Gå til innhold
Hundesonen.no

Brains OR beauty? Eller begge deler?


Mud

Hva søker dere etter i hundens linjer?  

32 stemmer

  1. 1.

    • kapasitet
      2
    • skjønnhet
      1
    • begge deler
      29


Recommended Posts

Skrevet

Kjeder vettet av meg.Venter på at Loke skal bli "klar"nok for neste treningstur(som om han noensinne ikke er klar :( ) og tenkte jeg skulle dra i gang en diskusjon.Sikkert blitt diskutert før men...

Tipper de fleste som er aktive med hundene sine her inne er enige om at arbeidskapasitet og intelligens kommer før utseende på hunden og kjøper hunder deretter.

Jeg er intet unntak:jeg hadde aldri kjøpt Groenendael av et annet oppdrett eller fra andre linjer,da hadde det heller blitt malle på meg og.

Men er det så veldig mye bedre å avle på hunder som er så "stygge" at de faller langt unna rasestandaren? Rasestandaren er jo stort sett satt med tanke på optimal funksjonalitet?Det hjelper fint lite at bikkja har kapasitet og hjerne til å jobbe hvis kroppen ikke kan yte maks?

Oppdretteren til Loke har satt fokus på brains AND beauty og gjort STOR suksess med det.Hundene hennes er berømte i hele Nord Europa både pga arbeidsevner og skjønnhet.Det ER faktisk mulig å få begge deler så hvorfor nøyer så mange oppdrettere seg med å avle på enten eller?Og hva med valpekjøperene?Jeg ville ikke hatt en hund som var så "feil" at den ikke kunne få et championat med mindre den var eneste av rasen på utstilling og dommeren var "idiot" på rasen.Nå kan det faktisk se ut som at Loke er 1cm for høy,men det håper jeg skyldes min kløning med målebåndet :oops:

Hva mener dere?

Mvh Annette :cry:

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Labradorens rasestandard virker ikke som er laget med tanke på de opprinnelige bruksområdene. Dvs at en labrador som er helt etter rasestandarden er ikke den beste labradoren til de opprinnelige bruksområdene. Derfor er labrador retriever delt i to: Du har jakt-labradorer (som Lisa som Charlotte her inne eier) og de kraftigere (men for al del ikke feite) utstillingslabradorene (som Tinka som jeg eier og Cita som Benedicte her inne eier).

Jaktlabradoren er slankere bygd og har lengre snute så de skal holde bedre på apporten. Utstillingslabradoren har for all del bruksegenskaper den også. De har fortsatt apporteringsinstinktet inntakt, og du kan delta på jaktprøver med en utstillingslabrador, men jaktlabradoren er bedre egnet til det.

Så er det flere som prøver å kombinere disse to linjene, og retrieverklubben har også laget en egen "premiekategori" for de som deltar/vinner på både utstillinger og jaktprøver. Tinkas oppdretter driver med oppdrett av sånne kombinasjonslinjer - dual purpose.

Hvorfor i alle dager jeg har skrevet alt dette veit jeg ikke. Svaret mitt er vel egentlig kort og godt at helse og stabilt, godt gemytt er viktigst, så kommer bruksegenskaper og utseende.

Skrevet

For meg er gemytt, helse, hjerne, mentalitet osv. viktigst, men jeg føler jeg har funnet den perfekte hunden i Portisene, fordi de i tillegg til å være smarte, lærevillige og oftest stabile, er de utrolig pene :cry:

Skrevet

Hmm.. Nå kan jeg ikke akkurat si jeg kjøpte Diego pga hans bruksegenskaper.. :cry:

Han er jo innenfor kategorien Non-sporting dogs..

MEN etter jeg fikk han, så har lest mye om rasen, og sett på diverse oppdretters hunder.. Og syns de avler helt feil.

I begynnelsen så var jo Chow'en en altmulig hund. Alt fra gjeterhund på okser til jakthund på løver og ulver.

