Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunden noen gang gjort deg flau?


Tuskelusken

Recommended Posts

tja ,den gangen han møtte onkel ute sammen med onkels nye hund...Han tissa rett og slett på onkel..bare for å markere?

Når han er ute og ser en fremmed hund og han begynner å ule..voff voff UUuuuuuuuuuuuuul.. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Jeg ler så tårene renner. :drool:

Jeg har en til forresten: Det var når vi var på hovden for noen år siden i vinterferien. Når vi går skitur, så er det alltid jeg som skal ha Tussi! Så var det en gang vi var på vei opp en bakke. Jeg var jo ganske liten, men Tussi hjalp jo en del. Plutselig kommer det en mann i full fart ned bakken, med hund. <_< Tussi bykset over veien og bjeffet så det ga gjenlyd i fjellene. Den andre hunden blei jo nysgjerrig og styrte litt mot Tussi. Mannen kjørte rett i hundebandene og datt i bakken. Og der sto jeg med en brølende hund og en irritert mann som kavet noe fryktelig for å få seg opp igjen. :rolleyes2: Jeg blei utrolig flau og jeg lærte straks hvordan jeg skulle håndtere Tussi på skitur. Vi reiser jo til Hovden hvert år i vinterferien, men det er av og til det skjedde lignende episoder. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, så mye fantastisk bra :rolleyes2: Lo spesielt godt av Klein, Sara og jokkehistorien!!

En gang vi var i byen skulle vi gå over en vei, hvor "midtrabatten" er del av et fotgjengerfelt. Det er ganske smalt der, så Mona fant ut at HER skal jeg bæsje. Jeg hadde heldigvis pose, men det er jo ikke småtterier som kommer da. Ble nok litt rød.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En formiddag var jeg utenfor og luftet hundene da jeg så at postbilen var på vei mot huset vårt (skulle levere pakker), fikk huket tak i Decoy som da var løs, så han ikke skulle få overfalt postmannen. Han kan noen ganger være litt intens i hilsingen sin *host*. Dette var i samme tid som gårdsplassen vår var full av is, og heller lite strøsand, og da jeg gikk mot trappa og postmannen så begynte Decoy å kenguruhoppe i båndet (med lydeffekter) og Buster dro mot postmannen, for han snakket jo, og da snakket han heelt sikkert til han, sant? Og to stk hunder som var litt uoppdragne i båndet + sånne fine crocs som i tillegg var alt for stor + speilis - det måtte jo bare ende i fall. Og du milde måne som jeg gikk på ræv! Jeg er sikker på jeg slo sprekker i isen. :whistle: Hadde det vært en halvmeter nærmere manne så hadde vi antageligvis kjørt han ned, omtrent som på bowling. Jeg var raskt på beina og fikk kontroll over utyskene og mumlet et eller annet til postmannen før jeg hastet inn døra. Mest sannsynlig seende ut som denne -> :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk mye bra her...

Jeg har to..

Begge omtaler hunden min jeg hadde for fire-fem år siden en blanding mellom eng setter og dalmatiner..

Ei tøff dominant tispe..

Møtte en diger boletass med en like stor bole rottis, og spurte han høflig om han kunne koble hunden sin, siden min kunne finne på å sloss(ho sloss med alt, kjønn dreit ho i, de skulle underkaste seg).. mannen bare lo,og sa du får bikkja di i bodybag tilbake... Min denger alt..

Det gikk som det gikk, de røyk i hop..

La Vita gav seg ikke,og rottis var ikke så tøff,og hadde respekt for sinte damer, så den la seg på rygg og gav seg helt.. Da ble mannen sinna.. veldig sinna.. Jeg ble redd.. Så kom en annen mann bort, og lurte på hva som skjedde.. Boleren fortalt sin versjon-jeg holdt kjeft..

Da sa mannen, som tydlig var hundekyndig- at makan til fin hund som den rottisen, den har jo hundespråk, du burde være stolt!!....

(vi glemmer hva han sa om LA Vita)...

