Gå til innhold
Hundesonen.no

Brains OR beauty? Eller begge deler?


Mud

Hva søker dere etter i hundens linjer?  

32 stemmer

  1. 1.

    • kapasitet
      2
    • skjønnhet
      1
    • begge deler
      29


Recommended Posts

Kjeder vettet av meg.Venter på at Loke skal bli "klar"nok for neste treningstur(som om han noensinne ikke er klar :( ) og tenkte jeg skulle dra i gang en diskusjon.Sikkert blitt diskutert før men...

Tipper de fleste som er aktive med hundene sine her inne er enige om at arbeidskapasitet og intelligens kommer før utseende på hunden og kjøper hunder deretter.

Jeg er intet unntak:jeg hadde aldri kjøpt Groenendael av et annet oppdrett eller fra andre linjer,da hadde det heller blitt malle på meg og.

Men er det så veldig mye bedre å avle på hunder som er så "stygge" at de faller langt unna rasestandaren? Rasestandaren er jo stort sett satt med tanke på optimal funksjonalitet?Det hjelper fint lite at bikkja har kapasitet og hjerne til å jobbe hvis kroppen ikke kan yte maks?

Oppdretteren til Loke har satt fokus på brains AND beauty og gjort STOR suksess med det.Hundene hennes er berømte i hele Nord Europa både pga arbeidsevner og skjønnhet.Det ER faktisk mulig å få begge deler så hvorfor nøyer så mange oppdrettere seg med å avle på enten eller?Og hva med valpekjøperene?Jeg ville ikke hatt en hund som var så "feil" at den ikke kunne få et championat med mindre den var eneste av rasen på utstilling og dommeren var "idiot" på rasen.Nå kan det faktisk se ut som at Loke er 1cm for høy,men det håper jeg skyldes min kløning med målebåndet :oops:

Hva mener dere?

Mvh Annette :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Labradorens rasestandard virker ikke som er laget med tanke på de opprinnelige bruksområdene. Dvs at en labrador som er helt etter rasestandarden er ikke den beste labradoren til de opprinnelige bruksområdene. Derfor er labrador retriever delt i to: Du har jakt-labradorer (som Lisa som Charlotte her inne eier) og de kraftigere (men for al del ikke feite) utstillingslabradorene (som Tinka som jeg eier og Cita som Benedicte her inne eier).

Jaktlabradoren er slankere bygd og har lengre snute så de skal holde bedre på apporten. Utstillingslabradoren har for all del bruksegenskaper den også. De har fortsatt apporteringsinstinktet inntakt, og du kan delta på jaktprøver med en utstillingslabrador, men jaktlabradoren er bedre egnet til det.

Så er det flere som prøver å kombinere disse to linjene, og retrieverklubben har også laget en egen "premiekategori" for de som deltar/vinner på både utstillinger og jaktprøver. Tinkas oppdretter driver med oppdrett av sånne kombinasjonslinjer - dual purpose.

Hvorfor i alle dager jeg har skrevet alt dette veit jeg ikke. Svaret mitt er vel egentlig kort og godt at helse og stabilt, godt gemytt er viktigst, så kommer bruksegenskaper og utseende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er gemytt, helse, hjerne, mentalitet osv. viktigst, men jeg føler jeg har funnet den perfekte hunden i Portisene, fordi de i tillegg til å være smarte, lærevillige og oftest stabile, er de utrolig pene :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Nå kan jeg ikke akkurat si jeg kjøpte Diego pga hans bruksegenskaper.. :cry:

Han er jo innenfor kategorien Non-sporting dogs..

MEN etter jeg fikk han, så har lest mye om rasen, og sett på diverse oppdretters hunder.. Og syns de avler helt feil.

I begynnelsen så var jo Chow'en en altmulig hund. Alt fra gjeterhund på okser til jakthund på løver og ulver.

Så kom den til England og den ble avlet på, høyden sank og vekten gikk opp. Er dette ideelt? Nei, det syns jeg ikke..

