagt før de voksne finner sengen.

Skrevet
Dette er jeg enig med deg i. Men jeg kan vel også si at det for folk flest er vanskelig å plassere tankene i hodet når de først melder seg. Men ja, folk flest bure være mer flinke til å gå ut av forhold istedenfor å klamre seg til dem. For det er dette med at vi bare har ett eneste liv og cluet må vel være da å ha det strålende og leve det fullt ut?

Men du, vet du- dette burde dere prioritere selv om dere er to nå. Det er fantastisk å kunne være bare to uten barna. Så kanskje du/dere burde se litt rundt i vennekretsen? Sende barna oftere ut på overnatting hos barnehage/skole venner. Det tok meg en lang stund før jeg så muligheten til dette. Helst skal en jo bare klare alt selv og det er jo ikke så nøye med voksentid liksom <= FEIL! Voksentid er gull verdt. Og da tenker jeg ikke bare på de få timene etter at ungene er lagt før de voksne finner sengen.

Mamma og pappa har vært kjærester i 40 år (gift i 37) og når de får spørsmålet om hva "oppskriften" på å fortsatt ha det bra sammen og være lykkelige etter sååå mange år er, så er bestandig svaret: Ha tid sammen, bare de to. Når barna var lagt så snakket de aldri om oss, med mindre det var noe spesielt som måtte diskuteres, selvfølgelig. Da var det voksentid og voksenprat. De var og flinke til å "sette oss bort" (nei ikke på kennel :icon_clapping: ) for å dra bort alene sammen.

Og jepp, støtt så sitter de i sofaen, tett inntil hverandre og ser ut som de har vært sammen i 14 dager :whistle:

Skrevet
Ja, siden Huldra laget en singeltråd, så må vi jo ha en for de som ikke er single også :)

Helt i orden, vettu! :o

Hvor gammel er du?

25, han er 26

Hvor lenge har du vært i forhold?

Ca 7 år, gift i 5,5 år.

Hvordan er det å være i forholdet - hvordan "går nu dagan"?

Han står opp og går på jobb, jeg står opp og er hjemme med hundene/går på skole/jobb. Han kommer hjem tidlig kveld, vi spiser middag, ser ofte film, snakker litt sammen, kanskje går en tur. Innimellom finner vi på noe spesielt - drar på rafting, reiser på turer, besøker venner og naboer, kino, restaurant, osv. Ganske streit liv, men med varierte ting som skjer i helger når vi begge har tid. Jeg sysler mye med min hobby, han har ingen større hobbier, så det går endel i at jeg drar han med på hundeting, og ellers ser vi som sagt på film. Nå skal vi snart begynne på ridekurs sammen, for å "gjøre noe sammen". ;)

Det er ikke sånn at forholdet alltid er en dans på roser. Vi har flere ganger lurt på å gjøre det slutt; ting går opp og ned liksom. Men vi er gode venner og trives i hverandres selskap, er enige om de fleste store, viktige tingene, og kommer godt overens med hverandres familier. Den store forelskelsen er over, men vi har det helt greit sammen. Til tider litt kjedelig kanskje, men spørsmålet er vel om det ville blitt bedre om vi var hver for oss.. :) Innimellom har vi det kjempefint sammen og gjør mye gøy. Vi har mye internhumor. :)

Hva tror du ville vært bedre med å være singel?

Jeg tror jeg ville blitt mer strukturert, initiativrik og ansvarsfull, ganske enkelt fordi jeg ville vært nødt til det. Nå er jeg blitt veldig avhengig og litt sånn "han fikser det, jeg trenger ikke gjøre så mye"-holdning. Fått mer tid til det jeg har lyst til, kunne gjort hva jeg ville uten å "rådføre" meg med han. Bestemt over pengene mine selv, og måtte ta ansvar hvis jeg brukte de opp på ting som gjorde at jeg hadde lite penger en mnd. Kunne vært mer slik jeg egentlig har lyst å være, og bruke mer tid på det jeg har lyst å bruke tid på uten å måtte ta hensyn til han, og at han ikke har så lyst å bruke tid og penger på ting jeg har lyst til. Huset ville nok være renere og ryddigere.

Hva tror du ville vært verre med å være singel?

Økonomien ville nok blitt rævva, jeg måttet ha jobbet mer og fått mye mindre fritid, jeg måtte ha fått en "skikkelig jobb", evt tatt en ny utdannelse som gav meg jobb umiddelbart, jeg ville vært mye mer alene og på egenhånd, ville slitt max med å finne ut hva jeg skulle spise til middag. Kjipt å måtte gjøre alt selv og ikke ha noen å snakke til om ting som har skjedd. Legge meg i en kald seng (da er det sikkert godt å ha hunder). Jeg ville antageligvis ha mistet alt som helt sosialt liv utenom hunderelaterte ting, og satset mye mer på hund og hundevenner. Antageligvis ville jeg endt opp som en asosial hundedame-eremitt som levde i et lite hus i skogen med hundene mine. Jeg hadde måttet satt meg inn i alt mulig rart; hvordan få internett/TV'n til å virke når det ikke virker, hvordan finne best rente på lån, hvordan ordne forsikring, hvordan finne ut hvor jeg skal kjøre hvis jeg skal hit og dit, skifte dekk og olje, osv.

Skrevet

Hvor gammel er du?

28 år

Hvor lenge har du vært i forhold?

Vi har vært gift i 9 år til sommeren :)

Hvordan er det å være i forholdet - hvordan "går nu dagan"?

Det går veldig bra! Vi har det flott og trives i hverandres selskap. Han er min beste venn og jeg kunne ikke tenke meg å leve uten ham. Selvsagt har vi perioder som er slitsomme og vi har våre ting vi plages med, men jevnt over har vi det kjempegodt sammen. Ekstra gøy er det jo nå at han også er bitt av "hundebasillen" og har fått en egen hund som han vil konkurrere med.

Hva tror du ville vært bedre med å være singel?

Jeg kan ikke helt se for meg at det er noe som ville vært bedre -seriøst!

Hva tror du ville vært verre med å være singel?

Det tror jeg hadde vært veldig ensomt :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...