Gå til innhold
Hundesonen.no

Coyote og Arn i september


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Tok noen bilder i høst som jeg først nå har ordnet på. Det er av aussien vår Arn og vår tidligere aussie Coyote. Man kan ha mye morsomt med ball!

38529f08.jpg

Fineste Coyote!

255fa572.jpg

Så er vi i gang! Arn må bjeffe litt ;)

d0507e60.jpg

Det er vel få ting som er så vakkert som hunder i bevegelse

bb89da3a.jpg

:)

db16a020.jpg

Arn Banan Marsipan

b1fbb592.jpg

Mannen og Coyote

d4be6426.jpg

Fine, fine!

749cbcd2.jpg

Han blir 10 år i mars, han her

36d3f01b.jpg

Alderen merkes ikke!

75c6ad81.jpg

Jorre litt til fotografen

612d0448.jpg

Jeg måtte bare ta dette med *ler*

ac251545.jpg

Hehe, sjekk uttrykket!

7d284ad5.jpg

Det er noe eget med denne typen aussie som Coyote er. Utrolig atletisk.

3661db5f.jpg

98c56049.jpg

41d983c8.jpg

Dette er ett av mine favorittbilder. De er så lykkelige her.

85c6a2d5.jpg

Haha

dc7f391f.jpg

f12d9fae.jpg

b505ea3e.jpg

8326bbe8.jpg

Det er flere bilder på siden min :)

Skrevet

Aussier skal ikke bli gamle før de nærmer seg 15 år ;)

Nydelige bilder av de flotteste hundene! Coyote har virkelig glimt i øyet og Arn minner meg bare sykelig mye om My :) Ser ut som de har akkurat samme bevegelsene også! Makan til halvsøsken-likhet :)

Skrevet
Fine bilder av flotte hunder! Det synes virkelig ikke at Coyote er såpass gammel som han er ;)

Nei, virkelig ikke. Han er skikkelig sprek og flott. Det eneste er tennene som skranter, men når de fikk seg en fiks gikk alt så meget bedre. Han kommer fra en veldig frisk og atletisk slekt, så jeg tror han holder lenge med god helse.

Ellers er jeg jo enig i at blue merle er penest, da :) Savner å ha en med den fargen i hus! Det er noe helt eget med blue merler med stump :) Men ikke for det, Arn er jo vakker han også!

Og, ja, Anniken, er det ikke sprøtt med denne halvsøskenlikheten?! Jeg trodde faktisk ikke at hunder kunne ligne så på hverandre, men har jo sett det flere ganger opp igjennom årene nå, med slektninger av mine hunder. Gøy :P Mormor Flizan og Coyote er jo halvssøsken og jeg ser godt at de er like.

Skrevet
Flotteste dyrene! Coy er så flott og spesiell i kroppen. Han er liksom ikke som noen andre aussier jeg har sett!

Også Arn da.... *sukk*

Ja, det er noe helt eget med Coyotes kropp. Oppdretter sa selv at hun aldri hadde sett en aussie med så flott og naturlig løpesett som han. Han bare flyter fremover når han traver, slik som gode trekkhunder gjør. Men jeg tror han har kroppstypen til de gamle arbeidsaussiene.

Arn er ikke så værst han heller :) Han er sprek han også, men det blir ikke på langt nær så atletisk som Coyote.

Utrolig flotte hunder :)

;)

Skrevet

Veitu jeg synes faktisk at blikket til Arn noen ganger kan minne meg om Marco sin, det er sikkert en av grunnene til at jeg liker han så godt! Utrolig fine hunder begge to!

:)

Skrevet
Veitu jeg synes faktisk at blikket til Arn noen ganger kan minne meg om Marco sin, det er sikkert en av grunnene til at jeg liker han så godt! Utrolig fine hunder begge to!

:)

Ja, når du sier det. Ser på bildet du har av ham her som avatarbilde og det ser bra likt ut med Arn sitt ;) Morsomt!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...