Men nå har jo jeg vært ganske heldig med Diego.. :(

Og mine planer innen avl på Chow er store.. :oops:

(Først må jeg jo kanskje se hvor langt jeg kan komme med Diego da)

Men tilbake til spørsmålet. Jeg vil ha en hund fra folk som avler på

Brains AND beauty. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo vel og bra med begge deler,men det kan man sjelden få til. Tok begge deler, men skal jeg velde blir det bruks egenskapene. Eksteriøret er det minskt viktige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruksegenskapene er kjempeviktige! Men det er ikke ideelt å ha en hund som avviker totalt fra rasestandard pga av bruksegenskapene (sier hun som eier en Bc som blir tatt for en husky.. hehe).. Det er ikke umulig å avle både brains og beauty (se på malle, terv, hollandsk gjeterhund, dansk-svensk gårdshund, fuglehundene osv), men jeg fatter ikke at man for eksempel vil ødelegge en sånn rase som schâfer med feil avl. DET blir galt! gemytt er med i bruksegenskaper pakken i mine øyne, noe som gjør den absolutt viktigst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg ikke skjønner:hvis man ikke ønsker å være aktiv med hunden sin (utstilling går ikke under aktiv for meg,sorry) hvorfor da velge en arbeidende rase?Da er man jo med på å ødlegge hele rasen i mine øyne.

Jeg snakker selvfølgelig ikke bare om å konkurrere etc men å trene hunden på et daglig basis.

Jeg har møtt Groenendaeler som ikke LIKER å trene og for meg er det da ikke lenger en belger.Jeg har også møtt eiere av min rase og andre fra gruppe 1 som faktisk skryter av at bikkja er så sofagris.

Jeg synes det er helt feil å tilpasse rasene etter alle de som synes rasen er pen,fascinerende etc,jeg synes heller kjøperene burde tilpasse seg rasen.

Ønsker du deg en pyntehund og turkamerat så kjøp deg det! Ligg unna arbeidsrasene!Her har selvfølgelig mange oppdrettere en stor del av skylda men det triste er at mange av dem ikke bruker hundene heller :P

Jeg synes det er trist at jeg stadig blir møtt med overaskede bemerkninger fra andre hundefolk som møter Loke,det sier litt når folk blir overasket over at groenendaelen virkelig er en sort langhåret malle.Samtidig synes jeg Mallen er i ferd med å bli direkte stygg...Altfor store ører og noen beinvinklinger som er litt vel kreative :P

Men dette gjelder ikke bare belgere:rottisen er halveis ødelagt her til lands,schæferen er blitt et sykdomsbefengt gjenferd av den stjernen den en gang var,dobermannen har blitt en sofapute etc...tilmed tolleren har de klart å ødlegge på kort tid!

Og da kommer working utgavene for oss som vil ha rasen slik den egentlig skal være...men er de det?Scæferen skal da ikke være grå og rettvinklet heller?Mallen skal da også se ut som en belger?Tollere skal ikke ha fly ører og noen som har sett en workingspringer?(ok,nå synes jeg faktisk at utstillingspingeren er mye styggere :P )

Nei,sofamennesker;kjøp sofaraser og la de som virkelig elsker rasene for det de ER få ha dem i fred...

Ihvertfall ikke begynn med sofaoppdrett på dem :P

Mvh Annette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle veit sikkert hva jeg mener, sånn som jeg messer om dette hele tiden.

Jeg mener bruksegenskaper er det viktigste av alt, og hvis det betyr at bikkja ikke ser helt ut som rasestandarsen - so be it. Kombinasjonen av eksteriør og egenskaper blir aldri helt topp verken for utstilling eller i det gjeldende bruksområde.

Det er synd at man avler arbeidsjern til å bli skjødehunder, jeg synes mange raser er blitt avlet ihjel og ødelagt. Labradoren er i mine øyne en ødelagt rase, og så alvorlig at jeg var nødt til å hente hund i England for å få en apportgal viltfinner av en labrador, noe som var det vanligste å få tak i før. Det samme gjelder golden og toller også. (Og flere, men jeg gidder ikke å ramse de opp fordi noen alltid blir sure fordi de mener rasen er helt tipp topp avlet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle veit sikkert hva jeg mener, sånn som jeg messer om dette hele tiden.

Jeg mener bruksegenskaper er det viktigste av alt, og hvis det betyr at bikkja ikke ser helt ut som rasestandarsen - so be it. Kombinasjonen av eksteriør og egenskaper blir aldri helt topp verken for utstilling eller i det gjeldende bruksområde.

Det er synd at man avler arbeidsjern til å bli skjødehunder, jeg synes mange raser er blitt avlet ihjel og ødelagt. Labradoren er i mine øyne en ødelagt rase, og så alvorlig at jeg var nødt til å hente hund i England for å få en apportgal viltfinner av en labrador, noe som var det vanligste å få tak i før. Det samme gjelder golden og toller også. (Og flere, men jeg gidder ikke å ramse de opp fordi noen alltid blir sure fordi de mener rasen er helt tipp topp avlet)

Hvis kombinasjonen av ekstriør og arbeidsegenskaper aldri blir helt topp i din rase så må det jo være noe galt med rasestandaren isåfall?I min rase er det ikke uvanlig at høyt bruks og lydighetspremierte hunder er NUCH i tillegg.