Da begynte bolemannen å grine- gosj jeg var så flau!!

En annen gang ble jeg stoppet av en mann som sto ved bilen sin.. Han lurte på koss hund jeg hadde- vi kom i prat..

Hunden hans som satt i bur bak i bilen(med døra åpen)..Sto og knurret på min,og snerret og bar seg.. Da løfter La Vita på beinet og pisser på bilen..(jepp- sterilisert tispe) Mannens bikkje ble så paff den holdt helt kjeft

Mannen: HVA ****, e trudde du sa du hadde tispe.......E sa jeg hadde det, mannen trodde meg ikke,og måtte sjekke for seg selv- var noen som så litt rart på oss da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(*klippe litt*)

Men en situasjon jeg husker godt var gangen jeg tok med meg doffen ned til byen en tur. Jeg er altid nøye med og ha bæsjposer klare i lommen på slike steder iallefall.

Da vi skal gå over en meget traffikert vei, både av fotgjengere og masse biler... så må man så må man.. og doffen stopper midt på gangfeltet for og gjøre sitt... biler står og venter ( litt smal vei her, så de blir stående i begge retninger da vi står midt i veien) og fotgjengere flirer... og det verste er jo alt her står man, i øyesyn for alle og enhver.. og skal plukke opp bæsjen, men så oppdager man jo til sin store skrekk man ikke har noen. jeg kjenner etter en gang til bare så alle skal få med seg at jeg leter.. så er jeg "høflig" og går over til andre siden av veien og lar bilene kjøre, mens jeg leter mer i lommen liksom... så når jeg er sikker på alle biler og folk er skiftet ut stikker jeg avgårde i full fart.. :blush:

hahah, akkurat det samme skjedde med meg midt på bryggen i Bergen. Herregud så pinlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hihi har en episode på hundelivsmessa med min nå avdøde golden frøken.

Hun hadde sine ganger da hun prata. Altså ikke knurring, men noe mellom uling og litt høye bjeff. Jeg og hun rusla en gang på messa og stoppet for å titte på noen bånd jeg da...hun satte seg ned rett foran ei dame som spiste en baguette...og hva gjorte frøkna mi? joda hun begynte å prate til damen! Hun var jo sulten hun også så bare rett og rimelig at man deler da! :whistle:

Vi knakk jo sammen begge to! Og det var nok en del som så opptrinnet.

huff savner henne :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-som da jeg var på tur i skogen en deilig sommerkveld. Inne på skogsveien står en bil parkert med åpne vinduer, min bilgale rottweilergutt hopper inn, og skremmer livskiten av et ungt par som ligger og koser seg i baksetet...

den samme hunden presterte en gang på en utstilling, å pisse oppi en åpen bag. dama som eide baggen, hylte "å guuud, matpakken min, bananene mine!"- jeg ble litt flau ja.... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bodde i etasje høyt oppe uten heis, da eldstemann var valp. Da jeg fikk en kneskade gikk ikke husren-treningen så greit, så for å lette belastning på kneet, lagde jeg i stand et sinnrikt system på verandaen, og en stor trekasse med aviser hun kunne tisse i. En morgen stod jeg sammen med henne og myste mot solen, til jeg hører en skarp stemme under meg, som opplyser meg om at det er lite trivelig at hunden din TISSER i tekoppen min! Man skulle ikke tro det var mulig, men valpetisset hadde lekket gjennom aviser, eske, verandagulv og dryppet ned til min uskyldige nabos tekopp. Da trodde jeg virkelig at jeg skulle dø. Jeg tror hun tilgav meg etter mange ektefølte unnskyldninger, en blomst i en vase og et ydmykt kort. Men det var flaut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bodde i etasje høyt oppe uten heis, da eldstemann var valp. Da jeg fikk en kneskade gikk ikke husren-treningen så greit, så for å lette belastning på kneet, lagde jeg i stand et sinnrikt system på verandaen, og en stor trekasse med aviser hun kunne tisse i. En morgen stod jeg sammen med henne og myste mot solen, til jeg hører en skarp stemme under meg, som opplyser meg om at det er lite trivelig at hunden din TISSER i tekoppen min! Man skulle ikke tro det var mulig, men valpetisset hadde lekket gjennom aviser, eske, verandagulv og dryppet ned til min uskyldige nabos tekopp. Da trodde jeg virkelig at jeg skulle dø. Jeg tror hun tilgav meg etter mange ektefølte unnskyldninger, en blomst i en vase og et ydmykt kort. Men det var flaut.

