Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi som liker blekk!


Coco
 Share

Recommended Posts

Takk for svar. Det står noe annet på hjemmesiden deres. Og det var ikke han som startet det. Så derfår lurte jeg. :rolleyes:

Som sagt, har ikke vært der på evigheter, så ting kan ha endret seg. Men uansett hvem som er der nå vil jeg anbefale de mange ganger over noen på Tattoworld. Er et studio ute på Stjørdal også, men de har jeg ikke hørt noe spes om, hverken for eller mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er jeg ferdig og fysj det var vondt på slutten. Tårene bare rant og heldigvis kom min snille stedatter til unnsetting og fant frem bedøvels spray til meg. Det tok ca 4 timer og nå er jeg sliten git

Herreeeeeeee! Har glemt å poste den her! Sorry! JEG ELSKER DEN! Verdt turen, pengene, ventinga, alt! Verdens flotteste folk på studioet, og verdens fineste tatovering!

Da er jeg offisielt ferdig med sleeven! Her er bilde tatt rett etter hun var ferdig, og som dere ser så tatoverte hun ved underarmen min  Er grisefornøyd!   Edit: allons-y er skrevet i @ingv

Posted Images

I Norge må du være 18 uansett, samtykke fra foreldre hjelper ikke. Det er sånn på de aller fleste steder i alle fall, har enda ikke hørt om et sted her som tatoverer folk under 18

vet om ett par steder i oslo som tillater at du er 16 hvis du har ed foreldre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tattis av min første hund. (og jeg er like irritert når jeg må ta bilder av tattiser med blitz *grrr*)

Den har falmet litt i farge på 9år, desverre. Så "glimte" i øyet er bla blitt bort og det var endel brune detaljer som er borte.

2008_12300012.jpg

Den var kjempe fin!

Trodde ikke det gikk an å få de så like :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to tatoveringer, sånn standard plassert, en på hver arm... i grunn lite spennende. Den ene, en ulv som uler mot en måne, tok jeg for 14 år siden på Starlight Tattoo i Drammen. Den andre en svart pus/panter med rose som kommer ut av armen på en måte... ja, ja :ahappy: Den siste tok jeg for 11 år siden. Uff som tiden flyr. Har desverre ikke bilder her nå og greier ikke ta det selv... så det får bli en annen gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tattis ser sånn ut:

abCIMG0596.jpg

Og jeg må innrømme at det ikke er noen dypere mening med den i det hele tatt, jeg syns bare at den er kul.. :ahappy:

Jeg har lyst på flere tattiser, men jeg veit ikke helt hva og hvor enda. Jeg kunne tenkt meg strekkode i nakken (for Gillette - the best a man can get *ler høyt*), men jeg tror ikke den er førstevalget mitt neste gang *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tattis ser sånn ut:

abCIMG0596.jpg

Og jeg må innrømme at det ikke er noen dypere mening med den i det hele tatt, jeg syns bare at den er kul.. :ahappy:

Jeg har lyst på flere tattiser, men jeg veit ikke helt hva og hvor enda. Jeg kunne tenkt meg strekkode i nakken (for Gillette - the best a man can get *ler høyt*), men jeg tror ikke den er førstevalget mitt neste gang *flir*

*ler*

:)

Det synes jeg at du skal gjøre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er ekte norbagga når... :ahappy: Men da er det jo greit da, ingen fare for forandringer av fine tættisen :)

HEI Mobbing! :rolleyes: Det værste er at jeg løper rundt og går tur og trener hund i bikini hele sommeren (så lenge jeg ikke er inni skauen liksom) og alikavel blir jeg ikke brun-brun, jeg blir bare mindre "lysende i mørke" <_<

Den var kjempe fin!

Trodde ikke det gikk an å få de så like :)

En som er dyktig får den ganske lik, det lønner seg å faktisk sjekke om dem har laget lignene tattiser. Artistene er flink til forsjellige ting, om du sjekker hva dem har laget før-hva dem liker å lage o.l. Da får man ett inntrykk av hva dem er flink til. Grunnen til at jeg reiste til Moss var pga hun liker lage realistiske tattiser og med farge. Andre igjen er mye bedre på tribal eller asiatiske tattiser osv. Ikke minst må du like teknikken dem bruker, vet selv om noen som bruker sånn "prikke" teknikk for å legge skygge, det syns jeg er helt forferdelig å se på.

