Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunden noen gang gjort deg flau?


Tuskelusken

Recommended Posts

Det var en gang jeg gikk tur med venninnen min sin hund, Symfoni, som er en rampete japansk spisshund. Men da jeg gikk tur klarte hun å vri seg ut av selen sin og hun sprang fram og tilbake på veien. Jeg ropte og lokket, men Symfoni nektet å komme. Plutselig kom det noen folk og da var det full galopp bort til de og hoppet opp og bjeffet. Folkene prøvde å trekke seg unna den sjeleglade hunden, men Symfoni ga seg ikke. Jeg strevde med å få henne inn igjen. Hun sparng bort til alle folk, yr av glede. Jeg var dødsflau og rød som en tomat. Til slutt fikk jeg tak i halen hennes og den nektet jeg å slippe. Så var det på med selen og jeg strammet den ekstra godt! Det var utrolg flaut! :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Naaa, han har da ikke gjort meg flau som jeg kan komme på... Jo, har en episode, men den er ikke så flau egentlig.

Jeg og Tapper var hos mamma. Hun var barnevakt for søskenbarna mine. Da moren deres (tanten min) skulle hente de (hun er kanskje en smule fin på det...), så hadde Tapper et av sine sjeldne øyeblikk hvor han driter inne. Denne gangen hadde han klart å bajse midt oppi sofaen, og det stinka fyyy. Barna var jo helt i hundre "Tapper har bæsja i sofaen!" og skulle gå å se og greier.

Det var ikke det førsteinntrykket jeg ville at tanta min skulle få av Tappar, akkurat :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har belger... De er kreative sånn liksom, så ja. Det pinligste øyeblikket kom få måneder etter at jeg fikk han. Han var med for å feire jul hos min søster og hennes mann. Loke er og blir en dilter ( igjen;belger) og skulle selvfølgelig være med meg på do. Døren til doen var mot gangen og den hadde selvfølgelig ikke nøkler da det bor småbarn i huset. Når jeg akkurat hadde satt meg på skåla kom familien til svogeren min og Loke er jo en sosial gutt så når han hørte det kom folk måtte han ut å hilse må vite. La meg si det sånn: det var da jeg oppdaget at den nye hunden min kunne åpne dører like raskt og selvfølgelig som hvilket som helst menneske..

Desverre var døra så langt unna doen at jeg ikke nådde den uten å reise meg og gå 3 skritt med buksa på knærne, noe som ga hele familien en god anledning til å få med seg det viktigste liksom. Det var et ytterst pinlig øyeblikk. *grøss*

Julaften ble ikke akkurat mindre pinlig av at Loke bestemte seg for at juletreet var innedo for hunder heller . Til den dag i dag drar jeg aldri på besøk med Loke rundt juletider uten å forsikre meg om at de har plasttre og Loke får ikke være med på doer som ikke har låse muligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror belgeren står for de fleste av dem, veldig uventet :flowers:

Klarte å snappe frokosten til en tilfeldig forbipasserende i byen da vi ventet på bussen, og slukte den uten å tygge.

Stakk av og hoppet på bussen alene, og nektet å komme ut igjen. Busssjåføren humret hver gang han så meg i månedsvis.

Jagde katten til en kjenning. Katten løp inn, over en stol og opp på gardinbrettet - hunden gjorde det samme. Gardinbrettet tålte ikke en belger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Tisset på en jakke som lå på bakken på hundejordet (var rimelig flau da)..

- Prøvde en gang å markere på en liten gutt på hundejordet, heldigvis klarte jeg og avverge det.

- X antall ganger hvor han har satt i gang med tollerhylet sitt hvis han har blitt skremt i mørket på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hahah, den med doen på julaften var den beste da!

Jeg kommer ikke på noe spesielt annet enn den gangen jeg var på Obiora-demo etter at politiet hadde henlagt saken. Det kom en del mennesker og blant dem var det også en prest som skulle holde en appell. Alle sto stille og hørte på det presten hadde å si, og selv om jeg overhodet ikke er religiøs, så var det ganske pinlig da Sico (kjedelig som det var å stå der i regnet) begynte å bjeffe som et ******* på en hund som gikk på andre siden av veien. Jeg sto ganske nærme presten da det skjedde, og jeg hørte hvertfall ikke hva han sa:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde lyst å synke under jorda i høst :flowers:

Titus stakk av, nedpå veien (privatvei) og der møtte han en jogger. Min innkalling lukket han ørene for, var jo ikke gamle gutten heller da. Hvertfall han fant ut at han ville være med denne ukjente personen på joggetur.

Jeg løp etter, passe anpusten dårlig kondis ja...