:lol: Vet ikke om det er bedre eller verre enn meg? Jeg hadde også skadet kne da jeg hadde min første valp. Og ut på verandaen om natten hvis han plutselig måtte noe. Han fikk diarè en natt, og jeg rakk ikke å gjøre annet enn å åpne verandadøren, og dermed dreit han ned hele verandaen. Heldigvis satt det ingen under der på nattestid, men man kan jo trygt si at jeg måtte vaske vinduene til de som bodde under.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, mye artige historier her! ;)

Hundene mine har sikkert gjort meg flau mange ganger, men jeg har nok valgt å fortrenge det meste... ;)

Da Buffy var lita pleide jeg på morgenen å følge henne ut så hun fikk tisset. Man har jo ikke så god tid med sånne små så kle på seg er unødvendig luksus.. Jeg har en morgenkåpesak som det nok ville være direkte løgn å kalle sexy og vakker (type mørkeblå frotte), men ikke som at jeg skal vise meg for noen heller... Da Buffy var ca 10 uker var vi ute som vanlig, trøtt meg tuslet ute og ventet på at valp skulle tisse ferdig og gjerne bli med inn og sove litt mer. Valp hadde andre planer! I fullt firsprang satte hun avgårde ned innkjørselen og mot veien. Dette var tidlig på morgenen og i utgangspunktet ingen krise siden det dreide seg om et stykke til veien og en lite trafikkert vei. Men snuppa hadde valgt tidspunktet vel, på veien kom det dundrende en stor lastebil i høy fart! Rop og febrilsk lokking har ingen effekt og stressa matmor løper det forteste tøflene går etter ned mot veien og får bokstavlig talt hevet seg over sprelsk valp kun et par meter før hun når veien! Hva den dundrende lastebilmannen tenker når han ser dårlig påkledd gal og trøtt dame hive seg over valp klokka 7 på morgenen vet jeg ikke, heldigvis kanskje.... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, ja ... *Ler*

Jeg og lille gull trente lydighet på parkeringsplassen utenfor bedehuset og butikken her. Det går en vei rett forbi, og er generelt mye folk og biler i området. Lille insekt var flink, og jeg dro opp kampleken fra lommen og herjet rundt med henne. Knottis får plutselig labben inn i buskelommen min, og drar den rett av. Der stod jeg i trusa, med ett stk lykkelig hund, og prøvde å stokke bånd, leke og hund sånn at jeg kunne få dra på meg buksa igjen :rolleyes:

Felix hadde av en eller annen grunn en fantastisk fascinasjon for en venninne av meg, og ble helt fra seg bare han hørte bilen hennes ... Eller trodde han hørte bilen hennes. Det ble jo endel pinlige situasjoner av det, men verst var det da han plutselig bråvendte, løp over veien til butikken, og spratt og bjeffet utenfor døren på en bil som lignet. Den stakkars damen som satt inni ble kjemperedd og turte ikke å våge seg ut, naturlig nok :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp han grein han ja...

Jeg har en annen episode, er selvfølgelig samme tispa..

Ho like pels ho...

så jeg vært i byen, møtt en vennine fra gamle dager,og vi bestemte oss for å dra på cafe... LaVita var med, venninen hadde sin bestemors arvede ulvepels.... og ja det ble plutslig litt jokking der på cafen for å si det sånn :blush:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ehm, ja ..

En kompis gikk tur med bikkja en kveld (jeg, og flere var der også).

Plutselig så bikkedyret enn annen hund, og han fikk seg ut av sela ja .. og bort til lillehunden han så.

