Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oi, har jeg virkelig glemt å presantere blandingshundene mine Nàste og Dikkal.?

Når var det virkelig på tide.

Dikkal

Dikkal er en 4 år gammel blandingstispe, blir 5 år i september.

Hun har litt border collie i seg, for bestefaren hennes var ekte border collie, han ble brukt til å gjete rein.

Hun er en herlig familiehund, rolig og menneskekjær. Elsker å bli dullet med barna som kommer å hilse på

henne. Trener sånn smått agility med henne, men siden hun er den myke og slappe typen så egner hun seg

ikke så godt til det. Lydighet trener vi med, men det er bare sånn for moroskyld.

Hun trenes mest på spor og søk. Elsker å søke frem mennesker, og er kjempe flink i spor!

I sommer 2006 fikk Dikkal 7 valper, en var desverre dødfødt.. Det var livlige valper!

Det var kort fortalt om henne, hvis det er noe du lurer på så er det bare å skrive :P

Her kommer bilder av Dikkal:

_MG_2064.jpg

Hun er en hund med mange tanker

_MG_2575.jpg

_MG_2582.jpg

Her er bilde av mor og sønn

_MG_2746.jpg

Her er datteren til Dikkal, hun er mest lik sin mamma, alle andre ser ut som pappaen.

_MG_2777.jpg

Mor og datter i lek

_MG_2957.jpg

Lille fotomoddelen min det :ahappy:

_MG_3396.jpg

_MG_4579.jpg

Hun er Selveste pinne elskeren!

_MG_4580.jpg

_MG_4589.jpg

_MG_4602.jpg

Gojenta mi

_MG_4616.jpg

_MG_4640.jpg

Sånn er det hver gang vi er i stranda :P

_MG_4912.jpg

_MG_4956.jpg

_MG_4959.jpg

_MG_4992.jpg

_MG_5908.jpg

_MG_6348.jpg

_MG_6502.jpg

_MG_6994.jpg

_MG_7034.jpg

_MG_7041.jpg

_MG_7053.jpg

Skrevet

Nàste

Nàste er en 9 år gammel blandingshund, moren hennes er ekte går elghund og faren er blanding

av schäfer og Border Collie. Hun ser jo mest ut som en mini elghund som jeg ser det.

Nàste er et samisk navn, det betyr på norsk stjerne. Dette navnet fikk hun pga at hun har en liten hvit flekk bak hodet. :ahappy:

Ja, hun er en sta og gammel dame, det er i hvertfall helt sikkert! Hun er ikke noe særlig glad

i å bli kost med barn, foretrekker en voksen hand. Nàste kan sånn helt plutselig få lekeanfall,

spretter opp og begynner og leke og dra i bukseleggene. Men nå i det siste året har blitt lite

sånne anfall. Nå foretrekker hun for det meste å ligge ved peisen og kose seg.

Oi, har visst glemt det viktigste av alt, det hun virkelig elsker. Det er å bære på steiner,

jo større jo bedre.

Her kommer bilder av Nàste:

_MG_2928.jpg

_MG_2926.jpg

_MG_2967.jpg

_MG_2965.jpg

_MG_2989.jpg

_MG_2998.jpg

_MG_3170.jpg

_MG_3178.jpg

_MG_3183.jpg

_MG_3185.jpg

_MG_3255.jpg

_MG_3259.jpg

_MG_3380.jpg

_MG_3389.jpg

_MG_3967.jpg

_MG_4555.jpg

_MG_4558.jpg

_MG_4705.jpg

_MG_4733.jpg

_MG_4873.jpg

_MG_6102.jpg

IMG_7441.jpg

IMG_7453.jpg

IMG_8117.jpg

Skrevet

Ja, det er samiske navn;) Hvordan gjettet du det?:P

Nàster betyr stjerne på norsk, hun fikk det navnet fordi hun har en liten hvit flekk bak hodet.

Dikkal er også et samisk navn, er ikke helt sikker på hva det betyr. Men hun ble oppkalt etter bestefars beste reingjeterhund, fordi hun lignet på den, og oppførselen var lik :ahappy:

Skrevet

Tusen takk alle sammen !