Så joggeren måtte stoppe og ta en stillestående jogg så jeg klarte å ta dem igjen så jeg fikk tatt Titus under armen og gått hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har skjedd noen ganger nå at Tinka har løpt bort til turgåere som har rastepause uten at jeg har fått det med meg - og plutselig har hun spist opp resten av nistepakka deres. Det er ikke spesielt kult å komme bort, fiske tak i bikkja og komme med et elendig forsøk på å unnskylde seg (type "eeeh, jaah, sorry altså, hehe, hun er litt glad i mat ja, hehhe... øhm. Vil dere ha penger eller noe sånt så dere kan kjøpe dere ny mat? ... Eehm, nei, vent, jeg har ikke med meg penger... Hehe... Jah. *host* Dere får ha en fin dag, da. Fin utsikt herfra, er det ikke? Unnskyld, altså...")

Det er heller ikke spesielt kult at hunden din begynner å ri ekstremt på deg mens du går over torget, og du for første gang faktisk ikke får stoppet henne fra det, så du blir stresset selv - og det hjelper jo ikke akkurat at folk stopper og stirrer på deg i en sånn situasjon, heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble ganske flau når My spydde over hele fanget på svigermor...

Og jeg ble ganske flau når hun hoppet opp og nappet en venninne av meg i nesa så hun fikk tårer i øynene i ekstatisk glede som 7mnd gammel valp...

Jeg blir alltid like flau når hun tar sats og kjører forbeina sine i skrittet på halvparten av alle kompisene til samboeren min som kommer inn døra her...

Og det er ganske flaut når hun kommer tuslende fra under bordet mens de sitter i sofaen, med beina godt ifra hverandre som mannfolk gjerne gjør, og My kjører nesa rett i ballene på dem for å leke eller be om kos...

Og det er ganske flaut når vi kommer på trening og My bruker de første minuttene på å ule, klemme, hoppe og styre før hun lander fordi hun er såååå glad over å se så mange kjente og morsomme fjes som hun vet har masse baller og godbiter i lommene sine på èn plass... :flowers: Høye forventninger? Hvor??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ha ha! ler så jeg døøør! Har jo ikke selv hund. Men en gang på ungdomskolen hadde vi en uke med et valgfritt fag og mange ulike sorter. Jeg valgte hund og den siste dagen skulle vi få ta med hund. Jeg lånte da min tantes store flat hanne på 1 år. Shirpy har alltid vært litt tøff i trynet men han sjeldent giddi å gjort noe særlig ut av en evt situasjon... Da jeg kom inn i rommet sa hun som var lærer at jeg og Shirpy måtte sitte langt unna hennes schæfer.... Denne han hunden hennes var et kjempe digert beist av en hund og vi måtte holde oss unna siden han kunne se på shirpy som en trussel.... Så vi satte oss unna da. Men dumme gutten er jo glad i alle også så fryktelig sterk så han røska seg ut av henda mine og styrta mot denne kjempe hunden hennes da. Søren og tenkte jeg nå får han vel bank... Men neida... Der ligger den digre bikkja på ryggen før min valp har kommet bort! Han klynker værre enn verst og har helt klart underkastet seg Shirpy... Kjerringa ble rimelig rød i trynet da ho skjønte at bikkja var ikke så tøff som ho trodde.... Shirpy var ett stykk stolt flat hele den dagen... ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, min første utstilling og jeg var MEGAnervøs.. Hadde endelig klart å overbevise meg selv om at det var enkelt å gå i ringen og at det hele kom til å gå bra..

Vel..Tessa var nok hakket mer nervøs enn meg, for i det jeg stiller henne opp for dommeren, hva gjør hun? Joda, hun setter seg i riktig så fin bæsjestilling og driter. Ikke nok med det, det var sånn fin, bløt bæsj som satte seg fast i filten vi stod på :flowers: Jeg stod der uten hundepose og var rød fra topp til tå. Artig når folk begynte å le.. Heldigvis var det noen som forbarmet seg over meg og kom med pose..Resten av runden måtte jeg springe med en illeluktende pose i hånda :ahappy:

Edit:

Glemte den gangen jeg hadde en hund i krisehjem, verdens snilleste flat/goldenblanding. Vi hadde bare flexibånd til ham og en kveld vi var ute på tur, møtte vi en islandsk fårehundvalp. Disse begynte å leke og flexibåndet ble ødelagt, så jeg fikk ikke låst det. Før jeg visste ordet av det hadde jeg surra inn eieren av den andre hunden, som så ut som om han var mumifisert. Hender og bein var helt låst fast og mennesket gitt kladask i bakken :blush: Heldigvis holdt han på å le seg i hjel... :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde noe tid og skulle rekke bussen fra Bergen til Stavanger. Cita og min mor var med for å følge meg til bussen, selv om Cita ikke skulle være med til Stavanger. På grunn av dårlig tid valgte vi å gå gjennom Bergen storsenter og rett inn på bussterminalen, til tross for at det ikke var lov å ha med hund på senteret. Men jeg skulle jo bare passere gjennom liksom. Og der, rett utenfor big bite, setter Cita seg ned og bæsjer. Jippi... Jeg blir stående der i noen sekunder til jeg fant ut at jeg ikke hadde noen pose å plukke opp dette med, så jeg huket tak i mamma og stakk bort fra senteret fort som fy................