Så om du har is i magen og kanskje noen å spørre så hadde jeg heller letet etter en artist enn ett studio. Og ikke minst enda mer is da dem dyktige gjerne har 2-6mnd ventetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang Tattoworld; jeg har vært innom tre av deres lokaler for å se på piercingsmykker, HVER gang har noen spist mens de ble tatovert og tattovøren har sitti med røyken i kjeften. En sti av sand leder fra inngangsdøra og inn til tattoavlukket. Det er elendig hygiene, selv om de bruker sterile nåler i maskina.

Æsj, det hørtes ikke så veldig bra ut...

Der jeg tok den siste (også Tattoo World) måtte man av med skoene med en gang man kom inn, og ellers var alt veldig sterilt og fint. Er nok forskjell fra sted til sted tenker jeg.

Jeg har forrsten også tegnet begge mine selv :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet om ett par steder i oslo som tillater at du er 16 hvis du har ed foreldre...

Og det betyr at de ikke er så seriøse, anbefaler ingen å tatovere seg før de er 18. Og hvis man virkelig vil ha tatovering, så klarer man å vente til man er gammel nok, har finni rett tatovør og motiv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en stjerne (har ikke bilde) ved trusekanten, helt på høyre side. Den ble tatt sommeren jeg fyllte 15, uten mamma´s tillatelse :brr: jeg er et slemt, slemt barn :brr:

Men, det resulterte i at hun tok hun også.

Jeg har motivet klart til den andre jeg skal ha, har fått tegnet den, funner plass jeg skal ha den og venter på den rette alderen skal ploppe opp :D Om 4 mnd altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har så sykt lyst på tatovering, har hatt det i mange år, men jeg tør ikke ta. Nei, ikke fordi jeg er redd for evt smerte (jeg tåler ganske mye sånn sett), men fordi huden min ble ekstremt sart etter å ha hatt kyssesyken heftig. Derfor tør jeg ikke, i frykt for å reagere :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så med en gang at det var en tibbe :brr:

Fine tattiser folkens! Jeg kunne forsåvidt ønske meg tatovering akkurat nå, men jeg er rimelig sikker på at jeg vil angre etter hvert dessverre.

Husk at når vi blir gamle og skrukkete på gamlehjem, så har alle andre tattis også.... :brr:

Har hodet til en ulv på venstre overarm. Den starter å bli noen år gammel nå (10 år mener jeg), men synes at den har holdt seg ganske godt egentlig. Dessverre ikke noe bilde. For meg skal tattiser bety noe, og ikke bare noe alle andre har, hva som er dagens mote etc. Valg av sted er viktig som flere har nevnt. To venner av meg dro et sted de hadde råd til, og endte opp med hver sin ganske dårlige tatovering. Jenta skulle ha en i korsryggen som syntes i "glippa" mellom bukse og tshirt, men den kom så langt opp at bare den nederste cm vises i den glippa...

Kinesiske tegn er forresten litt festlige. Har man noen garanti for at det står "kjærlighet" der og ikke "dagens suppe"? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en tatovering. En delfin på venstre skulder. Tok den da jeg var 18 (og det begynner å bli noen år siden, hmmm.. skal vi se.. 13 år siden blir vel det.. ) Og jeg er nå veldig glad jeg tok den på en plass hvor ikke alle andre ser den. Delfiner var populært den gangen, men jeg synes den er kjedelig og "tam" nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt lyst på en kjempe leeenge, men jeg klarer jo aldri bestemme meg for hva jeg vil ha og jeg vil jo være bombesikker. Hadde bestemt meg for at etter jeg var gift (ville ha drømmebrudekjolen og ville ikke ha noen synlige tatovering den dagen) ja da skulle jeg få meg en, det er 5år siden snart :brr:

Så grubler vidre, har egentlig mest lyst å tegne en selv å ta med meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to tatoveringer. Begge tok jeg da jeg var 19 tror jeg. Den første er det kinesiske tegnet for tigeren (men siden jeg ikke kan lese kinesiske tegn kan det godt hende at det betyr noe annet selvfølgelig). Jeg hadde lenge hatt lyst på akkurat det tegnet og kan ikke si jeg angrer på valget. Den er plassert på venstre side av magen min, nedenfor navelen. Den andre er "Carpe Diem" nedover venstre underarm i gotisk-aktig skrift. Den har en veldig personlig betydning for meg og jeg er veldig glad for at jeg fikk tatovert akkurat det. Har ikke bilde av noen av dem akkurat nå.

Begge mine ble tatt på Kongsberg Tattostudio før det gikk i dass pga dårlig drift. Like greit i grunn...

Jeg har definitivt lyst på en tatovering til. Har vurdert flere muligheter, men tror jeg har funnet frem til et motiv jeg vil ha etter noen endringer er gjort. Plasseringen blir i nakken/høyt oppe på ryggen.

