Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags hund skal du ha når du blir skikkelig gammel?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Det spørsmålet er jo skikkelig aktuelt for de fleste av dere! :) LITT mer aktuelt for meg, iallefall har jeg vært inne på de tankebanene av og til.

Poenget mitt er at jeg VIL ha hund om tretti år også. Vi kvinner blir gjerne boende alene i alderdommen, og mulighetene for å dyrke hobbyer begrenser seg. Kontakt med andre mennesker blir også mer tungvint, da må man jo bare ha en kompis med hale!

Det kan definitivt ikke være en hund som trekker og drar eller trenger lange turer i skog og fjell. Jeg tror ikke det bør være en hund som krever mye pelsarbeid heller. Det er tungt nok for korsryggen min å stå dobbelt og dusje hund allerede nå.

Hva slags hund skal du ha i din alderdom? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Hvis helsa holder sånn noenlunde så fortsetter jeg som nå..eller enda større kanskje. Mens jeg desperat håper jeg kan klare å lære dem å gå brukbart i bånd :rolleyes: Trekke hjulspark er jo noe.... Over til litt alvor,har sansen for flere av de små også. Border terrier,griffon,mops o.l.herlige store i liten størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det opplagt da, det må jo bli puddel ! Det er jo da man er kul :P

Også kan man si alt man tenker høyt til alle man møter.. og bare betale med 50 øringer i butikken (og miste halvparten på gulvet ) osv :P

Men spøk til side, det hadde jo vært noe å vurdere! Eller så hadde mormoren min det fantastisk med sin Chihuahua. Han forstod alt hun sa til han, (og på gamlehjemmet var hun mer glad for å se han enn oss :) ) Han var foralltid 4 år og oppførte han seg ikke var det bare fordi han var gutt..

Men jeg har fått litt lyst på Cairn terrier etter å ha lest om dem her inne jeg! Men det spørs kanskje hvor aktiv man klarer å være i forhold til hva de krever.. Men forløpig går jeg for det.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok alltid til å ha puddel og om jeg rekker å bli skikkelig gammel med en ok helse så vil jeg nok ha en toy puddel. Pelsstellet er absolutt overkommelig og som den selskapshund rasen er passer den meg nok like perfekt da som nå. Jeg også nysgjerrig på Chinese crested og selvfølgelig Bichon havanais, men det er liksom noe spesielt med puddelen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hvor godt helsa holder, og hvor gammel er egentlig skikkelig gammel? Skal man ha hund bør man i det minste komme seg ut å gå hver dag, selv med småhunder. Jeg tror at en ung havanais kanskje blir litt for propell for en skikkelig gammel person. Det gjelder jo egentlig flere av de små rasene. Det at en hund er liten, betyr ikke nødvendigvis at den vil være fornøyd med å tasse frem og tilbake til postkassa, eller en liten runde rundt kvartalet.

Kanskje jeg ville satse på en godt voksen omplasseringshund. Eller kanskje jeg ville prøve meg på en allergivennlig katt i stedet (eller kanskje man har funnet en kur for allergi innen den tid).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hvordan helsa er. Hvis jeg fortsatt løper mye tur når jeg er gammel, kunne jeg tenke meg whippet eller noe sånt. Dersom jeg ikke har helse til det er jeg litt usikker på hva slags hund som kunne trivdes som kun selskapshund. Kanskje pomme? Kjenner ikke til disse selskapsrasene så godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser mange eldre her har Bichon Frisee og det virker som både hund og eiere koser seg sammen.

Jeg vil IKKE ha den rasen når jeg blir eldre, men kanskje en liten Puddel eller Sheltie hadde vært noe?

Synd det er så mange sykdommer hos Cavalieren, for de virker som noen veldig søte hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm.. Det er jo mange gode alternativer å velge mellom da.

Jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilken rase min første hund skal være, så hvordan skal jeg klare å velge "gammel dame"-hund? :)

MEN... hvis jeg konser skikkelig kan jeg kanskje komme med et par aktuelle raser..

Pomeranian

Chinese Crested (Puff hvis jeg enda bor i Tromsø, naken om livet tar meg til varmere strøk)

Pappilon/Phalene - De virker glade, lettstelte og trofaste mot eier.

Løwchen

Hadde jeg ikke vært allergisk mot korthårsraser... fransk bullog, boston terrier, engelsk bulldog.. hehe.. :P

Andre raser er jo Bichon'ene eller småpuddel... men det kommer vel an på hvordan helsa mi utvikler seg, og om jeg/vi klarer pelsstellet. (holdt nesten på å glemme at det er en kar som skal bli gammel sammen med meg!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser mange eldre her har Bichon Frisee og det virker som både hund og eiere koser seg sammen.

Ja, må ha en Bichon Frisee! :) Den skal bare spise rullekake med sironsmak og fyrstekake. Hver tirsdag skal vi til friseeerdamen (som min bestemor kaller det) og krølle håret.. OG farge det litt sånn blålilla. Hun skal hete Gullveig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...