Så kom den til England og den ble avlet på, høyden sank og vekten gikk opp. Er dette ideelt? Nei, det syns jeg ikke..

Men nå har jo jeg vært ganske heldig med Diego.. :(

Og mine planer innen avl på Chow er store.. :oops:

(Først må jeg jo kanskje se hvor langt jeg kan komme med Diego da)

Men tilbake til spørsmålet. Jeg vil ha en hund fra folk som avler på

Brains AND beauty. :(

Skrevet

Er jo vel og bra med begge deler,men det kan man sjelden få til. Tok begge deler, men skal jeg velde blir det bruks egenskapene. Eksteriøret er det minskt viktige.

Skrevet

Jeg vil gjerne at hunden er bra ut. Men den må ha bra gemytt også, og ikke aggressive gener. En normal hund som er bra ut. :cry: Om den er lydighetchampion spiller ingen rolle for det kommer uansett an på hva jeg selv trener hunden til, og jeg er jo ingen supertrener selv.

Skrevet

I min neste hund ser jeg etter skjønnhet.

Selvfølgelig skal de ha godt gemytt men godt gemytt sier ikke hvor smart de er i den forstand. Så jeg svarte skjønnhet.

Skrevet

Bruksegenskapene er kjempeviktige! Men det er ikke ideelt å ha en hund som avviker totalt fra rasestandard pga av bruksegenskapene (sier hun som eier en Bc som blir tatt for en husky.. hehe).. Det er ikke umulig å avle både brains og beauty (se på malle, terv, hollandsk gjeterhund, dansk-svensk gårdshund, fuglehundene osv), men jeg fatter ikke at man for eksempel vil ødelegge en sånn rase som schâfer med feil avl. DET blir galt! gemytt er med i bruksegenskaper pakken i mine øyne, noe som gjør den absolutt viktigst.

Skrevet

Vel... tror ikke det er så mange ulvehunder igjen som har det ulvejagende instinktet i seg, så.. Jeg er ute etter en hund som er frisk og rask, svarer til rasestandarden, og har et godt gemytt.

Skrevet

En ting jeg ikke skjønner:hvis man ikke ønsker å være aktiv med hunden sin (utstilling går ikke under aktiv for meg,sorry) hvorfor da velge en arbeidende rase?Da er man jo med på å ødlegge hele rasen i mine øyne.

Jeg snakker selvfølgelig ikke bare om å konkurrere etc men å trene hunden på et daglig basis.

Jeg har møtt Groenendaeler som ikke LIKER å trene og for meg er det da ikke lenger en belger.Jeg har også møtt eiere av min rase og andre fra gruppe 1 som faktisk skryter av at bikkja er så sofagris.

Jeg synes det er helt feil å tilpasse rasene etter alle de som synes rasen er pen,fascinerende etc,jeg synes heller kjøperene burde tilpasse seg rasen.

Ønsker du deg en pyntehund og turkamerat så kjøp deg det! Ligg unna arbeidsrasene!Her har selvfølgelig mange oppdrettere en stor del av skylda men det triste er at mange av dem ikke bruker hundene heller :P

Jeg synes det er trist at jeg stadig blir møtt med overaskede bemerkninger fra andre hundefolk som møter Loke,det sier litt når folk blir overasket over at groenendaelen virkelig er en sort langhåret malle.Samtidig synes jeg Mallen er i ferd med å bli direkte stygg...Altfor store ører og noen beinvinklinger som er litt vel kreative :P

Men dette gjelder ikke bare belgere:rottisen er halveis ødelagt her til lands,schæferen er blitt et sykdomsbefengt gjenferd av den stjernen den en gang var,dobermannen har blitt en sofapute etc...tilmed tolleren har de klart å ødlegge på kort tid!

Og da kommer working utgavene for oss som vil ha rasen slik den egentlig skal være...men er de det?Scæferen skal da ikke være grå og rettvinklet heller?Mallen skal da også se ut som en belger?Tollere skal ikke ha fly ører og noen som har sett en workingspringer?(ok,nå synes jeg faktisk at utstillingspingeren er mye styggere :P )

Nei,sofamennesker;kjøp sofaraser og la de som virkelig elsker rasene for det de ER få ha dem i fred...

