Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan fant du oppdretteren til hunden din?


Kristiin

Recommended Posts

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Høhø.. Buffy: Lars hadde ringt alle oppdretterne han fant han, men fant ingen valp til meg. (det sku liksom være en overraskelse da). Så fikk jeg nyss om at jeg sku få hund, så jeg ringte NKK jeg da, for å be om tips der. Den som tok tlf var Buffy sin oppdretter. Hu sa hu hadde ei langhåret tispe igjen. Dagen etter reiste vi for å hilse på henne. Og enda en dag senere hentet vi henne.. :closedeyes: Fort gjort kaller man sånn :rolleyes::D

Luna: Annonse på finn. Men oppdretter er vel å ta i.

Bridie: Via Aussieforumet og en annen aussieoppdretter. Jeg skrev om Luna-historien der inne og at jeg hadde valgt å selge henne. Da tok en oppdretter kontakt og lurte på om jeg var intr i en hanne fra hennes oppdrett. Han stod hos Hanne på hennes kennel da, så jeg snakket med Hanne i forbindelse med han. Det ble ikke han. Men da tok det bare noen få dager før Hanne tok kontakt med meg og lurte på om jeg var intr i Bridie istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søkte etter oppdrettere på retrieverklubbens nettsider, og bevegde meg etterhvert over til den svenske labradorklubbens valpeliste hvor jeg fant Tinkas kull omtrent samtidig som de ble født. Etter litt mailveksling fram og tilbake og en telefon eller to, ble det bestemt at vi fikk kjøpe henne. :D

(Neste gang kommer jeg nok til å gjøre litt mer forarbeid når det gjelder oppdretter, linjer og kull...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maja fant vi faktisk i en annonse i avisa. Viste ikke noe om verken hun eller oppdretter.. Hadde henne på fôr i starten, og det var vel bare flaks at vi fikk ei som "funket" så bra.

Neste hund blir det mye mer granskning i forveien, ikke fordi jeg er misfornøyd med Maja, bare fordi jeg har lært utrolig mye på de siste årene med hund. Og fordi det ikke er sikkert at man er like "heldig" igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tessa; sjekka ut raseklubben, sjekka på nett og kontaktet flere oppdrettere på forhånd. Besteme meg så for én og tok tlfkontakt der. Hun hadde igjen bare hanner da, men anbefalte meg videre dit de ventet kull (hvor de hadde brukt hennes hannhund). Jeg sjekka ut linjer osv på nettet og ringte dit. Da ventet de kull og det ble bestemt at jeg skulle få kjøpe en tispe (hvis det ble).

Vita; jeg sjekka ut samtlige oppdrettere i Norge og Sverige i over ett år på forhånd på nett, sjekka resultater, mentaltester og omtale (der jeg fant det). Valgte meg til slutt ut noen "aktuelle" oppdrettere og fant ut når disse skulle ha kull, sjekka så ut raseklubben og så om kullene var godkjent. Sjekka også linjer og foreldredyr så langt det lot seg gjøre. Tok så kontakt med noen oppdrettere (selv om jeg visste hvilken en jeg aller helst ville ha fra). Snakket så fram og tilbake med flere av dem, men da jeg fikk tilbud om hund fra den oppdretteren jeg aller helst ville ha fra, var det hele enkelt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ringte/mailet først alle oppdretterne av rasen i Norge, men det er jo ikke mange og ventelistene er lange. Så gikk jeg inn på nettsiden til den svenske raseklubben og fant liste over valper som var ventet. Gikk inn på noen av oppdretternes hjemmesider. Fant en oppdretter jeg syntes virket bra og som snart skulle ha valper. Sendte mail og det ble fort bestemt at jeg skulle få kjøpe en valp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så på canis.no at en oppdretter som bodde i nærheten av der vi har sommerhus hadde valpekull, og hadde ikke egentlig bestemt meg for rase ennå. Men siden vi først var på de kanter av landet og var interessert i å se rasen "live" kontaktet vi denne oppdretteren og spurte om å få komme og hilse på. Valpene var selvsagt dødssøte, og vi holdt kontakten med oppdretteren, som var veldig hyggelig og imøtekommende. Vi likte godt hundene hennes og miljøet valpene vokste opp i. Så vi bestilte valp og ventet. 1,5 år senere hadde jeg hund fra henne. Og det har jeg ikke angret på et sekund - hun er alt jeg kan ønske meg i en oppdretter, til og med nå som jeg har "full oversikt" over hvilke oppdrettere som finnes på rasen. Nå er jeg blitt god venn med oppdretteren og mannen hennes - var på ferie hos dem i sommer f.eks. Sov der en uke - som på hotell :D

I ettertid vet jeg jo hva oppdretteren står for og hva hun vektlegger når hun avler på sine hunder. jeg er glad jeg stod lenge på valpeliste slik at jeg kunne bli kjent med oppdretter og kombinasjonen uten at det ble en hastebeslutning/impulsbeslutning å kjøpe valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Via Svenske Kelpie klubben. Saumfarte alle dem oppførte kennelene. Leste nettsider, MH'er og Hunddata til dem kennelene opp og ned og i mente. Sendte alle kennelene en lik mail, som også inneholdt spørsmål jeg hadde svar på bare for å "sjekke" ærlighet til oppdretteren om dens egene linjer.

