Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser du har lyst på?


Identity

Recommended Posts

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

*Hviske* Er Vorsteher ja.. (det betyr sä mye som "den som stär foran")

Sä var det den listen ja..

Dobermann (en rase som jeg har hatt närt mitt hjerte siden jeg var 6 är)

Australian Shepherd (nyttig og vakker arbeidshund!)

Dette er iallefall de to rasene jeg nok kommer til ä anskaffe meg en gang!

Og ellers finnes det vel langt over 100 raser jeg kunne tenkt meg! :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det betyr vel ingenting? Det heter jo norsk vorstehHUNDklubb. :D Mange som skriver det feil, men det gjør det ikke mer riktig. :brr:

Snakket med mamma om det... Vor-steh er et tysk verb for å stå foran, ta stand. Man kan godt bruke bare det. Men på norsk sier man Vorsteher fordi man uttaler det med "R" på slutten. Kan det stemme? :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med mamma om det... Vor-steh er et tysk verb for å stå foran, ta stand. Man kan godt bruke bare det. Men på norsk sier man Vorsteher fordi man uttaler det med "R" på slutten. Kan det stemme? :brr:

Hvis Isabel sier at det skrives Vorsteher så stemmer det, hun er halvt tysk og kan det her :brr:

Edit:

Sorry, ble dobbelposting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det endrer seg litt med jamne mellomrom da...

- Schäferhund (av brukslinjer seffe...)

- Malinois

- BC

- Mudi

- Australsk Kelpie

Skulle jeg hatt noe annet enn gruppe 1 hund, så sliter jeg litt. Men når jeg blir gammel og grå, skal jeg ha fransk bulldogg i hvert fall. Trur forøvrig schäferhund alltid kommer til å være "rasen i mitt hjerte"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg har forstått, HETER rasen Vorsteher, så det hjelper ikke hva man KAN kalle den. :D Ikke at det er så farlig egentlig, vi forstår jo tydeligvis hvilken rase som menes uansett. :brr:

Tilbake til listen:

Først og fremst, så vil jeg leite etter individ heller enn rase, fordi jeg har sett så mye forskjellige individer innenfor rasene nå at jeg er egentlig litt 'skremt bort' fra de rasene jeg har tenkt mye på, fordi jeg ikke vil ha worst case scenarioene(de som bare ER sånn, uansett hva eierne prøver).

Men, de rasene jeg kunne tenkt meg, både ifht hva de kan brukes til og utseende:

Boerboel(hvis jeg får en sånn tispe som hun som er på pensjonatet nå, Mira)

Engelsk bullmastiff(hvis jeg får en sånn som Nelly, som pleier å være her iblant)

Newfoundlender(hvis jeg fikk en skikkelig kraftig robot-støvsuger og et hus som passet til det)

Staffordshire Bullterrier

Irsk ulvehund(hvis jeg får meg stoor bil og stoort hus)

Cavalier King Charles Spaniel

Storpuddel(hvis jeg får tak i en sånn som Trine eller Siri)

Rottweiler(hvis jeg får en sånn som Apollo til kurslederen på hundekurset)

Strihåret Vorsteher(hvis jeg får en sånn som Frida som jeg gikk tur med i Hamar)

Irsk Setter(hvis jeg finner en sånn som Birk, men de er sjeldne virker det som)

Alaskan Husky(hvis jeg fikk tak i en sånn som Helga)

Dalmatiner

Strihåret dachs

Amerikansk Cocker Spaniel

Sarloos Wolfhond(når jeg har kunnskapene, tiden og mulighetene til å ha en slik hund)

Weimaraner(hvis jeg engang begynner med jakt eller noe annet denne rasen egner seg til)

Faraohund(de er nydelige!)

Sikkert noen fler jeg ikke tenker på nå, men de her er iallefall hovedsakene.

(nå tok jeg ikke med basenji da, siden det jo kommer en slik en til meg om ikke alt for lenge. :brr: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Norsk buhund.

- Australsk Kelpie

....og der stopper det egentlig litt. To veldig forskjellige raser, men begge har det jeg vil ha i en hund.

En blanding mellom disse to ville sikkert passet veldig bra, så derfor:

- Dansk Vikinghund (ikke godkjent av FCI)

EDIT: Jeg glemte den lille ville: Schipperkee! :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med mamma om det... Vor-steh er et tysk verb for å stå foran, ta stand. Man kan godt bruke bare det. Men på norsk sier man Vorsteher fordi man uttaler det med "R" på slutten. Kan det stemme? :brr:

Nei, man kan ikke bare bruke det, for det blir meningsløst.