Å være rasetypisk har jo med både egenskaper og utseende mener jeg...

Og det er jo det rasetypiske som gjør at man velger akkurat den rasen?

Men jeg er selvfølgelig enig i at egenskapene kommer før utseende,men jeg vil helst ha begge deler...

Mvh Annette :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge deler, mener jeg :wink: Men bruksegenskapene og helsen er alltid først :wink: Men når jeg leter etter ny hund ser jeg etter begge deler :P Men så spørs det litt på hvilken rase det er også da. Skulle jeg ha hatt meg en BC som jeg skulle gjete med hadde jeg selvsagt valgt BC med gjeterlinjer, mye heller framfor eksteriør. Men dersom jeg skal ha en newfoundlandshund som ikke skal brukes til vannarbeid, men kun som "sofahund", turkamerat og utstilling, så hadde jeg sett en god del på eksteriøret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg ikke skjønner:hvis man ikke ønsker å være aktiv med hunden sin (utstilling går ikke under aktiv for meg,sorry) hvorfor da velge en arbeidende rase?Da er man jo med på å ødlegge hele rasen i mine øyne.

Jeg snakker selvfølgelig ikke bare om å konkurrere etc men å trene hunden på et daglig basis.

Jeg har møtt Groenendaeler som ikke LIKER å trene og for meg er det da ikke lenger en belger.Jeg har også møtt eiere av min rase og andre fra gruppe 1 som faktisk skryter av at bikkja er så sofagris.

Jeg synes det er helt feil å tilpasse rasene etter alle de som synes rasen er pen,fascinerende etc,jeg synes heller kjøperene burde tilpasse seg rasen.

Ønsker du deg en pyntehund og turkamerat så kjøp deg det! Ligg unna arbeidsrasene!Her har selvfølgelig mange oppdrettere en stor del av skylda men det triste er at mange av dem ikke bruker hundene heller :P

Jeg synes det er trist at jeg stadig blir møtt med overaskede bemerkninger fra andre hundefolk som møter Loke,det sier litt når folk blir overasket over at groenendaelen virkelig er en sort langhåret malle.Samtidig synes jeg Mallen er i ferd med å bli direkte stygg...Altfor store ører og noen beinvinklinger som er litt vel kreative :P

Men dette gjelder ikke bare belgere:rottisen er halveis ødelagt her til lands,schæferen er blitt et sykdomsbefengt gjenferd av den stjernen den en gang var,dobermannen har blitt en sofapute etc...tilmed tolleren har de klart å ødlegge på kort tid!

Og da kommer working utgavene for oss som vil ha rasen slik den egentlig skal være...men er de det?Scæferen skal da ikke være grå og rettvinklet heller?Mallen skal da også se ut som en belger?Tollere skal ikke ha fly ører og noen som har sett en workingspringer?(ok,nå synes jeg faktisk at utstillingspingeren er mye styggere :P )

Nei,sofamennesker;kjøp sofaraser og la de som virkelig elsker rasene for det de ER få ha dem i fred...

Ihvertfall ikke begynn med sofaoppdrett på dem :P

Mvh Annette

Sikter du til noen spesielle nå?

Eller måtte du bare få det ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle veit sikkert hva jeg mener, sånn som jeg messer om dette hele tiden.

Jeg mener bruksegenskaper er det viktigste av alt, og hvis det betyr at bikkja ikke ser helt ut som rasestandarsen - so be it. Kombinasjonen av eksteriør og egenskaper blir aldri helt topp verken for utstilling eller i det gjeldende bruksområde.

Det er synd at man avler arbeidsjern til å bli skjødehunder, jeg synes mange raser er blitt avlet ihjel og ødelagt. Labradoren er i mine øyne en ødelagt rase, og så alvorlig at jeg var nødt til å hente hund i England for å få en apportgal viltfinner av en labrador, noe som var det vanligste å få tak i før. Det samme gjelder golden og toller også. (Og flere, men jeg gidder ikke å ramse de opp fordi noen alltid blir sure fordi de mener rasen er helt tipp topp avlet)

helt enig med Charlotte :P Det går ikke ann å kombinere begge deler i de fleste tilfeller. Utstilling har ødelagt mange raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikter du til noen spesielle nå?

Eller måtte du bare få det ut?

