Hvorfor er det så mye pinglete hunder?

[Kennel XO]

Jeg har litt lyst til å spørre om en ting her. Forskjellen på brukshunder og utstillingshunder? For om det ikke er så himmelvid forskjell, hvorfor har vi da "skilt" linjene? Prøve å forklare meg litt bedre. Slik jeg, uten godvilje, leser her nå, så sier du Cathrine at dine hunder egentlig er som en utstillingsschæfer uten utseende (jada de er vakre, jeg er inhabil) og at hvem som helst kan eie dem, selv damen med dårlige ben i parken på ca 60 år som har fått vite at schæferen er en rolig hund og ønsker seg sin første hund? Om du nå velger å si Nei, hvorfor sier du nei da? Er det mer i dine hunder enn i utstillingshundene og på hvilken måte? Har de lettere for å bli ett problem, enn den gjengse utstillingshund, om de ikke får kurs, oppfølging og stimuli fysisk (tur til hundejordet 10 min, henge på hundejordet 1/2 time, hjem igjen 10 min) og psykisk? Det er dette jeg lurer på rett og slett.

Bare for å ha sagt det, så vet jeg jo at helsen er en del bedre hos brukshundene og at det blir tatt hensyn til. Nå snakker jeg om viljen og hvem som kan eie dem, uten tanke på hvisomattedersomatte. Ikke alle er som deg Cathrine som legger omtrent hele sjela di ned i ditt oppdrett.

Jo, det er en del forskjeller Margrete, men ikke på nødvendigvis på hvor vanskelige hundene er som det påstås av mange her... En finner utrolig vanskelige hunder fra utstillingslinjene også, mye pga dårlige nerver. Men jeg svarte vel egentlig på forskjellene i et innlegg for noen sider siden. Klipper og limer inn det.

Men forskjellen på min rase ( som er den jeg kan uttale meg om ) er stor i mellom bruks og eksteriørlinjer. Men en normal schäfer fra eksteriørlinjer fungerer okay i bruks og det er fint mulig å gjøre noe med den. Og gode individer fra utstillingslinjene kan man også komme langt med. Jeg har hatt like mange hunder fra utstillingslinjer som jeg har hatt av brukslinjer og tror at jeg av den grunn kan uttale meg om forskjellene. Den største forskjellen i mine øyne ligger på kamplyst og utholdenhet i arbeid, samt byttegripende og jaktkamplyst - egenskaper som jeg mener er viktige i en god brukshund. En annen stor forskjell synes jeg er koordinering av egenskaper og konsentrasjon.

Og det er en mye større ujevnhet i utstillingslinjene når det komme til mentalitet og egenskaper. Og det er også grunnen fra at jeg aldri kommer til å velge hund fra utstillingslinjer igjen. Jeg ønsker med størst mulig sikkerhet i vite hva jeg får i en valp. Om ingen av foreldrene, foreldres søsken eller besteforeldre har bruksprøver, mentaltester eller feks bare 50 % av kullet er røntget kan jeg med veldig liten sannsynlighet forutsi hva jeg får av egenskaper eller helse. Da velger jeg heller å kjøpe av en oppdretter som har brukt og testet sine hunder i generasjoner og 90 til 100 % av avkom og foreldre dyr er testet og merritert...da kan jeg med mye større forutsettning forutsi hvilke egenskaper jeg faktisk kjøper.

Forskjellen på utstillingsschäferne og schäferhunder fra brukslinjer er vel nødvendigvis ikke aktivitetsnivået, men gjerne heller balansen mellom hundens drifter? Jeg vil tro at en hund fra et eksteriøroppdrett kan være vel så komplisert og aktiv som en bruksoppdrettet hund. Men om en hund er svært aktiv og ligger høyt i drift, gjør den ikke til en god brukshund av den grunn. Ikke sant? Det handler vel en del om hvordan hunden er skrudd sammen oppe i toppetasjen også. Og det er vel her bruksoppdrettere stort sett er flinkere til å holde fokus.

(Og en annen ting som skiller de to variantene, er ikke minst at den ene er svært dysfunksjonelt bygget, og derfor egner seg dårligere til brukshundarbeid. -Ja, jeg snakker om den varianten med jordvinnende bevegelser)

Veldig enig Emilie!

Tja.. Så har du alle de som har hørt om gråschäfer da, og at de skal være så mye bedre enn utstillingsvarianten som er sjuk, har bananrygg og schäferrompe..

Øh.. Vi er vel alle enige om at en god brukshund er nødt til å ha noen drifter? Og man ønsker jo balanserte hunder samme hvilken variant man avler på - tro det eller ei. Jeg er heller ikke udelt enig i at bruksoppdrettere nødvendigvis avler hunder som er mye jevnere og bedre der enn de med utstillingslinjer, jeg har vel møtt et par av disse bruks-eksemplarene som har et par brister som blir gjemt bak høy lek og/eller kamplyst.

Jeg har utrolig mange henvendelser fra folk som ønsker seg hund bare pga utsende, farge, osv. Folk som bare ønsker en tur hund og ikke tørr kjøpe hund fra utstillingslinjer fordi de har vært uheldige.

Nei, det er ikke gull i alle brukshunder heller, men min oppfattning av den gjennomsnittlige bruksoppdretter her i norden er at de i alle fall har stor fokus på å forbedre seg. De er ærlige og legger ut alle resultater på hjemmesiden. De røntger alle, de tester alle og de aller fleste blir brukt - og resultatene ligger åpent på hjemmesiden både positive og negative ting. Det er enkelt for valpekjøpere orjentere seg. Og når man legger ut alle slike resultater blir det temmelig gjennomsiktig om en ikke holder mål... På min rase vet jeg ikke om en eneste en oppdretter av utstillingslinjene som dokumenterer sine kull på samme måte.

[Margrete]

Jo, det er en del forskjeller Margrete, men ikke på nødvendigvis på hvor vanskelige hundene er som det påstås av mange her... En finner utrolig vanskelige hunder fra utstillingslinjene også, mye pga dårlige nerver. Men jeg svarte vel egentlig på forskjellene i et innlegg for noen sider siden. Klipper og limer inn det.