Ihvertfall ikke begynn med sofaoppdrett på dem :P

Mvh Annette

Skrevet

Alle veit sikkert hva jeg mener, sånn som jeg messer om dette hele tiden.

Jeg mener bruksegenskaper er det viktigste av alt, og hvis det betyr at bikkja ikke ser helt ut som rasestandarsen - so be it. Kombinasjonen av eksteriør og egenskaper blir aldri helt topp verken for utstilling eller i det gjeldende bruksområde.

Det er synd at man avler arbeidsjern til å bli skjødehunder, jeg synes mange raser er blitt avlet ihjel og ødelagt. Labradoren er i mine øyne en ødelagt rase, og så alvorlig at jeg var nødt til å hente hund i England for å få en apportgal viltfinner av en labrador, noe som var det vanligste å få tak i før. Det samme gjelder golden og toller også. (Og flere, men jeg gidder ikke å ramse de opp fordi noen alltid blir sure fordi de mener rasen er helt tipp topp avlet)

Skrevet
Alle veit sikkert hva jeg mener, sånn som jeg messer om dette hele tiden.

Jeg mener bruksegenskaper er det viktigste av alt, og hvis det betyr at bikkja ikke ser helt ut som rasestandarsen - so be it. Kombinasjonen av eksteriør og egenskaper blir aldri helt topp verken for utstilling eller i det gjeldende bruksområde.

Det er synd at man avler arbeidsjern til å bli skjødehunder, jeg synes mange raser er blitt avlet ihjel og ødelagt. Labradoren er i mine øyne en ødelagt rase, og så alvorlig at jeg var nødt til å hente hund i England for å få en apportgal viltfinner av en labrador, noe som var det vanligste å få tak i før. Det samme gjelder golden og toller også. (Og flere, men jeg gidder ikke å ramse de opp fordi noen alltid blir sure fordi de mener rasen er helt tipp topp avlet)

Hvis kombinasjonen av ekstriør og arbeidsegenskaper aldri blir helt topp i din rase så må det jo være noe galt med rasestandaren isåfall?I min rase er det ikke uvanlig at høyt bruks og lydighetspremierte hunder er NUCH i tillegg.

Å være rasetypisk har jo med både egenskaper og utseende mener jeg...

Og det er jo det rasetypiske som gjør at man velger akkurat den rasen?

Men jeg er selvfølgelig enig i at egenskapene kommer før utseende,men jeg vil helst ha begge deler...

Mvh Annette :P

Skrevet

Begge deler, mener jeg :wink: Men bruksegenskapene og helsen er alltid først :wink: Men når jeg leter etter ny hund ser jeg etter begge deler :P Men så spørs det litt på hvilken rase det er også da. Skulle jeg ha hatt meg en BC som jeg skulle gjete med hadde jeg selvsagt valgt BC med gjeterlinjer, mye heller framfor eksteriør. Men dersom jeg skal ha en newfoundlandshund som ikke skal brukes til vannarbeid, men kun som "sofahund", turkamerat og utstilling, så hadde jeg sett en god del på eksteriøret.

Skrevet

Det kommer jo ann på hvordan rase man velger, men jeg er enig med Loke, og syns eksteriør og bruksegenskaper skal kunne kombineres. Eksteriøret skal jo være tilpasset bruksegenskapene? For at man skal få maksimal ytelse.

Skrevet
En ting jeg ikke skjønner:hvis man ikke ønsker å være aktiv med hunden sin (utstilling går ikke under aktiv for meg,sorry) hvorfor da velge en arbeidende rase?Da er man jo med på å ødlegge hele rasen i mine øyne.

Jeg snakker selvfølgelig ikke bare om å konkurrere etc men å trene hunden på et daglig basis.