Jeg vet ikke hvem faren er, bare mora.. Men det er hvertfall sikkert at hun er en skikkelig mix! :lol: Det var et uønsket kull. Vi bestemte oss for at vi skulle ha Dikkal den dagen hun ble født, resten av valpene ble avlivet da de ble 2 uker gamle. Men jeg er kjempe glad for å ha henne, hun er bare helt herlig! ^^

  • 1 month later...
Skrevet

Okei, nå er det en god stund siden det er blitt oppdatert her :P Hundene trives i det kalde som er her -36 grader,

litt for kaldt kasnkje? ;O Og Dikkal er for tiden skikkelig avrøytet, men begynner å komme pels nå igjen!

Skjønner ikke helt hvorfor hun måtte begynne å røyte i den kaldeste perioden.. :s

På fredag skjedde det noe som ikke så noe særlig godt ut. Etter en lang morgentur med alle tre hundene som hadde vært ute og herjet sammen. Da vi kom inn så jeg noe som dinglet på framfoten til Dikkal, det var ulvekloen (er ikke sikker om det er det den blir kalt). Da jeg skulle se på foten så bare datt kloen plutselig av, og det var ikke bare en bit av kloa, men hele! :P Dikkal viste ikke noe tegn til at det var vondt.. Det var litt merkelig, får det så kjempe vondt ut..

Siden Dikkal hadde "skadet" foten så fikk hun være så heldig å få resten av melkeringen min. Hehe, noen ganger er det lov til å være litt bortskjemt :rolleyes:

Samtidig fikk Nàste og Kenzo kose seg med kjøttbein fra butikken, og de koste seg kjempe godt med beinan :P Noe som Dikkal ikke er særlig glad i, det eneste beinet hun vil ha er fra rein eller elg .. Så ja, hun er litt fisefin der :P

Og her kommer litt bilder :D

IMG_0166.jpg

Her er bilde av kloen Dikkal mistet

IMG_0129.jpg

IMG_0137.jpg

IMG_0147.jpg

IMG_0150.jpg

IMG_0152.jpg

IMG_0156.jpg

IMG_0158.jpg

IMG_0159.jpg

IMG_8690.jpg

IMG_8700.jpg

IMG_8714.jpg

IMG_8717.jpg

Her var hun på det styggeste stadiet :P Nå er det kommet mye mer pels tilbake :P (heldighvis)

IMG_9904.jpg

Sånn ser hun ut nå :P

IMG_8723.jpg

IMG_9906.jpg

IMG_9973-1.jpg

IMG_9976-1.jpg

Skrevet

utrolig flotte bilder av nydelige hunder :D Kule navn også!Dikkal minner meg veldig om en hund jeg kjenner som er Border Collie og Elghund.

Skrevet
På fredag skjedde det noe som ikke så noe særlig godt ut. Etter en lang morgentur med alle tre hundene som hadde vært ute og herjet sammen. Da vi kom inn så jeg noe som dinglet på framfoten til Dikkal, det var ulvekloen (er ikke sikker om det er det den blir kalt). Da jeg skulle se på foten så bare datt kloen plutselig av, og det var ikke bare en bit av kloa, men hele! :P Dikkal viste ikke noe tegn til at det var vondt.. Det var litt merkelig, får det så kjempe vondt ut..

Siden Dikkal hadde "skadet" foten så fikk hun være så heldig å få resten av melkeringen min. Hehe, noen ganger er det lov til å være litt bortskjemt :rolleyes:

Samtidig fikk Nàste og Kenzo kose seg med kjøttbein fra butikken, og de koste seg kjempe godt med beinan :P Noe som Dikkal ikke er særlig glad i, det eneste beinet hun vil ha er fra rein eller elg .. Så ja, hun er litt fisefin der :D

IMG_0152.jpg

Jeg låner dette bildet om det er greitt, må bevise på jobb at det er noe som heter melkering og rømmekolle! *savne*

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...