Ja se der ja... Hukommelse som på en gullfisk i en veldig liten bolle Men takk for svar lell. Jeg mente vel å rette fokus på at det ble en diskusjon ut av dette med de små forskjellene som utgjør helheten om du skjønner. Brukshundene er ikke monstre som det til stadighet blir fremlag, de er velfungerende hunder. Det er hunder som har litt mer motor i seg, kanskje stødigere mentalitet, kanskje helsmessig bedre, alt i alt har jeg en større sjangs for å få en arbeidshund om jeg kjøper etter brukslinjer. Er fortsatt litt småskeptisk til å selge til hvermansen... Det har vel mer med at det da kanskje har lett for å bli litt feil fokus på avl igjen, når det brått er penger å "tjene", slik som det skjedde med bc avl, og se hvor det endte opp (jepp banner i kjerka igjen). Epelepsi, spondylose, PRA, HD, skrullete mentalitet. Enda er det ikke slutt. Hørte forleden om en person som skulle sett valper på tispa si, som forøvrig er rå på gjeting. Personen har valgt ut en hannhund, som også er rå på gjeting, MEN det er litt "småtterier" på linjene som HD. Personen er ute etter en ny konk.hund til seg selv. De resterende valpene er det ikke så farlige med, de blir jo solgt for de er søte, også så lydige da gitt, det er jo almen kjent. Ups skle litt ut, men sikker på at dere skjønner hva jeg mener.

Edit: Jeg ville bare ha frem at det er en forskjell og at det er hunder som skiller seg fra utstillingslinjer, være seg aussi, belger, schæfer m.f.

*memo til meg selv, lese alt og alle avsnitt*

[Kennel XO]

Jeg har litt lyst til å spørre om en ting her. Forskjellen på brukshunder og utstillingshunder? For om det ikke er så himmelvid forskjell, hvorfor har vi da "skilt" linjene? Prøve å forklare meg litt bedre. Slik jeg, uten godvilje, leser her nå, så sier du Cathrine at dine hunder egentlig er som en utstillingsschæfer uten utseende (jada de er vakre, jeg er inhabil) og at hvem som helst kan eie dem, selv damen med dårlige ben i parken på ca 60 år som har fått vite at schæferen er en rolig hund og ønsker seg sin første hund? Om du nå velger å si Nei, hvorfor sier du nei da? Er det mer i dine hunder enn i utstillingshundene og på hvilken måte? Har de lettere for å bli ett problem, enn den gjengse utstillingshund, om de ikke får kurs, oppfølging og stimuli fysisk (tur til hundejordet 10 min, henge på hundejordet 1/2 time, hjem igjen 10 min) og psykisk? Det er dette jeg lurer på rett og slett.

Bare for å ha sagt det, så vet jeg jo at helsen er en del bedre hos brukshundene og at det blir tatt hensyn til. Nå snakker jeg om viljen og hvem som kan eie dem, uten tanke på hvisomattedersomatte. Ikke alle er som deg Cathrine som legger omtrent hele sjela di ned i ditt oppdrett.

Ser nå at jeg svarte litt for fort og ikke leste igjennom innlegget ditt skikkelig Margrete. Jeg prøver en gang til...

Linjene er skilt fordi oppdrettere av bruks og utstillingslinjer har en delt oppfattning om hvordan en schäferhund skal være, både eksteriørt og mentalt. Men det er ikke sånn at bruksvarianten er skilt ut og avlet for å være forskjellig. Bruksvarianten er ikke noe som er nytt, det er noen oppdrettere som ønsker å ta vare på de gamle linjene og har forsøkt å bevare schäferhunden som den engang var.

Nå vet jeg ikke om en dame på 60 år som bare skal gå tur i parken mestrer en schäferhund av utstillingslinjer som sin første hund heller...neppe Jeg ser det flere har hengt seg opp i ordet "gjennomsnittelig" hundeeier, og det er vel der jeg tydeligvis ikke har forklart meg godt nok et sted... Normale mennesker, med litt over gjennomsnittet interesse for hund kan eie en schäfer av brukslinjer. På et par plasser i denne debatten så ble det fremstilt at brukslinjer kun var for spesielt interesserte og det var det jeg ikke helt fikk til å stemme med mine erfaringer.

Og jeg vet også om flere brukschäfere som ikke blir trent aktivt og som allikevel fungerer fint som tur hund i en aktiv familie. JEG vil ikke selge hunder kun til tur bruk, fordi jeg ønsker noe mer for mine hunder og jeg ønsker resultater på avelen min. Jeg får ingen resultater å jobbe videre med om hunden bare går tur i fjellet liksom...

Når det kommer til forskjeller har generelt brukslinjene mere motor, dvs større utholdenhet i arbeid. Det betyr ikke nødvendigvis at de er mer stressa, mer aktiv eller vanskeligere. Det betyr at de ofte har mere kamplyst som gir de utholdenhet i arbeid. De har oftest mere bytte interesse, den er medfødt og må ikke lages/stimuleres frem. De har som oftest en mye mer ballansert nervekonstitusjon fordi de er avlet etter mentaltester/prøver og en kan da enklere se hva man faktisk må rette på. En annen ting er at siden brukslinjene er avlet frem for å brukes er samarbeide også veldig i fokus, noe som kan gjøre enkelte brukslinjer mye enklere enn enkelte utstillingslinjer som ikke har hatt fokus på hundens samarbeidsevne.

Om vi mentaltester hele kull ser vi om det er en rød tråd i det vi driver med. Vi ser om det er gjennomgående på hele kullet for lite mot, eller at de avreagerer for sent. Vi ser at hundene har for lite sosial kamp, for lite jakt/bytte interesse eller at de fleste i kullet har ubehag på lyd og kan derfor rette på disse tingene. Og kanskje det viktigste vi kan se hvordan hunden koordinerer egenskapene sine igjennom testløypa. Hvor rasjonelt hunden løser ting er utrolig viktig om den skal bli en god brukshund. En får ikke disse svarene om man tester kun ett og annet enkelt individ, svarene får man først når man tester hele kull.

