Gå til innhold
Hundesonen.no

Farlig å gi vom og hundemat og barfe?


BDD Girl

Recommended Posts

Men jeg regner med, at når en hund fôres på noe, så vil den få en høyere toleransegrense for det etterhvert, og at det er individuelt hvor høyt toleransegrensa går? Og de som lettest utvikler den høyeste toleransegrensa, eller som tåler det helt fra begynnelsen av, vil ha en større sjanse for overlevelse enn andre?

Man kan ikke "utvikle" en høyere toleransegrense for noe man overhodet ikke tåler. Jeg er allergisk mot pinjekjerner, og havner på legevakta om jeg så bare spiser en halv pinjekjerne. Jeg må sannsynligvis ned i "homeopatiske mengder" for å ikke reagere. Det er mulig at jeg ved hjelp av homeopati kunne utvikle en viss toleranse over tid, men det ville da kreve et veldig kontrollert opplegg med mikroskopiske mengder. Å "lære" hunder å tåle noe de egentlig ikke tåler er ikke praktisk mulig. Det kan skje gjennom evolusjon, men da må det være sånn at de som tåler den nye maten formerer seg separat fra den "gamle" typen hund. Hvis de "gamle" hundene også overlever, så vil de to variantene etterhvert skille seg mer og mer fra hverandre, omtrent slik de første menneskene utviklet seg til å leve på savannene, mens apene ble værende i skogområdene.

Hvis man i stedet tar utgangspunkt i noe som vi mennesker overhodet ikke er tilpasset å spise - gress, for eksempel - så vil dette være noe vi sikkert kan tåle å spise i ørsmå mengder, men det forandrer ikke det faktum at vi ikke er tilpasset gress-eting fra naturens side. Uansett om hele menneskeheten hadde begynt å ete små mengder med gress og økt mengdene etterhvert, så ville det tatt mange titusen år før fordøyelsessystemet vårt utviklet seg til å fordøye det. Forskjellen mellom gress og det vi allerede er tilpasset til å spise, er rett og slett for stor til at vi kan gjøre særlilg nytte av gresset. Fordøyelsessystemet vårt ville bli nødt til å bli mye mer komplekst for å klare å bryte ned det grovfibrete gresset.

De spiselige plantene som vi mennesker har domestisert, har forandret seg radikalt i løpet av ganske få hundre år. De første korntypene var veldig grove, med masse fiber (skall) og lite stivelse (kjerne), mens dagens kornsorter stort sett består av stivelse og et relativt tynt fiberskall. Det samme gjelder grønnsaker og frukt, som inneholder stadig mer sukker og stivelse. Fruktsukker er en type karbohydrat (monosakkarid) som er lettfordøyelig, mens vanlig sukker er litt mer komplekst sammensatt (disakkarid, som består av to sammensatte monosakkarider). Stivelse er enda mer komplekst (polysakkarid, som består av lengre kjeder av monosakkarider), mens fiber/cellulose (polysakkarid med enda flere monosakkarid-forbindelser) er betydelig mer kompleks enn stivelse. Det er hovedsaklig lengden på molekylene som avgjør om de er lette eller vanskelige å bryte ned. Siden cellulosemolekylene er så sterkt bundet sammen, er de svært vanskelig å fordøye. Kyr har løst problemet ved å utvikle en firedelt mage for å bryte ned gress, som i stor grad består av cellulose. Hester, som har en "enkel" mage, har en betydelig dårligere evne til å fordøye gress (det er derfor hestemøkk inneholder så mye gress, mens kumøkk ikke gjør det).

Det at dagens domestiserte matplanter består av mer fruktsukker og mindre fiber, gjør dem faktisk lettere fordøyelige for hunder og andre dyr med kort fordøyselsessystem. Koking og annen varmebehandling bidrar også til å bryte ned karbohydrat-molekylene og gjøre dem enklere å fordøye. Men det forandrer likevel ikke det faktum at hunder ikke TRENGER plantekost. Hvis hunder får kjøtt, fett, organkjøtt og bein, så har de det aldeles topp, for det er dette de er best tilpasset til å ete. Da er det ingen grunn til å tilsette råvarer som de er dårligere istand til å fordøye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Guest Kåre Lise
Jeg spør igjen - nøyaktig hvordan har denne tilpasningen skjedd? Har fordøyelsessystemet våknet en dag og tenkt "nei, nå har forfedrene mine fått så mye korn så lenge at nå får jeg jaggu begynne å dikte opp enzymer til å fordøye det skikkelig"?