Kompisen ropte en gang på han, men var for flau til å gå og hente han, derfor kom han bort til meg som sto en lite stykke unna, så jeg måtte gå og hente hunden, det er flaut det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja,hvor begynner man?

Amstaffen jeg hadde var med på juleselskap,og han var egentlig veldig snill og grei.

Dessverre så satte verten den ene kaka i en stol,fordi det ikke var plass/eller skulle ryddes plass på bordet.

Jeg visste ikke at kaka stod i den stolen,og verten kom ikke på hva det vil si å ha hund i hus...

Så der stod han og forsynte seg av kaka kan man si.

Heldigvis var han fin på det,så det var bare å skjære bort den delen som ikke var klinete og tydelig berørt av grådig hundetunge!

En annen gang skulle jeg inn på togstasjonen.Jeg sa til meg selv,og til akitaunghunden "Nå driter du ikke på gulvet her din tomsing" Han var virkelig av typen som måtte på do(gjerne for 2 -3 gang)når man minst hadde lysst til det.

Så han satt seg ned og bæsja midt på gulvet inne på togstasjonen!Snakker om sola.SKulle aldri sagt det!

En annen gang,når jeg var liten..så hadde vi en mix som alltid stakk av.Hun ville ikke være på tur med oss,så hun reiv seg utav halsbåndet og stakk.Jeg hadde hatt henne med til tvedtsenteret på Forus flere ganger,og derfor visste hun at det fantes smultringer der.Mannen ga alltid hundene smultringer,så da endte dette i at Sheila stakk ned dit på egenhånd i håp om smultringer.Jeg visste ikke hvor hun var den dagen,og tenkte ikke på hun kunne være der.Da jeg kom ruslende mot tvedt så jeg en svart flekk der foran smultrinsjappa.Det var Sheila.Hun hadde sittet der fra morgenen.

Det var ganske flaut!

En annen gang der igjen så hadde jeg med meg akitaen min på tvedt for å snope,etter å ha vært i en stall et godt stykke fra og på vei hjem.Jeg kom ut av snopesjappa på midten av gulvet og der så jeg Zito løpe og leke med et par ansatte på senteret.Helt happy og glad for at de tok ham rundt på omvisining.Jeg hadde ikke hatt han med der før,så jeg visste ikke han bet av båndet umiddelbart.Men det hadde han gjort,og kom rett inn på senteret!Jeg gikk mot de ansatte og sa at det var min hund.Det merket de jo uansett for han ble jo enda villere når han så meg...

Så var det napolitanergutten min som er veldig glad i barn...heh..

Han har ikke lov,og hopper sjeldent på oss,men feier gledelig barn over ende.

Jeg var på hundetreff og det var en gutt der som Bøgvald likte godt,så han feide han over ende med sin klønete oppførsel.Jeg følgte ikke med på ham i det øyeblikk,så det var fort gjort!

Det gikk bra med gutten heldigvis,men han ble litt lei seg!Bøgvald var bare en 5 mndr gammel og syns jo dette var kjempemorro! Heldigvis forstod moren og faren at Bøgvald er snill og dum og klønete da de har sett han ved flere anledninger på treff.

Ja det er mange flauser gitt..Kommer ikke på alle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe, klippe*

- X antall ganger hvor han har satt i gang med tollerhylet sitt hvis han har blitt skremt i mørket på tur.

Haha, dette hørtes kjent ut! :rolleyes2:

Jeg danser to ganger i uke, og mamma og Fibi pleier å følge meg til bussen. Hver gang blir Fibi like sur på bussen som stikker av med meg! Slemme, slemme bussen <_<

Da settes hylinga i gang, og hele nabolaget må jo tro at hun blir drept.