Like viktig synes jeg det er at hundene blir jobbet med sånn at vi også ser hvordan mentaliteten vi leser på mentaltestene fungerer i praksis. Mentaltestene sier noe om mentaliteten til hunden når den ikke er påvirket av drift, mens prøvene sier oss noe mer om egenskapene når hunden jobber i drift. Andre ting en ikke får et godt svar på i mentaltestene synes jeg er -førbarhet/samarbeid, hvor lett den lærer, stress nivå når hunden er påvirket i drift, utholdenhet/kamplyst i arbeid.

Så om jeg skal kunne forbedre hundene mine og lære meg å kjenne linjene ut og inn er jeg helt avhengig av aktive valpekjøpere...

Ja se der ja... Hukommelse som på en gullfisk i en veldig liten bolle Men takk for svar lell. Jeg mente vel å rette fokus på at det ble en diskusjon ut av dette med de små forskjellene som utgjør helheten om du skjønner. Brukshundene er ikke monstre som det til stadighet blir fremlag, de er velfungerende hunder. Det er hunder som har litt mer motor i seg, kanskje stødigere mentalitet, kanskje helsmessig bedre, alt i alt har jeg en større sjangs for å få en arbeidshund om jeg kjøper etter brukslinjer. Er fortsatt litt småskeptisk til å selge til hvermansen... Det har vel mer med at det da kanskje har lett for å bli litt feil fokus på avl igjen, når det brått er penger å "tjene", slik som det skjedde med bc avl, og se hvor det endte opp (jepp banner i kjerka igjen). Epelepsi, spondylose, PRA, HD, skrullete mentalitet. Enda er det ikke slutt. Hørte forleden om en person som skulle sett valper på tispa si, som forøvrig er rå på gjeting. Personen har valgt ut en hannhund, som også er rå på gjeting, MEN det er litt "småtterier" på linjene som HD. Personen er ute etter en ny konk.hund til seg selv. De resterende valpene er det ikke så farlige med, de blir jo solgt for de er søte, også så lydige da gitt, det er jo almen kjent. Ups skle litt ut, men sikker på at dere skjønner hva jeg mener.

Edit: Jeg ville bare ha frem at det er en forskjell og at det er hunder som skiller seg fra utstillingslinjer, være seg aussi, belger, schæfer m.f.

De færreste selger også til hvermansen og det gjør ikke jeg heller. Og grunnen er jo at jeg ikke ønsker at en brukshund skal være for alle. Jeg synes at når folk velger en brukshund så skal de gjøre det for å bruke de, ønsker de seg en tur hund eller en selskapshund mener jeg de bør velge det. Og jeg mener også at en brukshund som får daglig aktivitet og stimuli blir en lykkeligere hund. Men allikevel er det viktig å holde fokus på at hundene ikke skal bli så vanskelige at ikke de fleste kan mestre dem, som feks har skjedd på spesielt noen malle linjer, men også noen linjer på schäfer. Det er ikke dit vi ønsker oss med avelen. Vi ønsker oss gode ballanserte allround hunder som ikke blir et stor problem om de havner i feil hender.

[Margrete]

*klippe vekk masse fint*

De færreste selger også til hvermansen og det gjør ikke jeg heller. Og grunnen er jo at jeg ikke ønsker at en brukshund skal være for alle. Jeg synes at når folk velger en brukshund så gjør de det for å bruke de, ønsker de seg en tur hund eller en selskapshund mener jeg de bør velge det. Og jeg mener også at en brukshund som får daglig aktivitet og stimuli blir en lykkeligere hund. Men allikevel er det viktig å holde fokus på at hundene ikke skal bli så vanskelige at ikke de fleste kan mestre dem, som feks har skjedd på spesielt noen malle linjer, men også noen linjer på schäfer. Det er ikke dit vi ønsker oss med avelen. Vi ønsker oss gode ballanserte allround hunder som ikke blir et stor problem om de havner i feil hender.

Denne er så viktig den! Det er vel også herfra myten om de utrolig vanskelige brukshundene kommer fra, tror dere ikke?

Ellers tusen takk for ett flott svar.

[Guest 2ne]

Vet ikke om du har misforstått meg fullstendig, men jeg har da aldri sagt noe annet enn at driftene er nødt til å være der? Det jeg prøvde å få frem var i hvert fall at forholdene mellom dem ofte er noe av det som skiller en brukshund fra en eksteriørhund. Balanse ja, men om man finner samme balansen blant hundene i ringen som de i runderingsløypen er jeg søren ikke så sikker på. Jeg tror du mistolker meg her, for jeg mener ikke å si at eksteriørschäferen er helt ute og kjøre hva det gjelder mentalitet. Selv om jeg fortsatt mener at bruksoppdretterne fokuserer på noe av det aller viktigste, med tanke på at de ER oppdrettere av en bruksrase.

Øh.. Så balanse er viktig, og bruksvarianten er mer balansert enn utstillingsvarianten, for utstillingsoppdrettere tar ikke så hensyn til balansen, selv om eksteriørschäferen ikke er dårlig mentalt? Sånn kort oppsummert?

Selv om du har møtt "et par" bruksschäfere med brister, så er ikke det synonymt med at variantens bruksdugelighet ikke er jevnt over bedre, sammenlignet med eksteriørschäferen. Men så om du har møtt hunder med brister, du skriver jo at de klarer å gjemme seg bak høy kamplyst, i så fall er da fortsatt hundene brukende. Og nei, jeg sier ikke at dette bør være malen, men de som er i besittelse av slike hunder, kan fortsatt jobbe med dem - og faktisk nå langt. Det er ikke alle som er så heldig...

Nå sa jeg ingenting om at det var schäfere jeg da, jeg skreiv "bruks-eksemplarer". Vi kan godt gå inn på BC, f.eks, som alle må ha når de ikke kommer langt nok med schäferen eller belgeren sin. Der avles det på skuddredde hunder, så lenge de gjeter selv om det blir skutt rundt dem. De har ofte såpass med drifter at de jobber allikevel, ja - det er like fullt en mental brist, og det er like fullt en "pinglebikkje" - som jo er temaet for tråden. Så poenget mitt er ganske enkelt at det er ikke nødvendigvis bare der utstillingslinjer det kommer dritt mentalt - det gjør det i bruksrasene også..