Når det gjelder smerter og tatoveringer tror jeg det er ganske individuelt. Jeg syntes ikke noen av mine var direkte vonde, det var mer som en litt brennende og intens rar følelse. Vanskelig å forklare. :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder smerter og tatoveringer tror jeg det er ganske individuelt. Jeg syntes ikke noen av mine var direkte vonde, det var mer som en litt brennende og intens rar følelse. Vanskelig å forklare. :)

Det der er egentlig rart. Noen syns fargelegging er vondt, andre syns linjene er vonde. Selv har jeg totalt forskjellig smerteopplevelse på dem to jeg har. Den første tror jeg faktisk enda var vondere enn den store i helhet. Fra begynnelse til slutt syns jeg den "lille" og første var kjempe vond. Jeg husker jeg hadde store problemer med å sitte i ro, og den brukte dem bare 1,5-2 timer på.

Jeg syns strekene er vond, fargelegging er bare sånn "dulm" bakgrunnsgreie. Det er faktisk deilig i forhold til strekene *ler*

Den siste lå jeg på benken i 4,5 time med, men jeg måtte ha to pauser med veldig kort mellomrom på time 2 og 2,5. Da hadde jeg brannsår som skrapes med ujevn negl følese *grøsse*

Men det hadde mer med at huden begynnte å bli veldig sår og kroppen begynnte gå tom for adrenalin så jeg måtte finne krefter fra ett annet sted. Når jeg fant det så fikk jeg en litt sånn "rus" følese, samme som når du er full og vet at noe gjør vondt, men kjenner det ikke der og da.

Dem sier jo at ribbene er vondes, men jeg sitter faktisk med ett større smertebilde i hode mitt av den på skulderen enn den på ribbene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er egentlig rart. Noen syns fargelegging er vondt, andre syns linjene er vonde. Selv har jeg totalt forskjellig smerteopplevelse på dem to jeg har. Den første tror jeg faktisk enda var vondere enn den store i helhet. Fra begynnelse til slutt syns jeg den "lille" og første var kjempe vond. Jeg husker jeg hadde store problemer med å sitte i ro, og den brukte dem bare 1,5-2 timer på.

Jeg syns strekene er vond, fargelegging er bare sånn "dulm" bakgrunnsgreie. Det er faktisk deilig i forhold til strekene *ler*

Den siste lå jeg på benken i 4,5 time med, men jeg måtte ha to pauser med veldig kort mellomrom på time 2 og 2,5. Da hadde jeg brannsår som skrapes med ujevn negl følese *grøsse*

Men det hadde mer med at huden begynnte å bli veldig sår og kroppen begynnte gå tom for adrenalin så jeg måtte finne krefter fra ett annet sted. Når jeg fant det så fikk jeg en litt sånn "rus" følese, samme som når du er full og vet at noe gjør vondt, men kjenner det ikke der og da.

Dem sier jo at ribbene er vondes, men jeg sitter faktisk med ett større smertebilde i hode mitt av den på skulderen enn den på ribbene.

Det har nok noe med hvor lenge du sitter (eller ligger) å gjøre, ja. Kroppen går litt tom etter hvert og ettersom huden blir mer og mer sår blir det vel verre jo lenger du sitter vil jeg tro...? Sånn sett har jeg vært "heldig" siden mine er ganske små og det lengste jeg satt var vel litt i overkant av 1 time.

Han der mannen i mitt liv (eller noe sånt) har en hel del tattoveringer. Det stedet han syntes var verst var visstnok på innsiden av albuen. Der ble det fort veldig sårt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok min første når jeg var 18 år, en svart sol like nedenfor nakken, og en tribal "v" i korsryggen med 16 rosa og babyblå smørblomster rundt når jeg var 20, Tegnet for krepsen med skygge og kronblader i oransje rundt på hoftebeinet og potene til Mira og Maika på ribbeina på min høyreside det ble gjort i sept 08 ( skal skrive navnene deres under potene når jeg finner skriften jeg vil ha) Er ganske fornøyd med mine og det blir fler etter hvert. bare planlegge litt :)

Vil ha tattoveringer der jeg bestemmer om de skal vises eller ikke :)

Og en navlepercing har jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tattis selv da jeg lider av nåleskrekk.MEN om jeg en gang blir veldig rik og sånt... da skal jeg booke hos Kat von D.

Den dama er max råå på tattiser!

Gubben har en selvkomponert som er rå flott.Har en guardian angel med navnene til meg og unga i hjerteform.Teit forklart og så har jeg seff ikke bilde

2ne..Den grisen digga jeg ..(Jeg samler på griser )Flott og artig lagd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...