Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi som liker blekk!


Coco
 Share

Recommended Posts

Takk for svar. Det står noe annet på hjemmesiden deres. Og det var ikke han som startet det. Så derfår lurte jeg. :rolleyes:

Som sagt, har ikke vært der på evigheter, så ting kan ha endret seg. Men uansett hvem som er der nå vil jeg anbefale de mange ganger over noen på Tattoworld. Er et studio ute på Stjørdal også, men de har jeg ikke hørt noe spes om, hverken for eller mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er jeg ferdig og fysj det var vondt på slutten. Tårene bare rant og heldigvis kom min snille stedatter til unnsetting og fant frem bedøvels spray til meg. Det tok ca 4 timer og nå er jeg sliten git

Herreeeeeeee! Har glemt å poste den her! Sorry! JEG ELSKER DEN! Verdt turen, pengene, ventinga, alt! Verdens flotteste folk på studioet, og verdens fineste tatovering!

Da er jeg offisielt ferdig med sleeven! Her er bilde tatt rett etter hun var ferdig, og som dere ser så tatoverte hun ved underarmen min  Er grisefornøyd!   Edit: allons-y er skrevet i @ingv

Posted Images

I Norge må du være 18 uansett, samtykke fra foreldre hjelper ikke. Det er sånn på de aller fleste steder i alle fall, har enda ikke hørt om et sted her som tatoverer folk under 18

vet om ett par steder i oslo som tillater at du er 16 hvis du har ed foreldre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tattis av min første hund. (og jeg er like irritert når jeg må ta bilder av tattiser med blitz *grrr*)

Den har falmet litt i farge på 9år, desverre. Så "glimte" i øyet er bla blitt bort og det var endel brune detaljer som er borte.

2008_12300012.jpg

Den var kjempe fin!

Trodde ikke det gikk an å få de så like :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to tatoveringer, sånn standard plassert, en på hver arm... i grunn lite spennende. Den ene, en ulv som uler mot en måne, tok jeg for 14 år siden på Starlight Tattoo i Drammen. Den andre en svart pus/panter med rose som kommer ut av armen på en måte... ja, ja :ahappy: Den siste tok jeg for 11 år siden. Uff som tiden flyr. Har desverre ikke bilder her nå og greier ikke ta det selv... så det får bli en annen gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tattis ser sånn ut:

abCIMG0596.jpg

Og jeg må innrømme at det ikke er noen dypere mening med den i det hele tatt, jeg syns bare at den er kul.. :ahappy:

Jeg har lyst på flere tattiser, men jeg veit ikke helt hva og hvor enda. Jeg kunne tenkt meg strekkode i nakken (for Gillette - the best a man can get *ler høyt*), men jeg tror ikke den er førstevalget mitt neste gang *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tattis ser sånn ut:

abCIMG0596.jpg

Og jeg må innrømme at det ikke er noen dypere mening med den i det hele tatt, jeg syns bare at den er kul.. :ahappy:

Jeg har lyst på flere tattiser, men jeg veit ikke helt hva og hvor enda. Jeg kunne tenkt meg strekkode i nakken (for Gillette - the best a man can get *ler høyt*), men jeg tror ikke den er førstevalget mitt neste gang *flir*

*ler*

:)

Det synes jeg at du skal gjøre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er ekte norbagga når... :ahappy: Men da er det jo greit da, ingen fare for forandringer av fine tættisen :)

HEI Mobbing! :rolleyes: Det værste er at jeg løper rundt og går tur og trener hund i bikini hele sommeren (så lenge jeg ikke er inni skauen liksom) og alikavel blir jeg ikke brun-brun, jeg blir bare mindre "lysende i mørke" <_<

Den var kjempe fin!

Trodde ikke det gikk an å få de så like :)

En som er dyktig får den ganske lik, det lønner seg å faktisk sjekke om dem har laget lignene tattiser. Artistene er flink til forsjellige ting, om du sjekker hva dem har laget før-hva dem liker å lage o.l. Da får man ett inntrykk av hva dem er flink til. Grunnen til at jeg reiste til Moss var pga hun liker lage realistiske tattiser og med farge. Andre igjen er mye bedre på tribal eller asiatiske tattiser osv. Ikke minst må du like teknikken dem bruker, vet selv om noen som bruker sånn "prikke" teknikk for å legge skygge, det syns jeg er helt forferdelig å se på.