Reiste så for å treffe forsjellige kenneler og hunder, bestemte meg (oss). Og 4 år etter prosessen begynnte hadde vi 2 stk AK valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente henne fra før. :D Hun ringte da valpene var 5 uker gamle å lurte på om jeg ville være fórvert for ei tispe.

Da hadde jeg allerede besøkt valpene flere ganger, og jeg hadde også laget en tråd om kullet her inne da de ble født. Samt at jeg hadde fulgt fødselen på webkamera. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teddy: Fant jeg i en annonse i Stavanger Aftenblad. Vi ringte, fikk komme og ble bedt om å plukke med oss den vi likte (eller flere hvis vi ville) :rolleyes:

Betty: Ja, dette er jo litt av en historie. Jeg var rotten-totten da jeg begynnte på Videregående. Var skremt, skikkelig livredd faktisk og Helene fant ut at jeg likte hund, og brukte det som et middel for å komme "nærmere" meg som lærer, eller... for at jeg ikke bare skulle sitte i et hjørne og glefse! Da jeg etterhvert ble kjennt med henne og fant ut at hun hadde hele 8 hunder hjemme så MÅTTE jeg bare bli bedre kjennt.... Så når jeg egentlig skulle ha Aussie valp slo mamma og de seg vrange etter en krangel og jeg fikk overtalt dem til at jeg skulle ha hund på för. Så snakket jeg med Helene (som da ikke lenger var læreren vår, for ja... hun har vært læreren min :D ) og hun hadde en tispevalp hun egentlig ikke skulle beholde jeg kunne få på för! tihihihihi.... Sånn endte jeg opp med VERDENS BESTE HUND!

Tjalfe: Han er fra danmark, Tarzan som er faren til Betty er far til kullet hans. Mamma og de likte Betty så godt, og siden jeg flyttet syns de det ble så tomt hjemme, derfor tilbudde vi dem hund på för fra det kullet. Mamma og de reiste ned til Dk og hentet hunden hos Viv (Falkenberg Kennel) egentlig er han jo mamma og deres, men han er litt min og :P Jeg som stiller osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marco fant oss kan du si.. På en tirsdag fikk jeg ja svar av mamma og vi bestemte rase (som jeg allerede hadde bestemt for flere mnd siden) Vi snakket med masse oppdrettere den uka og skulle på besøk til valper osv. MEN i løpet av uka har vi møtt på Micki og eierne hans som faktisk bor rett nedi gata her uten at jeg har sett Micki.. :P

På søndag forteller eier til Micki at nevøen hennes skal komme på besøk samme dag og ta med seg et valpekull som var omtrent 4-5 uker om jeg ikke husker feil. Jeg tror jo at disse valpene antageligvis er bortbestillt, men jeg måtte jo se. På ettermiddagen samme dag går vi ned til naboene og møter oppdretter og de vakreste valpene som har blitt født :D At de i tillegg hadde en super vakker, sosial og kosete mamma gjorde meg enda mer frelst og jeg ble mildt sagt kjempe glad når jeg fikk høre at det var valper ledig. Og at valpen i black and tan med mest tegninger var ledig var perfekt for meg, i mine øyne var han vakreste selv om jeg i utgangspunktet skulle ønske han var tispe. Og 4 uker senere etter å ha gjort digert research om oppdretter, linjer og spurt masse fagfolk kom den vakreste lille klumpen endelig hjem. Da hadde vi sett han hver uke.

Dødsheldig med valp, oppdretter og alt.. Ramla ned på nesa mi for å si det sånn.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster: Fikk han i gave av mamma, som fant han gjennom en avisannonse tror jeg. Det var der to andre på samme internat fant ut om valpene i alle fall (etterhvert ble vi fire stk på samme skole som hadde valp fra samme kull).

