Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem eier hunden


MariaN

Recommended Posts

Om man er gift så regnes hunden som felles eie og skal deles, selv om hunden står på en sitt navn.

Så det lønner seg å ta særeie på hunder man ikke vil miste/måtte betale ut.

Kjenner ei som har opplevd dette og dette var gode konkurranser hunder som hun måtte kjøpe ut enda hun stod som eier ....

Det samme vil vel gjelde når man har vært samboer to eller fem år ( husker ikke regel for samboer - når de er lik linje som gifte ? )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne aldri tenke meg å stå sammen med noen på stamtavla. Hadde ikke orket usikkerhet om hvem som skal beholde hunden og krangel om det.. Hundene har bestandig vært mine og mitt ansvar, og det synes jeg er like greit :D

Nå står jo Blondie på oppdretteren min sitt navn, men der har vi jo en konkret forvertsavtale som er signert av begge, så det blir noe annet :D

OT, men hvorfor er det forskjell på at du og oppdretter har et samarbeid om hunden, og at du og samboer har et samarbeid om hunden? Det kan jo skje konflikt og krangel mellom deg og oppdretter også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men hvorfor er det forskjell på at du og oppdretter har et samarbeid om hunden, og at du og samboer har et samarbeid om hunden? Det kan jo skje konflikt og krangel mellom deg og oppdretter også.

Fordi vår avtale kun dreier seg om avl og valper. Vi har svart på hvitt at hun ikke kan hente hjem Blondie med mindre hun kan bevise at hunden er vannskjøttet eller mishandlet, og Blondie vil bli overført til meg etter 2 valpekull og senest når hun er 5 år.

Hun er selvfølgelig glad i Blondie, men har ikke samme følelsene for henne som en som bor og lever med henne hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi vår avtale kun dreier seg om avl og valper. Vi har svart på hvitt at hun ikke kan hente hjem Blondie med mindre hun kan bevise at hunden er vannskjøttet eller mishandlet, og Blondie vil bli overført til meg etter 2 valpekull og senest når hun er 5 år.

Hun er selvfølgelig glad i Blondie, men har ikke samme følelsene for henne som en som bor og lever med henne hver dag.

Svakheten i kontrakten er jo at du er avhengig av at hun faktisk overfører hunden til deg - NKK forlanger eiers signatur for å foreta eierskifte.

Men, sånn er jo enhver fórvertavtale, og jeg er bare litt kverulerende OT. I mitt hode er et samarbeid med en oppdretter en er fõrvert for mer komplisert og utfordrende enn med en samboer. Men det kommer jo an på samboeren og forholdet også... Dæven om sambo skulle ha noe å si om valg av partner til X'en, da hadde jeg falt om! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en gift eller samboere i ett betraktelig antall år og B gir A en hund i gave, altså betaler kjøpssummen men A står reg som eier, så vil A ta med seg hunden hvis A og B skiller lag.

Ting som gis som gaver vil ikke måtte brytes opp eller deles med mindre det er spesielle avtaler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utgangspunktet i norsk rett er avtalen mellom partene. Så om du har en avtale med mannen om hvem som tar hunden ved et eventuelt samlivsbrudd så er det denne som gjelder. At dette kan bli vanskelig å bevise uten noe skriftlig er en annen sak.

Her har jeg avtale om at hundene er mine, og skulle det skje noe er det jeg som ender opp med dem. Nå er jo ikke han noe interessert i hund, og det er jeg som er registrert som eier på begge to, så det er lite sannsynlig at han ville gjort krav på de. Jeg har heller ikke noe krav på hans sinnsyke høytalere om vi skulle slå opp :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nei vær s krass du vil. Jeg har lite peil på dette, heldigvis får man vel si. :D

Men strengt tatt er jo dette noe alle burde tenke på når de skaffer seg hund da. Sammen med noen. Å få det rett fra begynnelsen.

Heldigvis hadde jeg en mann som ikke gadd sloss om dette. Og nå er det heller ikke tvil hvem som eier dyrene her i huset. Så.... :P

Kunne ikke vært mer enig med deg :P Det er så utrolig viktig at man løser dette på forhånd! Glad det løste seg for dere :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne problemstillinga var noe av det første jeg og sambo'n avtalte. Jeg ville ikke havne i den situasjonen at jeg risikerte å miste hunden min når vi gikk fra hverandre. Vi har en underskrevet avtale om at den som står som eier får hunden. Med Jaily er det ikke noe problem sidne jeg har betalt og skrevet under kontrakt selv og jeg står som eier, men med Mikey hadde det vært en reel problemstilling om vi hadde splitta mens han levde.

Må si at jeg syns det generelt sett er en god trygghet å ha en underskrevet samboeravtale. Blir en enig om eierskap over dyr, ting o.l. mens en fortsatt er venner blir det kanskje mindre krangling hvis en går på en smell. (Mitt håp hvertfall :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan være en meget komplisert sak.

Det finnes tilfeller der A har betalt en gjenstand OG hatt denne registrert på seg selv, men B har stukket av med gjenstanden etter et brudd, med rettens velsignelse!