Så om du har is i magen og kanskje noen å spørre så hadde jeg heller letet etter en artist enn ett studio. Og ikke minst enda mer is da dem dyktige gjerne har 2-6mnd ventetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang Tattoworld; jeg har vært innom tre av deres lokaler for å se på piercingsmykker, HVER gang har noen spist mens de ble tatovert og tattovøren har sitti med røyken i kjeften. En sti av sand leder fra inngangsdøra og inn til tattoavlukket. Det er elendig hygiene, selv om de bruker sterile nåler i maskina.

Æsj, det hørtes ikke så veldig bra ut...

Der jeg tok den siste (også Tattoo World) måtte man av med skoene med en gang man kom inn, og ellers var alt veldig sterilt og fint. Er nok forskjell fra sted til sted tenker jeg.

Jeg har forrsten også tegnet begge mine selv :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet om ett par steder i oslo som tillater at du er 16 hvis du har ed foreldre...

Og det betyr at de ikke er så seriøse, anbefaler ingen å tatovere seg før de er 18. Og hvis man virkelig vil ha tatovering, så klarer man å vente til man er gammel nok, har finni rett tatovør og motiv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en stjerne (har ikke bilde) ved trusekanten, helt på høyre side. Den ble tatt sommeren jeg fyllte 15, uten mamma´s tillatelse :brr: jeg er et slemt, slemt barn :brr:

Men, det resulterte i at hun tok hun også.

Jeg har motivet klart til den andre jeg skal ha, har fått tegnet den, funner plass jeg skal ha den og venter på den rette alderen skal ploppe opp :D Om 4 mnd altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har så sykt lyst på tatovering, har hatt det i mange år, men jeg tør ikke ta. Nei, ikke fordi jeg er redd for evt smerte (jeg tåler ganske mye sånn sett), men fordi huden min ble ekstremt sart etter å ha hatt kyssesyken heftig. Derfor tør jeg ikke, i frykt for å reagere :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så med en gang at det var en tibbe :brr:

Fine tattiser folkens! Jeg kunne forsåvidt ønske meg tatovering akkurat nå, men jeg er rimelig sikker på at jeg vil angre etter hvert dessverre.

Husk at når vi blir gamle og skrukkete på gamlehjem, så har alle andre tattis også.... :brr:

Har hodet til en ulv på venstre overarm. Den starter å bli noen år gammel nå (10 år mener jeg), men synes at den har holdt seg ganske godt egentlig. Dessverre ikke noe bilde. For meg skal tattiser bety noe, og ikke bare noe alle andre har, hva som er dagens mote etc. Valg av sted er viktig som flere har nevnt. To venner av meg dro et sted de hadde råd til, og endte opp med hver sin ganske dårlige tatovering. Jenta skulle ha en i korsryggen som syntes i "glippa" mellom bukse og tshirt, men den kom så langt opp at bare den nederste cm vises i den glippa...

Kinesiske tegn er forresten litt festlige. Har man noen garanti for at det står "kjærlighet" der og ikke "dagens suppe"? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en tatovering. En delfin på venstre skulder. Tok den da jeg var 18 (og det begynner å bli noen år siden, hmmm.. skal vi se.. 13 år siden blir vel det.. ) Og jeg er nå veldig glad jeg tok den på en plass hvor ikke alle andre ser den. Delfiner var populært den gangen, men jeg synes den er kjedelig og "tam" nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt lyst på en kjempe leeenge, men jeg klarer jo aldri bestemme meg for hva jeg vil ha og jeg vil jo være bombesikker. Hadde bestemt meg for at etter jeg var gift (ville ha drømmebrudekjolen og ville ikke ha noen synlige tatovering den dagen) ja da skulle jeg få meg en, det er 5år siden snart :brr:

Så grubler vidre, har egentlig mest lyst å tegne en selv å ta med meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to tatoveringer. Begge tok jeg da jeg var 19 tror jeg. Den første er det kinesiske tegnet for tigeren (men siden jeg ikke kan lese kinesiske tegn kan det godt hende at det betyr noe annet selvfølgelig). Jeg hadde lenge hatt lyst på akkurat det tegnet og kan ikke si jeg angrer på valget. Den er plassert på venstre side av magen min, nedenfor navelen. Den andre er "Carpe Diem" nedover venstre underarm i gotisk-aktig skrift. Den har en veldig personlig betydning for meg og jeg er veldig glad for at jeg fikk tatovert akkurat det. Har ikke bilde av noen av dem akkurat nå.

Begge mine ble tatt på Kongsberg Tattostudio før det gikk i dass pga dårlig drift. Like greit i grunn...

Jeg har definitivt lyst på en tatovering til. Har vurdert flere muligheter, men tror jeg har funnet frem til et motiv jeg vil ha etter noen endringer er gjort. Plasseringen blir i nakken/høyt oppe på ryggen.