Veldig bra, hvor mange tiår har hunder blitt fôra på tørrfôr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fruktsukker er en type karbohydrat (monosakkarid) som er lettfordøyelig, mens vanlig sukker er litt mer komplekst sammensatt (disakkarid, som består av to sammensatte monosakkarider). Stivelse er enda mer komplekst (polysakkarid, som består av lengre kjeder av monosakkarider), mens fiber/cellulose (polysakkarid med enda flere monosakkarid-forbindelser) er betydelig mer kompleks enn stivelse. Det er hovedsaklig lengden på molekylene som avgjør om de er lette eller vanskelige å bryte ned. Siden cellulosemolekylene er så sterkt bundet sammen, er de svært vanskelig å fordøye. Kyr har løst problemet ved å utvikle en firedelt mage for å bryte ned gress, som i stor grad består av cellulose. Hester, som har en "enkel" mage, har en betydelig dårligere evne til å fordøye gress (det er derfor hestemøkk inneholder så mye gress, mens kumøkk ikke gjør det).

Lengde, struktur og bindingstype er avgjørende for karbohydratfordøyelsen. Stivelse har alfa binding mellom glukosemolekylene som amylasen (i både hund og menneske) klarer å bryte ned. Cellulose har betabinding mellom glukosemolekylene som INGEN dyr klarer å bryte ned. De herbivore artene løser dette med å la mikroorganismer (som har enzymer som kan bryte betabindingene) gjøre jobben for seg og så nyttegjør de seg av "avfallstoffene" fra mikroorganismene - dette kalles fermentering. Ku og hest har løst dette på forskjellige måter og den ene er ikke vesentlig dårligere enn den andre. I kua skjer fermenteringen i formagen (vomma) - altså før magen om du vil, og i hest skjer det etter magen i tykk- og blindtarm - dette er nok hovedgrunnen til at hesten har mer "synlige planterester" i møkka. Arter som kan fermentere tungt- og ufordøyelige karbohydrater ved fermentering har en stor fordel i karbohydratfordøyelse, men det gjelder hverken menneske eller hund i særlig grad.

Det at dagens domestiserte matplanter består av mer fruktsukker og mindre fiber, gjør dem faktisk lettere fordøyelige for hunder og andre dyr med kort fordøyselsessystem. Koking og annen varmebehandling bidrar også til å bryte ned karbohydrat-molekylene og gjøre dem enklere å fordøye. Men det forandrer likevel ikke det faktum at hunder ikke TRENGER plantekost. Hvis hunder får kjøtt, fett, organkjøtt og bein, så har de det aldeles topp, for det er dette de er best tilpasset til å ete. Da er det ingen grunn til å tilsette råvarer som de er dårligere istand til å fordøye.

Jeg har aldri påstått at hunder MÅ HA plantekost - men det vil ikke si at de ikke kan utnytte seg av vegitabilske fôrmidler og karbohydrater på en tilfredstillende måte - som jeg har nevnt flere ganger har varmebehandlet stivelse en fordøyelighet på over 90% i hund! Det er langt høyere enn fordøyeligheten på eks. bein, og andre animalske semi-produkter. Det er ikke veldig stor forskjell på karbohydratfordøyelighet mellom hund og menneske, selv om vi er omnivore. Inuittene er dertil eksempel på en i utgangspunktet omnivor art som klarer seg fint med en nesten utelukkende animalsk diett, og det går ann å gi en hund et fullverdig fôr kun av vegetabilske produkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri påstått at hunder MÅ HA plantekost - men det vil ikke si at de ikke kan utnytte seg av vegitabilske fôrmidler og karbohydrater på en tilfredstillende måte - som jeg har nevnt flere ganger har varmebehandlet stivelse en fordøyelighet på over 90% i hund! Det er langt høyere enn fordøyeligheten på eks. bein, og andre animalske semi-produkter. Det er ikke veldig stor forskjell på karbohydratfordøyelighet mellom hund og menneske, selv om vi er omnivore. Inuittene er dertil eksempel på en i utgangspunktet omnivor art som klarer seg fint med en nesten utelukkende animalsk diett, og det går ann å gi en hund et fullverdig fôr kun av vegetabilske produkter.