Decoy: Hjemmesiden til oppdretterene. Vi sjekket ut flere oppdrettere vi fant via nettet, og hadde kontakt med flere men falt stadig tilbake til oppdretterene til Decoy. Vi holdt på å ende opp med toller fra noen helt andre, som vi fant via valpelisten til retrieverklubben og etter en telefonsamtale ble vi lovet valp. I ettertid er jeg meeeget glad for at TJ ble innkalt til førstegangstjeneste og jeg ikke hadde mulighet til to hunder alene det året (snart fire år siden nå :shocked: ) så vi måtte takke nei. Senere ble vi kontaktet av oppdretterene til Decoy (hadde lagret mail fra oss) og lurte på om vi fortsatt var interessert i valp og at vi kunne få stå på valpeliste til et kull de skulle ha. Vi måtte selvsagt inn til "forhør" først, men vi ble godkjent og voila - vi ble tollereiere rundt et halvt år senere (husker ikke i farten når vi snakket med dem, men tispa var ikke parret enda i alle fall).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sissi: jeg traff tilfeldigvis på søsteren til sissi som 3 mnd gammel valp våren 02 på noe bilgreier mannen min skulle se på. Jeg ble så fasinert av den lille skapningen av en merkelig blanding( whippet/papillon) så jeg spurte dem om "oppdretter" hadde flere valper igjen. Hun var usikker, men jeg fikk mobil nr.. og ringte like etterpå. Det var desverre ingen valper igjen.. men jeg ville ikke gi meg så lett av en eller annen grunn. Så jeg sente en sms med litt mer opplysninger om oss og at jeg var oppriktig int og finne oss en liten hund til.. ( på denne tiden hadde vi aila, italiensk mynde, som senere flyttet til min mor boende hos oss)

Tiden gikk ( kanskje 1mnd eller no) og jeg hadde en dag en ubesvart tlf på mobilen :P jeg ringte omgående og fikk vite at hun hadde hentet tilbake en tispevalå, som var veldig trivelig/sosial og spurte om vi fortsatt var int. JATAKK! svarte jeg uten og tenke meg om..par dager etterpå tok vi den lange kjøreturen og hentet henne, hun hoppet rett opp i fanget til mannen min når vi kom.. og der har hun stort sett vært siden :P

Doffen: Litt minner visket ut her.. men jeg surfter vel litt rundt etter whippet. Jeg kom over oppdretterens hjemmeside gjennom myndeklubben..tror jeg det var. Jeg tror jeg faktisk la dem til min MSN, da de hadde hotmail adresse.. og da fikk oppdrettern som ikke hadde msn, en mail om og installere, noe som igjen gjorde vi pratet masse om whippet :P

Hun hadde etterhvert et kull med valper, og sa det var bare komme og kikke. Siden vi skulle kjøre forbi der på vei nordover igjen ( bodde i fauske i denne tiden) så stakk vi innom.. vi var blitt enige om en tispe valp egentlig hvis vi skulle ha en hund til.. Men jeg falt for den store lyse whippetgutten. Jeg maste vel hull i hodet på mannen resten av de 80 milene vi hadde og kjøre hjem :D Og på et eller annet tidsrom her fikk jeg godkjennt mitt ønske om en whippet, og jeg tok toget ned til tr.heim og hentet hjem vår kjære doffen! :P Ekstremt fornøyd med valg av oppdretter, og mine framtidige whippeter vil nok komme fra samme sted!

Så jeg har vært heldig med begge mine hunder her! :P

kan jo nevne hvordan jeg kjøpte aila da, italieneren vi hadde * savne* :P

* hun bodde i de siste 5 årene hos mine foreldre*

Satt og kikket på TV2 sin tekst tv, om på valpeannonser, jeg hadde bestemt meg for liten hund, men ikke helt hvilken rase.. kom over italienske myndevalper. Jeg sente en sms ( tlf skrekk ja :P ) og fikk svar om hun hadde valper enda( på sms) skrev jeg måtte snakke med mannen min først.. litt senere ringte jeg vel oppdretter og det ble enige om at aila skulle komme til oss.. hele den laaaange veien fra kr.sand skulle hun ta fly til bodø alene! Det gikk overaskende bra, og jeg får jo nå litt vondt i magen med tanken på lille knøttet som måtte ut og fly alene :P

Så aila ble vel nærmest kjøpt over sms og et par tlf samtaler med oppdretter..

Ved en neste gang ved kjøp av valp, skal jeg nok være litt mer kresen ang valg av oppdretter, selv om jeg har vært veldig heldig med de 2 jeg har nå( og skal jeg ha whippet igjen, skal jeg ha av samme som sist så klart) ..så er det jo ikke sikkert man kan være like heldig en neste gang. Men man har jo lært mye av og være her på forumet, så man ser jo hvor mye nytte man har og undersøke en god del på forhånd før kjøp av valp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Den første flaten så fikk jeg lister fra raseklubben og der var det en oppdretter i nærheten og da måtte jeg så klart se. Neste kom også derfra. Så var det vorsteh hunden der satte jeg inn en anonse på finn mede ønsket fuglehund og litt om hva den hvertfall kunne få. Fikk mange svar men det var denne som jeg bet merke i. Stor motor for rasen men det går bra og trivlig hund og trivlig oppdretter. Hunden til sønnen min ble han solgt hadde kikket på rasen og noen til. Skulle bare se på valpene som en han jobbet for hadde, kom inn og valpen satte seg ned for å glane på han og det har da hunden gjort siden. Så det er vært mange måter å få valpene på her i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så på kombinasjoner som skulle være rundt den tiden jeg skulle ha valp. Jeg så på de forskjellige oppdretterene i Norden som har hjemmeside. Endte til slutt opp med en valp etter tispen til ei treningsvenninne av meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...