Jeg har utrolig mange henvendelser fra folk som ønsker seg hund bare pga utsende, farge, osv. Folk som bare ønsker en tur hund og ikke tørr kjøpe hund fra utstillingslinjer fordi de har vært uheldige.

Nemlig. Og de selger du jo ikke valp til, selv om de fint kunne hatt en, var det ikke det du prøvde å si lenger opp her?

Nei, det er ikke gull i alle brukshunder heller, men min oppfattning av den gjennomsnittlige bruksoppdretter her i norden er at de i alle fall har stor fokus på å forbedre seg. De er ærlige og legger ut alle resultater på hjemmesiden. De røntger alle, de tester alle og de aller fleste blir brukt - og resultatene ligger åpent på hjemmesiden både positive og negative ting. Det er enkelt for valpekjøpere orjentere seg. Og når man legger ut alle slike resultater blir det temmelig gjennomsiktig om en ikke holder mål... På min rase vet jeg ikke om en eneste en oppdretter av utstillingslinjene som dokumenterer sine kull på samme måte.

På min rase så er alle oppdretterene jeg ville kjøpt hund av, ærlige om både mentalitet og helsestatus. Ja, jeg håper flere tester fremover, det er bare positivt, men jeg tror ikke nødvendigvis at en utesta hund er en pinglebikkje. Det er det jeg har prøvd å si i flere av disse "utstillingslinjer er drittbikkjer"-diskusjonene, det ER ikke nødvendigvis det, bare fordi at mora og faren har gjort det greit på utstilling og ikke har gjort mer enn å bestå en K-test..

[Huldra]

Men i alle dager da, 2ne, en gammel dame på 60 år som er skrøpelig til beins er da vel ikke en "normal hundeeier"?? Man trenger ikke engang å gi henne et bruksemne av en hvilken som helst rase for at man skal skjønne hun antageligvis ikke kommer til å mestre den. Hun ville vel knapt mestret en hvilken som helst litt stor hund, uansett linjer liksom, forutsatt at hun kjøpte den som valp, og ikke som feit 13åring..

[Guest 2ne]

Men i alle dager da, 2ne, en gammel dame på 60 år som er skrøpelig til beins er da vel ikke en "normal hundeeier"?? Man trenger ikke engang å gi henne et bruksemne av en hvilken som helst rase for at man skal skjønne hun antageligvis ikke kommer til å mestre den. Hun ville vel knapt mestret en hvilken som helst litt stor hund, uansett linjer liksom, forutsatt at hun kjøpte den som valp, og ikke som feit 13åring..

Øh.. Jeg har ikke nevnt noe om noen 60 åring jeg, Huldra. Nå er det snart så jeg tror at du leiter etter noe å hakke for

[Margrete]

Men i alle dager da, 2ne, en gammel dame på 60 år som er skrøpelig til beins er da vel ikke en "normal hundeeier"?? Man trenger ikke engang å gi henne et bruksemne av en hvilken som helst rase for at man skal skjønne hun antageligvis ikke kommer til å mestre den. Hun ville vel knapt mestret en hvilken som helst litt stor hund, uansett linjer liksom, forutsatt at hun kjøpte den som valp, og ikke som feit 13åring..

Jeg sa det, og du trenger ikke å gå lenger enn til parken her å finne damen som faktisk eksisterer etter å ha fått kjøpt bruksschæfer fra oppdretter i Sverige. Har du ikke noe mer fornuftig å si ang dette så foreslår jeg at du holder fingrene for deg selv.

[Huldra]

Jeg sa det, og du trenger ikke å gå lenger enn til parken her å finne damen som faktisk eksisterer etter å ha fått kjøpt bruksschæfer fra oppdretter i Sverige.

Og du mener hun mestrer hunden eller ikke?

[Margrete]

Og du mener hun mestrer hunden eller ikke?

Det har jeg ikke sagt noen ting om, jeg stilte ett spørsmål og har fått svar. Damen er brukt som eksempel. Poster innlegget jeg, så du kan se en gang til og om du leser nøye så skinner det igjennom hva jeg mener om det:

Jeg har litt lyst til å spørre om en ting her. Forskjellen på brukshunder og utstillingshunder? For om det ikke er så himmelvid forskjell, hvorfor har vi da "skilt" linjene? Prøve å forklare meg litt bedre. Slik jeg, uten godvilje, leser her nå, så sier du Cathrine at dine hunder egentlig er som en utstillingsschæfer uten utseende (jada de er vakre, jeg er inhabil) og at hvem som helst kan eie dem, selv damen med dårlige ben i parken på ca 60 år som har fått vite at schæferen er en rolig hund og ønsker seg sin første hund? Om du nå velger å si Nei, hvorfor sier du nei da? Er det mer i dine hunder enn i utstillingshundene og på hvilken måte? Har de lettere for å bli ett problem, enn den gjengse utstillingshund, om de ikke får kurs, oppfølging og stimuli fysisk (tur til hundejordet 10 min, henge på hundejordet 1/2 time, hjem igjen 10 min) og psykisk? Det er dette jeg lurer på rett og slett.

[Emilie]

Øh.. Så balanse er viktig, og bruksvarianten er mer balansert enn utstillingsvarianten, for utstillingsoppdrettere tar ikke så hensyn til balansen, selv om eksteriørschäferen ikke er dårlig mentalt? Sånn kort oppsummert?

Sånn kort oppsummert ja, hvis du virkelig går inn for å misforstå hva jeg vil frem til. Heldigvis er det andre som i hvert fall tar poenget.

