Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan fant du oppdretteren til hunden din?


Kristiin

Recommended Posts

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Høhø.. Buffy: Lars hadde ringt alle oppdretterne han fant han, men fant ingen valp til meg. (det sku liksom være en overraskelse da). Så fikk jeg nyss om at jeg sku få hund, så jeg ringte NKK jeg da, for å be om tips der. Den som tok tlf var Buffy sin oppdretter. Hu sa hu hadde ei langhåret tispe igjen. Dagen etter reiste vi for å hilse på henne. Og enda en dag senere hentet vi henne.. :closedeyes: Fort gjort kaller man sånn :rolleyes::D

Luna: Annonse på finn. Men oppdretter er vel å ta i.

Bridie: Via Aussieforumet og en annen aussieoppdretter. Jeg skrev om Luna-historien der inne og at jeg hadde valgt å selge henne. Da tok en oppdretter kontakt og lurte på om jeg var intr i en hanne fra hennes oppdrett. Han stod hos Hanne på hennes kennel da, så jeg snakket med Hanne i forbindelse med han. Det ble ikke han. Men da tok det bare noen få dager før Hanne tok kontakt med meg og lurte på om jeg var intr i Bridie istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søkte etter oppdrettere på retrieverklubbens nettsider, og bevegde meg etterhvert over til den svenske labradorklubbens valpeliste hvor jeg fant Tinkas kull omtrent samtidig som de ble født. Etter litt mailveksling fram og tilbake og en telefon eller to, ble det bestemt at vi fikk kjøpe henne. :D

(Neste gang kommer jeg nok til å gjøre litt mer forarbeid når det gjelder oppdretter, linjer og kull...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maja fant vi faktisk i en annonse i avisa. Viste ikke noe om verken hun eller oppdretter.. Hadde henne på fôr i starten, og det var vel bare flaks at vi fikk ei som "funket" så bra.

Neste hund blir det mye mer granskning i forveien, ikke fordi jeg er misfornøyd med Maja, bare fordi jeg har lært utrolig mye på de siste årene med hund. Og fordi det ikke er sikkert at man er like "heldig" igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tessa; sjekka ut raseklubben, sjekka på nett og kontaktet flere oppdrettere på forhånd. Besteme meg så for én og tok tlfkontakt der. Hun hadde igjen bare hanner da, men anbefalte meg videre dit de ventet kull (hvor de hadde brukt hennes hannhund). Jeg sjekka ut linjer osv på nettet og ringte dit. Da ventet de kull og det ble bestemt at jeg skulle få kjøpe en tispe (hvis det ble).

Vita; jeg sjekka ut samtlige oppdrettere i Norge og Sverige i over ett år på forhånd på nett, sjekka resultater, mentaltester og omtale (der jeg fant det). Valgte meg til slutt ut noen "aktuelle" oppdrettere og fant ut når disse skulle ha kull, sjekka så ut raseklubben og så om kullene var godkjent. Sjekka også linjer og foreldredyr så langt det lot seg gjøre. Tok så kontakt med noen oppdrettere (selv om jeg visste hvilken en jeg aller helst ville ha fra). Snakket så fram og tilbake med flere av dem, men da jeg fikk tilbud om hund fra den oppdretteren jeg aller helst ville ha fra, var det hele enkelt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ringte/mailet først alle oppdretterne av rasen i Norge, men det er jo ikke mange og ventelistene er lange. Så gikk jeg inn på nettsiden til den svenske raseklubben og fant liste over valper som var ventet. Gikk inn på noen av oppdretternes hjemmesider. Fant en oppdretter jeg syntes virket bra og som snart skulle ha valper. Sendte mail og det ble fort bestemt at jeg skulle få kjøpe en valp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så på canis.no at en oppdretter som bodde i nærheten av der vi har sommerhus hadde valpekull, og hadde ikke egentlig bestemt meg for rase ennå. Men siden vi først var på de kanter av landet og var interessert i å se rasen "live" kontaktet vi denne oppdretteren og spurte om å få komme og hilse på. Valpene var selvsagt dødssøte, og vi holdt kontakten med oppdretteren, som var veldig hyggelig og imøtekommende. Vi likte godt hundene hennes og miljøet valpene vokste opp i. Så vi bestilte valp og ventet. 1,5 år senere hadde jeg hund fra henne. Og det har jeg ikke angret på et sekund - hun er alt jeg kan ønske meg i en oppdretter, til og med nå som jeg har "full oversikt" over hvilke oppdrettere som finnes på rasen. Nå er jeg blitt god venn med oppdretteren og mannen hennes - var på ferie hos dem i sommer f.eks. Sov der en uke - som på hotell :D

I ettertid vet jeg jo hva oppdretteren står for og hva hun vektlegger når hun avler på sine hunder. jeg er glad jeg stod lenge på valpeliste slik at jeg kunne bli kjent med oppdretter og kombinasjonen uten at det ble en hastebeslutning/impulsbeslutning å kjøpe valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Via Svenske Kelpie klubben. Saumfarte alle dem oppførte kennelene. Leste nettsider, MH'er og Hunddata til dem kennelene opp og ned og i mente. Sendte alle kennelene en lik mail, som også inneholdt spørsmål jeg hadde svar på bare for å "sjekke" ærlighet til oppdretteren om dens egene linjer.