He he..nei ingen spesielle.. :P

Men det er det som har ødelagt "min" rase..At veldig mange ønsker utseendet til belgeren ,men ikke bruksegenskapene...

Det synes jeg er utrolig trist. :P

Mvh Annette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he..nei ingen spesielle.. :P

Men det er det som har ødelagt "min" rase..At veldig mange ønsker utseendet til belgeren ,men ikke bruksegenskapene...

Det synes jeg er utrolig trist. :P

Mvh Annette

Helt enig med deg.. Det er veldig synd!!

Men jeg er uenig med deg, Vicky, i at det er nesten umulig å kombinere utstilling og bruksegenskaper. Det er det IKKE. Man må begynne å avle på de hundene som har mest mulig funksjonell og rasetypisk kropp, både i forhold til rasestandard, og bruksegenskaper. Da må kanskje standarden forandres innen visse raser, og innen bruksrasene bør det være obligatorisk med et ferdighetsmerke i f.eks lydighet, bruks (opprinnelige bruksområder) osv for å få championat. Det er dessuten ikke ønskelig å beholde opprinnelige instinkter/bruksegenskaper innefor alle raser (tenker da på for eksempel kamphunder). Men for bruksrasene må man begynne å tenke rasetypisk=gode bruksegenskaper. Det er jo sånn hundene opprinnelig er avlet, og det var sånn rasestandard opprinnelig var, for at hunden best mulig skulle utføre de oppgavene den var satt til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he..nei ingen spesielle.. :P

Men det er det som har ødelagt "min" rase..At veldig mange ønsker utseendet til belgeren ,men ikke bruksegenskapene...

Det synes jeg er utrolig trist. :P

Mvh Annette

Hehe.. ok..

Hvis noen raser har blitt ødelagt bruksmessig så er det Chow'en.. :P

Men utrolig dumt at folk ødelegger diverse raser.. :P

Og Belgerene syns jeg skal beholde bruksegenskapene, tåpelig å bare avle på utseende.. Hvorfor ikke prøve å kombinere begge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som Ole Brum: Ja takk, begge deler :P

Det er jo også det min rase er kjent for :P

Loke, jeg lurer bare på en ting, hvilke raser er det du tenker på når du sier: "Nei,sofamennesker;kjøp sofaraser"?

Selskapshund rasene , enkelte staffer og enkelte mollosser.Raser som er kjent for å kreve lite mosjon og mentalaktivisering.IKKE GR1 hunder og enkelte i GR6.

Selvfølgelig finner man aktive hunder blandt de rasene og,men ikke så mange som eierene av slike raser liker å påstå(etter min mening da :P )

Mvh Annette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapshund rasene , enkelte staffer og enkelte mollosser.Raser som er kjent for å kreve lite mosjon og mentalaktivisering.IKKE GR1 hunder og enkelte i GR6.

Selvfølgelig finner man aktive hunder blandt de rasene og,men ikke så mange som eierene av slike raser liker å påstå(etter min mening da :P )

Mvh Annette

Har du noen gang hatt en selskapshund? :P

De fleste selskapshundene er jo miniatyrer, og de fleste av dem er vel kjent for å være ganske så aktive, så vidt jeg vet. Men jeg skal ikke snakke så mye for andre raser enn min egen. Papillon er i alle fall kjent for å kreve mye både av mosjon og mentalaktivisering, og de er særdeles aktive hunder, både inne og ute. Jeg vet av flere med såkalte rolige raser som merker en enorm forandring når de får en papillon i hus. Den får fres på selv de mest bedagelige.

Jeg kan forstå at raser som f.eks. pekingneseren passer din beskrivelse, men så veldig mange vil jeg ikke si at det er.

Er f.eks. dalmantineren en sofa-hund i dine øyne? De er jo også en "non-sportingdog".

Min mening er i alle fall at man ikke burde skaffe seg hund i det hele tatt hvis det er sofa-hund man vil ha, da skaffer man seg et kosedyr. Alle hunder trenger både mental og fysisk stimuli. Men selvfølgelig, som du sier, noen trenger mer enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapshund rasene , enkelte staffer og enkelte mollosser.Raser som er kjent for å kreve lite mosjon og mentalaktivisering.IKKE GR1 hunder og enkelte i GR6.

Selvfølgelig finner man aktive hunder blandt de rasene og,men ikke så mange som eierene av slike raser liker å påstå(etter min mening da :P )

Mvh Annette

Moahaha.. Diego er Gr. 5.. Da er han en aktiv rase.. :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...