Jeg har da heller ikke påstått at hunder ikke kan nyttegjøre seg av planteråvarer, jeg sier bare at de ikke trenger det.

Det er ikke bare fordøyeligheten som har betydning, men også næringsinnholdet. Stivelse inneholder ikke aminosyrer eller fettsyrer, og det hjelper ikke at stivelsen er 90% fordøyelig hvis hunden får for lite protein eller fett. At det "går an" å gi en hund et "fullverdig" fôr av vegetabilske produkter betyr ikke at det er å anbefale. Hvis folk er motstandere av kjøttforbruk, så bør de heller skaffe seg en kanin som kjæledyr. Jeg skjønner ikke hensikten med å gi hunder plantekost som må finmoses og/eller varmebehandles for å bli tilstrekkelig fordøyelig, når man heller kan gi animalske råvarer som inneholder alt hunden trenger. Det går sikkert an å fullfôre en hund på sjøplankton, snegler og matskjell også, men hva er vitsen? Hvorfor gjøre ting vanskelig når man kan gjøre det enkelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har da heller ikke påstått at hunder ikke kan nyttegjøre seg av planteråvarer, jeg sier bare at de ikke trenger det.

Da er vi enige da:)

Det er ikke bare fordøyeligheten som har betydning, men også næringsinnholdet. Stivelse inneholder ikke aminosyrer eller fettsyrer, og det hjelper ikke at stivelsen er 90% fordøyelig hvis hunden får for lite protein eller fett.

Det er selvsagt snakk om karbohydater til energi UTOVER hva hunden trenger av fett og proteiner - og det behovet er langt under det som blir dekket av eks. v&h sine fôr.

Karhohydrater kan også ha gunstige effekter på hunder selv om de ikke MÅ ha det - eks. endel som råfôrer opplever at hunden blir hard i magen og tilsetter kli/ grønnsaker som inneholder karhohydratet fiber for å rette på dette. Å gi svært aktive sledehunder lettilgjengelige karhohydrater etter løp kan også ha positiv effekt for å bygge opp glukogenlagre til morgendagens løp (typiskt brukt i konkurransesettning hvor hunden skal gjennom svært hard aktivitet flere dager på rad).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Druesukker er så lettfordøyelig at det bortimot ikke fordøyes i det hele tatt, men tas rett opp. Fruktsukker er litt tyngre. Så har man prosessen med å bryte det ned til sukker i første omgang.

Yes, jeg er lei dette temaet, jeg blir like irritert hver gang det kommer opp. Politisk korrekt idioti.

Klarer ikke dy meg: næringsstoffer som blitt tatt opp fra tarmen uten at de må brytes ned blir også fordøyd. Det at de blir tatt inn (spist), tatt opp i blodbanen (evt lymfe) og 'rester' skilt ut er det som er fordøyelsesprosessen. Fordøyelsen av glukose er INTRAcellulær - den skjer inne i cellene etter at molekylene er fraktet med blodet 'dit det skal'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv med kun V&H først. Hvis hun ikke blir hard i magen, trenger du ikke gjøre noe. Mine hunder har ikke blitt så harde i magen av kun V&H. Hvis hun blir hard, og plages med det, så ville jeg tilsatt moste grønnsaker. Du kan også tilsette alt annet med fiber/karbohyrater; dvs litt tørrfôr, brødskalk, pasta, ris, kruskakli osv.

Det er akkurat det jeg gir Odin også i tillegg til vom inniblant! Og odin fungere superbra på v&m

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...