Nå sa jeg ingenting om at det var schäfere jeg da, jeg skreiv "bruks-eksemplarer". Vi kan godt gå inn på BC, f.eks, som alle må ha når de ikke kommer langt nok med schäferen eller belgeren sin. Der avles det på skuddredde hunder, så lenge de gjeter selv om det blir skutt rundt dem. De har ofte såpass med drifter at de jobber allikevel, ja - det er like fullt en mental brist, og det er like fullt en "pinglebikkje" - som jo er temaet for tråden. Så poenget mitt er ganske enkelt at det er ikke nødvendigvis bare der utstillingslinjer det kommer dritt mentalt - det gjør det i bruksrasene også..

Og jeg skjønner ikke hvorfor du kverrulerer med meg på dette. Hvor har jeg sagt at det ikke kan finnes dritt innenfor brukslinjene av diverse raser?

[MonicaT]

*klipp*

På min rase så er alle oppdretterene jeg ville kjøpt hund av, ærlige om både mentalitet og helsestatus. Ja, jeg håper flere tester fremover, det er bare positivt, men jeg tror ikke nødvendigvis at en utesta hund er en pinglebikkje.

Det å være ærlig om sin egen hund/oppdrett er det dessverre mange som ikke klarer/er.

Du er jo inn i miljøet ditt og vet hvem du skal snakke med, som du selv sier; hvem som er ærlige med tanke på mentalitet og helse satus. Men når man ikke vet hvem skal snakke med, eller snakker med en trivlig person som virker seriøs ( men som ikke er det ) så er det vanskelig/håpløst å finne en god hund så sant man ikke har resulater/tester/noe å vise til.

For å snu det litt;

Om man skal kjøpe en ny hund hvor planen er å bli NUCH så vil man jo gjerne at foreldre dyrene og linjene er bra. Om ingen i slekta er stilt ut/har resultater så er det jo vanskelig å vite om det er en god hund. Noen garanti har man aldri, men om man ser at linjene jevnt over har gitt pene hunder så er man mer sikker enn om man velger hund etter linjer som kun har hatt 1 stjernehund.

Det blir jo det samme andre veien. Om alle hundene i kullet tester/har konkurranse resultater å vise til, så ser man helheten mye bedre. Da kan man se linjer og hva som må gjøre bedre. Noe Kennel XO forklarte i tidligere innlegg veldig bra.

Jeg vet også veldig godt hvor jeg vil kjøpe hund i fra og hvor jeg ikke vil. Men når man ikke vet så er det neimen ikke lett.

Og det er her den gjennomsnittelig hunde eier kom inn. Det er en stor hunde jungel og vanskelig å navigere seg frem. Hvem skal man stole på og ikke ?

I mitt miljø testes ikke hundene, men vi er veldig konkurranse/resultat styrt.

Hunder som ikke har resultater/gode linjer ( med jevne gode resultater ) er ikke veldig poppis.

Så kan man dra den videre med at det ikke er lett å finne valpe kjøpere som er villig til å stille/konkurre med hunden. Og det er jo synd om man har et bra kull, siden man aldri får sett hvordan kullet er men bare enkelte hunder.

Det er vel problem i de fleste raser. At valpekjøperne ikke vil teste/konkurre med hundene. Og uten dette er det vanskelig å se resultater av avl.

Sånn sett er det lettere å få folk til å stille på utstilling eller to, siden dette ikke koster all verden og krever lite forbredelse. Samme med å få folk til HD røntge. Når hele kullet/kullene er røntget ser man jo fort om det bærer riktig avsted eller ei.

For min rase synes jeg at alle hunder som skal avles på må være stilt på min. 3 jaktprøver. De trenger ikke ha premie men en kan bedømme en del uttifra 3 starter og tall karakterene der ( jaktlyst, vilfinner evne, samarbeid etc ).

[Huldra]

Det har jeg ikke sagt noen ting om, jeg stilte ett spørsmål og har fått svar. Damen er brukt som eksempel. Poster innlegget jeg, så du kan se en gang til og om du leser nøye så skinner det igjennom hva jeg mener om det:

Okei, så du spør XO om hun ville solgt til denne damen (som jeg trodde var fiktiv inntil du så bombastisk forklarte meg at hun selvsagt var reell, beklager misforståelsen ). Jeg prøver å hoppe inn og spørre hva i huleste denne damen (fiktiv for nå) har med en "normal hundeeier" å gjøre? Eller diskusjonen her i det hele tatt? For i mitt hode ville hun nok neppe mestret verken en utstillingsschäfer eller bruksschäfer, og heller ikke en nesten hvilken som helst annen stor hund, rent fysisk. Hvis denne damen kontaktet en oppdretter av golden; tror du ikke golden-oppdretteren også ville vært litt skeptisk til å selge hund til en dame som er ustødig på beina som attpåtil ikke har noe hundeerfaring å vise til?

Bare fordi hun nå en gang er reell, og har fått kjøpe hund fra Sverige, så betyr jo ikke det at XO ville solgt denne damen hund, og det var rimelig lett å skjønne før du begynte å spørre om denne spesifikke damen liksom..

[Poter]

XO jeg synes du skriver utrolig bra og forklarer godt. Jeg blir glad i hjertet av slik lesning! Lærer mye! Takk skal du ha. PS. Kan jeg legge inn en bestilling på en nett og liten shcæfer om en ti års tid som både kan gjøre det bra i agility og bruks?

[Kennel XO]

XO jeg synes du skriver utrolig bra og forklarer godt. Jeg blir glad i hjertet av slik lesning! Lærer mye! Takk skal du ha. PS. Kan jeg legge inn en bestilling på en nett og liten shcæfer om en ti års tid som både kan gjøre det bra i agility og bruks?

Tusen takk, det var utrolig koselig å høre

Liten schäfer som kan brukes om ti år skal bli

[Guest 2ne]

>snip<

Okay, HVOR har jeg sagt at jeg er mot tester? Hvor har jeg skrevet at jeg ikke ønsker mer testing av egen rase? Hvor har jeg sagt at det ikke er til hjelp? Jeg tester egne bikkjer fordi at noen må begynne ett sted, jeg jobber med mine hunder fordi jeg syns de bør jobbes med - ikke vær nedlatende og tillegg meg meninger jeg ikke har, vær så snill.