Hvis Isabel sier at det skrives Vorsteher så stemmer det, hun er halvt tysk og kan det her :D

Snakket med pappa her for ä gä 100% sikker, og man kan IKKE bare si "Vorsteh" :rolleyes:

Da har vi fått det fra en tysker hvis jeg skjønner det rett? Så da får dere andre bare slutte å krangle med meg, nå har jeg referert til standarder og ordbøker, og nå en tysker. :P

Såvidt jeg har forstått, HETER rasen Vorsteher, så det hjelper ikke hva man KAN kalle den. :D

Som jeg skrev lengre opp, så er jo den HELT korrekte betegnelsen vorstehHUND dersom man skal følge navnet den har i standarden. :brr: Men man kan også bruke vorsteher.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok det blir bare tollere frem til jeg blir gammel å grå gitt. :closedeyes: Men andre aktuelle raser, hvis jeg mot formodning skulle endre bruksområde/ønsker:

- Australsk kelpie

- Australian cattle dog (hjelper ikke det spøtt at en utrolig søt valp trener i klubben. Nyyydelig og knalltøff!)

- Siberian Huskey

- Korthåret Vorsteher

Kommer ikke på flere raser jeg har lyst på, egentlig. Men det blir nok stort sett bare tollere her, med mindre kelpien på magisk vis forvandles til en gruppe 8hund. :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjaaa:

-aussie

-kelpie med working kelpie blod i årene-ridgeback

-huskymiks

-heeler

-jaktlabrador

-jaktgolden

-curly coated retriever

Alle dem gamle nordiske linjene er opprinlig det :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lysst på endel raser ja,men det blir ikke noe av de aller aller fleste likevel.Så det blir med å like dem godt.. :brr:

Grønlandshund

Kaukasisk Ovtcharka

Pyreneer

Engelsk Mastiff

Eurasier

Affenpincher

Dvergpincher

Afghansk Mynde

Løwchen

Hvit gjeterhund

Schäferhund

Griffon Belge /bruxellious

Grand Danois

Amstaff

Boerboel

:brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(nå tok jeg ikke med basenji da, siden det jo kommer en slik en til meg om ikke alt for lenge. :brr: )

:brr:

...

Hos oss er det kun en hunderase som er aktuell:

Basenji

....meeen det hadde vært moro å hatt en liten "attpåklatt" av en Whippet, Corgi eller Shiba Inu om forholdene lå til rette for det. Så må man ikke la heeelt være å nevne Sheltien heller, som vel er det som er den mest nærliggende rasen å nevne som det mest sannsynlige "alternativet" OM det skal en annen rase inn her (i tillegg til Basenjien of course).

Men det er ikke helt min type hund uansett hvor herlige og vakre de er. De har jo både masse hår, bjeffe-utstyr og stress...

Sheltien vi har hjemme er dødskul han altså, men en av han krever og tar samme oppmerksomhet som 3 stk basenjier tilsammen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig en god del raser jeg kanskje kunne ha tenkt meg å ha en eller annen gang:

- lancashire heeler

- australsk kelpie

- australian cattledog

- riesenschnauzer

- groenendael

- tervueren

- border collie

- schäfer

- laekenois

- staffordshire bull terrier

- curly coated retriever

- otterhound

Det kommer rett og slett helt an på hva jeg skal gjøre med hunden min, det. :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir det nok kun tollere en stund fram i tid, men er mange raser jeg kunne tenke meg å prøve med tiden. Tilfeldig rekkefølge:

* Eng. springer

*klipp*

Vi er ikke mange om springeren gitt! :brr:

Tja, min liste ser vel ca sånn ut for tiden (om jeg ikke skal ha springer):

- BC

- Rottweiler

- (bruks)Schäfer

- Kelpie

- Mudi

- Beauceron

- Podenco

- Løwchen

- Norfolk terrier

Mulig jeg har glemt noe, men pytt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saluki er den vakreste hunden i verden, men jeg tror ikke jeg vil ha den. Den afghaneren som ikke ble plassert i BIS på Bjerke i sommer var helt magisk, forresten. Kanskje jeg vil ha det. Nei, jeg vil bare se på og nyte. Ikke ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...