Dette er rett og slett fordi kjøpssum er en ting, den daglige omsorg, betaling av utgifter med gjenstanden osv er helt andre ting.

En fasit finnes ikke, og ryker man i tottene på hverandre om en slik sak må man regne med å havne i retten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

gah... dette er siste gang jeg sier dette her xD Det er overhodet INGEN(!!) lover eller hjemler som sier at eier B må betale halvparten av hundens verdi hvis ikke dette er bestemt av forliksrådet! Ellers vil jeg minne om at dette blir behandlet etter avtaleloven, og at det er MANGE faktorer som spiller en rolle. Av den grunn kan jeg også forstå det Pan forteller, for hvis B har et slikt forhold til hunden at forliksrådet finner det uforsvarlig at hunden skal være hos A i steden for B, vil dette ofte bli avgjørelsen. Så det så :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

gah... dette er siste gang jeg sier dette her xD Det er overhodet INGEN(!) lover eller hjemler som sier at eier B må betale halvparten av hundens verdi hvis ikke dette er bestemt av forliksrådet! Ellers vil jeg minne om at dette blir behandlet etter avtaleloven, og at det er MANGE faktorer som spiller en rolle. Av den grunn kan jeg også forstå det Pan forteller, for hvis B har et slikt forhold til hunden at forliksrådet finner det uforsvarlig at hunden skal være hos A i steden for B, vil dette ofte bli avgjørelsen. Så det så :ahappy:

Jeg vil vel tro at den som har navnet sitt i kontrakten og i stamtavla er den som vil være den rettmessige eier av hunden. At noen andre har betalt må jo være en annen problemstilling. Så spørsmålet her vil jo være om B må tilbakebetale noe til A. Og det vil kanskje for meg være en helt annen sak.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok noen telefoner i dag jeg, bl.a til en venn som har studert avtaleloven, og han var helt sikker på at kontrakt og stamtavle var veldig viktige, men at forholdet til hunden, og hvem som egner seg best til å ta vare på den i de fleste saker vil være tellende. Han presiserte også at hvis hunden er av meget høy verdi, vil reglene bli totalt endret, og i så tilfelle ville forhold ha mindre å si!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren min har betalt for begge hundene mine, men de står i mitt navn og jeg mener at jeg er den rettmessige eier. Amira var jo gave, så hun er jo min... :icon_confused:

og nå lever de smmen med deg, og du er flokken hennes. Da ville mest sansynlig ikke forliksrådet gitt hundene til moren din. Det blir jo som å rive dem vekk fra flokken sin det da. Så selv om hun har betalt, så er du familien til hundene. Du er den som hundene har det bra hos, og det er en utrolig viktig faktor i slike konflikter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan være en meget komplisert sak.

Det finnes tilfeller der A har betalt en gjenstand OG hatt denne registrert på seg selv, men B har stukket av med gjenstanden etter et brudd, med rettens velsignelse!

Dette er rett og slett fordi kjøpssum er en ting, den daglige omsorg, betaling av utgifter med gjenstanden osv er helt andre ting.

En fasit finnes ikke, og ryker man i tottene på hverandre om en slik sak må man regne med å havne i retten.

Jepp... Så det lønner seg med klare avtaler!

gah... dette er siste gang jeg sier dette her xD Det er overhodet INGEN(!) lover eller hjemler som sier at eier B må betale halvparten av hundens verdi hvis ikke dette er bestemt av forliksrådet! Ellers vil jeg minne om at dette blir behandlet etter avtaleloven, og at det er MANGE faktorer som spiller en rolle. Av den grunn kan jeg også forstå det Pan forteller, for hvis B har et slikt forhold til hunden at forliksrådet finner det uforsvarlig at hunden skal være hos A i steden for B, vil dette ofte bli avgjørelsen. Så det så :)

Jeg har streket under noe her, og jeg lurer på om du har noen somhelst hjemmel for at det er forliksrådet som bestemmer dette....

Hjemmel for at man eventuelt skulle betalt halvparten av kjøpesummen til hunden for å beholde den følger av alminnelige berikelsesprinsipper i samboerforhold. Dersom man kjøper sofa er det logisk at den ene tar med seg sofaen, samt at denne da betaler ut den andre av sofaen. Man fordeler tingene likt 50/50 om man har hatt felleseie, sant...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp... Så det lønner seg med klare avtaler!

Jeg har streket under noe her, og jeg lurer på om du har noen somhelst hjemmel for at det er forliksrådet som bestemmer dette....

Hjemmel for at man eventuelt skulle betalt halvparten av kjøpesummen til hunden for å beholde den følger av alminnelige berikelsesprinsipper i samboerforhold. Dersom man kjøper sofa er det logisk at den ene tar med seg sofaen, samt at denne da betaler ut den andre av sofaen. Man fordeler tingene likt 50/50 om man har hatt felleseie, sant...

Hjemmel som følger av berikelsesprinsipper? Kan du utdype det? Med felleseie (brukes ift ekteskap) mener du bare at man har eid ting sammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...