De driter meg ut ganske ofte egentlig. For ikke så lenge siden var det i skiløypen. Jeg roper "ROOOLIG!" til Tia i nedoverbakke, men hun ville ikke stoppe og jeg måtte sette meg på rumpen for at hun ikke skulle løpe ned en unge. Jeg ble da liggende midt i bakken og en stor gjeng med turgåere kom kravlende opp bakken på skiene sine. Jeg forsøkte å reise meg gang på gang, men for hvert forsøk røsket Tia til i linen og jeg gikk på trynet igjen og havnet 1-2 meter lengre ned i bakken. Etter et nytt forsøk røsket Tia til enda en gang og jeg ble liggende langstrakt i bakken og sperre for alle som skulle oppover. Ingen spurte meg om hjelp, de bare så på meg med medlidenhet i blikket og ventet tålmodig til jeg klarte å stable meg på veien igjen. Snakk om å kløne...

Anniken:

Jeg blir alltid like flau når hun tar sats og kjører forbeina sine i skrittet på halvparten av alle kompisene til samboeren min som kommer inn døra her...

Den kjenner jeg igjen..... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Da hun reiv ned juletreet og knuste alle julekulene og julelysene til familien til veninna mi.

*Da hun røska meg ut av skoene og dro meg (liggende på bakken) ned en skogsvei foran hele familien min som nettopp hadde poengtert at jeg ikke hadde kontroll over bikkja, hvorpå jeg hadde motargumentert at visst **** hadde jeg det.

*Når hun hoppa opp på soffabordet til en kompis av meg og spiste brødskiva til lillebror hans, hvorpå hun reiv ned alt som stod på bordet, og hoppet via soffaen og ned på gulvet med en stjålen blomst. Muttern hans var nok mer skeptisk til hund etter det.

*Alle gangene hun går pent ved siden av meg, men rykker til AKKURAT i det noen går forbi oss så de kryper sammen i fosterposisjon og kanskje hyler.

*Første utstillinga vår, og bikkja kommer seg løs i ringen. Hun løp heldigvis ikke noe seiersrunde, men at hun i det hele tatt kom seg løs.... ja.

*Den gangen jeg sto i byen med Luna i den ene hånda, og en annen hund i den andre hånda, bikkjene surra seg rundt og rundt beina mine, og i det jeg mister balansen kommer forelskelsen min forbi og ler mens han sier hei.

Tja. Det er bare på 6-7 mnd det, blir nok mer etterhvert :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe er det rart vi elsker dem sier bare:) Loke stjeler mat av andre (ikke fra meg) og det var rimelig pinlig når han beit seg fast i den store spekeskinken kompisen min skar stykker av og nektet å slippe. Han er også en fare for herrenes edlere deler, men han gjør ikke mer enn å smånafse der når han blir glad. Det var verre før når han pleide å klype jenter i puppen hvis de satt (bare å spørre Marianne hvordan det føltes hehe ). Tolleren jeg hadde var en skikkelig pisse bikkje ( hva er det med retriever hannhunder?) og markerte b.l.a på høytaleren til en fyr jeg datet og et cabana bur som sto på salgstand på bjerke. Loke er heldigvis stort sett mer fornuftig der hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde stort besøk på julaften og da alle satt samlet og spiste middag kom Gofs løpende med ene trusa mi.. Flere og flere begynte å le da jeg oppdaget det skulle jeg ta den fra han, men DET ville han jo ikke så han løp fornøyd rundt omkring bordet med trusa i kjeften <_<

Og hver gang noen reiste seg fra bordet og det ble en ledig stol.. ja da satte han seg selvsagt opp der og fulgte med på det som skjedde.