Når det gjelder smerter og tatoveringer tror jeg det er ganske individuelt. Jeg syntes ikke noen av mine var direkte vonde, det var mer som en litt brennende og intens rar følelse. Vanskelig å forklare. :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder smerter og tatoveringer tror jeg det er ganske individuelt. Jeg syntes ikke noen av mine var direkte vonde, det var mer som en litt brennende og intens rar følelse. Vanskelig å forklare. :)

Det der er egentlig rart. Noen syns fargelegging er vondt, andre syns linjene er vonde. Selv har jeg totalt forskjellig smerteopplevelse på dem to jeg har. Den første tror jeg faktisk enda var vondere enn den store i helhet. Fra begynnelse til slutt syns jeg den "lille" og første var kjempe vond. Jeg husker jeg hadde store problemer med å sitte i ro, og den brukte dem bare 1,5-2 timer på.

Jeg syns strekene er vond, fargelegging er bare sånn "dulm" bakgrunnsgreie. Det er faktisk deilig i forhold til strekene *ler*

Den siste lå jeg på benken i 4,5 time med, men jeg måtte ha to pauser med veldig kort mellomrom på time 2 og 2,5. Da hadde jeg brannsår som skrapes med ujevn negl følese *grøsse*

Men det hadde mer med at huden begynnte å bli veldig sår og kroppen begynnte gå tom for adrenalin så jeg måtte finne krefter fra ett annet sted. Når jeg fant det så fikk jeg en litt sånn "rus" følese, samme som når du er full og vet at noe gjør vondt, men kjenner det ikke der og da.

Dem sier jo at ribbene er vondes, men jeg sitter faktisk med ett større smertebilde i hode mitt av den på skulderen enn den på ribbene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er egentlig rart. Noen syns fargelegging er vondt, andre syns linjene er vonde. Selv har jeg totalt forskjellig smerteopplevelse på dem to jeg har. Den første tror jeg faktisk enda var vondere enn den store i helhet. Fra begynnelse til slutt syns jeg den "lille" og første var kjempe vond. Jeg husker jeg hadde store problemer med å sitte i ro, og den brukte dem bare 1,5-2 timer på.

Jeg syns strekene er vond, fargelegging er bare sånn "dulm" bakgrunnsgreie. Det er faktisk deilig i forhold til strekene *ler*

Den siste lå jeg på benken i 4,5 time med, men jeg måtte ha to pauser med veldig kort mellomrom på time 2 og 2,5. Da hadde jeg brannsår som skrapes med ujevn negl følese *grøsse*

Men det hadde mer med at huden begynnte å bli veldig sår og kroppen begynnte gå tom for adrenalin så jeg måtte finne krefter fra ett annet sted. Når jeg fant det så fikk jeg en litt sånn "rus" følese, samme som når du er full og vet at noe gjør vondt, men kjenner det ikke der og da.

Dem sier jo at ribbene er vondes, men jeg sitter faktisk med ett større smertebilde i hode mitt av den på skulderen enn den på ribbene.

Det har nok noe med hvor lenge du sitter (eller ligger) å gjøre, ja. Kroppen går litt tom etter hvert og ettersom huden blir mer og mer sår blir det vel verre jo lenger du sitter vil jeg tro...? Sånn sett har jeg vært "heldig" siden mine er ganske små og det lengste jeg satt var vel litt i overkant av 1 time.

Han der mannen i mitt liv (eller noe sånt) har en hel del tattoveringer. Det stedet han syntes var verst var visstnok på innsiden av albuen. Der ble det fort veldig sårt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok min første når jeg var 18 år, en svart sol like nedenfor nakken, og en tribal "v" i korsryggen med 16 rosa og babyblå smørblomster rundt når jeg var 20, Tegnet for krepsen med skygge og kronblader i oransje rundt på hoftebeinet og potene til Mira og Maika på ribbeina på min høyreside det ble gjort i sept 08 ( skal skrive navnene deres under potene når jeg finner skriften jeg vil ha) Er ganske fornøyd med mine og det blir fler etter hvert. bare planlegge litt :)

Vil ha tattoveringer der jeg bestemmer om de skal vises eller ikke :)

Og en navlepercing har jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tattis selv da jeg lider av nåleskrekk.MEN om jeg en gang blir veldig rik og sånt... da skal jeg booke hos Kat von D.

Den dama er max råå på tattiser!

Gubben har en selvkomponert som er rå flott.Har en guardian angel med navnene til meg og unga i hjerteform.Teit forklart og så har jeg seff ikke bilde

2ne..Den grisen digga jeg ..(Jeg samler på griser )Flott og artig lagd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...