Selvsagt veit man mer om LINJENE om HELE kull blir testa. Det er IKKE det samme som at man ikke veit en dritt om hva de forskjellige kennelene har rundt om. Selvsagt finnes det oppdrettere som ikke er ærlige om sine hunder og oppdrett - i ALLE miljøer! - og selvsagt kan man gå på en smell om man er ny i miljøet..

Det jeg sier, er at en TESTA hund ikke nødvendigvis er BEDRE enn en Utesta hund, at en som IKKE tester hundene sine nødvendigvis har noe å skjule, og at en hund av "eksteriørlinjer" nødvendigvis er dritt mentalt, eller at en hund fra brukslinjer er superbra - hverken generelt eller til jobbing. Akkurat som at to champion foreldre ikke nødvendigvis gir champion-avkom, siden man bruker det som eksempel her og..

[Margrete]

Okei, så du spør XO om hun ville solgt til denne damen (som jeg trodde var fiktiv inntil du så bombastisk forklarte meg at hun selvsagt var reell, beklager misforståelsen ). Jeg prøver å hoppe inn og spørre hva i huleste denne damen (fiktiv for nå) har med en "normal hundeeier" å gjøre? Eller diskusjonen her i det hele tatt? For i mitt hode ville hun nok neppe mestret verken en utstillingsschäfer eller bruksschäfer, og heller ikke en nesten hvilken som helst annen stor hund, rent fysisk. Hvis denne damen kontaktet en oppdretter av golden; tror du ikke golden-oppdretteren også ville vært litt skeptisk til å selge hund til en dame som er ustødig på beina som attpåtil ikke har noe hundeerfaring å vise til?

Bare fordi hun nå en gang er reell, og har fått kjøpe hund fra Sverige, så betyr jo ikke det at XO ville solgt denne damen hund, og det var rimelig lett å skjønne før du begynte å spørre om denne spesifikke damen liksom..

Kjenner jeg ikke gidder dette særlig lenger, jeg har fått svar på det jeg lurte på via XO som ga meg ett lang og godt svar, du kan jo lese det og se hva jeg trengte svar på? Men litt kort fra meg, før du leser det

1: damen med schæfer burde aldri hatt en slik hund

2: i mine øyne er en goldentispe bittelitt enklere enn en diger brukshannhund.

3: Vi må slutte å orbitere og heller se litt utenfor oss selv og kikke i parker rundt om... der ser man hvermansen med hundene sine. Der finner vi alt fra hardbarka brukshunder til småttiser som tilhører alle mulige varianter av oss tobeinte. Jeg søkte etter hva XO mente med "hvermansen" og jeg har jammen fått svar på det

4: Tilbake til diskusjonen nå? :closedeyes:

[Huldra]

Okay, HVOR har jeg sagt at jeg er mot tester? Hvor har jeg skrevet at jeg ikke ønsker mer testing av egen rase? Hvor har jeg sagt at det ikke er til hjelp? Jeg tester egne bikkjer fordi at noen må begynne ett sted, jeg jobber med mine hunder fordi jeg syns de bør jobbes med - ikke vær nedlatende og tillegg meg meninger jeg ikke har, vær så snill.

Selvsagt veit man mer om LINJENE om HELE kull blir testa. Det er IKKE det samme som at man ikke veit en dritt om hva de forskjellige kennelene har rundt om. Selvsagt finnes det oppdrettere som ikke er ærlige om sine hunder og oppdrett - i ALLE miljøer! - og selvsagt kan man gå på en smell om man er ny i miljøet..

Det jeg sier, er at en TESTA hund ikke nødvendigvis er BEDRE enn en Utesta hund, at en som IKKE tester hundene sine nødvendigvis har noe å skjule, og at en hund av "eksteriørlinjer" nødvendigvis er dritt mentalt, eller at en hund fra brukslinjer er superbra - hverken generelt eller til jobbing. Akkurat som at to champion foreldre ikke nødvendigvis gir champion-avkom, siden man bruker det som eksempel her og..

Det jeg forstod det som at Monica skulle frem til, var jo at SJANSENE var STØRRE for å finne det man leter etter, når man har dokumenterte resultater/tester/beskrivelser å gå etter. og det er det XO også har prøvd å si utallige ganger i denne tråden. Hvorfor du skal begynne å tillegge henne andre meninger, er en gåte.

2: i mine øyne er en goldentispe bittelitt enklere enn en diger brukshannhund.

Men det betyr jo ikke at damen ville mestret hunden likevel, selv om den er enklere.

[Kennel XO]

Det å være ærlig om sin egen hund/oppdrett er det dessverre mange som ikke klarer/er.

Du er jo inn i miljøet ditt og vet hvem du skal snakke med, som du selv sier; hvem som er ærlige med tanke på mentalitet og helse satus. Men når man ikke vet hvem skal snakke med, eller snakker med en trivlig person som virker seriøs ( men som ikke er det ) så er det vanskelig/håpløst å finne en god hund så sant man ikke har resulater/tester/noe å vise til.

For å snu det litt;

Om man skal kjøpe en ny hund hvor planen er å bli NUCH så vil man jo gjerne at foreldre dyrene og linjene er bra. Om ingen i slekta er stilt ut/har resultater så er det jo vanskelig å vite om det er en god hund. Noen garanti har man aldri, men om man ser at linjene jevnt over har gitt pene hunder så er man mer sikker enn om man velger hund etter linjer som kun har hatt 1 stjernehund.

Det blir jo det samme andre veien. Om alle hundene i kullet tester/har konkurranse resultater å vise til, så ser man helheten mye bedre. Da kan man se linjer og hva som må gjøre bedre. Noe Kennel XO forklarte i tidligere innlegg veldig bra.

Jeg vet også veldig godt hvor jeg vil kjøpe hund i fra og hvor jeg ikke vil. Men når man ikke vet så er det neimen ikke lett.

Og det er her den gjennomsnittelig hunde eier kom inn. Det er en stor hunde jungel og vanskelig å navigere seg frem. Hvem skal man stole på og ikke ?