Reiste så for å treffe forsjellige kenneler og hunder, bestemte meg (oss). Og 4 år etter prosessen begynnte hadde vi 2 stk AK valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente henne fra før. :D Hun ringte da valpene var 5 uker gamle å lurte på om jeg ville være fórvert for ei tispe.

Da hadde jeg allerede besøkt valpene flere ganger, og jeg hadde også laget en tråd om kullet her inne da de ble født. Samt at jeg hadde fulgt fødselen på webkamera. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teddy: Fant jeg i en annonse i Stavanger Aftenblad. Vi ringte, fikk komme og ble bedt om å plukke med oss den vi likte (eller flere hvis vi ville) :rolleyes:

Betty: Ja, dette er jo litt av en historie. Jeg var rotten-totten da jeg begynnte på Videregående. Var skremt, skikkelig livredd faktisk og Helene fant ut at jeg likte hund, og brukte det som et middel for å komme "nærmere" meg som lærer, eller... for at jeg ikke bare skulle sitte i et hjørne og glefse! Da jeg etterhvert ble kjennt med henne og fant ut at hun hadde hele 8 hunder hjemme så MÅTTE jeg bare bli bedre kjennt.... Så når jeg egentlig skulle ha Aussie valp slo mamma og de seg vrange etter en krangel og jeg fikk overtalt dem til at jeg skulle ha hund på för. Så snakket jeg med Helene (som da ikke lenger var læreren vår, for ja... hun har vært læreren min :D ) og hun hadde en tispevalp hun egentlig ikke skulle beholde jeg kunne få på för! tihihihihi.... Sånn endte jeg opp med VERDENS BESTE HUND!

Tjalfe: Han er fra danmark, Tarzan som er faren til Betty er far til kullet hans. Mamma og de likte Betty så godt, og siden jeg flyttet syns de det ble så tomt hjemme, derfor tilbudde vi dem hund på för fra det kullet. Mamma og de reiste ned til Dk og hentet hunden hos Viv (Falkenberg Kennel) egentlig er han jo mamma og deres, men han er litt min og :P Jeg som stiller osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marco fant oss kan du si.. På en tirsdag fikk jeg ja svar av mamma og vi bestemte rase (som jeg allerede hadde bestemt for flere mnd siden) Vi snakket med masse oppdrettere den uka og skulle på besøk til valper osv. MEN i løpet av uka har vi møtt på Micki og eierne hans som faktisk bor rett nedi gata her uten at jeg har sett Micki.. :P

På søndag forteller eier til Micki at nevøen hennes skal komme på besøk samme dag og ta med seg et valpekull som var omtrent 4-5 uker om jeg ikke husker feil. Jeg tror jo at disse valpene antageligvis er bortbestillt, men jeg måtte jo se. På ettermiddagen samme dag går vi ned til naboene og møter oppdretter og de vakreste valpene som har blitt født :D At de i tillegg hadde en super vakker, sosial og kosete mamma gjorde meg enda mer frelst og jeg ble mildt sagt kjempe glad når jeg fikk høre at det var valper ledig. Og at valpen i black and tan med mest tegninger var ledig var perfekt for meg, i mine øyne var han vakreste selv om jeg i utgangspunktet skulle ønske han var tispe. Og 4 uker senere etter å ha gjort digert research om oppdretter, linjer og spurt masse fagfolk kom den vakreste lille klumpen endelig hjem. Da hadde vi sett han hver uke.

Dødsheldig med valp, oppdretter og alt.. Ramla ned på nesa mi for å si det sånn.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster: Fikk han i gave av mamma, som fant han gjennom en avisannonse tror jeg. Det var der to andre på samme internat fant ut om valpene i alle fall (etterhvert ble vi fire stk på samme skole som hadde valp fra samme kull).