Jeg har møtt Groenendaeler som ikke LIKER å trene og for meg er det da ikke lenger en belger.Jeg har også møtt eiere av min rase og andre fra gruppe 1 som faktisk skryter av at bikkja er så sofagris.

Jeg synes det er helt feil å tilpasse rasene etter alle de som synes rasen er pen,fascinerende etc,jeg synes heller kjøperene burde tilpasse seg rasen.

Ønsker du deg en pyntehund og turkamerat så kjøp deg det! Ligg unna arbeidsrasene!Her har selvfølgelig mange oppdrettere en stor del av skylda men det triste er at mange av dem ikke bruker hundene heller :P

Jeg synes det er trist at jeg stadig blir møtt med overaskede bemerkninger fra andre hundefolk som møter Loke,det sier litt når folk blir overasket over at groenendaelen virkelig er en sort langhåret malle.Samtidig synes jeg Mallen er i ferd med å bli direkte stygg...Altfor store ører og noen beinvinklinger som er litt vel kreative :P

Men dette gjelder ikke bare belgere:rottisen er halveis ødelagt her til lands,schæferen er blitt et sykdomsbefengt gjenferd av den stjernen den en gang var,dobermannen har blitt en sofapute etc...tilmed tolleren har de klart å ødlegge på kort tid!

Og da kommer working utgavene for oss som vil ha rasen slik den egentlig skal være...men er de det?Scæferen skal da ikke være grå og rettvinklet heller?Mallen skal da også se ut som en belger?Tollere skal ikke ha fly ører og noen som har sett en workingspringer?(ok,nå synes jeg faktisk at utstillingspingeren er mye styggere :P )

Nei,sofamennesker;kjøp sofaraser og la de som virkelig elsker rasene for det de ER få ha dem i fred...

Ihvertfall ikke begynn med sofaoppdrett på dem :P

Mvh Annette

Sikter du til noen spesielle nå?

Eller måtte du bare få det ut?

Skrevet
Alle veit sikkert hva jeg mener, sånn som jeg messer om dette hele tiden.

Jeg mener bruksegenskaper er det viktigste av alt, og hvis det betyr at bikkja ikke ser helt ut som rasestandarsen - so be it. Kombinasjonen av eksteriør og egenskaper blir aldri helt topp verken for utstilling eller i det gjeldende bruksområde.

Det er synd at man avler arbeidsjern til å bli skjødehunder, jeg synes mange raser er blitt avlet ihjel og ødelagt. Labradoren er i mine øyne en ødelagt rase, og så alvorlig at jeg var nødt til å hente hund i England for å få en apportgal viltfinner av en labrador, noe som var det vanligste å få tak i før. Det samme gjelder golden og toller også. (Og flere, men jeg gidder ikke å ramse de opp fordi noen alltid blir sure fordi de mener rasen er helt tipp topp avlet)

helt enig med Charlotte :P Det går ikke ann å kombinere begge deler i de fleste tilfeller. Utstilling har ødelagt mange raser.

Skrevet

Sikter du til noen spesielle nå?

Eller måtte du bare få det ut?

He he..nei ingen spesielle.. :P

Men det er det som har ødelagt "min" rase..At veldig mange ønsker utseendet til belgeren ,men ikke bruksegenskapene...

Det synes jeg er utrolig trist. :P

Mvh Annette

Skrevet

He he..nei ingen spesielle.. :P

Men det er det som har ødelagt "min" rase..At veldig mange ønsker utseendet til belgeren ,men ikke bruksegenskapene...

Det synes jeg er utrolig trist. :P

Mvh Annette

Helt enig med deg.. Det er veldig synd!!