I mitt miljø testes ikke hundene, men vi er veldig konkurranse/resultat styrt.

Hunder som ikke har resultater/gode linjer ( med jevne gode resultater ) er ikke veldig poppis.

Så kan man dra den videre med at det ikke er lett å finne valpe kjøpere som er villig til å stille/konkurre med hunden. Og det er jo synd om man har et bra kull, siden man aldri får sett hvordan kullet er men bare enkelte hunder.

Det er vel problem i de fleste raser. At valpekjøperne ikke vil teste/konkurre med hundene. Og uten dette er det vanskelig å se resultater av avl.

Sånn sett er det lettere å få folk til å stille på utstilling eller to, siden dette ikke koster all verden og krever lite forbredelse. Samme med å få folk til HD røntge. Når hele kullet/kullene er røntget ser man jo fort om det bærer riktig avsted eller ei.

For min rase synes jeg at alle hunder som skal avles på må være stilt på min. 3 jaktprøver. De trenger ikke ha premie men en kan bedømme en del uttifra 3 starter og tall karakterene der ( jaktlyst, vilfinner evne, samarbeid etc ).

Morsomt å lese! Det virker jo som miljøer som ønsker å avle hunder som skal brukes har mye av de samme grunn filosofiene. Jeg har ingen er faring fra jakthund miljø, men jeg kjenner alikevel veldig godt igjen tankegangen.

Bruksprøve resultater er også i mitt miljø like viktig som mentaltester. Hundene kan ikke bare vise på en mentaltest en dag i hundens liv at dem virker, det må bevises i praksis også på prøver.

Jeg synes faktisk ikke det er vanskelig å finne egnede valpekjøpere. Og kun ved mitt første kull hadde vi igjen en valp til den var 10 uker. Jeg har alikevel aldri gått på akkord med mine krav eller prinsipper i forhold til hvilke hjem jeg synes er det beste for valpen. Alle valper har havnet hos aktive familier og blir brukt. Men i og med at jeg har slike krav er jeg også forberedt på at det av og til kan dukke opp en situasjon hvor jeg ikke har funnet egnede hjem til alle valper når de er 8 uker. og da må en også være innstilt på å ta jobben det kreves fremt til man finner et egnet hjem.

Jeg har heller ikke til nå hatt noe trøbbel med å få valpekjøperne med på å mentalteste eller røntge for HD og AA. Men dette sier jeg også i fra om før de kjøper valpen at er et krav fra min side og viktig for meg. Om dette er noe de ikke har lyst å være med på ønsker jeg heller å selge til noen som er villig til å stille opp på dette.

[Guest 2ne]

Det jeg forstod det som at Monica skulle frem til, var jo at SJANSENE var STØRRE for å finne det man leter etter, når man har dokumenterte resultater/tester/beskrivelser å gå etter. og det er det XO også har prøvd å si utallige ganger i denne tråden. Hvorfor du skal begynne å tillegge henne andre meninger, er en gåte.

Og hvor eksakt har jeg vært uenig i det?

Og nå gidder jeg ikke å gjenta meg sjøl flere ganger, jeg sier fortsatt at jeg er FOR tester, også på pingleutstillingshunder, men at TESTING i seg selv ikke gir godt balanserte brukshunder med akkurat passe med drifter, akkurat som at INGEN testing ikke betyr at man får nevrotiske vrak uten en eneste liten drift what so ever. Det er mulig at det er jæææævlig vanskelig å forstå akkurat det, men nå hverken gidder eller klarer jeg å forklare det på flere måter.

Og sorry, dette blir bare teitere og teitere - man bør kanskje ikke reklamere med brukslinjer og at det er hunder å jobbe med, om de er like enkle å ha i hus enn en golden retrivertispe. Fallhøyden er større med ei bikkje med drifter, jeg skjønner ikke at det er noe å diskutere engang jeg

[Kennel XO]

klippet..

Og sorry, dette blir bare teitere og teitere - man bør kanskje ikke reklamere med brukslinjer og at det er hunder å jobbe med, om de er like enkle å ha i hus enn en golden retrivertispe. Fallhøyden er større med ei bikkje med drifter, jeg skjønner ikke at det er noe å diskutere engang jeg

Og det er her jeg ikke henger med deg mer... Hvor enkle hundene er å ha i hus har jo ikke noe som helst med drifter å gjøre. Driftene har hunden på når den er satt i arbeid. Hjemme skal de være avslått. Driftene er ikke noe som er på konstant, en setter hunden i jobb så er dem på. Om hunden har driftene på konstant har den for lave terskler og mest sannsynlig en dårlig nervekonstitusjon og da heller ingen god brukshund i mine øyne.

Enkelte hunder fra utstillingslinjer kan være like krevende og vanskelige som enkelte hunder fra brukslinjer. Den mest krevende hunden jeg noen sinne har hatt på kurs var faktisk en golden fra utstillingslinjer. En hyperaktiv og driftig hund som var et stort problem for familien. Mens feks den ene tispa jeg har hjemme er en utrolig førbar hund, med en vanvittig av og på bryter. Det er en hund som nesten hvem som helst kunne hatt i hus. Hun er omtrent født lydig. Derfor blir det like feil å reklamere med at utstillings hunder egner seg bedre til familie enn brukshunder... en god nervekonstitusjon er jo å foretrekker framfor en dårlig uansett linjer.

[Guest 2ne]

Og det er her jeg ikke henger med deg mer... Hvor enkle hundene er å ha i hus har jo ikke noe som helst med drifter å gjøre. Driftene har hunden på når den er satt i arbeid. Hjemme skal de være avslått. Driftene er ikke noe som er på konstant, en setter hunden i jobb så er dem på. Om hunden har driftene på konstant har den for lave terskler og mest sannsynlig en dårlig nervekonstitusjon og da heller ingen god brukshund i mine øyne.