Han har bæsjet OPPETTER døra til vero moda i markens gate her i kr.sand :flowers:

Læreren jeg hadde før ville helst ha hjemmebesøk når han skulle ha konferanse med foreldre og slikt. Han var veldig redd hunder, og Gofs er veeldig glad i folk som kommer inn i huset. Han hopper, bjeffer og blir helt gal(dette har han ikke lov til, men..). Glemte å holde han fast, læreren snudde i døra og løp med hunden i hælene inn i bilen, dyret etter inn i bilen han og :ahappy:

hmm dette er alt jeg kommer på så langt :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir veldig flau de få gangene Kaizer stikker bort til andre mennesker når vi går tur, men heldigvis blir det sjeldnere og sjeldnere. :rolleyes: Og forrige gangen vi var hos veterinæren var det første han gjorde da vi kom inn på undersøkelsesrommet å plante en solid bæsj på gulvet. Det var heldigvis før veterinæren kom, så jeg skyndte meg å tørke det opp før han kom. :ahappy:

Ellers klarer jeg jo utmerket godt å gjøre flaue, hunderelaterte ting uten at Kaizer har så mye med det å gjøre. For eksempel kvapp jeg som om noe eksploderte en gang Tassa til Marthe her inne bjeffet, og hylte som en gammel dame en gang en portisunghund hoppet på meg mens jeg sto i min egen verden. :flowers: Jeg er visst ikke heeelt hundevant ennå. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene var ute i hagen da jeg plutselig hørte høy latter og roping utenfor, løp ut på terassen for å oppdage at der stod Sara å jokket på Klein som igjen stod med en stor frosk ( en pipeleke ) i munnen å peip med den.

Der står det mange forbipasserende å gapskratter og tror at bikkjene mine er overkåte, jeg roper på de og prøver å få de til å slutte men Klein står helt stille med leka i munnen og Sara tørrjokker på Klein som en annen tulling.

Jeg var så flau at jeg hadde lyst til å flytte fra hele byen, lite viste jo tilskuerne at dette var bror og søster som lekte og at søster ville vise dominans med å hoppe på broren sin.

"Der er ho med de to kåte bikkjene" har jeg fått høre i ettertid :rolleyes2:

hundene152ga7.jpg

hundene159og8.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

med mynder i hus er det mye rare situasjoner man kommer oppi... men av en eller annen grunn har jeg fortrengt så mye så kommer ikke på en eneste sistuasjon nå , jeg får tenke litt og komme tilbake til det siden.

Men en situasjon jeg husker godt var gangen jeg tok med meg doffen ned til byen en tur. Jeg er altid nøye med og ha bæsjposer klare i lommen på slike steder iallefall.

Da vi skal gå over en meget traffikert vei, både av fotgjengere og masse biler... så må man så må man.. og doffen stopper midt på gangfeltet for og gjøre sitt... biler står og venter ( litt smal vei her, så de blir stående i begge retninger da vi står midt i veien) og fotgjengere flirer... og det verste er jo alt her står man, i øyesyn for alle og enhver.. og skal plukke opp bæsjen, men så oppdager man jo til sin store skrekk man ikke har noen. jeg kjenner etter en gang til bare så alle skal få med seg at jeg leter.. så er jeg "høflig" og går over til andre siden av veien og lar bilene kjøre, mens jeg leter mer i lommen liksom... så når jeg er sikker på alle biler og folk er skiftet ut stikker jeg avgårde i full fart.. :blush:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden, Casper, utagerte mot andre hunder. Det var jo flaut nok i seg selv, og han dummet meg ut "daglig". Men noen ganger er verre enn andre - som da vi var midt på torgallmenningen i Bergen, og han ser en hund han bare MÅ utagere mot. Jeg ble tatt "off guard", og pga en gal hund mistet jeg balansen. Jeg falt ikke, men det var mye kaving involvert. I "kampens hete" faller skulderstroppen til veska mi ned, og jeg står plutselig med veska rundt beina, båndet rundt beina, og en brølende hund i enden av båndet, og det tar noe som virker som en evighet, før jeg får kontroll over både meg selv og hunden.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde hest i min ungdom, og en BC blanding som alltid var med i stallen, og på tur med hest. Etter ett uhell med hesten mått vetrinær tilkalles for å få sydd en flenge. Vetrinæren som hadde vakt kunne ikke fordra akkurat denne hesten. Hest med vetrinærskrekk er slitsomt, men noen må lappe dem sammen også.

Iallefall hadde ikke veten fått mer enn lirt av seg hva møkkahest det var jeg hadde, før bikkjen gikk bort til henne, løftet bakbeinet, og fylte opp støvelen hennes med piss. Ååå synke ned i bakken, ikke bare dritthest jeg hadde da........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nå ihvertfall litt pinlig berørt da jeg og Ace var på overnattingsbesøk hos noen venner i Oslo, da hun var valp. De bodde i 4 eller 5. etasje i blokk, og jeg bodde i en sokkeletasje der jeg bodde. Dermed var det jo helt naturlig for Ace at med engang vi var utenfor døren var det ok å tisse. Ikke så kult at hun tisset på Brita Møystad Engseths dørmatte, ikke såå kult å spørre venninnen min om hun hadde papir til å tørke opp med fordi valpen min tisset i gangen, og ikke veldig gøy å skulle beklage ovenfor fru Engseth.. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...