Men jeg er uenig med deg, Vicky, i at det er nesten umulig å kombinere utstilling og bruksegenskaper. Det er det IKKE. Man må begynne å avle på de hundene som har mest mulig funksjonell og rasetypisk kropp, både i forhold til rasestandard, og bruksegenskaper. Da må kanskje standarden forandres innen visse raser, og innen bruksrasene bør det være obligatorisk med et ferdighetsmerke i f.eks lydighet, bruks (opprinnelige bruksområder) osv for å få championat. Det er dessuten ikke ønskelig å beholde opprinnelige instinkter/bruksegenskaper innefor alle raser (tenker da på for eksempel kamphunder). Men for bruksrasene må man begynne å tenke rasetypisk=gode bruksegenskaper. Det er jo sånn hundene opprinnelig er avlet, og det var sånn rasestandard opprinnelig var, for at hunden best mulig skulle utføre de oppgavene den var satt til.

Skrevet

He he..nei ingen spesielle.. :P

Men det er det som har ødelagt "min" rase..At veldig mange ønsker utseendet til belgeren ,men ikke bruksegenskapene...

Det synes jeg er utrolig trist. :P

Mvh Annette

Hehe.. ok..

Hvis noen raser har blitt ødelagt bruksmessig så er det Chow'en.. :P

Men utrolig dumt at folk ødelegger diverse raser.. :P

Og Belgerene syns jeg skal beholde bruksegenskapene, tåpelig å bare avle på utseende.. Hvorfor ikke prøve å kombinere begge?

Skrevet

Jeg sier som Ole Brum: Ja takk, begge deler :P

Det er jo også det min rase er kjent for :P

Loke, jeg lurer bare på en ting, hvilke raser er det du tenker på når du sier: "Nei,sofamennesker;kjøp sofaraser"?

Skrevet
Jeg sier som Ole Brum: Ja takk, begge deler :P

Det er jo også det min rase er kjent for :P

Loke, jeg lurer bare på en ting, hvilke raser er det du tenker på når du sier: "Nei,sofamennesker;kjøp sofaraser"?

Selskapshund rasene , enkelte staffer og enkelte mollosser.Raser som er kjent for å kreve lite mosjon og mentalaktivisering.IKKE GR1 hunder og enkelte i GR6.

Selvfølgelig finner man aktive hunder blandt de rasene og,men ikke så mange som eierene av slike raser liker å påstå(etter min mening da :P )

Mvh Annette

Skrevet

Selskapshund rasene , enkelte staffer og enkelte mollosser.Raser som er kjent for å kreve lite mosjon og mentalaktivisering.IKKE GR1 hunder og enkelte i GR6.

Selvfølgelig finner man aktive hunder blandt de rasene og,men ikke så mange som eierene av slike raser liker å påstå(etter min mening da :P )

Mvh Annette

Har du noen gang hatt en selskapshund? :P

De fleste selskapshundene er jo miniatyrer, og de fleste av dem er vel kjent for å være ganske så aktive, så vidt jeg vet. Men jeg skal ikke snakke så mye for andre raser enn min egen. Papillon er i alle fall kjent for å kreve mye både av mosjon og mentalaktivisering, og de er særdeles aktive hunder, både inne og ute. Jeg vet av flere med såkalte rolige raser som merker en enorm forandring når de får en papillon i hus. Den får fres på selv de mest bedagelige.

Jeg kan forstå at raser som f.eks. pekingneseren passer din beskrivelse, men så veldig mange vil jeg ikke si at det er.

Er f.eks. dalmantineren en sofa-hund i dine øyne? De er jo også en "non-sportingdog".

Min mening er i alle fall at man ikke burde skaffe seg hund i det hele tatt hvis det er sofa-hund man vil ha, da skaffer man seg et kosedyr. Alle hunder trenger både mental og fysisk stimuli. Men selvfølgelig, som du sier, noen trenger mer enn andre.

Skrevet

Selskapshund rasene , enkelte staffer og enkelte mollosser.Raser som er kjent for å kreve lite mosjon og mentalaktivisering.IKKE GR1 hunder og enkelte i GR6.

Selvfølgelig finner man aktive hunder blandt de rasene og,men ikke så mange som eierene av slike raser liker å påstå(etter min mening da :P )

Mvh Annette

Moahaha.. Diego er Gr. 5.. Da er han en aktiv rase.. :P:P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...