Decoy: Hjemmesiden til oppdretterene. Vi sjekket ut flere oppdrettere vi fant via nettet, og hadde kontakt med flere men falt stadig tilbake til oppdretterene til Decoy. Vi holdt på å ende opp med toller fra noen helt andre, som vi fant via valpelisten til retrieverklubben og etter en telefonsamtale ble vi lovet valp. I ettertid er jeg meeeget glad for at TJ ble innkalt til førstegangstjeneste og jeg ikke hadde mulighet til to hunder alene det året (snart fire år siden nå :shocked: ) så vi måtte takke nei. Senere ble vi kontaktet av oppdretterene til Decoy (hadde lagret mail fra oss) og lurte på om vi fortsatt var interessert i valp og at vi kunne få stå på valpeliste til et kull de skulle ha. Vi måtte selvsagt inn til "forhør" først, men vi ble godkjent og voila - vi ble tollereiere rundt et halvt år senere (husker ikke i farten når vi snakket med dem, men tispa var ikke parret enda i alle fall).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sissi: jeg traff tilfeldigvis på søsteren til sissi som 3 mnd gammel valp våren 02 på noe bilgreier mannen min skulle se på. Jeg ble så fasinert av den lille skapningen av en merkelig blanding( whippet/papillon) så jeg spurte dem om "oppdretter" hadde flere valper igjen. Hun var usikker, men jeg fikk mobil nr.. og ringte like etterpå. Det var desverre ingen valper igjen.. men jeg ville ikke gi meg så lett av en eller annen grunn. Så jeg sente en sms med litt mer opplysninger om oss og at jeg var oppriktig int og finne oss en liten hund til.. ( på denne tiden hadde vi aila, italiensk mynde, som senere flyttet til min mor boende hos oss)

Tiden gikk ( kanskje 1mnd eller no) og jeg hadde en dag en ubesvart tlf på mobilen :P jeg ringte omgående og fikk vite at hun hadde hentet tilbake en tispevalå, som var veldig trivelig/sosial og spurte om vi fortsatt var int. JATAKK! svarte jeg uten og tenke meg om..par dager etterpå tok vi den lange kjøreturen og hentet henne, hun hoppet rett opp i fanget til mannen min når vi kom.. og der har hun stort sett vært siden :P

Doffen: Litt minner visket ut her.. men jeg surfter vel litt rundt etter whippet. Jeg kom over oppdretterens hjemmeside gjennom myndeklubben..tror jeg det var. Jeg tror jeg faktisk la dem til min MSN, da de hadde hotmail adresse.. og da fikk oppdrettern som ikke hadde msn, en mail om og installere, noe som igjen gjorde vi pratet masse om whippet :P

Hun hadde etterhvert et kull med valper, og sa det var bare komme og kikke. Siden vi skulle kjøre forbi der på vei nordover igjen ( bodde i fauske i denne tiden) så stakk vi innom.. vi var blitt enige om en tispe valp egentlig hvis vi skulle ha en hund til.. Men jeg falt for den store lyse whippetgutten. Jeg maste vel hull i hodet på mannen resten av de 80 milene vi hadde og kjøre hjem :D Og på et eller annet tidsrom her fikk jeg godkjennt mitt ønske om en whippet, og jeg tok toget ned til tr.heim og hentet hjem vår kjære doffen! :P Ekstremt fornøyd med valg av oppdretter, og mine framtidige whippeter vil nok komme fra samme sted!

Så jeg har vært heldig med begge mine hunder her! :P

kan jo nevne hvordan jeg kjøpte aila da, italieneren vi hadde * savne* :P

* hun bodde i de siste 5 årene hos mine foreldre*

Satt og kikket på TV2 sin tekst tv, om på valpeannonser, jeg hadde bestemt meg for liten hund, men ikke helt hvilken rase.. kom over italienske myndevalper. Jeg sente en sms ( tlf skrekk ja :P ) og fikk svar om hun hadde valper enda( på sms) skrev jeg måtte snakke med mannen min først.. litt senere ringte jeg vel oppdretter og det ble enige om at aila skulle komme til oss.. hele den laaaange veien fra kr.sand skulle hun ta fly til bodø alene! Det gikk overaskende bra, og jeg får jo nå litt vondt i magen med tanken på lille knøttet som måtte ut og fly alene :P

Så aila ble vel nærmest kjøpt over sms og et par tlf samtaler med oppdretter..

Ved en neste gang ved kjøp av valp, skal jeg nok være litt mer kresen ang valg av oppdretter, selv om jeg har vært veldig heldig med de 2 jeg har nå( og skal jeg ha whippet igjen, skal jeg ha av samme som sist så klart) ..så er det jo ikke sikkert man kan være like heldig en neste gang. Men man har jo lært mye av og være her på forumet, så man ser jo hvor mye nytte man har og undersøke en god del på forhånd før kjøp av valp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Den første flaten så fikk jeg lister fra raseklubben og der var det en oppdretter i nærheten og da måtte jeg så klart se. Neste kom også derfra. Så var det vorsteh hunden der satte jeg inn en anonse på finn mede ønsket fuglehund og litt om hva den hvertfall kunne få. Fikk mange svar men det var denne som jeg bet merke i. Stor motor for rasen men det går bra og trivlig hund og trivlig oppdretter. Hunden til sønnen min ble han solgt hadde kikket på rasen og noen til. Skulle bare se på valpene som en han jobbet for hadde, kom inn og valpen satte seg ned for å glane på han og det har da hunden gjort siden. Så det er vært mange måter å få valpene på her i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så på kombinasjoner som skulle være rundt den tiden jeg skulle ha valp. Jeg så på de forskjellige oppdretterene i Norden som har hjemmeside. Endte til slutt opp med en valp etter tispen til ei treningsvenninne av meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...