Enkelte hunder fra utstillingslinjer kan være like krevende og vanskelige som enkelte hunder fra brukslinjer. Den mest krevende hunden jeg noen sinne har hatt på kurs var faktisk en golden fra utstillingslinjer. En hyperaktiv og driftig hund som var et stort problem for familien. Mens feks den ene tispa jeg har hjemme er en utrolig førbar hund, med en vanvittig av og på bryter. Det er en hund som nesten hvem som helst kunne hatt i hus. Hun er omtrent født lydig. Derfor blir det like feil å reklamere med at utstillings hunder egner seg bedre til familie enn brukshunder... en god nervekonstitusjon er jo å foretrekker framfor en dårlig uansett linjer.

Det er greit det, jeg henger ikke med deg mer heller.

For å ta den før nevnte Emma, som hadde null på ALT, så er hun en LANGT enklere hund å ha i hus enn hva f.eks den første terven jeg hadde var (og nei, det er på ingen måte noe forsøk på å lage belgerdiskusjon igjen - jeg bruker bikkjer jeg kjenner som eksempler). Han hadde jakt, så han kunne finne på å klype løpende barn. Han hadde forsvar, så han kunne finne på å svare i settinger han følte seg "angrepet". Han hadde kamp i tillegg til jakta, så om han førstes hang fast i noe, så slapp han ikke nødvendigvis bare fordi man sa det - og ja, han var dårlig oppdratt! Ingen tvil om det. Han hadde mot, så han turte å mene noe - en dårlig kombinasjon med høyt forsvar og dårlig oppdragelse, ikke sant?

Emma hadde passet hos denne gamle dama som tusler tur i parken MYE bedre enn tervhannen hadde gjort - det er rein skjær logikk, eller?

At enkelte hunder kan være krevende selv fra utstillingslinjer, er det vel ingen som har nekta på? Ei heller at en hund med drifter kan være enkel å ha i hus. Men hele grunnlaget for å hevde at brukslinjer er noe MER å jobbe med fordi de har større kapasitet faller litt bort om dere nå skal begynne å si at en golden tispe er like krevende å oppdra og å holde fornøyd i hverdagen som en schäfer hanne fra brukslinjer. For da er det ett fett hvor du kjøper arbeidshunden din hen da?

[MonicaT]

Okay, HVOR har jeg sagt at jeg er mot tester?

Jeg har ikke skrevet at du er i mot tester heller.

Jeg merket ut det du skrev fordi jeg er enig med deg at det er lettere å finne riktig hund når man er kjent i miljøet.

Så vi er enige.

For meg virker det som vi egentlig er enige alle mann ?

At det finnes gode og dårlige hunder i alle kategorier. Det vi derimot ikke har funnet "svar" på er hvorfor det finnes så mange "pinglete" brukshunder ( om det gjør det )

Hva er pinglete ?

- Er det mange som starter på konkurranser som gjør det dårlig og man derfor mener det er mange dårlige hunder ?

-Mange hunder som tester dårlig på MH og tester ?

- Mange eiere som ikke får "til" hunden sin enten pga 1) førers feil 2) hunden er ikke bra nok

- hvor ser "alle" disse pinglete hundene og hva legger man i dette ?

Er det avl som er dårlig ? Er man dårlig til å finne riktig eier til rett valp ? Er folk får dårlig til å trene hundene sine ? Gir folk for lett opp med hunden ? Eller er hundene for dårlig/mangler de kvalitetene de skulle hatt ?

[Guest Jonna]

Det er greit det, jeg henger ikke med deg mer heller.

For å ta den før nevnte Emma, som hadde null på ALT, så er hun en LANGT enklere hund å ha i hus enn hva f.eks den første terven jeg hadde var (og nei, det er på ingen måte noe forsøk på å lage belgerdiskusjon igjen - jeg bruker bikkjer jeg kjenner som eksempler). Han hadde jakt, så han kunne finne på å klype løpende barn. Han hadde forsvar, så han kunne finne på å svare i settinger han følte seg "angrepet". Han hadde kamp i tillegg til jakta, så om han førstes hang fast i noe, så slapp han ikke nødvendigvis bare fordi man sa det - og ja, han var dårlig oppdratt! Ingen tvil om det. Han hadde mot, så han turte å mene noe - en dårlig kombinasjon med høyt forsvar og dårlig oppdragelse, ikke sant?

Emma hadde passet hos denne gamle dama som tusler tur i parken MYE bedre enn tervhannen hadde gjort - det er rein skjær logikk, eller?

Det er vel der skoen trykker. Jeg har hatt bruksavlete/hunder med mye lyster av rasene Toller, Springer, Labbis, Schäferhund og nå AK. Ingen av dem tror jeg faktisk fant på å "angripe" med mindre man virkelig mente det, og jeg så aldri dem mene at det var så alvorlig (og dem var rundt mye rart altså). Ingen av dem driver å klyper heller, selv om AK jentene er litt "tussete" så er det mangel på oppdragelse ikke at dem er brukshunder.

Dem 4 første rasene jeg nevner var godkjente tjenestehunder, uten at dem hadde noen problemer i hverdagen (unntagen den ene rasen, men han var rett og slett syk i hodet sitt, men ikke noen sånne "diller" som gjor problemer i hverdagen stor).

[Guest 2ne]

Det er vel der skoen trykker. Jeg har hatt bruksavlete/hunder med mye lyster av rasene Toller, Springer, Labbis, Schäferhund og nå AK. Ingen av dem tror jeg faktisk fant på å "angripe" med mindre man virkelig mente det, og jeg så aldri dem mene at det var så alvorlig (og dem var rundt mye rart altså). Ingen av dem driver å klyper heller, selv om AK jentene er litt "tussete" så er det mangel på oppdragelse ikke at dem er brukshunder.

Dem 4 første rasene jeg nevner var godkjente tjenestehunder, uten at dem hadde noen problemer i hverdagen (unntagen den ene rasen, men han var rett og slett syk i hodet sitt, men ikke noen sånne "diller" som gjor problemer i hverdagen stor).

Jeg fikk terven 14 mnd gammel, med STORE hull i oppdragelsen - det var det som var grunnen til at han ble omplassert, liksom. Men for all del, ville du solgt kelpie til en 60 år gammel dame som skal ha turhund i parken?