Fibi gjør meg stadig flau med sine små "utfall". Søsteren til min beste venninne elsker å gå å danse, men det gjør ikke Fibi. Heldigvis har jenta fått det for seg at hunden vil jo bare kysse henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Willis, pointeren jeg hadde, var utrolig på dette med markering. På busker, på ting, på trillebåra i hagen - det var liksom ikke så nøye hva det var så lenge det var i passe høyde. På en av våre turer på stranden tok det derimot helt overhånd. Han var løs og som kjent så har fuglehunder en ganske stor aksjonsradius. Det er jo det som er så greit med stranden, der har man god oversikt over hundene. Det var en vakker dag, men ikke i badesesongen. Derimot var det en del surfere ute den dagen, og hva er det surfere har? Jo, utstyr. Jeg så vekk et øyeblikk, og Murphys lov tredde i kraft i samme øyeblikk. Det sto noen sekker og noe greier midt på stranden, og jeg snur meg i det Willis løfter beinet og sprer sine gyldne dråper utover utstyret til surferne. Selvsagt er det en av dem som ser det, og han kommer brølende opp fra vannet. Jeg kauker også ut til Willis, som stopper og kommer inn, men da er det jo litt sent. Jeg var så flau og så glad for at jeg sto minst 100 meter fra denne surferen. Snudde og gikk en annen vei, så sikkert ut som jeg hadde tryna i en tomatåker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke min hund da..

Men jeg hadde lånt min tidligerenaboens Boerboel tispe på tur. søt "lita" tispe på rundt 50 kg.

Mannen min var også med og gikk med barnevogn, vi gikk langs en sykkelsti da jeg ser det kommer noen imøte med en liten hund. Jeg bestemte meg for og se hvordan det gikk om jeg var helt avslappet selv og gikk bare bestemt forbi, tispa jeg gikk med er en smule glad og vill i møte med andre hunder ( hun vil hilse på)...

Så jeg ba mannen min gå først med vogna, så skulle jeg gi innerst med Hunden.. det så ut til og skulle gå veldig bra, hun verken trakk eller gjorde noe ut av den andre hunden... trodde jeg.. saken var nemlig hun faktisk ikke hadde sett den enda av en eller annen grunn( var en liten dachs) Iallefall så oppdaget hun plutselig den andre hunden i det den gikk forbi oss, og før jeg viste ordnet av det lå jeg på magen i asfalten halveis oppå henne! :rolleyes:

Hun hadde altså tatt en skikkelig sprang rett framfor beina mine, og med det tatt meg med i hoppet, hun ble så forfjamset at hun satte seg bare opp og så på meg med store øyne der jeg lå.. det gjorde de som gikk med den lille hunden også :) de spør om det gikk bra, og jeg bare nikket og sa hun bare ville hilse på.. jeg ventet til dem gikk før jeg turte og gå videre, kunne liksom ikke vise dem at jeg hadde forstuet foten min.. haltet i 2 uker etterpå..

Men den følelsen glemmer jeg aldri altså, her skulle jeg liksom "være flink" og vise at jeg hadde full kontroll på denne store flotte hunden og det hele ender man ligger paddeflat i asfalten... :D ( må nevnes jeg er lita bare 154 på sokkelesten, så følte liksom en litt ekstra såret stolthet da jeg vet hva folk fort kan tenke med små jenter og store hunder) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sto noen sekker og noe greier midt på stranden, og jeg snur meg i det Willis løfter beinet og sprer sine gyldne dråper utover utstyret til surferne. Selvsagt er det en av dem som ser det, og han kommer brølende opp fra vannet. Jeg kauker også ut til Willis, som stopper og kommer inn, men da er det jo litt sent. Jeg var så flau og så glad for at jeg sto minst 100 meter fra denne surferen. Snudde og gikk en annen vei, så sikkert ut som jeg hadde tryna i en tomatåker.

Og du gikk virkelig ikke bort for å beklage? Det er normal høflighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og mamma skulle på sportsbutikken, og hunden var med. Med en gang vi hadde gått inn i butikken, begynte hun å drite (prøvde å skrive b æ s j e, men da ble det bæskje)! Jeg bare "Mamma! Mamma..." "hva er det?" "se....". Det var kjempe flaut, og mamma kjenner en som var der og så det! :)

Edit; Skriveleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...